Hvis noen begynner å bli lei suppe-innlegg fra meg, så er det ikke min feil at disse evinnelige ukemeny-bloggene havner på plassen over meg på topplista. Forresten delte jeg en kakeoppskrift i går. Men i dag altså nok en smakfull suppe.
Oppskriften på denne suppa fant jeg i Hytteliv 3/16. Der ble den kalt Ingunns italienske bolognese-suppe. Dette er min versjon av denne. Jeg har gjort noen tilpasninger og endringer. Føler meg mer trygg på det når det gjelder supper enn når det gjelder kaker.
Kutt opp en purre, en løk og 3 fedd hvitløk. Stek det blankt i 2 ss smør. Tilsett 3 dl fløte, 1 liter vann, 2 buljongterninger. La det koke 10-15 minutter. Tilsett en boks hermetiske tomater og kok opp. Tilsett 1 dl pastaskruer og en pakke små kjøttboller. Kok til pastaen blir mør. Smak til med provencekrydder, chiliflak, salt og pepper. Server med rømme, revet ost og godt brød.
Enkel og grei middag som det ikke tar så lang tid å lage. Tykk god suppe som metter.
Jeg skrev i innlegget Litt fakta er kanskje på sin plass at jeg hadde et ærend i byen i går. Jeg var invitert til å være til stede ved åpningen av Vindu-aksjonen til Fontenehuset.
Siden 2022 har Fontenehusene rundt om i Norge brukt den andre onsdagen i juni til å sette fokus på sykemeldte med psykiske helseutfordringer i en egen kampanje. Fontenehusene henger opp en “gardin” i et sentralt vindu som forteller hvor mange i distriktet som er sykemeldt på grunn av psykiske plager det siste kvartalet. For vårt distrikt kommunene Hole, Jevnaker og Ringerike er tallet 260. De fordeler seg på 40 på Jevnaker, 40 i Hole og 180 på Ringerike.
Fontenehuset setter fokus på såkalt psykemelding fordi psykisk betinget sykefravær har vært i vekst over tid og fordi altfor mange psykemeldte risikerer å falle helt ut av arbeidslivet og aldri komme tilbake. Langvarig fravær gjør det vanskeligere å vende tilbake. For mange fører det til isolasjon, dårligere psykisk helse og en opplevelse av å stå uten verdi. Mange gjemmer seg bak gardinene. De kan jo ikke gå ut. De er jo sykemeldte.
Vi som har vært eller er utenfor arbeidslivet forstår godt hvorfor det å være sykemeldt kan føre til isolasjon og økt uhelse. For er man sykemeldt, går på AAP eller er uføretrygdet er det ikke mye en skal fordrive tiden med før skravla begynner å gå. En bør ikke gå topptur, sitte på kafe eller entre kommunestyrets talerstol. Ja, enkelte føler at de knapt kan luftet hundene eller gå på apoteket før noen begynner å sette spørsmål ved hvor vidt en er syk.
Vi som sto utenfor vinduet til Ringerikes Sparebank og ventet på at gardinen skulle henges opp for å se årets tall reflekterte litt over tallet. Vi var medlemmer på Fontenehuset, politikere og andre.
Noen syntes ved første øyekast at 260 var et mindre tall enn forventet. Men når vi fikk reflektert over tallet kom vi til at det var for mange. Sånn ca 260 for mange. Eller, jeg synes jo folk har like god grunn til å være borte fra jobb på grunn av psykisk helse om av somatisk helse. Men 260 mennesker er likevel høyt. For dette er bar de der man har oppgitt psykiske plager i en eller annen grad. Detdekker ikke de som har “vondt i kneet”, “vondt ryggen” eller andre muskel-skjelettplager som bevisst eller ubevisst blir brukt som grunn for sykdom selv om psykiske plager kunne være en mer korrekt diagnose.
Tallet 260 er og bare det tallet som er psykmeldt. Det dekker ikke de som har vært psykmeldt i over ett år, og som er over på AAP eller andre ytelser fra NAV. Det dekker ikke de som mottar uføretrygd på grunn av psykiske plager. Det dekker heller ikke de som aldri har kommet seg inn i arbeidslivet.
Det er et viktig samfunnsproblem Fontenehusene forsøker å sette fokus på. Finn ditt vindu i ditt nærområde og finn ut hvor mange psykemeldte det er der du bor.
Her om dagen tok jeg en kaffekopp med en tidligere kollega. Kollegaen min ble enke i vinter. Litt brått og uventet etter relativt kort sykdomsforløp.
Det slo meg mens vi satt der og pratet at det oftere og oftere er mennesker jeg ser på som min egen generasjon som går bort. At når jeg er i bisettelser og begravelser er det ikke lenger stort sett til gamle slektninger eller foreldre til venner, men mennesker som jeg liksom har sett på som i min generasjon, selv om enkelte som denne kollegaen er en del eldre enn meg. Både hun og mannen som har gått bort er over 70. Å gå bort i starten av 70-års alderen er tidlig i våre dager.
Samtidig. Jeg var i flere bisettelser i fjor. Den yngste var i 30 årene, den eldste i 80-årene. Men flere av de var rundt 70 år. Det er ikke så forbaska lenge til jeg selv er i den alderen. Jeg fyller 59 om et par måneder. Sånne fakta får frem noen refleksjoner. Ikke minst om å nyte dagen vi har her og nå. Fremtiden vet vi jo ikke hva som vil bringe.
Vi snakket om det og. Hvor lite vi vet om fremtiden. Vi to var en del av et trespann som jobbet tett sammen. Tredje kvinne, som garantert var den sprekeste av oss, gikk bort for snart tre år siden. Hun var i starten av 60-årene og virket på mange måter uovervinnelig. Et drøyt halvår med en kreftdiagnose var alt som skulle til. Så var hun ikke mer. Fremdeles synes jeg det er rart. Hun var så….livskraftig. Det gikk så fort.
Hun jeg drakk kaffe med her om dagen hadde blitt sammen med mannen sin da hun var 16 år. Det hadde vært de to i over 50 år. Det er klart det blir tomt når den andre går bort. Det må jo være som å miste en del av seg selv. Jeg synes så utrolig synd på henne.
Gamle Gubben Grå fikk kreftdiagnosen i fjor. Alt ser ut som det går bra, behandlingen han har fått har virket. Han er fremdeles under behandling og får god oppfølging. Jeg går ikke rundt i det daglige og er redd for å miste han. Men noen ganger, som etter denne kaffekoppen, så kommer det jo noen tanker. Vil jeg bli den som sitter igjen alene? Kreft er en lumsk sykdom. Det har gått ett år, det er lenge til man kan puste ut og si at han er kreft-fri, Selv da vil frykten for tilbakefall alltid ligge der.
Man vet ikke hva fremtiden vil bringe. Det er i grunn godt. Jeg er ikke typen til å sitte og frykte fremtiden eller lage skrekkscenaroier i mitt eget hode over alt som kan skje. Livet har lært meg at livet skjer. Livet har og lært meg at man ikke skal utsette alt til en gang langt der fremme, fordi fremtiden har vi ingen garantier for. Ta den telefonen, besøk den vennen eller gamle slektningen, reis mens du har muligheten og ikke minst ta deg tid til å nyte dagen her og nå litt hver dag.
Som jeg skrev i dette innlegget bakte jeg lit på pinseaften. En formkake som har navnet Banan- og valnøttbrød. Oppskriften fant jeg i hytteliv 11/14. Kaka skal i følge artikkelskriverne Hanne Steinvold og Nadim Martinuzzi holde seg godt og være perfekt til julas hyttekos. Her ble kaka bakt til pinse. Jeg vet ikke om det betyr at jeg er tidlig eller sent ute. Kaka er nå planlagt fortært lenge før jul.
Jeg tror det er et par skrivefeil i oppskriften. Den mest åpenbare er at kaka heter Banan- og valnøttbrød, mens oppskriften ikke inneholder en eneste valnøtt. Derimot inneholder den 60 g hasselnøtter. Jeg tror kanskje kaka ville bli bedre med valnøtter. Jeg så ikke det før nå da jeg begynte å skrive om oppskrifta på blogg. Valnøttbrød? tenkte jeg. Det var da hasselnøtter jeg hakket opp! Og da jeg sjekker oppskrifta jeg denne gangen fulgte slavisk (Har oppdaget at det ofte gir best resultat) står det da vitterlig hasselnøtter……
Den andre antatte skrivefeilen er av den mer kostbare sorten. Og i og med at jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke fulgte jeg og denne setningen til punkt og prikke allerede fredag før pinse. Bløtlegg rosinene i mørk rom, gjerne natten over. Greit nok. Det var mengden rom jeg tror muligens er feil. Det står 100g rosiner og 75 cl rom. Jeg er ganske god i matematikk. Jeg vet utrolig godt at 75 cl er 7,5 dl. 7,5 dl er nesten en hel flaske rom hvis det er en liters flaske slik den flaska Gale Gubbe Grå hadde funnet frem til meg. Jeg tipper det er en gave. Den ser fin ut, og han viste den stolt frem da han kom med den. Jeg har ikke peiling på rom. Jeg studerte oppskriften opp og i mente. 7,5 dl rom til å bløtlegge 100g rosiner. Er ikke det litt vel mye? Som regel når jeg tenker selv og ikke følger oppskrifta slavisk så blir det feil. Så jeg helte mesteparten av romflaska over rosinene. Og ja, de skulle garantert få lov å godgjøre seg i rom over natta.
Etter å ha bløtlagt rosinene lenge og vel begynte jeg med å hakke opp 60 g hasselnøtter. Så blandet jeg 175 g hvetemel, 2 ts bakepulver, 1/2 ts natron 1/2 salt 1 ta vaniljesukker, 1/2 ts kardemomme, 1/2 ts nellik og 1 ts kanel sammen. Smeltet 125 g smør og helte i røra sammen med 150 g sukker og blandet godt. Så rørte jeg inn 2 egg. Moste 3 modne bananer og vendte det inn i røra sammen med de hakkede hasselnøttene.
Så var turen kommet til rosinene. Jeg så på røra. Den var en ganske så vanlig, passe tykk kake-røre. Ikke Søren om det skulle nærmere en liter mer væske inn i denne kaka. Så jeg silte av rosinene og helte de i kaka. Jeg tok vare på romen. Gamle Gubben Grå får bestemme hva vi gjør med den. Legger ned litt frukt i den, kanskje. Jeg har sjekket litt på nett. Sånn rom er ganske dyr. Jeg ville ikke bli populær hvis jeg helte den rett ut i vasken eller at rosinene hadde badet i den.
Kake-røra ble fylt i en brødform. Det sto at det var nok til to brødformer. Men da har de nok sånne små brødformer. Kaka ble stekt på 170 grader i 1 time, og så avkjølt på rist.
Kaka ble god og saftig. Men jeg tror du ville få samme resultat med noe mindre mørk rom. 7,5 cl er kanskje nok, kanskje litt mer. Rosinene må jo dekkes.
Det var et drap på åpen gate i Hønefoss i går. Det var på ordentlig. En kvinne er drept. En mor revet bort. En datter står sorgtynget tilbake. Helt vanlige, uskyldige mennesker ble ufrivillig vitne til et drap når de var på jobb, hos negldesigneren eller på vei gjennom byen. Jeg kjørte forbi åstedet nå på vei til et arrangement jeg skulle på i byen. Tre politi sto på kne ved åstedet og undersøkte noe.
Dette er et drap. Det gjelder virkelige mennesker. Så la oss respektere den avdøde og ikke minst de pårørende og ikke gå rundt å spre rykter eller bruke dette tragiske dødsfallet til å spre propaganda for våre egne fobier og hat.
En medblogger, Bunny, har et innlegg på bloggen sin i går hvor han viser medfølelse med den drepte og de pårørende, men sauser det sammen med sin egen islamofobi og islamhat. Han har gransket bilder på nett og konkldrtt med at gjerningsmannen har brune hender, og av den oppdagelsen konkludert med at gjerningsmannen var muslim. Likeså synes Bunny at det var bra kirken var åpen, men lurer på hvorfor ikke moskeen var åpen.. Han lurer også på hvorfor ikke islamsk senter i Hønefoss har uttalt seg om saken.
At man kan fastsette religiøs tilknytning ut fra hudfargen på hender var nytt for meg. Kirken på Hønefoss var åpen for alle som føltes for å møtes uansett tro. Man valgte Hønefoss kirke fordi den er stor og har langt bedre plass enn der Den Eritreisk koptiske menigheten i Hønefoss har sine møter. Det var denne menigheten kvinnen hørte til i og var aktiv i. Nestlederen av denne menigheten deltok på arrangementet i Hønefoss kirke., og har uttalt seg til media.
Så vidt jeg har bragt på det rene hadde ingen av de andre trossamfunnene åpne dører i går. Vi er ikke så mange, eller så segrerte i Hønefoss. Vi kan samles under ett tak.
Islamsk senter i Hønefoss har mest sannsynlig ikke uttalt seg rett og slett fordi ingen har spurt de. Hvorfor skulle journalistene henvende seg til dem? Det er ingen grunn til å anta at gjerningsmannen var muslim. Hudfargen på hendene er ikke nok til å trekke slike konklusjoner.
Jeg vet svært lite om gjerningsmannen, og vil ikke komme med gjetninger. Men siden kvinnen var aktiv i en koptis kristen menighet finner jeg det ikke så veldig sannsynlig at gjerningsmannen var muslim.
Jeg skulle ønske folk forholdt seg til fakta og ikke brukte slike tragiske hendelser til å spre egen hatefull propaganda.
I dag trenger jeg et stort krus sterk te. Det er Mestro06 som ligger på plassen over meg på topplista med et innlegg han har kalt I det skjulte mysterium. Og ja, for meg er det et mysterium at denne bloggeren konstant ligger så høyt på topplista. Spesielt fordi han ikke er en veldig ivrig blogger. Hans siste innlegg, det om det skjulte mysterium ble postet for 14 dager siden. Det er kanskje grunnen til at han er så langt ned på topplista at han havner på mitt nivå.
Grunnen til at jeg trenger sterk te når jeg skal reflektere over dette innlegget er at jeg ikke forstår det. For meg er det bare en haug med setninger som ikke gir noen mening. Ok. Jeg forstår at det er lyrikk eller poesi eller noe slikt. Jeg vet at sånn dikt-analyse og sånt som vi ble tvunget til å drive med blant annet på gymnaset ikke helt var min sterke side. Jeg tar en stor slurk av tekoppen og kaster meg over oppgaven.
Etter flere minutters lesing og etter at nesten hele kruset med te er drukket opp har jeg kommet til at jeg ikke kan analysere setning for setning. For selv om hver setning for seg gir mening, så forstår jeg overhode ikke sammenhengen i avsnittene. Setningenes sammensetning gir meg overhode ingen mening. Jeg forstår simpelthen ikke hva han skriver om. Hva han prøver å få frem, hvilket budskap han forsøker å komme med. Det er sikkert jeg som er dum.
Følelsen jeg sitter igjen med er at skribenten er trøtt av verden men samtidig ser på seg selv som en frelser-type. Den nye Messias? Jeg kan ikke noe for det, men jeg får assosiasjoner til psykiatri. Et menneske som muligens trenger hjelp. Jeg skriver muligens, for hvem er jeg til å avgjøre det?
Han stiller et spørsmål i innlegget:
Hvordan kan en evig og kjærlig Gud akseptere ved å tillate at levende, og ulydige sjeler tilbringer evigheten i helvetes ild?
Jeg vet ikke om han forventer svar på spørsmålet. Antakelig har han svaret selv. Han har visstnok fellesskap med Gud hver dag skal vi tro hva han skriver. Vel. Dette er min blogg, og jeg bestemmer selv hva jeg skal skrive – og hvilke spørsmål jeg ønsker å besvare
Slik jeg har forstått dette med evig liv og Helvete gjennom barnetroen jeg opparbeidet meg gjennom utallige år på søndagsskolen og med en litt vel religiøs lærerinne de tre første årene på barneskolen så er det der med evigheten knyttet opp mot Gudstroen. Tror du på Gud skal du leve evig. Tror du ikke på Gud, eller følger hans bud, slik at du havner i Helvete opphører du å eksistere. Altså ikke brenne i evighet – fordi evigheten er forbeholdt de som tror.
Dette ble litt vel dypt. Jeg tror jeg slutter nå. Jeg pleier ikke å gå i debatt med mennesker som hevder at de kan instruere Gud, og har felleskap med Gud, Jesus og Satan på daglig basis.
Nordre torg er et lite torg rett på nordsiden av bybrua i Hønefoss. Hovedveien gjennom byen går over torget. Her på dette torget skjedde det et knivdrap midt på lyse dagen i dag.
Jeg har telt på knappene noen ganger i dag om den hendelsen er noe som bør på blogg eller ikke. Bruke andres død til å oppnå klikk. Det virker så kynisk. Ikke vet jeg noe annet enn det man kan lese i mediene på nett. Det var vel egentlig den kjensgjerningen som fikk meg til å bestemme meg for at saken kunne omtales i et blogginnlegg. Alle mediene skriver om det og vinkler overskriftene slik at de kan få flest mulig klikk. Dødsfallet blir allerede brukt kynisk.
Jeg vet som sagt ikke noe mer om saken enn det man kan lese på nett. Men da jeg kjørte gjennom byen i ettermiddag etter å ha drukket kaffe med en tidligere kollega stoppet jeg opp nederst i Torggata på parkeringsplassen ved Glade Hjul og gikk meg en tur opp til torget. Jeg ville ta mine egne bilder for å prøve å skildre Nordre torg og Torggata, stedet der drapet skjedde.
Det er lenge siden det var noen torghandel på Nordre torg. Det blir nesten feil å kalle det et torg. Det er mer en liten plass hvor hovedveien gjennom byen går. Det står et juletre her i Desember, omkranset av noen lave, gamle bygg som inneholder forretninger i første etasje og leiligheter i andre og eventuelt tredje etasje. Jeg har flere bekjente som bor i noen av trehusene her. Utenfor en litt finere bruktbutikk vokser valmuer og kornblomster i sprekken mellom grunnmur og fortau.
På andre siden av torget for der bruktbutikken ligger holder Peppes til. Før var det Samvirkelag i dett bygget før det på 80-tallet ble restauranthus med Discoteket Frankenstein i bakgården. Det var et sted jeg var så og si hver lørdag i noen hektiske ungdomsår, men nå er det Peppes, og langt roligere.
Ved siden av Peppes ligger puben Humbar. Tidligere het den Kooperativen, og Datteren har jobbet der i en årrekke. Ja, hun var vel barsjef der og før hun dro videre til nye utfordringer. En rolig pub for voksne mennesker. Ikke noe bule. Vi som er litt røde har arrangement der på 8, mars og 1. mai,
Drapet i dag skjedde klokka 11 lenge før Humbar åpnet hvis den i det hele tatt er åpen på en tirsdag. Hadde det skjedd et drap her en natt en helg på 80- eller 90-tallet hadde jeg kanskje ikke vært så overrasket. Da var det flere utesteder i nærheten. Masse folk i helgene og noen ganger litt knuffing og slåssing. Men en fredelig juni-formiddag klokka 11 med trafikken i jevnt sig forbi, Det virker rimelig uvirkelig.
På Nordre torg ligger også LO-huset. Det er der jeg har deltatt på møter i 1. mai-komiteen. Ja, noen andre møter og når jeg tenker meg om. Jeg var der sist på frokost 1. mai. Folka som jobber på LO-huset hørte rabalder utenfor og stormet ut mens de ringte politiet. De hadde “orkesterplass” til drapet og fikk beskjed av alarmsentralen om å filme mens de snakket med politiet, leser jeg i lokalavisa. Jeg kjenner han som filmet. Jeg regner med at han var relativt skjelven på hånda.
Jeg har ikke fotografert selve drapsstedet. Det sto en mann der med proff kamerautstyr og fotograferte asfalten da jeg gikk forbi. Det var og noen andre der som snakket høyrøstet sammen uten at jeg helt hørte hva de sa. Regner med at det var noen journalister fra en eller annen avis eller lignende, samt noen som hadde vært vitne eller ønsket å fremstå som vitne. Dere kan se stedet så vidt på bildet av Humbar. Det er det grønne huset. En gang huset huset Kafe Johansen. Et skikkelig brunt sted. Det er lenge siden. Det siste som var der var en interiørbutikk. Den har og vært stengt en stund. Nordre torg er mer en plass man kjører eller går forbi enn en plass for livlig handelsvirksomhet. Dere ser og stedet på det øverste bildet. Det grønne huset to hus nedenfor LO-huset. Halvveis skjult bak et tre.
Jeg aner ikke noe om hvem som er gjerningsmann eller hvem som er offer. Bare at kvinnen hadde voldsalarm og mannen besøksforbud. Det står visst i VG, i følge lokalavisa.
Hvis du angriper en person med kniv og jernstang midt på lyse formiddagen ved en hovedvei gjennom en by, et sted det går biler konstant ja da er du i en tilstand hvor du enten ikke bryr deg om du blir tatt eller ikke evner å ta det med i vurderingen før du går til angrep. Spørsmålet vil ikke være om det finnes vitner til hendelsen, men mer hvor mange vitner det vil være.
Det er bare trist at noe slikt kan skje på åpen gate i en liten by som Hønefoss.
Det er borgerkriglignende tilstander i Los Angeles. I California, USA: Og den som ser ut til å skape mest uro og bråk er den amerikanske presidenten, Donald Trump i egen person. Californias guvernør Cavin Newsom formelig trygler Trump om å trekke tilbake nasjonalgarden som Trump har satt inn mot i utgangspunktet relativt fredelige demonstranter. Trump svarer med å kalle han Newscum. Ordet «scum» betyr avskum på engelsk. Er det en president verdig å komme med kallenavn på sine guvernører? Er mannen mentalt frisk?
Donalds Trump sin mentale tilregnelighet er kanskje det minste problemet i denne saken, men at en amerikansk president gjør alt han kan for å bidra til at en konflikt skal eskalere og ende i kaos slik at han selv kan fremstå som en handlingens mann når han tyr til harde midler og gjenskaper orden etter kaoset han selv har stelt i stand
– Å oppildne og provosere fram vold. Å skape massekaos. Å militarisere byer. Å arrestere motstandere. Dette er handlingene til en diktator, ikke en president, skrev guvernøren i California over et klipp av Trumps uttalelser om opptrappingen.
Etter den uttalelsen har Trum satt inn ytterligere 2.000 menn fra nasjonalgarden samt 200 marinesoldater.
Tenk litt over det. La det synke inn. Den amerikanske presidenten setter inn marinesoldater mot sine egne innbyggere. Mot innbyggere som demonstrerte mot lover presidenten har innført for å stoppe innvandring. Eller demonstrasjonene var vel først og fremst mot de som ikke har alle immigrasjonspapirene sine i orden.
Tankene mine går til svigerinnen min. Søsteren til Gamle Gubben Grå. Hun og familien bor i Los Angeles. Hun er imigrant fra Norge. Hun har bodd i Los Angeles i flere tiår. Er etablert med mann, barn, hus hjem og hunder. Jeg håper inderlig hun har papirene sine i orden.
Det er en merkelig og ustabil verden for tiden. Jeg kan ikke si annet enn at jeg lurer på Hva blir det neste? Hvor lsngt er vi fra at verden drikke vi har kjent den kollapser?
Da jeg i helgen satt og bladde i disse gamle Hytteliv bladene jeg hentet hjem for en tid siden kom jeg over en artikkel som het 10 gode grunner til å beholde utedoen på hytta. Den måtte selvsagt leses nøye. Som de fleste som følger denne bloggen har fått med seg så er jeg ikke så veldig begeistret for at hytta vår har utedoen langt nede i lia som eneste toalett-fasilitet. (I den grad en god gammeldags utedo kan kalles et toalett.)
Da jeg leste artikkelen for Gamle Gubben Grå i går kveld etter at han og guttene var kommet hjem fra hytta fortalte han meg at Yngste Sønn hadde gjort et forsøk i pinsen på å flytte utedoen enda lenger ned i lia. Yngste Sønn hadde lagd seg parkeringsplass for bilen sin, og trillet en stor stein nedover lia. Den hadde truffet hjørnet på utedoen før den fortsette sin ferd. Hadde den truffet maks kunne den ha tatt med seg hele dassen. Jeg tenkte i mitt stille sinn at det var synd den steinen ikke knuste hele dassen for da hadde vi jo måtte finne på noe nytt. Da hadde det vært lettere å få med folket på en løsning med mindre avstand til hytta. Men tilbake til artikkelen og de10 gode grunnene til å beholde utedoen;
1. Vakre måneskinnsturer. Midt på natten er stjernehimmelen på sitt vakreste. Å ta en tur ut i måneskinnet mens hele verden sover, og din pust, dine famlende fottrinn er det eneste som høres, det er en naturopplevelse. Vi tviler vel på at du ville ha opplevd det så ofte dersom du bare kunne gått inn på badet.. leser jeg.
Jeg blir nesten provosert av en så lyrisk beskrivelse av de nattlige turene ut på do. Mulig stjernehimmelen er vakker midtvinters midt på natta i minus tretti grader. Jeg har sjelden tatt meg tid til å nyte den. Ikke puster jeg stort heller. Ikke på vei nedover lia i det minste. Jeg holder pusten og kniper alt jeg kan for å klare å holde på det som sprenger på i blæra til jeg ankommer den forjettede utedassen. Fem barnefødsler gjør ikke den oppgaven lettere. Ikke vil jeg kalle skrittene mine famlende heller. Eller jo i bakken opp igjen fra dass når jeg famler etter fotfeste hvis det er glatt og håper å unngå å havne utenfor den smale sti og stå med snø til langt opp på låret. Da kan det hende jeg puster hørbart og. Peser vil muligens andre kalle det. Jeg er glad i kortreiste naturopplevelser, men ikke nattlige naturopplevelser hver gang jeg må på do.
2. Ekte privatliv. På en utedo er du mye mer for deg selv enn på badet der det kan komme noen å banke på hvert øyeblikk. Det er alltid noen som skal på badet. Enten de har glemt en hårspenne eller bare skal ta en kjapp titt i speilet.
Joda. Den kjøper jeg. Jeg får stort sett sitte i fred når jeg er på utedoen. Litt usikker på om det ville vært et renn av folk hvis jeg var på et toalett i tilknytting til hytta. Det er ikke så ofte Gamle Gubben Grå føler behov for å hente ei hårspenne eller ta en liten titt i speilet.
3. Lesero Alle hytteeiere med respekt for seg selv har en bunke med gamle blader på utedoen. Ikke uten grunn. Her er det ingen forstyrrelser, og før du vet ordet av det har du kommet til siste side av Hjemmets påskekrim for 1982.
Jeg vet langt mer behageligere steder å finne den leseroen. Vi har utmerkede lenestoler inne på hytta.
4. Farvel til fobiene.Er du en av dem som skriker til bare du får se en edderkopp? I så fall må du på avvenning! Og da er det lite som er mer effektivt enn en utedo, hvor det til stadighet oppholder seg små, ufarlige inntrengere. Når du først har kjent en edderkopp lande på hodet ditt mens du sitter på do, uten å få panikk, så er du kurert.
Jeg har ikke noe problem med edderkopper eller andre småkryp. Derimot vil jeg levende se for meg at en hyggelig hyttetur fort kunne få en rask avslutning hvis Datteren fikk en edderkopp i håret mens hun satt på do. Dere vet, ville skrik, øyeblikkelig behov for rask hårvask med alle de remedier en slik prosess trenger og en bestemt beslutning om aldri å sette sine bein på den doen igjen. Siden vi ikke har strøm, innlagt vann eller dusj på hytta ville jeg tro det hadde avstedkommet rask retur til Drømmehuset med en skrikende og hulkende Datter.
5. Forandring fryder. Varme i gulvet, mat på døren, Netflix – Hverdagskomforten når stadig nye høyder, og det er nesten som vi lengter etter det gode, gamle, enkle livet med oppvaskbørste og vann fra bekken. Hyttelivet skal være en kontrast til hverdagen, og her hører utedoen med.
Jeg har ikke noe problem med å vaske opp for hånd, klare meg uten Netflix og at vannet bæres inn i kanner. Jeg har ikke noe i mot at livet på hytta er enklere. Men jeg ønsker meg likevel en do som jeg ikke må ut på langtur for å oppsøke.
6. Grønn lykke. Utedoen er en bærekraftig miljøvinner, den optimale måten å håndtere menneskelig avfall på! Intet forbruk av vann, ingen skadelige kjemikalier. Bare litt treflis eller sagspon, så tar naturen seg av resten.
Jeg har aldri vært så veldig opptatt av miljøvern.
7. Nærkontakt med opphavet. Mange familier kommuniserer via inskripsjoner på utedoveggene. Å bla i familiealbum er vel og bra, men det kommer ikke i nærheten av å faktisk sitte der oldefaren din skrev Vokt Dem for giftige gasser.
Nå kan hytta vår ikke spores lenger tilbake enn til Svigerfar og broren hans, Pelle. Jeg har ikke sett at de har skriblet noe som helst på veggene. Hadde de gjort det hadde det blitt månelyst også inne på både hytta og utedoen. Svigermor er ikke så begeistret for grafitti og gatekunst av det slaget.
8. Den fine utsikten. Vil tro at samme hvor utedoen din er plassert, så må det være bedre å kunne se ut i naturen enn å stirre inn i flisene på et baderom. Du må bare trene deg på å lukke døra lynraskt i tilfelle det skulle komme noen forbi.
Her er jeg faktisk enig. Og jeg er stort sett på utedoen med åpen dør. Få som går forbi en utedo som ligger langt ned i lia, så innsyn er ikke noe problem. På bildet under ser dere utsikten fra vår utedo påsken 2024.
9. Større takknemlighet For en stor del av jordens befolkning er utedoen det eneste alternativet de har. Å gå på utedo innimellom kan være en fin anledning til å tenke litt over hvor privilegerte vi er og hvor mye av velstanden vår vi tar for gitt.
Jeg føler på mest takknemlighet når jeg ankommer Drømmehuset igjen og kan sette meg på et vassekte vannklosett, for så å vrenge av meg klærne og ta en god, lang dusj. Den takknemligheten begynner jeg å føle på allerede når bilen når Bagn og sivilisasjonen og jeg vet det bare er å følge E16 strake veien hjem.
10. Praktisk ekstratoalett. Om du har installert vannklosett, forbrenningstoalett eller biodo på hytta aå er det ikke dermed sagt at utedoen må rives. Når rørene fryser, eller vannpumpa går i stykker, mekanikken svikter eller kompostbeholderen blir overbelastet er det veldig godt å ha en utedo som nødløsning. Eller hvis det rett og slett er opptatt på badet litt for lenge.
Jeg ser helt klart at utedoen er kjekk å ha, og jeg ha ingen planer om å kvitte eg med den, selv om jeg skulle få en mer lettvin løsning i tilknytning til hytta. Å tusle nedom utedoen på vei inn etter en tur med hundene eller når jeg sitter ved bålpanna en høstkveld har jeg ingen problemer med. Det er når jeg må trosse snøstormer midt på natta, risikere liv og lemmer på glatt føre eller snuble i tussmørke at jeg ikke finner utedo verken praktisk, sjarmerende eller ønskelig.
Håper lesingen var litt underholdende, selv om jeg har klaget litt vel mye om denne utedoen opp gjennom årene.
Her en dag var Gamle Gubben Grå og jeg på kafe. Han spurte om jeg ville ha kaffe-latte eller iskrem. Han spurte om jeg ville ha kaffe-latte eller iskrem, og i god Ole Brum ånd svarte jeg Begge deler! Skal man kose seg skal man kose seg.
Sånn synes jeg du skal tenke når du leser Allans innlegg Det er ikke lett å lide valgets kvaler. Han be deg om å velge mellom å kjøpe en hårføner til 3.490,- kroner, en hårføner til 4.490.- kroner, en stylingpakke til hårføneren til 2.280,-kroner, en stylingpakke til 490,- kroner, en rettetang til 2.990,- kroner, en varmebørste til 1,690,- kroner eller luftkrølleverktøy til 1.490,- kroner. Kanskje ikke at du skal svi av både feriepenger og skattepenger på å kjøpe alt Allan reklamerer for, men kanskje finne de produktene som passer deg og ditt behov best. Det blir ikke så dyrt som det kan virke. Du får 30% reduksjon av de prisene jeg oppgir hvis du følger lenkene inne hos Allan. Den billigste hårføneren med den billigste stylingpakka kommer da på ikke mer enn….2.786,- kroner. Ja, hvis du først vil velge å gå for det billigste alternativet.
Noen vil kanskje mene at det er galematias å bruke flere tusen kroner på en hårføner, og ja jeg er nok i den kategorien. Det finnes jo hårfønere på Rusta til 349,. kroner. Så blir jeg litt overrasket når jeg er inne på Rusta og sjekker. For hvis du skal ha en Multistyler fra Rusta med varmbørste, krøllbørste, rettetang osv noe lignende stylingpakka til disse dyre hårfønerne til Allan. Ja da koster stylingpakka på Rusta, med føner 999,- kr.
Ikke noe galt om Rusta og deres produkter. Men hadde jeg hatt kravstore tenåringer i hus, spesielt slike jenter som kan stå timevis på badet for å fikse håret og som får en lettere krise-reaksjon når de opplever en bad-hair-day, og valget står mellom å kjøpe en stylingpakke fra Rusta eller den nye føneren som “alle” influenserne snakker om, ja da kunne jeg nok være frista til å kjøpe den pakka til 2.786,- kroner i stedet for den til 1.000
Jeg hadde fått en lykkelig tenåring som synes jeg er fantastisk og bruker sommerferien til å øve seg på å style håret slik at hun behersker kunsten til fulle når skolen starter igjen til høsten. Eller en tenåring som skriker i fistel når hun ikke får til det hun ønsker, kaster føner og krølltenger etter meg og gir meg og den billige dritten skylda for hennes manglende evner som frisør.
Jo, jeg kunne ha svidd av litt mer penger for å få husfred gjennom sommeren, skaffet meg good-will som ville gjøre tenåringen mer vennlig stilt til å beise plattingen eller male garasjeveggen. En slik styling-pakke kunne og gi grunnlag for gode mor-datter samtaler mens jeg stiller hodet mitt til disposisjon slik at datteren får øvd seg som frisør og prøvd seg på å style meg og håret mitt.
Da ungene var små hadde vi ikke alltid budsjett til de store ferieturene. Det ble gjerne en helg eller to på hytta til Svigerforeldrene mine, og kanskje en dagstur et eller annet sted. Da pleide jeg hvert år og ta litt av feriepengene til å kjøpe noe som gjorde at sommeren hjemme ble litt morsommere, som noen nye biler til sandkassa, plaskebasseng i hagen, store vann-pistoler, svømmeføtter, gummibåt, litt avhengig av ungenes alder. Jeg kunne godt se på en slik føner med stylingpakke som et middel for å gjøre sommeren litt bedre for en tenåring som må tilbringe sommeren hjemme sammen med den teite familien sin mens “alle andre” er på spennende reiser i Europa og USA.
Nå må Allan bli fornøyd. Jeg har reklamert for både han og produktene hans. Oppfordret folk til å bruke rabatt-koden inne hos Allan (Man trenger jo ikke betale mer enn man må. De 30% gjør prisene mer spiselig). Og som om ikke det er nok har jeg klikket på alle lenkene på disse stylingproduktene for å finne priser og lese meg opp. Regner med at det og muligens sper litt på lærerlønna.
