Blogg er ikke førsteprioritet denne helgen. Jeg synes jeg hører Yngste Sønb og Datteren. Du er på hytta for å jobbe, ikke blogge. De ville kamskje ikke si det, men muligens tenke det. Så det blir litt blogging innimellom alt annet. Er jeg heldig blir det et innlegg av det til slutt.

Jeg sliter og litt med å finne idyliske bilde-motiv. Hytta er ikke så instagram-vennlig for tiden, ser mer ut som en byggeplass.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Skraping av smårutete vinduer ute i sommerværet, som jeg drev med i går, kan virke idylisk nok. Ungene derimot hadde på seg vernedresser, munnbind og vernebriller, og ga seg til å tømme krypkjelleren under soverommet mitt for råttent trevirke, isolasjon og alt annet de som bygde hytta på 60-tallet syntes det var hensiktsmessig og etterlate der. Jobben er dokumentert med bilder, men de kommer ikke på blogg. Det ferdige resultatet derimot deler jeg gjerne, selv om det ikke er et bilde som oser idyll.

Vel utført arbeid av ungene.

De tok og å krøp rundt i krypkjelleren under resten av hytta, og fant ut at det var mere vi må ta, en del vi bør ta og noe det hadde vært kjekt å ta. Hvilke ting vi velger å utbedre nå må vi tenke, og ikke minst regne litt på.

Solid innsats av ungene! Alt som ble lempet ut ble først sortert i svarte søppelsekker. Trevirke for seg, isolasjon for seg, osv. Så lenpet det på hengeren og er klart til levering på miljøstasjon.

Middag ble grillmat, og litt rødvin i glasser. Vi leste i den gamle hytteboka fra 60-tallet og hadde en trivelig kveld. Ungene fikk i gang den gamle Aladin parafinovnen etter Svigerfar, og satte den på vaskerommet som skal bli bad for å tørke opp litt der slik at malinga ikke renner av murveggen slik den gjorde sist vi var her.

Parafinovnen sto på i går kveld frem til vi la oss, og Datteren tente den igjen da hun sto opp i dag morges. Så ut på dagen var det tørt nok til at hun kunne fortsette malinga.

Jeg gjør mye av slikt som ikke synes. Som å vaske opp. Jeg bidrar og litt. Så i dag har jeg beiset ett strøk på krakken jeg beiset sist.

Når vi snakker om beising. Datteren fant et stort spann Trebitt, mest sansynlig fra 70-tallet, og vips så var hun i gang med å beise plattingen.

Ikke bare i gang med å beise. Det tok ikke lang tid før hun var ferdig med hele plattingen.

Datteren har fri i morgen, så hun og jeg blir til i morgen formiddag. Yngste Sønn drar hjem nå. Han har sittet og lest seg opp på krypkjellere, bunnsviller, diffusjonssperre og mye annet jeg ikke skjønner så mye av. Han deler informasjon med meg så jeg kan følge med på hvilke løsninger som blir valgt og hvorfor.

Datteren tok en tur ut og undersøkte litt mer hvilke “skatter” som GGG har liggende i materiallageret sitt. Hun kom oppglødd inn og fortalte at hun hadde funnet noe hun kunne bruke til levegg. Ikke lenge etter var hun i gang med beisekosten igjen.

Som dere skjønner går det stadig fremover her på hytta. Samtidig virker det som om for hver ting vi starter og fikse, jo mer finner vi som bør tas. Likevel er vi ikke i tvil om at dette blir bra til slutt.

I pinsen tømte jeg og vasket matskapet på hytta. Irriterte meg litt over maisena og litt annet søl. Noe fordi forpakningene ikke hadde tålt variasjoner i temperatur og fukt som det fort blir i ei slik hytte uten strøm.

Jeg irriterte meg og over at jeg ikke hadde lagt nytt hyllepapir da jeg for en 10-12 år siden rev ut det Svigermor på god gammel husmorvis hadde festet med tegnestifter. Det trengtes utskifting, slik hylleoapir gjør med jevne mellomrom, men jeg skiftet ikke. Jeg bare fjernet det.  På 90-tallet da jeg etablerte hus og hjem var hyllepapir for lengst gått av moten.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Datteren som vel heller ikke var så bevandret i fenomenet hylkepapir så den praktiske funksjonen, og lurte på om man fikk kjøpt det fremdeles, og i såfall hvor. Jeg svarte at det er jo bare å bruke litt gavepapir eller bokbind av grei kvalitet.

Så i går hadde Datteren med gavepapir vi kan bruke til hyllepapir. Mulig det ikke kommer så tydelig frem på bildet, men det er i så og si samme grønn-nyanse som skapdørene på kjøkkenet. Datteren er nøye på detaljer.

Hun sa og at hun hadde tatr med det for å sysselsette meg mens de river ut gammel isolasjon i krypkjelleren. Så jeg lar meg sysselsette, og satte i gang med hyllepapir etter frokost mens ungene gjorde seg klare til å ta innholdet i hengeren ned på miljøstasjon.

Før Datteren dro kom hun med en tapetkniv, så kan du renskjære papiret hvis du kutter det litt for stort. sa hun med et smil, men vær forsiktig så du ikke kutter deg. 

Jeg nevnte tørt at jeg hadde førstehjelpsaker. Jeg holdt klokelig kjeft om at jeg var ferdig med tre hyller, og at nok på ingen av de hyllene passet hyllepapiret på millimeteren. Likevel vil jeg anta det gjør nytten sin.

Jeg får nok bruke millimetermål og linjal når jeg fortsetter med resten av hyllene, for når selv fargenyansen på hyllepapiret skal matche kjøkkenet holder det ikke med ca..mål og omtrentlige tilpasninger.

Bildet er fra arkivet. Kaffekoppen får vente litt. Jeg ligger i senga på hytta. Kjenner på varmen fra dyna etter å ha vært ute i morgendugget. Dere vet, utedoen langt nede i lia.

Jeg kom opp i går kveld rundt klokka 21.30. Litt sliten etter en lang dag. På formiddagen i går leverte jeg en stor hsug med ting til bruktbutikken på Blåkors. Måtte selvsagt ta en liten runde i butikken siden jeg likevel var der, og kom ut igjen med to små ting. Hva det var får jeg komme tilbake til i et senere innlegg. Men jeg pressiserer; jeg leverte et lass med ting og kjøpte kun 2.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Etterpå gikk turen for å handle ting vi trenger under rehabilitering av hytta. Søppelsekker, malingsruller, pensler, parafin….

Hjem, og shining av Drømmehuset. Få tatt oppvasken, bært ut søppel osv før avreise til hytta. Litt hyggeligere å komme hjem.

Yngste Sønn kom tidlig fra jobb. Han skulle rekke gjenvinningsstasjon med det som er i hengeren. Jeg har kastet ting som skal kastes opp i den når jeg har ryddet i garasjen og på gårdsplassen. GGG var en samler. Det er ikke alt jeg ser verdien i.

Det var da utfordringene begynte. Yngste Sønn sto med bil og henger klar i innkjørselen. Mamma, hvor er ledningen til hengeren? Jeg så tydelig ut som et spørsmålstegn. Han fortsatte, Ja, så jeg kan kjøre etter veien. Er ikke den i baggasjen? Jeg kjører ikke med henger. Jeg aner ikke. Men i bagasjen ville for meg være et naturlig sted å ha en slik ting. Jeg har funnet motorolje, nye hallogenpærer, spyleveske og det meste jeg trenger til bilen der. GGG var flink slik. Det meste til bilholdet er ett eller annet sted i det bagasjerommet. Jeg skal og, muligens litt beskjemmet innrømme at jeg ikke har ryddet i bagssjerommet etter at jeg overtok bilen. Ja bortsett fra å løfte ut ei motorsag. Jeg ble med Yngste Sønn for å lete.

Sist jeg så den lå den i bakvinduet forklarte Yngste Sønn og pekte. Jeg sukket. Der lå det bare en elg og en solbleket førstehjelpspute nå. Jeg har ryddet i bilen, selv om jeg ikke har ryddet bagasjen. Og ja, jeg jsr ryddet bakvinduet. GGG hadde slt for mye liggende der. Hvordan ser en slik henger-ledning ut? spør jeg litt engstelig. Jeg kastet en del ting da jeg ryddet den bilen. Den er krøllete, og har to kontakter svarte Yngste Sønn. Jeg kunnr ikke huske noen slik ledning, men det er noen måneder siden jeg ryddet i bilen, og det var en god del ting der.

Så vi lette, i garasje, i kjeller, i bagasjerommet, på alle tenkelige og et par utenkelige steder.Det er utrolig mye i den garasjen. Litt vanskelig å få oversikten. Når Yngste Sønn til slutt fant en slik ledning, ikke drn han så etter, men dog, var gjenvinningsstasjon stengt for dagen.

Når jeg fikk se hvordan en slik ledning så ut tviler jeg på at jeg har kastet den. Hadde jeg funnet noe slikt i bakvinduet på bilen hadde jeg lagt det i garasjen, eller spurt Yngste Sønn om det vsr noe jeg kunne selge.

Ledningen ble montert, og testet. Hengeren fikk lys, men kun på en side. Yngste sønn sjekket lyspærer og koblinger uten å bli noe klokere. Men hjalp meg å skifte lyspære på bilen min mens vi ventet på at Datteren skulle komme til Hønefoss.

Da Yngste Sønn hentet Datteren på bussen kom han og igjen med ny sånn krølle-ledning, hengerlysene virket som de skulle. Ungene forsvant i retning hytta med bil og henger. Vu får levere lasset på miljøstasjon på Bagn i morgen. Jeg tok egen bil fordi Datteren har fri på mandag. Da kan vi være på hytta til mandag mens Yngste Sønn drar på søndag.

Nå hører jeg det begynner å våkne til liv inne i stua. Det er vel på tide med kaffe og etterhvert frokost.

I innlegget En engasjerende dag.. skrev jeg at jeg hadde hørt to nye begrep jeg måtte sjekke ut hva betyr. Sosial bærekraft var en av de.

Bærekraft er jo et positivt ladet ord. Og det er ikke måte på hva som skal være bærekraftig i våre dager. Jeg synes begrepet brukes litt vel mye, og regner med at fremoverlente mennesker bruker begrepet i mange sammenhenger for å fremstille en sak på en postiv måte. Politikere som meg vet at bærekraft er bra, og blir velvillig stemt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For meg har bærekraft noe med miljø å gjøre. Berekraft betyr å dekke dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine.

Etterhvert følte jeg at begrepet hos mange fikk en litt videre betydning. Økonomisk bærekraft  handler egentlug om å skape verdier og økonomisk vekst uten at det går på bekostning av miljøet eller samfunnet. Målet er å sikre økonomisk trygghet og levestandard for både dagens og fremtidige generasjoner gjennom ansvarlig ressursbruk og langsiktig lønnsomhet. Jeg synes det også i utstrakt grad går ut på å drifte med overskudd, uten at ansvarlug ressursbruk eller fremtidige generasjoner er med i bildet.

Så var det sosial bærekraft. Det handler finner jeg ut når jeg googler handler om å bygge et rettferdig og inkluderende samfunn for alle. Det sikrer at grunnleggende menneskelige behov, som trygghet, helse, utdanning og like muligheter, blir oppfylt – slik at ingen blir diskriminert eller utelatt.

Jeg er ikke helt sikker på at det var akkurat i den betydningen begrepet ble brukt i går. Dog, jeg liker sosial bærekraft slik jeg definerer det. Rettferdig og inkluderende samfunn for alle er bra! Du skal se jeg begynner å bruke begrepet sosial bærekraft i tide og utide når jeg ønsker gjennomslag for Rødt sitt syn når saker er oppe til debatt.

Det er mulig jeg fremsto som mindre klar enn jeg pleier på dagens kommunestyremøte, men jeg var ikke alene om det. Høyre sin gruppe stemte både for og litt senere i mot trafikantbetaling i samme sak. Jeg var i det minste enig med meg selv gjennom hele møte.

Hvis du lurer på hva trafikantbetaling er, så er det det man på godt norsk kaller bompenger. Folk kan slappe helt av. Det blir ikke bompenger i Hønefoss. Flertallet vil ikke det.

Så mens Ham Christian   på plass 99 på topplista forteller om en fantasrisk dag som frivillig skal jeg fortelle om en fantastisk (?) dag som folkevalgt.

Bildet over er tatt under en orientering om planene for byjubileet til neste år. Hønefoss fyller 175 år som kjøbstad. På lærettet er det noen planer for oppgradering av noen torg.  I den sakens anlednimg spurte jeg om det var planer om å skifte ut noen plastplener som ligger ved ett av de torgene (som jeg i grunn ikke visste var et torg).  Jeg fikk til svar at den “plenen” jeg viste til lå på en privat eiendom. Så da må jeg vel henvende meg til en av kommunens store utbyggere for å få skiftet ut den med levende planter, sildrende vann eller noe annet pent. Det går nok greit. Jeg vet han har et hjerte for byen vår.

Jeg har ikke bilde av den aktuelle plenen, men under ser du en av samme slaget (tilhørende samme utbygger). Bilde er tatt i mars, og denne plena har vært grønn lenge før snøen gikk, for å si dey slik.

Grønne plastplener er en liten fille-sak. Ikke noe som var til politisk behandling.

Der engasjementet mitt var sterkest i går var de tre sakene innen helse og omsorg. Mulig hodet gikk litt varmt. For når det fremmes gode forslag fra andre representanter etter at innleggene mine er ferdig skrevet må improvisering til. Noen ganger mens jeg står på talerstolen. Det samme når vedtak i en sak påvirker mit ferdigskrevede innlegg i den neste saken. Da virker jeg nok litt mer rotete og ikke så klar og forberedt som jeg pleier å være.

Selv om ikke alle er like overstrømmende begeistret som meg over Helsepartnerskap, og ikke umiddelbart ser den gevinstmuligheten jeg ser, er vedtaket i saken om Helsepartnerskap og tomtekriterier for nytt omsorgssenter helt greit. Det viktigste er at vi ikke vedtok kritteriene for tomtevalg for nytt sykehjem som gjør at vi går glipp av gode og hensiktsmessige tomter. Det var det bred enighet om.

Så var det demensplan da. Fine ord på glansa papir. Det var vel der jeg var mest utydelig. For Frp hadde ikke fremmet det forslaget om private aktører som de fremmet i formannskapet ennå. Det var det jeg hadde tenkt å argumentere i mot. Hadde jeg bedt om ordet for tidlig? Men det så ikke ut som om noen andre hadde tenkt å be om ordet. Så hvis ingen ba om ordet ville saken gå til votering. Frp fikk flertall i formannskapet. Forslaget til vedtak er innstillingen fra formannskapet, som altså inneholder private aktører. Så jo, vi må ta den debatten. Argumentasjonen min er bassert på at vi i forrige sak, for noen få minutter siden, vedtok å inngå Helsepartnerskap blant annet for å lette rekrutteringen. Da er det vel direkte bakstreversk for Frp & co i neste sak ønske at private aktører skal komme inn og sloss om de samme arbeidstakerne. Men det å inngå Helsepartnerskap fikk ikke flertall. Flertallet ønsker mer informasjon og en ny sak. Da faller hovedargumentasjonen min.

Når slike tanker flyr rundt i kjerringhode mens jeg står på talerstolen, blir ikke kjerringa så klar og tydelig som hun ønsker.

Heldigvis fungerte hodet bedre under saken Robuste og fleksible helse- og omsorgstjenester også i fremtiden. Rødt er mer opptatt av at tjenestene skal være trygge og gode enn robuste. (Jeg er i grunn relativt lei av at alt skal være så robust for tiden.) Samme hvor mange fine ord og formuleringer man putter i et slikt dokument kan man ikke ro seg vekk fra fakta. Vi i  Ringerike har en alarmerende lav dekningsgrad når det gjelder sykehjemsplasser.

Dekningsgrad betyr hvor stor andel av befolkningen over 80 man har plasser til på sykehjem.  For en del år siden var anbefalt dekningsgrad fra blant annet legeforeningen på 25%. I 2023 var den gjennomsnitlige dekningsgraden i kommunene i Norge på 16,3% i følge Helsedirektoratet. I Ringerike er dekningsgraden 7,1%, og det antydes i saksfremlegget at vi kan gå enda lenger ned. Det gir meg grunn til bekymring. Vi har gode hjemmetjenester, men likevel er jeg redd for at kvaliteten på våre tjenester ligger lavere enn i mange andre kommuner.

Noe av den fleksibiliteten og robustheten vi vedtok i går går ut på å flytte og samle brukergrupper. Men siden vi vel ikke har nye eller tomme lokaler å flytte folk til ble jeg i etterkant sittende å undres over om vi ved dette vedtaket vedtok å redusere dekningsgraden ytterligere?  Og hva skjer egentlig på Nes? Vi kan lese i lokalavisa at sykehjemspasienter på det sykehjemmet blir sendt på “sommerferie” til andre institusjoner i sommer på grunn av ferieavvikling. Kommer de tilbake etter ferien? Eller er dette starten på en administrativ avvikling av et sykehjem vi politisk har vedtatt å beholde?

Det er mange tanker som fortsetter å kverne i kjerringhode lenge etter at møtet er over. Jeg snappet også opp to ord i går som jeg må undersøke nærmere betydningen av. Det første er sosial bærekraft, det andre er universitets-sykehjem. 

Vel, nok å tenke på selv om det er ferie fra politiske møter til medio august.

Neste punkt på mitt private program er nok en arbeidshelg på hytta sammen med et par av de flinke ungene mine. Så mens de er på jobb må jeg pakke og handle litt. Ja, og kanskje shine litt i Drømmehuset etter to dager hvor jeg stort sett bare har drevet med politikk.

Jeg måtte helt opp til plass 95 i dag før jeg fant et innlegg jeg ikke har reflektert over tidligere.

Mirimoro skriver at moren hennes planlegger 70-års fest for seg selv i oktober. Mirimoro planlegger i den forbindelse minglelek.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg fyller 60 i august. Skal jeg arrangere 60-års fest? Tanken har streifet meg noen ganger det siste året, men jeg har skjøvet den vekk. Det er lenge til. Ikke har jeg helt vært i humør til fest heller.

Nå nærmer det seg, og jeg må snart ha en plan. Bestemme meg om, og i såfall hvordan jeg skal markere dagen.

60 år. Det høres gammelt ut. Det virker uvirkelig at jeg blir så gammel. Er det forresten noe å feire? At man blir gammel, mener jeg.

Jeg fikk spørsmål om jeg synes det var tøft å tenke på at jeg snart ble 60 for en tid tilbake. Da svarte jeg at alternativet er verre. Det er jo det. Livet har lært meg at det er ikke en selvfølge at man blir gammel og mett av dage. Så en markering av at man fyller 60 blir mer en markering av livet enn av alderdommen.

Da jeg fyllte 30, 40 og 50 arrangerte jeg store fester. … Er det alt 10 år siden 50 års laget mitt? Hvor har de årene blitt av?

Jo, jeg tror jeg må ha et 60-års selskap. Be inn familie og venner.  Hvor mange og hvor må jeg tenke litt på. Det eneste jeg bestemmer her og nå er at det blir ikke i august. Kallenderen rundt månedsskiftet august/september når jeg har fødselsdag er full nok som den er. Det får bli til høsten. Det gir meg og litt mer tid til planlegging.

Jeg har lenge ønsket meg festdrakt. En sånn fantasi-bunad hvor du ikke er bundet av de strenge reglene til bunad-politiet. En festdrakt hvor jeg kan leke meg litt med farge på bunadskjorta, tilbehør og skape mitt eget uttrykk.

Lysten ble ikke noe mindre av at jeg ble bedt i bryllup til høsten hvor det under antrekk på innbydelsen står: Gjerne bunad eller noe annet du føler deg flott i. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har en bunad. Fikk den til konfirmasjon. Sist jeg var inne i den var på barnedåpen til Eldste Sønn i 1995. Selv om jeg har gått ned over 30 kilo fra jeg var på det største, er det fremdeles noen kilo igjen til match-vekta fra 95. Og så var det det der med å føle seg flott. Under den barnedåpen hadde jeg bunad i kirken, men tok på meg en langt behageligere kjole før middagen.

Natt til 18. mai søkte jeg, som mange ganger før, på finn på brukte bunader og festdrakter. Ikke lett å finne noe jeg var fornøyd med. Den skulle passe i størrelse uten for mye omsøm, ikke koste en hel formue og helst ikke være en av de masseproduserte til Spar-kjøp. Ikke noe galt med Spar-kjøp, men jeg hadde lyst på noe litt mer originalt. Noe det ikke var så mange av. Noe jeg kunne leke meg litt ned uten at “alle” så at det var en opp-pimpa-billig-variant. Og vet dere hva? Jeg fant den! Noen raske klikk på mobilen, og den var min og på vei til meg!

Å svi av en god del hundrelapper midt på svarte natta er ikke alltid like lurt. Jeg var litt små-engstelig mens pakka var på vei til meg. Tenk om jeg hadde kjøpt noe som viste seg å ikke være slik det så ut på bildene. Det som gjorde meg mest urolig var prisen. Den kostet litt, men langt mindre enn de fleste andre festdraktene på bruktmarkedet.  I det minste de som ikke var av rimeligste kvalitet.

Drakta kom etter få dager, og jeg kunne pusta lettet ut. Den var av slik kvalitet jeg ønsket, ja kanskje bedre enn jeg hadde våget å tro.

Ganske enkel, svart, brokadelignende vest, fløyelsbånd i sort til pynt både på vest og skjørt, vesten er foret med lin, den har gode sømrom, og det beste av alt – den passet.

Finansieringa av “bunadkjøpet” har jeg litt lattermildt tenkt at var salg av 4 brukte kompostbøtter, såkalte bokashi-bøtter. GGG drev å lagde kompost av kjøkjenavfall med strø og vitenskap. Ikke en hobby jeg har lyst til å videreføre, så jeg solgte kompostbøttene hans samme uka som jeg kjøpte folkedrakta. Pengene jeg fikk for kompostbøttene finsnsierte over halve “bunadinvesteringa”.

Jeg har bunad, og følgelig bunadsølv jeg kan bruke. Har vel og ei bunadskjorte i hvit lin. Om den passer er jeg litt usikker på. Samtidig skal jo dette bli min helt personlige festdrakt. Tenker det kan være kjekt med flere bunadskjorter jeg kan variere med. Her om dagen ble en syrinfarget silkeskjorte med hjem fra en bruktbutikk. Den var på halv-pris, og kostet 25 kroner. Den blir nydelig i folkedrakta. Om det er den jeg kommer til å bruke på bryllupet gjenstår å se.

Skal og ordne litt annet til drakta, som veske, sjal osv. Dette er et gøyalt prosjekt hvor fantasien min og skapergleden får kost seg.

Jeg satt og forbereder meg til morgendagens kommunestyremøte, da jeg plutselig følte et desperat behov for Coca Cola. Jeg hadde arbeidet meg gjennom saken Helsepartnerskap og tomtekriterier for nytt omsorgssenter, og skulle starte med saken Handlingsplan for demens. Etter det har jeg igjen Robuste og fleksible helse- og omsorgstjenester også i fremtiden før jeg er ferdig med sakene innen helse- og omsorgssektoren.

Sakene om Mobilitetsplan og Strømsoddveien kommer sikkert og til å skape engssjement, og det er et par saker til som må leses nøye. Men det er de tre helsesakene jeg i første omgang forbereder innlegg til.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Handlingsplan for demens er et typisk eksempel på saker jeg helst forbigår i stillhet, eller tar til etterretning som det heter på politikerspråket. Ikke fordi jeg ikke mener demens-omsorg er viktig, men fordi jeg synes det blir mye fine ord på glansa papir. Da blir jeg lett litt kverulerende. Skal vi, for eksempel ha handlingsplan for demens, eller mot? 

Jeg kan snakke engasjert om demensomsorg på inn- og utpust. Jeg kunne holdt et laaangt foredrag. Jeg kan legge ut om at demensomsorg handler om å la den demente til tross for sykdommen kan leve et trygt og godt liv og beholde sin verdighet livet ut. Verdighet, tenker jeg med et fnys. Hvem er opptatt av en verdig eldreomsorg i dag? I dag er det tanken om kostnadsreduksjon og maksimal utnyttelse av ressursene som er det rådende tankegodset. Ikke verdighet og gode og trygge tjenester. Godt nok, er et begrep jeg hører oftere og oftere.

For meg burde ikke handlingsplan for demens handle om å dytte mere ansvar over på frivillige, nærmiljø og pårørende. Pårørende innsatsen i eldreomsorgen i dag tilsvarer rundt 80.000 årsverk har jeg lest et sted. Kan vi forvente at de pårørende slal øke innsatsen ytterligere? Hva gjør det med egen helse for de pårørende? På kort og lang sikt? Vil de som har den største omsorgsbyrden tære på egen helse slik at de vil trenge tjenester fra kommunen tidligere enn de ville ha gjort hvis deres kjære hadde fått mer hjelp fra kommunrn? Svaret på det spørsmålet får vi først om en 10 -20 år. Det er jo lov å krysse fingrenr å håpe det går bra – i det minste er det andre som sitter med ansvaret da.

Men debatten om hvor og hva man vil med eldreomsorgen tas ikke i en sak om en handlingsplan. I det minste ikke i en handlingsplan som kun skal inneholde tiltak som kan gjennomføres innenfor de gjeldende økonomiske rammer. Derfor min noe passive holdningen til denne saken. Jeg ønsker en bredere debatt, og et handlingsrom som gjør det mulig å ta de strukturelle grepene som må til. Det krever en annen politisk tankegang enn økonomisk bærekraft som er den rådende i dag.

Nei, nå må jeg tilbake til sakspapirene. Trengte bare en liten luftepause før jeg fortsetter med å sable ned Frp,s forslag om å åpne opp for privatisering. Den største utfordringen i helse- og omsorgssektoren i årene som kommer er mangel på kvalifisert arbeidskraft. Den utfordringen løse4 vi ikke ved å la flere aktører sloss om de helsearbeiderne som finnes.

Til tross for at ståa har vært slik den er, så har jeg det bra oppi det her.

Slik starter Hegelill sitt siste innlegg. Synes den setningen er ganske dekkende. For selv om jeg var litt tankefull i går, så har jeg det bra. Tenkte litt over det i går etter at jeg kom hjem fra sryremøte i Rødt at jeg falt til ro. Tsnkekjøret hadde stilnet. Nå er jeg gjennom det første året. Sorgen og savnet vil nok være der, men jeg er i gang med å fortsette livet mitt. Skape meg nye hverdager og klar for fortsettelsen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men dette skulle, i likhet med Hegelill sitt innlegg, handle om hytta. Om hytteliv på ei enkel hytte uten strøm og vann.

Hegelill beskriver sin hytte som to soverom, en kjøkkenavdeling og do. Det høres ganske likt ut som hytta vår. Bortsett for det med do da. Hvis hun har do inne i hytta, og ikke en utedo langt nede i lia.

jeg slipper da og få besøk av de som ikke syntes det er bra 

Også dette sitatet er fra Hegelill sitt innlegg.

Slik er det vel på hytta vår. De som ikke har sansen for det primitive hyttelivet og til tider en god del snømåking fristes kanskje ikke til å ta turen. Vel det er det vi jobber litt med nå. At komforten skal bli hakket bedre. Til helga er det planlagt å forrsette arbeidet.

Beliggenheten er det ikke mye å utsette på. Vi kjører nesten til døra, og hytta ligger akkurat på tregrensa.

Mange minner har både ungene og jeg fra hytta. Det er noe med ei hytte som har vært i familien i generasjoner. 60 år for denne hyttas del. Det er kanskje ikke så rart at det er tid for litt oppgradering, for store deler av hytta er det ikke gjort stort med i løpet av de 60 åra.

Hvor mye en ville fått for den ved et eventuelt salg, slik Hegelill sitter og funderer på i sitt innlegg, er jeg usikker på. Rundt 800.000, kanskje, når jeg sammenligner med andre hytter i området. Litt usikker på om beliggenheten og tomtestørrelsen kanskje øker verdien litt mer. Samme det. Salg er ikke aktuelt.

Tomta er ganske stor, det ville kanskje være mulig å skille ut en tomt, men jeg tror heller vi satser på et aneks eller å bygge på hytta. Det er mange planer, både realistiske og urealistiske, som blir diskutert når vi er på hytta. Men først får vi få fiksa krypkjeller, gulv på soverommet og badet. Har og hørt planer om utvidelse av terrassen og grillplass….

Jeg kan innrømme at jeg til tider flyr rundt litt lettkledd der oppe. Spesielt natterstid når jeg raser nedover lia i retning utedoen. Om synet har skremt noen er jeg usikker på. Det er ikke så mange som ferdes på Søndre Fjellstølveg midt på natta. Eller det er det jo, men ingen biler har så langt jeg vet havnet i grøfta på grunn av synet av ei halvnaken kjerring på nattlig løpetur.

Det er vel mulugens de nattlige løpeturene mine ungene håper å få en slutt på når badet blir ferdig.

Vel ny helg på hytta venter, men før det er det et kommunestyremøte.

Livet fortsetter….

På søndag gikk jeg tur langs Sogna. Som noen har fått med seg er jeg glad i å reke elvelangs. Samme hvilken elv det er. Sogna, Storelva, Begna eller Randselva. Jeg har mange å velge i her på Ringerike.

Jeg gikk fra Elvenga og opp til Veme sentrum og tilbake. Skrittelleren fortalte meg at det var litt i overkant av 5 km. En passe tur for denne kjerringa.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Den første biten går på gamle riksvei 7, som nå er gang- og sykkelvei. Dette var en bit av arbeidsveien min da vi bodde i huset i skogen. Veien går rett ved elva, og er omkranset av villblomster på denne tiden av året.

Det er flatt og fint å gå.

Snart går gangveien over til å gå paralelt med dagens riksvei.

Etter hvert blir det flere hus og småbruk langs veien før man kommer opp til Veme sentrum som hae både bensinstasjon, restaurant  – og fotoboks for de som velger å trå litt for hardt på gaspedalen.

Fin tur i flatt terreng en søndag ettermiddag.