Vi avsluttet dagen i Halden med en tur opp til Fredriksten festning. Dit kom jeg meg aldri de ukene jeg “bodde” i Halden i 88. Og det er jeg sikker på. Jeg husker at jeg syntes det var litt dumt. Og når jeg kom opp til området ved festningen i dag et jeg utrolig enig i det. Her burde jeg ha vært for mange år siden!
Og om ikke for mange år siden, så i det minste en dag jeg ikke hadde gått så mange skritt før samme dag. Ankelen begynte å bli sliten og da er ikke eldgammel brostein det beste. Jeg er utrolig redd for å trå over. Selv om denne ankelen er forsterket med titan er det jo nok av andre kroppsdeler jeg kunne ødelegge hvis jeg plutselig skulle inta horisontalen brått og uventet.
Og så var det utrolig mange gamle trapper der… Trapper jeg gjerne ville ha gått opp for å komme til enda flere utsiktspunkt. For Fredriksten festning var et sted helt etter min smak! Men i går ettermiddag orket jeg ikke klatre trapper. Jeg holdt meg på stiene i og rundt festningen og overlot til Gamle Gubben Grå og Charlie Chihuahua å utforske høydene og toppene av borgmurene.
Jeg mener ikke å klage, for det var et fint område jeg vandret i jeg og, men tenk for noen bilder av utsikten over byen og solnedgangen jeg kunne ha tatt. Gamle Gubben Grå er ingen fotograf, og ser ikke de mest opplagte motiv.
Som noen av dere sikkert har fått med dere så tok Gamle Gubben Grå og jeg rn tur til Halden for å spise terteskjell. Ja Gamle Gubben Grå spiste karbonadesmørbrød da. Rett skal være rett. Siden vi først var på de kanter måtte vi jo undersøke litt mer av byen.
Det som skremte meg mest var at jeg overhode ikke var kjent i byen. Jeg har nemlig bodd i Halden men dro kun kjensel på togstasjonen, Fredriksten festning og det nedlagte sykehuset. Nå bodde jeg ikke så lenge i Halden. Kun 6 uker, og det ligger 34 år tilbake i tid, men likevell. Jeg var jo voksen. 22 år gammel, og fartet vel litt rundt i byen? Jeg gikk første året på radiografhøgskolen og hadde kirurgisk praksis ved Halden sykehus.
Jeg skjønner jo at en by forandrer seg en del i løpet av 34 år. Og jeg kjente igjen sykehuset hvor jeg hadde praksis og togstasjonen hvor jeg tok tog fra og til når jeg kom og skulle hjem til Oslo eller Hønefoss igjen. Jeg var og hjemme hver helg. Hadde lørdagsjobb som stoffselger på Hønefoss. Ja gardinstoffer og stoff til å sy klær av altså, hvis det var noen som missforsto. Og så hadde vi skole, altså teoriundervisning, hver mandag på skolen på Ullevål sykehus. Jeg hadde og en relativt fersk kjæreste i Oslo. Men likevel! Jeg husker ikke noe av Storgata. Enda de fleste byggene må ha sett omtrent likedan ut. Jeg husker at jeg bodde i OS Alle’, men klarte ikke når vi gikk rundt i sentrum å forstå hvor det var. Jeg husker at jeg kunne se festning gen fra vinduet på rommet mitt. At det var ikke alt for langt å gå til sykehuset eller til togstasjonen. Da jeg slo det opp på kartet ble jeg enda mer overrasket. Bodde jeg borti der? Jeg vet jeg leste ivrig til de to eksamenene vi skulle ha, men satt jeg bare og pugget når jeg ikke var på sykehuset?
Vi tok ikke turen bort til Os alle’. Kanskje jeg hadde kjent meg igjen da. Jeg vet ikke.
Derimot gikk vi ned til elva og gikk den nye elvepromenaden. Den het forresten Elvelangs, akkurat som her i Hønefoss. Kanskje vi burde få opp noen skilt som fortalte om ting langs Elvelangs her på Hønefoss og. Gamle Gubben Grå og jeg synes sånt er veldig interessert, og det kan det vel hende flere gjør. Både tilreisende og fastboende.
Det var en fin elvepromenade. Heldige med bære var vi og. I en solvegg på elvekanten unte vi oss kaffe-latte. Livet er godt dere. Tenk nyte kaffe i en solvegg og se ut over blinkende blått vann mens man ser ender, svaner og tøffende snekker duve forbi – og ennå er det bare mars! Dette er sånne øyeblikk jeg forhåpentligvis vil huske, selv om det skulle gå 34 år til neste gang jeg er i Halden. Da ville jeg forresten gå i mitt 90. år, så da hadde det kanskje vært mer forståelig om jeg ikke husker så mye av byen. Og denne gangen var jeg jo her bare noen timer, ikke uker.
Å vandre Elvelangs var en fin tur. Og hvem tror dere at inspirerte meg til denne turen? Jo selvsagt Solliv
Men turen våres i Halden var ikke ferdig med runden rundt elva. Følg med på denne bloggen, så finner du ut hva mer Gamle Gubben Grå og kjerringa fant på.
I dag tror jeg det blir litt sånn bena høyt og sløving på sofaen både for Charlie Chihuahua og meg. Ble noen skritt i Halden i går. Kjenner jeg er litt sliten i dag. Det koster litt energi å være impulsiv. Samtidig er det jo sånt som er gøy og gir energi og, En endags ferie i eget land. Ikke å forakte det heller. Det kommer et par innlegg til fra turen til Halden etter hvert, men først må jeg se om toppbloggerne gir meg noe å reflektere over.
Jeg kommer til nummer tre på lista før jeg finner det innlegget som liksom får satt i gang hjernevinningene. Martine Halvs har klart det mange av oss drømmer om. Hun har gjort det å være blogger og influenser til en levevei. Og så bra lever hun av det at hun nå får sitt eget kontor og sine ansatte. Og enda merkeligere. Kontor og arbeidsplass er i Asker, mens dama selv skal tilbake til Los Angeles og være der i flere måneder ennå.
Jeg trenger ikke å ha eget kontor eller å ansette folk. Men tenk om jeg og kunne klare å skape meg en levevei av å skrive. Det hadde vært drømmen. Nå har jeg tid og mulighet til å ta de grepene som skal til, men jeg vet ikke helt hvilke grep det er.
Jeg søker litt på Martine Halvorsen. Leser meg litt opp på dama, som jeg vet at er en flink ung kvinne med sunne holdninger og verdier. Hun blir omtalt som forfatter, og har gitt ut to bøker. Det å få litt fart på bokprosjektet mitt hadde nok vært et klokt grep.
Ellers er hun jo på alle plattformer. Instagram, Youtube, podcast osv. Jeg tror liksom ikke “følgerskaren” min her på blogg automatisk ville gå mann av huse på andre plattformer hvis jeg hadde spredd meg utover. Youtube og Podcast er det for mye teknisk jeg må sette meg inn i. Ikke tror jeg det er der jeg møter mitt publikum heller. Eller podkast…. Jeg tror jeg kunne laget noen ganske interessante saker der. Men det måtte gjøres skikkelig for å bli bra. Gamle Gubben Grå og jeg lytter en del til podkast når vi kjører bil. Det er veldig stor forskjell på kvaliteten, og lyttergleden. For å få til en podkast av god kvalitet tror jeg jeg må ha et helt team rundt meg av teknikere, og det har jeg garantert ikke råd til. Instagram… Jeg har en Instagram konto. Bruker den stort sett til å poste de bildene jeg er mest fornøyd med. Altså av natur og sånt. Ikke av meg selv. Hvor interessant hadde det vært om jeg hadde postet diverse bilder i løpet av dagen i Halden i går? Hadde det gitt meg mengder av følgere, sponsorer og penger på konto? Jeg har vanskelig for å tro det. Eller om kjerringa hadde delt snap av terteskjell og kaffekopper i løpet av gårsdagen? Hadde det skapt mer trafikk på bloggen, og med det flere klikk og penger? Stiller meg tvilende og til den teorien. Jeg tror nemlig det er teksten mer enn det visuelle ved kjerringa som får folk til å “følge” meg. De setter seg ned og leser noen blogger mens de har en pust i bakken, tar dagens første kaffekopp eller sløver på sofaen etter endt arbeidsdag. Noen har det da med å klikke seg inn på Kjerringtanker. fordi de liker det jeg skriver, ikke fordi de synes jeg er så blendende vakker.
Men tilbake til Martine Halvs. Hun driver og handler inn for å innrede dette kontoret hvor hun og hennes ansatt(e) skal holde hus. Handlekurven er full av – stearinlys???? Hvis jeg skulle laget meg en kreativ arbeidsplass er det liksom ikke stearinlys som ville vær det første jeg la i handlekurven.
Hva ville jeg trengt hvis jeg skulle innrede mitt eget kontor? Jeg leker litt med tanken, og Drømmehuset er stort nok til at det kunne la seg fikse nå som ungene en etter en flytter ut. Kanskje noen og ville se det som positivt at ikke det ene hjørnet på spisebordet var mitt kontorhjørne. Jeg ville – som Martine også når jeg skal være ærlig har i handlekurven – fargerike notisbøker. Jeg elsker notisbøker – og er avhengig av å notere med penn og papir når jeg sitter i møter. Jeg ville nok og ha en penneholder og penner og tusjer. Og mapper til å lagre artikler som gir meg ideer. Ja fysiske mapper, ikke bare digitale. Og så måtte jeg ha noen gode, store tekopper.
Det holder ikke med tekopper, fargerike penner – eller stearinlys – for å tjene penger. Det er utgifter, ikke inntekter. Du må og opp i et antall sidevisninger jeg bare kan drømme om for å tjene nok penger til å leve greit av klikk på blogg. Jeg må ha noen “samarbeid”. Men hvordan får man det? Kunne jeg i går for eksempel spurt innehaveren av Erlandsens Conditori der Gamle Gubben Grå og jeg spiste terteskjell og karbonadesmørbrød om penger, rabatt eller gratis kaffe for å skrive et reklameinnlegg om stedet hans? Ville ikke det bare oppleves som en klein form for tigging? (Selv om jeg ser at Solliv sin omtale av stedet gjorde at jeg dukket opp, og at mitt innlegg sikkert og kan bidra til at andre som er i Halden tar turen innom.) Hvor mye kan en tjene på et samarbeid? Hvor mye kunne jeg ta for å lage et reklameinnlegg for et sted som selger terteskjell av ypperste kvalitet? Hva er passe pris på noe slikt?
Etter disse funderingene regner jeg med at innboksen min vil renne over at tilbud fra folk som tilbyr kaffe-latte mot at Gamle Gubben Grå og kjerringa kommer og skriver om stedet deres. Og vi er åpne for tilbud vi! Man lever lengre på kaffe-latte enn på tomme kaffekopper og stearinlys.
Husker dere Solliv sitt innlegg på lørdag om terteskjell? Jeg synes det var så fascinerende at det finnes Conditorier som serverer terteskhell nu i våre dager. Og ja, jeg brukte “nu” og conditoti med c helt bevisst. Slik må det være når vi snakker om noe så gammelmodig og fint som terteskjell.
Så i dag kastet jeg Gamle Gubben Grå og Charlie Chihuahua i bilen og tok turen til Halden. Dette stedet måtte oppleves!
Nå har jeg spist mitt terteskjell. Gamle Gubben Grå tok et karbonadesmørbrød. Vi angrer ikke på turen Betjening med sjarm som varter oss opp, god mat og rikelige porsjoner. Er du i Halden må du oppleve Etlandsens Conditori i Storgata.
Vivian er flink. Hun klarer å lage datakrøll selv i søvne. Eller det er muligens ikke så unikt, det hender det dukker opp datakrøll for meg og uten at jeg har den minste peiling på når og hvordan. Å skrive et helt innlegg om datakrøll er umulig for meg – så datakyndig er jeg ikke. Jeg husker godt IT-radiografen som fikk latterkrampe da jeg kom inn på kontoret hennes for å melde en feil.
Martine Halvs har begynt å tenke på søndager og nå. Tidligere var det bare på tirsdager hun tenkte. Jeg har lest tankene hennes. Vurdert å gjøre de til mine, men nei ikke i dag.
Kokkejævel har ikke kommet med noe nytt, så han hopper jeg over. Føler at det siste innlegget hans har blitt behørig kommentert av relativt mange. Det er nok nå.
Ukesmenyer finner jeg utrolig lite interessante.
Så den som får æren av å være den influenseren som influrer kjerringa til å kaste seg over tastaturet i dag er Vibbedille og innlegg hvor hun hevder at du er så utrolig unik og spesiell. Vel, redd for at hun tar feil der. Du er ikke så veldig unik.
Livet er en FANTASTISK installasjon! Smil til verden og den smiler tilbake! Gjør mot andre slik du vil andre skal gjøre mot deg. Kjærlighet og godhet, hånd i hånd ♥
Slik starter Vibbedille sitt innlegg, og selv om jeg i teorien er enig i mye av det hun skriver, så blir det litt mye for meg tidlig en mandags morgen. For jeg har smilt til verden gang på gang, og bare fått hånflir eller stygge kommentarer tilbake. Jeg har vist andre godhet, hjulpet og støttet folk i tunge tider uten at de var der for meg når jeg trengte dem.
Nyt det livet du fikk utlevert, med eller uten hemninger
Vibbedille fortsetter med å oppfordre til hemningsløs nytelse. Jeg mener det muligens er for mange som tar for seg av livets goder helt uten hemninger. Det er for mange som tenker meg, meg, meg MEG – og alt for lite på andre.
Er jeg slem som radbrekker Vibbedilles innlegg på denne måten? Som plukker ut enkeltsitat og tillegger de en helt annen mening enn de hadde da Vibbedille skrev dem? Hvorfor gjør jeg dette? Er det for å gjøre narr av Vibbedille? Er det for å hevde meg selv?
Jeg har ikke noe behov for å gjøre narr av Vibbedille. Hun er ei klok dame jeg har stor respekt for. Jeg har ingen behov for å hevde meg selv på bekostning av andre – og jeg tror Vibbedille og jeg er relativt enig. Se heller på det som to måter å belyse noe av den samme problematikken eller tematikken på om du vil. Og så håper jeg at Vibbedille gir meg tilbakemelding hvis jeg på noen som helst måte sårer henne, eller hun føler at jeg tråkker henne på tærne.
Gjør det beste ut av det du fikk eller hvordan det ble
Det er noe jeg synes Vibbedille er utrolig flink til, og et forbilde for mange. Godta livet slik det ble og gjøre det beste ut av det. Her har mange, jeg selv innbefattet mye å lære. Og jeg, jeg jobber med det hver dag. For livet ble ikke slik jeg trodde for bare få måneder siden.
Gjør det beste ut av det du fikk eller hvordan det ble. Det er vel hovedessensen i budskapet både i innlegget til Vibbedille, og i innlegget mitt.
HVER morgen skal du se deg i speilet og si; “DU er unik, DU er spesiell og DU er BRA nok” skriver Vibbedille. Og fortsetter; Du vil etter hvert gro en selvtillitt du ikkje visste du hadde! Ja for DU er god nok!
Jeg er gald hun tar med setningene Du er bra nok og Du er god nok. Jeg tror det står litt mange foran det speilet og sier JEG er unik! JEG er spesiell! Og vet dere hva? Det er svært få som har rett i den uttalelsen.
Samme hvem du er eller hva du har gjort er det ikke noe som gir deg grunn til å tro at du er bedre enn andre. At du er unik, eller spesiell. At du kan valse frem som du vil og tro at du er først i køen, dine behov er viktigere enn andres behov. Samme hvor mye du tjener, hva du har oppnådd, hvor høy stilling eller status du mener du selv har det er ingen grunn til å tro at alle skal danse etter din pipe eller at verden skal dreie rundt din akse.
Mens Vibbedille sitt innlegg er ment til å bygge opp selvtilliten til de som trenger det, og det er mange, så forsøker jeg å rive ned litt av selvtilfredsheten til de i den andre enden av skalaen. Det er ganske mange av de og – og jeg tror dessverre den gruppen er voksende.
Vær den beste utgaven av deg selv.
Vær fornøyd med den du er, men tro ikke at din måte å leve livet på er den eneste rette. Tro ikke dine verdier er de eneste rette, eller at dine tanker er mer riktige enn mine tanker. Du er bra nok. Du er like viktig som enhver annen . Vær fornøyd med deg selv. Men tro ikke at du er bedre, klokere eller mer viktig enn andre.
Det begynner å bli vår her oppe og. I det minste trenger jeg ikke dra så langt for å finne bar mark, selv om det fremdeles er snø og is som tar her rundt Drømmehuset.
Ringerike Panthers, det lokale ishockey-laget skal i dag møte Stavanger Oilers i Dnb Arena i Stavanger i sluttspillet i eliteserien. Dette er historisk og stort for en klubb som har bygget seg opp ute alt for mye økonomisk hjelp og støtte fra nærområdet og kommunen.
Tirsdag klokka 19.00 er det ny kvartfinale, denne gang i Schjongshallen altså på hjemmebane og jeg håper mange finner veien til hallen. Vi var flinke til å heie på HBK, fotballaget da de var gode. Slik jeg har forstått er det ishockey-laget har oppnådd minst like stort.
Jeg har ikke mye snøring på ishockey, og vil du vite mer gå inn hos Geriatriks Han skriver masse om ishockey og Ringerike Panthers på sin blogg.
Det jeg derimot har fått med meg er at for å promotere ishockey-laget og det at de har kommet til sluttspillet har det blitt satt opp ei gedigen ishockey-kølle på et jorde ved Steinsletta, E16 mellom Odlo og Hønefoss. Så ei ishockey køller ble søndagens turmål.
God morgen!! Dette ser ut til å bli en fin dag! Himmelen er blå, og sola skinner enda klokka ikke er 8 ennå. Jeg skal vite å bruke dagen godt. Gidder ikke bry meg om gretne gubber. Ikke han som sitter morgengretten borte i sofaen med den første kaffekoppen, og ikke han som har tatt på seg offerrollen i eget kommentarfelt. Han med kaffekoppen kvikner nok til og blir litt mindre gretten etter et par kaffekopper og en litt rolig morgen. Han andre…. vel han får holde på.
Vivian, Mamma på hjul tar opp et langt mer viktig tema i sitt siste blogginnlegg. Skjønnhetspress og det at unge mennesker, spesielt jenter ser ut som kloninger av hverandre. Samme hårsveis, samme sminke, samme klær…. Barn helt ned i 9 års alderen følger skjønnhetsklinikker på nett. Det er ikke rart at en gjennomsnitts klasse på videregående ser ut som en gjeng klonede Barbiedukker, like glatte i huden med identisk leppestørrelse, hårfarge og uttrykksfulle øyne med identisk uttrykk.
Denne kjerringa har aldri vært spesielt opptatt av å følge skjønnhetsidealet og aldri vært blant dem som har vært mest opptatt av moter og sminke. Jeg tror heller ikke at ei smellfeit kjerring i siste halvdel av femtiåra er den som influerer ungdommen i noen som helst grad samme hvor mye jeg kaller meg toppblogger. Så kanskje vi skulle snu litt på det. Kanskje jeg, som jo går gjennom den ene livsstilsendringen etter den andre for tiden, dere husker jobb-bytte, treningsleir og at stua inneholder en treningsball som faktisk brukes. Kanskje er det på tide at jeg entrer en skjønnhetsklinikk og begynner å gjøre noe med utseende mitt. Jeg har fått mange nok velmenende råd i kommentarfeltet om at jeg burde det.
Første steg er å søke litt på nettet og se hva som finnes. Og på en klinikk sine hjemmesider ser jeg at de tilbyr Permanent fettfjerning. Det høres i grunn ganske så fristende ut. Permanent betyr for bestandig, ikke sant? Så da betyr vel det at jeg tar en slik behandling, og så kan jeg fråtse i potetgull, feite sauser og smågodt resten av livet uten å skjenke treningsballen eller slankekur en tanke. Ivrig klikker jeg meg videre.
Klinikken tilbyr Belkyra- permanent fettfjerning av hake til den nette sum av 7000 kroner. Jeg kikker nedover kroppen min. Dette blir dyrt! Jeg mener, hvis det å fjerne fettet i haka permanent koster 7000 kroner, hvor mye vil det da koste å fjerne fettet i hele kjerringa permanent? Det er vel ikke i haka jeg har de største fettreservene selv om antall haker har doblet seg med årene.
Hva er egentlig Belkyra behandling? Siden til klinikken gir ikke svar så jeg googler litt.
Belkyra er det første godkjente legemiddel for behandling av uønsket fett under haken, i form av en dobbelthake. Behandlingen ødelegger fettcellene under haken, og gir ofte en mer markert profil. Belkyra er en effektiv ikke-kirurgisk injeksjonsbehandling for fjerning av moderate mengder uønsket fett under haken.
Altså et legemiddel som fjerner fett i form av dobbelthaker(hvis de ikke er for store) og som muligens kan gi deg en mer markert profil. Det virker ikke som om sånn Belkyra behandling virker på resten av fettet andre steder på kroppen.
Jeg studerer bildet av meg tatt halvveis i profil. Jeg ser dobbelthaka, mulig det er litt mer enn tilløp til en trippel-hake. Men jo mer jeg studerer bildet, jo sikrere blir jeg på at jeg ikke føler for å bli mer mer markert. Jeg klikker meg videre. Det var i grunn ikke haka (eller hakene) mine jeg tenkte på da jeg lot meg friste av løftet om permanent fettfjerning.
Klinikken kan også tilby Cooltech – fjerning av fett ved hjelp av nedfrysing – 1900 kr pr område.
Sånn rent teoretisk må dette bli en langt rimeligere løsning. For hele kjerringa kan vel defineres som et område? Men det der med nedfrysing…. Jeg har hørt om folk som har latt seg fryse ned etter sin død, eller på slutten av livet med et ønske om å bli tint opp igjen og vekket til live ved en senere anledning når vitenskapen har kommet litt lengre enn i dag. Utfordringen ved det er så vidt jeg vet at man ikke har klart å vekke noen til live igjen. Det er greit nok å ligge nedfryst og miste fett, men jeg vil jo miste så mye annet enn fett der nede i fryseren. Jeg vil jo miste hele livet, og hva er da vitsen med å bli radmager?
Ellers ser jeg at de tilbyr fillers til den nette sum av 3.000 kroner ml. 3.000 kroner for en milliliter!!!! Det vil si en literpris på 3.000.000 kroner. (Jeg teller nuller for å se at jeg ikke har regnet feil.) 3 millioner norske kroner for en liter. Og selv om jeg ikke blir helt klok på hva slike fillers inneholder bare at det er sukkerholdig og ikke gir så mye allergi så tror jeg det er noen som tjener gode penger på slike behandlinger.
Finner også ut at hvis du tar fillers i for eksempel leppene, så varer behandlingen mindre enn 6 måneder. Er det verdt prisen å bruke rundt 10.000 kroner i året bare på å sikre seg Dolly Duck lepper (eller nebb)? En student som arbeider i butikk eller som servitør må arbeide rundt 100 timer i året bare for å finansiere leppene (Og sa kommer leppestift i tillegg) (Regnestykket forutsetter selvsagt betaling av skatt o.l)
Det er i grunn mye rart de tilbyr på denne klinikken. Jeg tar av brillene og henvender meg til Gamle Gubben Grå. Kaffen har gjort sin virkning og han er i greit humør. Har jeg mange rynker på nesa? Han tar på seg brillene og studerer meg nøye. Etter å ha fått greie på hvorfor jeg lurer svarer han. Nei, du burde heller gå for fjerning av de under øya. Vel jeg trenger altså ikke bruke 1.200 kroner på medisinsk injeksjon bunnylines. (som er fjerning av rynker på nesa) Om jeg trenger injeksjon marionette som er mot sur munn er Gamle Gubben Grå klok nok til ikke å ønske å uttale seg om.
Vel, det er ikke så mye som frister. Men langt nede på lista finner jeg noe jeg faktisk har prøvd! Økologisk spraytan med nøtteolje! Eller det var jo ikke spraytan tilbake i 1980. Men jeg hadde en flaske med nøtteolje stående i badeskapet, og når jeg smurte meg inn med den ble jeg fin og brun – men noe skjoldete. Så kanskje var denne kjerringa en ekte influenser, bare litt forut for sin tid. det tok jo hele førti år før resten av vrden kom etter og begynte å farge seg brune med nøtteolje.
Kvelden har blitt tilbragt i sofaen. Charlie Chihuahua har som vanlig ligget klint inn til meg mesteparten av tiden. Gamle Gubben Grå leser bok og jeg har strikket på temperatur-teppet (lå noen dager på etterskudd) og lyttet til podkast. Rødvinsglasset og ostepopbollen har vært i umiddelbar nærhet.
Først hørte jeg på en podkast. Eller kanskje mer et radioprogram. Verdibørsen. De sammenlignet Putin med Hitler. Så på likheter og forskjeller i politisk ideologi, i strategi og i retorikk. Interessant, men kanskje en smule tørt på en lørdagskveld.
Så tok jeg gor meg podkast serien “Hele historien” inne på NRK. Utrolig fin serie hvor de går ganske grundig gjennom historiske hendelser fra nær og litt fjernere fortid. Fra før har jeg hørt “Quislings koffert”, den om Arne Treholt, og “Ambulansekapringen på Torshov”. I kveld falt valget på “Røykeloven”. Ja jeg vet. Jeg er litt merkelig når det kommer til valg av lørdagsunderholdning.
Men det er litt gøy å dukke ned i slike ting fra vår nære fortid. Høre på gamle tobakksreklsmer fra radioen på 50-tallet. Tenke tilbake på hvordan det var i oppveksten når det ble røkt over alt. For eksempel på lærerværelset. Og sånn som det luktet av klærne når man kom hjem etter en tur på en av byens utesteder!
Jeg har aldri røkt, og tåler det å være i røykfylte rom dårlig. Blir det for tett med røyk har jeg ved flere anledninger mistet stemmen. Den blir fullstendig borte, gjerne over flere dager. Kjempekjedelig for ei som er så snakkesalig som meg.
Gamle Gubben Grå er storrøyker. Har vel røkt 40 om dagen så lenge jeg har kjent han. Første kvelden han var på besøk på hybelen min var ikke noe unntak. Kanskje røkte han mer enn vanlig. Litt små-nærvøs som en gjerne er ved slike anledninger. Hybelen min var på 12 kvm. Det var kald Desember og utenkelig å ha vindu oppe i mer enn noen få minutter av gangen. Og jeg var alt for forelsket til å innføre røykeforbud, selv om det hadde vært fornuftig.
Når så den unge utgaven av Gamle Gubben ringer meg på hybrlhusets telefonautomat kvelden etter har jeg overhode ikke stemme. Den hadde blitt borte i løpet av natta. Helt vekk. Klarte ikke å hviske en gang. En av de andre på hybelhuset måtte snakke i telefon for meg. Hun fortalte Gamle Gubben Grå at jeg hadde hatt besøk av en idiot som hadde røyka på hybelen min, og at man ikke kunne vente å høre et ord fra meg på en del dager. “Ring opp igjen på onsdag!” var den beskjeden han fikk før røret ble slengt hardt på.
Vel, det var ikke vanskelig for meg å få innført røykeforbud i vårt hjem når vi flyttet sammen….
Men tilbake til podkasten. Man hørte utklipp SV intervju og debatter med storrøykeren Helsedirektør Torbjørn Mork som ikke akkurat var rn bidragsyter til at røykeloven ble realitet. Intervju med Tove Strsnd (Gerhardsen) om de hindringene og den motstand hun møtte da hun begynte å arbeide for å få i gjennom en røykelov. Vi hører og intervju med Dagfin Høybråten som fjernet røyken også fra utestedene. Hsn ble drapstruet, og familien måtte dra på vinterferie med politieskorte.
I dag er det vel ingen som vil tilbake til røykfylte restauranter, kjøpesenter, møterom og arbeidsplasser. Men det er ikke så lenge siden vi mente at det var utenkelig at det ikke kunne tøykes over alt.
Lørdag og en liten bytur. Vi skal I bursdag i morgen. Må jo ha med en liten gave. En tur på polet hører og med.
Gamle Gubben Grå leter etter pepoerkakeform som ser ut som kjøttbein. Han har noen hundekjeks han skal bake. Det er ikke høytid for pepperkakeformer i mars. Jeg forsøker å forklare han det. Så tar jeg et kjapt søk på nett og bestiller den ønskede pepperkakeforma. Charlie Chihuahua skal få slippe å spise hundekjeks som ser ut som juletrær eller kakemenn. Ikke at jeg helt ser behovet…
Lørdag og bytur er for meg ensbetydende med kaffe-latte. I dag vil jeg og ha burger. Yngste Sønn er bortreist i helga og det er like greit å ta middagen I byen.
Mens vi sitter der og koser oss kommer ei som sitter i kommunestyret inn på kaffeen. Vi snakker litt om felles frustrasjon etter siste ukes møte. Hun spør om å få sette seg ved bordet vårt. Hun var mest i byen for å se folk. Selvsagt får Hun lov til det. Hun er ei trivelig dame som Gamle Gubben Grå og jeg også kjenner fra andre sammenhenger enn politikken.
Det blir en hyggelig skravlestund. Etter en stund dukker også en av mine venninner fra barne- og ungdomstiden opp. Politikeren kjenner også henne. Alle kjenner nesten alle her på Hønefoss. Så hun slår seg også ned ved bordet og det blir enda mer skravling. Her går det I alt fra lokalpolitikk via Ukraina og krigsfrykt til Jerikos murer, bibel tolkning og korps-situasjonen i forkant av 17. Mai feiringen.
Å, jeg elsker slike samtaler spontane og tilfeldige. Håper du og har hatt en fin dag.
Når jeg klikker meg inn på bloggtopplista i dag ser jeg at Kokken tjener sin vanlige dagslønn på bloggen selv om han (enn så lenge) har sluttet og blogge. Jeg sukker og tenker at muligens var det litt dumt at jeg var så trøtt og sliten i går. Jeg burde kanskje tatt et litt heftigere farvel med Kokken enn det jeg gjorde i innlegget Til trøst og ettertanke….. Vel gjort er gjort og spist er spist. Men litt ergerlig at jeg ikke fikk tatt ordentlig farvel med et innlegg som dekket alt jeg tenker om Kokkejævels siste innlegg og måten han beskriver oss med-bloggere på. En beskrivelse av plattformen jeg overhode ikke kjenner meg igjen i. Jeg sukker og klikker meg videre.
Leser Vivian sin hyllest til sin førstefødte som har fødselsdag og smiler for meg selv. Vivian, som burde ha nok med sin egen helse og sine utfordringer sendte blomster til meg da jeg brakk ankelen, og en ny bukett da jeg fylte år og har kommet med mange gode og trøstende ord når livet har gått meg i mot.
Giftig og ondsinnet klima kaller Kokkejævel klimaet inne på plattformen. Jeg opplever varme og støtte. Og nok en gang tenker jeg på glassfuglen jeg sendte til Alta. Det var i 2019. Etter det har Kokkejævel brukt veldig mye spalteplass på å demonisere meg her inne på blogg. Jeg angrer på at jeg lot glassfuglen fly videre akkurat til han.
Neste blogger er Vibbedille. Hun er på husmorferie. Vibbedille som gikk i krigen for meg da Kokkejævel gjorde det han kunne for å sverte “mitt gode navn og rykte” ved å fortsette en “bloggkrig” jeg trodde var avsluttet i lokalavisa her på Ringerike. Vibbedille leste innlegget jeg har linket til over og sendte sporenstreks mail til lokalavisa om hva dette egentlig dreide seg om. Artikkelen om bloggkrigen ble raskt slettet fra nettsiden til lokalavisa og kom heldigvis aldri i papiravisen. Jeg er litt usikker på om Kokkejævel er den som burde snakke så alt for høyt om det å være ondsinnet……
På fjerde plass er det Doc og Dask. Etter å ha lest hennes to siste innlegg drømmer jeg ikke lenger om bobil. Det er sikkert ok for en arbeidssøkende sin bankkonto, og en gårdsplass som i grunn har biler nok. Takk!
Bursdager husmorferie og bobilturer med komplikasjoner er grei nok lesing, men ikke noe som liksom passer seg som grunnlag for mine skriverier og innlegget til Kokkejævelkommenterte jeg jo i går. Kan liksom ikke ta for meg det samme innlegget to ganger. Repriser er ikke min greie. (Selv om jeg fremdeles irriterer meg over at jeg ikke tok litt mer i).
Så klikker jeg meg inn i innlegget til Bunny og etter som jeg leser meg gjennom innlegget blir jeg varm rundt hjertet og nesten rørt til tårer. For Bunny sier det jeg gjerne ville ha sagt, og han sier det så bra. Langt bedre enn denne kjerringa ville ha klart. Eller stryk det siste. Jeg kunne sikkert skrevet noe som var like bra. Poenget er vel mer at han skriver mye av det jeg angrer på at jeg ikke skrev.
Bunny viser seg som den mannen jeg lenge har forstått at han er. For selv om jeg til tider har vridd på uttalelsene til Bunny og kanskje tolket noen av hans uttalelser på verst tenkelig måte har han tatt det som en mann. Noen ganger tatt igjen på samme måte på sin blogg. Det er ikke alltid jeg har likt Bunnys fremstillinger av meg. Noen ganger har jeg blitt eitrande forbanna og noen ganger har jeg trukket på smilebåndet fordi jeg har selvironi nok til å se at han kanskje har litt rett…..
Det er ikke vanskelig for meg å si at jeg liker Bunny sin blogg. Han tar opp viktige tema. Tema vi mange ganger har ulikt syn på, men det er greit. Kommenterer jeg noe i hans kommentarfelt kommer det gjennom, selv når jeg er uenig med han Og han svarer på alle kommentarer på en fin måte. Gjerne med humor.
I likhet med Bunny har jeg opplevd Kokkejævels herjinger i mitt kommentarfelt. På det meste tror jeg Kokkejævel kommenterte i underkant av 20 ganger på det samme innlegget jeg hadde lagt ut. Det var ikke meg han svarte, men folk som kommenterte mitt innlegg. Jeg brukte en hel hyttetur på å sitte å vokte kommentarfeltet mitt for å påse at verken blodfansen min, blodfansen til Kokkejævel eller HKH-Kokken selv gikk over streken.
Ja en morgen våknet jeg til en melding fra Vibbedille. Hun sendte meg bilde av en kommentar inne på fb-siden til Kokkejævel som jeg opplevde som en trussel mot meg. Noe Kokkejævel latterliggjorde når jeg tok det opp med han. Denne hedersmannen som alltid har stått opp mot mobbing – i det minste når det rammer han selv.
Bunny skriver
Så skal du som HKH bare rive det hele i stykker og gjøre et stunt som kan være en stor medvirkende faktor til at det kan bli kroken på døra for hele plattformen! Du kunne heller løftet og hevet plattformen. Virkelig, det er ikke noe du har gjort for mye!! Du kunne løftet plattformen i stedet for å prøve destruere den, du kunne gitt videre til noen.
Jeg er ikke redd for at bloggplattformen skal forsvinne bare på grunn av at Kokkejævel forsvinner, (hvis han forsvinner da. Han har jo gjort dette stuntet et par ganger før.) Jeg håper og tror det kan bli en berikelse for blogg.no. Kanskje vil annonsører som har forlatt plattformen komme tilbake. Blogg.no har en haug med fine bloggere med forskjellige historier, et bredt interessefelt og som appellerer til en voksen leserskare som har langt større interessefelt enn kakepynt og reinsdyrkjøtt.
Vi er mange som kan overta tronen etter Kokkejævel. Mange som kan dele på oppgaven med å dra lasset videre. Det er opp til oss. Det finnes så mange flotte blogger. Det finnes så mange flotte mennesker med omtanke for hverandre og som er voksne nok til å ta en debatt – selv om temperaturen blir høy. Jeg tror tvert i mot at om Kokkejævel forlater plattformen ville det mer bli en berikelse enn et tap.
TAKK BUNNY FOR ET UTROLIG BRA INNLEGG. DU SATTE ORD PÅ DET MANGE AV OSS FØLER!
