Blant de dresskledde menn.

Her sitter jeg i en tom formannskapssal og venter på at møtet i Hovedutvalget skal begynne. På veggene henger portretter av dresskledde menn. De 8 siste ordførerne vi har hatt. I gangen utenfor er det portrettfoto av de samme 8, pluss en god del flere. Sikkert ordførere fra de kommunene som ble slått sammen til Ringerike for rundt 60 år siden. Alle de er også menn.

I høst når valget er over skal portrettet av en kvinne for første gang pryde disse veggene. De siste fire årene har vi hatt kvinnelig ordfører. Tenker hun noen ganger på hvor historisk hun egentlig er i ordførervervet? Jeg håper det. Vi skriver 2023 på kalenderen. Likevel tror jeg ikke rollen som ordfører har vært enkel, og jeg tror dessverre den har vært spesielt vanskelig fordi det har vært en kvinne.

Men nå er det snart nytt valg. Hun som er ordfører i dag tar ikke gjenvalg. Jeg er rimelig sikker på at det blir en mann som overtar ordførerkjede, klubbe og kontor. SV, MDG og vi i Rødt har kvinnelige toppkandidater, men jeg tviler på at noen av oss får ordføreren. De andre partiene har menn på topp.

Jeg hørte en vits en gang. Eller, dessverre var det ikke en vits.
Det var en menighet som fikk sin første kvinnelige prest. Den kvinnelige presten var valgt av prostiet, bisperådet eller hvem det nå er som har ansvaret for å rekruttere prester, og ansettelsen var ikke i samsvar med menighetsrådet. De ønsket en mannlig prest.
Menigheten anstrengte seg ikke for at den nye, kvinnelige presten skulle trives og fungere bra. Heller tvert i mot. Og etter et par år sluttet presten og de måtte ha ny. De var også denne gangen klare på at de ville ha en mann. Argumentet var; Vi har hatt kvinnelig prest, det fungerte ikke. 

Jeg føler det er litt slik med kvinnelig ordfører her i kommunen. Vi har hatt en kvinnelig ordfører. Det fungerte ikke helt. Eller det har jo fungert. Men kanskje ikke helt sånn som under han Kjell, altså gamle ordføreren.
Jeg føler at de store partiene, de etablerte politikerne, setter menn på toppen av lista fordi det er tryggest. Da vet man at man får en ordfører i mørk dress, slik som på alle portrettene i formannskapssalen og i korridoren.

Jeg titter på alle portrettene en gang til. Var alle disse ordførerne like dyktige? Har det ikke vært noen som har utmerket seg positivt? Og hvis det har det. Har det ikke vært noen som kanskje har fungert litt dårligere enn andre? Selv om de har vært menn?

Til høsten eller vinteren kommer portrettet av ordfører Kirsten opp på veggen. Kommunens første kvinnelige ordfører. Jeg håper hun forstår at hun har skrevet seg inn i kommunens historiebok.
Hvor lenge vil det gå før neste kvinne får portrettet sitt på veggen i denne salen?

En god morgen.

Klokka er straks 9, og først nå får jeg tid til å sette meg ned med tekopp og tastatur. Jeg har kjørt Yngste Sønn på jobb og svingte innom matbutikken på vei hjem. Varene er pakket bort, det var litt som måtte suppleres etter påske. Charlie Chihuahua måtte få morgenturen sin osv.
Men nå, nå skal jeg ha litt kvalitetstid ed tastaturet. Tenker på småbarnsforeldre og alle forstyrrelsene de blir utsatt for. Jeg, som bare har en lat chihuahua og Gamle Gubben Grå på snart 60 som forstyrrer har i grunn ikke så mye å klage over. De er ganske så rolige nå som de har fått mat, tur, kaffe og røyk.

Det er jeg som skal lage middagen i Drømmehuset i dag. Det skal være aspargessuppe. Laget av asparges og ikke av en pose fra Toro. Det har jeg ikke prøvd før, så det er jeg litt spent på.  Skal prøve å huske å ta bilder og lage et innlegg om det. Men det blir i kveld. Suppa vil først bli laget etter at jeg er ferdig på møte i Hovedutvalget. Så jeg regner med at det blir mat en gang mellom klokka 19 og 20.
I oppskriften på aspargessuppe sto det at man kunne tilsette mye godt. Blant annet torsk, som vi har i fryseren, eller chevre, som vi har hatt med på hytta – og hjem igjen. Men da jeg nevnte det i går ble det ville protester både fra Yngste Sønn og Gamle Gubben Grå. Den ene ville ikke ha gammel ost i suppa, den andre ikke torsk. Sukk. Jeg kjøpte litt spekeskinke til suppa og håper det faller i smak.

Energien er tilbake. Den har det med å dukke opp sammen med vårsola.
Selv om det er grått i dag ser jeg strimer av blå himmel og har så vidt skimtet sola. Når jeg er ferdig med frokost og blogg skal jeg få unna litt husarbeid og en dusj og så skal jeg til byen. Har en kaffeavtale med en tidligere kollega. Det blir kos. Så blir det møte på rådhuset og så hjem og lage middag. Når den er spist er jeg usikker på om jeg er like full av energi, men akkurat nå koser jeg meg med tanken på at jeg har en litt travel dag foran meg. Eller i det minste en dag med flere ting på programmet. Travel sammenliknet med hvordan jeg levde før er vel å ta litt hardt i.
Det er godt med dager med program.

Charlie Chihuahua ser bedende på meg. Gamle Gubben Grå har startet “Late Brit” (robot-støvsugeren). Charlie mener vi skal krype godt under teppet i sofaen sammen. Da er vi trygge for støvsugeren. Men Charlie får klare seg uten meg under teppet i dag. Det har jeg ikke ro på meg til.

Nå sitter jeg og virkelig nyter frokosten min. Da jeg var innom coop i dag morges fant jeg Plukkefinke!!!  Selv om den var litt dyr måtte den bli med hjem. Mamma lagde bestandig plukkefinke til jul. Og ja, jeg har lært kunsten, men aldri laget det uten Mamma. Å finne Plukkefinke i butikk – og det i april – gjorde meg så glad. Jeg sitter her og bare nyter hver minste bit.
Plukkefinke ble lagd etter slakting.  Etter at man har kot kraft ble kjøttet som var att på beina plukka av, kverna med litt løk, kokt opp med litt god kraft og krydra, Og så lagt i brødformer etc. til avlange “kaker” som minner om lungemos.  Utrolig godt som pålegg, eller på lefse. Koser meg med maten og med minnene den vekker.  Kjenner litt på savnet etter Mamma.

Lurer du på om jeg helt har glemt både min skarpe penn og toppbloggerne i dag?
Nei det har jeg ikke. Gamle spørsmålsrunder og syltet løk er det som regjerer.  Men vet dere, dert finner jeg langt mindre interessant enn ei brødskive med plukkefinke.

 

 

 

 

 

 

Har dere hørt det?

 

De sier på radioen at det kan bli opp mot tjue varmegrader her på sentrale Østlandet til uka. Værskifte fra regn til sommer kommer visst på søndag. Da skal jeg svinse i sommerkjoler og få orden på terrassen. Snart kan jeg og kaste meg over hagearbeidet, og jeg kjenner at jeg bobler av iver etter å sette i gang.

Vi har sådd solsikker. Mange!  Og nei, jeg skal ikke plante de ut ennå. Skal nok vente til godt ut i mai. Men jeg gleder meg til å plante de ut og forhåpentligvis få opp til flere store solsikker i bedet ved søppelskuret i løpet av sommeren. Finnes det noen plante som gjør deg i bedre humør enn solsikker?

Vi har og sådd stilk-selleri. Det har vi aldri prøvd før så det blir spennende. De vokser ikke like raskt som solsikkene, men de er godt i gang. Gleder meg til å ta fatt med kjøkkenhagen. Jeg ser snøen begynner å forsvinne. Det er sikkert tele i bekken ennå, men slår værgudene til slik meteorologene spår så bør det være mulig å spavende de plantekassene i slutten av neste uke. Få gravd næringsrik kompost ned i jordlagene og kanskje toppe med litt ny plantejord.

Sommeren er på vei, eller i det minste våren. Jeg kjenner jeg blir full av energi.
Prøver ikke å tenke på at jeg har planer om å arrangere et 60 års lag her i Drømmehuset om litt over tre uker. Er jeg heldig viser hagen seg fra sin beste side da. Er jeg uheldig tørker den opp først dagen før 60-års laget slik at gjestene mer ser hva jeg burde ha gjort enn hva jeg faktisk har gjort. Men den tid, den sorg. Det skal lite til at ikke en av  Forsythiaene  blomstrer i det minste. Står en eller flere av de i full blomst pynter de virkelig opp og trekker blikket vekk fra mindre heldige partier.

Nå begynner den fine tiden og jeg har våknet av dvalen.

Ut i skauen

Ikke noe er bedre medisin mot dårlig humør enn å komme seg en tur ut i skauen. Så da jeg hadde fått i meg frokosten og skrevet av meg frustrasjonen stakk jeg til skogs. Jeg spurte Gamle Gubben Grå om han ville bli med. Han svarte Ja, men vent litt. Heldigvis oppfattet han raskt at det var feil svar i dag. Da jeg dro på meg softshelljakka og fant frem piggskoa forsto han at jeg hadde tenkt meg ut på tur nå. Spørsmålet var om han skulle være med eller ikke. Startpunktet for turen var ikke en del av spørsmålsstillingen. Han var rask til å få på seg jakke og støvler.

Vi fikk en fin tur på litt blandet underlag. Enkelte steder var det bar mark, litt sølete blending av vann, sørpe og leire andre steder og noen steder hardtråkket is. Jeg er glad jeg hadde piggskoene.

Været var ikke av det beste. Det duskregnet lett mesteparten av tiden. Til dels regnet det ganske bra. Men jeg har greie turklær så det var ikke noe problem. Det var faktisk bare godt å gå i regnet og kjenne lukta av våt skog.

Vi fant en sånn utkikkspost for jegere. Jeg hadde veldig lyst til at Gamle Gubben Grå skulle teste den. Jeg tror det kunne bli et fint bilde. Men han var usikker på om patenten med lastestropper var trygg.
Det er alltid så kjedelig med folk som driver med risikovurderinger hele tiden. Tror ikke bildene ville bli mindre bra om stroppene løsnet når Gubben satt der oppe. Hadde jeg klart å filme er jeg sikker på at det og hadde gjort seg på youtube.

Rundt jaktposten var det rimelig bart. I det minste det området som synes på bildet.
Andre steder var det såpass full vinter at det var best å holde seg på den smale sti. Tror man fort kunne trå over til langt opp på leggen hvis jeg havna utenfor stien. Det var overhode ikke snakk om å gå på noe skare. Her var det pil-råtten snø.

Jeg vet at jeg har skrevet at jeg er ferdig med snø og vinter. Men det å tråkke på siste rest av råtten snø og på den måten kanskje være med å fremskynde tininga litt gjorde meg ingenting. Det var bare godt å være ute i skauen.
Jeg gikk til jeg ble varm, og det varierte underlaget gjorde at det var full kontroll på hvor jeg satte beina. Treningseffekten var absolutt til stede.

Da vi kom tilbake til bilen og sjekket skrittelleren så hadde vi gått 3.8 km.
3.8 km i regn og på dette underlaget er jeg rimelig fornøyd med.
Da vi kom hjem dro Gamle Gubben Grå på et møte. Jeg fikk huset for meg selv. Dere kunne tro jeg var kjapp til å få unna husarbeidet jeg hadde tenkt å få gjort, og så krøp Charlie Chihuahua og jeg godt under pelspleddet for en liten strekk.
Vi har lov til det, siden vi har vært så spreke.

Kjerringa fikser

Snøen trekker seg langsomt tilbake ved husveggen. I det minste på sydsiden av huset.  Tror jeg skal ta en tur ut å titte etter vårtegn senere i dag. Se om det er noen ørsmå spirer som trekker seg mot lyset.
Men først litt mat, en tekopp og forsøke å lande litt foran tastaturet. Klokka er snart halv åtte. og jeg har alt vært ute på dagens første kjøretur.

Gamle Gubben Grå skal lage middag i dag. Han har frie tøyler. Kan lage hva han vil. Han har flere tiårs erfaring som kokk. Likevel er jeg overbevist om at han kommer til å spørre meg hva han skal lage.
Kjerringa fikser!  Akkurat som han regnet med at jeg fikset at Yngste Sønn ble kjørt på jobb i dag.  Gubben ville ikke låne bort bilen sin, han trengte den i løpet av dagen. Likevel satt han og glippet med øynene over kaffekoppen iført pysj når Yngste Sønn måtte av gårde. Kjerringa fikser!

Misforstå meg rett. Jeg har ikke noe i mot å råne av gårde før klokka sju om morgenen. Det er bare det at noen tar som en selvfølge at jeg fikser alt som noen ganger irriterer meg.
Jeg har jo tid nok. Bare jeg får lest sakspapirer før møtet i Hovedutvalget klokka 16 i morgen så er jeg i rute. Det er godt å kunne være til nytte. Det er bare det å bli tatt som en selvfølge som irriterer meg. At det aldri er noe spørsmål om hvem som skal fikse.

Ja, jeg er litt småsur i dag. Bedrer seg sikkert når jeg får i meg en tekopp til. Når jeg har fått være i bobla mi en stund. Våknet i ro og fred. Eller jeg er jo våken da. Har jo vært ute og kjørt bil. Det gjør man ikke i halv-våken tilstand.

Vi har hatt noen fine påskedager.  Jeg orker ikke starte hverdagen med en krangel, så jeg biter i meg de litt spisse kommentarene som lurer ytterst på tungespissen.

Tom, høyt der oppe på bloggtoppen opplever nok noe av det samme. Han har et innlegg om straks, snart og etterpå.  Det går litt på det samme som det som frustrerer meg. Bortsett fra at han snakker om tenåringer. Jeg om en gubbe som blir 60 år om noen få uker. For han hadde ikke noe i mot å kjøre Yngste Sønn han. Bare vi venta litt.
Men når sønn skal være på jobb til klokka sju er det ikke tid til å vente litt. Spesielt når vente litt er et relativt begrep for Gubben. Det kan i grunn bety alt fra et minutt til flere dager, noen ganger år. Litt avhengig av hva vi snakker om. Drivhuset som skal monteres når jeg bare har venta litt for eksempel. Nå har jeg venta siden ettersommeren 2020…

Det er i grunn godt å lese at andre har de samme utfordringene som meg. Kanskje bør jeg ta likhetstrekkene mellom Gamle Gubben Grå og tenåringer som noe positivt. Kanskje bør jeg tolke det som tegn på at Gubben har ungdommelige trekk mer enn at han er fastlåst i gammel kjønnsdeling på oppgaver i heimen.

 

 

 

Vår!

Finnes det noe mer vår akkurat i det vinteren innser at den har tapt enn en klukkende vårbekk?
I dag da vi gikk tur med Charlie Chihuahua var det helt klart at vinteren var på hell, og at snart ville våren komme for fullt. Det gjorde ikke noe om det regnet. Det gjorde ikke noe om det fremdeles var mer snø enn bar mark å se i hagene vi gikk forbi. Jeg hadde min første hunde-tur uten piggsko på snart et halvt år, og jeg vet at nå, nå er våren her!

Meteorologene melder at det skal regne en uke, og jeg stråler som en sol. Regnet vil få snøen til å forsvinne. Jeg kjenner skuldrene senke seg. Jeg har overlevd nok en vinter med lårhalsen og andre knokler i behold.
Klart meg gjennom ekspedisjoner til utedoen langt nede i lia helt uten problemer. Klart meg gjennom min første skitur på flere år. Dette gjør meg tryggere før neste vinter. Det gikk jo bra i år. Kanskje skuldrene blir litt mindre høye neste vinter. Kanskje jeg blir litt mindre redd for nye skader. Kanskje blir det flere skiturer og flere ekspedisjoner ned til utedoen. Det er jo det jeg vil. Ikke tusle rundt som ei livredd gammel kjerring. Jeg er jo bare et sted i midten av femtiåra.

Nå glemmer vi issvuller, snø, piggsko og spente skuldre. Nå er våren her!
Det er som om jeg og vekkes til live. I dag gledet jeg meg til å gå tur i regnværet. Nå kommer den fine tiden. Jeg lover, jeg som har klaget så på vær og klima denne vinteren skal ikke komme med en eneste negativ vær-kommentar på flere måneder. Nå skal jeg nyte dagen og skape meg gode opplevelser samme om det regner eller snør! Eller stryk det med snør. Kommer det mer snø nå blir jeg nok temmelig gretten.

Nå er det vår. Det er bare å nyte!

 

Spørsmålsrunde

Tidligere I dag lovet jeg dere at jeg skulle komme med et innlegg hvor jeg svarte på Stina sine spørsmål. Her, kjære leser er innlegget fu har ventet på!

Tenker du å prøve og få barn igjen fort? Hvor mange ønsker du?

Jeg er 56 år, har tre voksne barn. Nei, jeg har ingen planer om å prøve å få flere barn.

Trener du styrke på senter?

Nei, jeg trener ikke styrke. Ikke på senter eller noe annet sted. Men jeg er ganske sterk. Det så jeg på treningsleiren.

Tips til en bra ansiktskrem? Sliter med tørr hud!

Jeg er relativt sikker på at du spør feil person. Jeg bruker den ansiktskremen jeg pleier å få av Svigermor til jul.

Hva er ditt neste strikkeprosjekt?

Jeg har lyst til å strikke meg en påskegenser av ett eller annet slag. Om det i så fall vil bli en ny ufo er jeg usikker på. Tenker og på å strikke koppevarmere til hele slekta. Da slipper vi å lure på hvem som eier hvilket pappkrus. Kulepenn er jo og greit, men koppevarmere hadde vært stiligere.

Hvor mange arbeidstimer har du i uken?

Jeg jobber ikke. Altså 0 timer. Blogging og politikk er hobby og ikke jobb. Men kanskje, kanskje blir det en forandring snart. Kanskje får jeg snart en jobb å gå til. Noe er på gang. Går ting slik jeg håper blir jeg jublende glad.

Hva er din favoritt parfyme?

Brit fra Burberry er min favoritt parfyme. Trenger påfyll der snart.

For litt siden så skrev du at du hadde B12 mangel, føler du deg bedre nå?

Noe slikt hat jeg da aldri hevdet! Men takk som spør, jeg føler meg relativt bra. Har akkurat vært ute og gått en tur på 2,5 km.

Når starter du å plante Dahlia knoller?

Dahliaknollene mine har daua…

Har dere pratet om å flytte vekk fra Sandefjord?

Vi bor da ikke i Sandefjord!!!!??? Ikke har vi noen planer om å flytte dit eller noe annet sted heller. Blir nok å finne i Drømmehuset en god stund til.

Hvilken foundation bruker du?

Bruker ikke foundation.

Har du noe du vil oppleve i løpet av livet?

Jeg har ingen planer om å smelle på plass kistelokket riktig ennå, og håper på mange, mange gode opplevelser.  Jeg har ikke noe jeg føler at jeg må gjøre. Sånn som å hoppe i fallskjerm eller reise til India.  Det eneste jeg kan komme på som jeg virkelig ønsker å oppleve er å bli bestemor. Det tror jeg er en fantastisk opplevelse.

Har du tatt silikon?

Niks! Denne kjerringa er 200% naturlig.

Gikk du på noe idrett nå du var yngre?

Jeg er født med en hjertefeil som ble operert først da jeg var 18. Jeg har alltid hatt dårlig kondis, og spesielt før operasjonen. Har besvimt flere ganger under oppveksten på grunn av at den fysiske belastningen ved aktivitet ble for stor. Så nei, jeg drev ikke med idrett i oppveksten. Det var liksom ikke noe for meg.

Kan du gi meg tips som kan hjelpe med kviser. Får kviser før og etter mensen, og får svære merker etter at kvisene er borte

Beklager  men slikt har jeg lite peiling på. Mulig en idé å ikke kline for mye i ansiktet? Og hvis du på død og liv må gjøre det så husk å rense huden godt etterpå.

Favoritt serie atm?

Litt usikker på hva atm betyr, men jeg er ennå ikke ferdig med Drømmeslottet.

Hva gjør du om 5 år?

Om 5 år er jeg snart 62. Jeg tipper jeg fremdeles bor her i Drømmehuset sammen med Gamle Gubben Grå. Håper jeg jobber litt. At jeg sitter  i min tredje periode for Rødt i kommunestyret.

Hvilken selvbruning bruker du? Trenger å finne en ny en!

Jeg bruker selvbruningskremen til Sophie Elise. Er det ikke Glød eller noe slikt den heter?

Hvor høy er du?

Jeg er 175 cm. høy.

Er det noe mer dere lurer på så er det bare å spørre. Som regel har ikke denne kjerringa problemer med å svare.

 

Siste påskedag.

Vi er tilbake i lavlandet og Drømmehuset. Vet dere hvor deilig det er å kun ha 18 skritt til do i dag morges, og slippe både piggsko og skistav på ekspedisjonen til morgentoalettet?
Bildet over er et arkivbilde fra tidligere i uka. Det er ikke tegn til blå himmel. Den er grå – og det regner.
Gjør ikke  noe. Da forsvinner bare snøen litt raskere. Nå er det vår! Nå er jeg ferdig med snø og vinter for i år. (Lukker øynene for den halvmeteren som fremdeles dekker hele plenen, og at det fremdeles er is på gårdsplassen) Eller, jeg kan godt få litt snø i desember så jeg får hvit jul. Men frem til første lørdag i advent kan den holde seg langt vekk fra meg.

Det har vært en fin påske. Påskeskirenn med slekta på palmelørdag. Kaffe på brygga med Gamle Gubben Grå,  Kosa meg på terrassen og i solveggen på hytta med en god bok. Bakt muffins. Familiesamling oppe på hytta hos søsteren. Flotte dager med maks vær mens vi var på hytta på fjellet. Og tenk at jeg fikk med meg to av tre barn på hytta i påsken! Dette er en påske som gir energi i lang tid, fullstappa av fine opplevelser.

Godt og å komme hjem. Ha litt mer boltreplass rundt seg. Fire voksne på en femti kvadratmeter stor hytte er ok for noen dager. Men det er godt å ikke risikere å vekke hele huset fordi om man må på do om natta. Greit å ha litt større areal å fordele oss på.  Det har gått helt fint, men erfaringsmessig vet man at slikt fort kan føre til gnisninger. Jeg er et slikt menneske som innimellom føler for litt alenetid. Da er det slitsomt når vi er tett opp på hverandre over tid. Tre fire dager er kos. Men kjenner i dag at det er godt å sitte her i ro og fred.

Tror det blir en litt rolig dag i dag. Kanskje tar jeg en titt i garnlageret mitt. Fikk aldri med meg noe strikketøy på hytta. Savnet det ikke heller. Men jeg har fått en utfordring fra Eldste Niese. Hun mener alle bør ha påskegensere til neste påskeskirenn. Ingen krav om hjemmestrikkket, men  du verden hvor jeg fikk lyst på det.  Det å strikke en genser i løpet av et år burde jo være innafor, selv for meg.

Jeg har og ansvaret for å trylle middag på bordet. Må sjekke beholdningen i fryseren og kjøkkenskuffene og se hva jeg klarer å trylle frem.

Jeg har ikke vært så aktiv her inne disse påskedagene. Har kost meg med familie og bok. Ikke lest så mange blogger, Ikke skrevet så mange innlegg. Ikke lagt igjen så mange kommentarer. Kort sagt hatt litt påskefri.
Tror ikke jeg kommer til å spamme på med en haug med innlegg hver dag nå heller. Kvalitet foran kvantitet er noe jeg prøver å tilstrebe.

Det regner ute, likevel gleder jeg meg til å gå en tur med Charlie Chihuahua. Kjenne vårregnet mot ansiktet. Det finnes ikke dårlig vær osv. Og blir jeg våt er det desto bedre å komme hjem, ta en varm dusj, få på seg noe tørt g kose seg med verdens beste samvittighet. Må bare vente å se om den late hunden kommer seg ut av dynehaugen på soverommet.  Man behøver jo ikke slutte med å skape seg gode opplevelser selv om ferien er over. Og tur med hund i regnevær kan være en fin opplevelse.

Ser at andre toppbloggere har spørsmålsrunde på bloggen sin i dag. Så gøy! Da kommer det et innlegg etterhvert hvor jeg svarer på spørsmålene til Stina. Jeg vet jo at en del av dere lesere liker slike innlegg. Det kan jo gi noen klikk. Det er ikke alle som kan lokke leserne med lettsalta lammekjøtt.

 

 

Når ble vi så hårsåre?

De andre i hytta sover ennå. Jeg sitter her og reflekterer litt. Nei, ikke over andre toppbloggere i dag. Jeg har påskeferie. Derimot tenker jeg på den sensiviteten som rår i samfunnet i dag. Hvor lett-krenka vi er. Både på egne, men aller mest på andres vegne.

Ta Gamle Gubben Grå for eksempel. Har dere noen ganger tenkt på hvordan jeg nesten daglig krenker og hetser mannen jeg elsker?

Det er ikke politisk korrekt å kalle Gamle Gubben Grå for gammel. Alder er kun et tall. Og jeg mener at I likhet med at vi alle nå kan bestemme hvilket kjønn vi ønsker å definere oss som, litt etter dag og humør, så bør vi og få lov til selv å definere hvilken alder vi har.

Jeg aner ikke hvilken alder Gubben definerer seg som der han akkurat nå kommer truslende ut av soveromsdøra i pysjamasen.  Mulig det ville være korrekt av meg å spørre han hvilken alder han definerer seg som i dag, men noe sier meg at roen og freden som er i hytta nå fort ville bli brutt hvis jeg startet dagen med å spørre Føler du deg gammel i dag? 

Hvis jeg får velge alder tror jeg jeg vil være rundt 5 år når vi etterpå skal rydde og vaske hytta. Da får jeg sikkert beskjed om å være ute å leke mens de andre rydder, pakker og vasker. Må bare huske på å gi beskjed i bilen hjem at jeg har blitt voksen igjen så jeg ikke blir lagt med en gang vi kommer hjem til Drømmehuset.

Gubbe, som jeg jo og kaller Gamle Gubben Grå, kan nok også oppfattes krenkende. Jeg kunne kanskje heller kalt han  ulk, make, type, gemal, skatt, fysak, bavian eller mange andre ord ser jeg av synonymordboka. Vel, jeg falt ned på Gubbe. Synes det passer bra til kjerringa.

Å påpeke at Gamle Gubben Grå er grå er helt enkel en betegnelse på fargen på håret hans. Selvsagt er det krenkende. Det henviser jo til farge.

Det finnes vel knapt noe mer minebelagt tema enn å forsøke å gi et signalement av et menneske i dag.

Tenk deg at du går på gaten og ser at et menneske slår ned en eldre kvinne og stikker av med vesken hennes (altså en person du antar ut fra hva du observerer at er en eldre kvinne uten å ta hensyn til hva vedkommende selv definerer seg som.) Politiet kommer og spør deg etter signalement på gjerningspersonen. I hodet ditt vil du kanskje betegne vedkommende som en stor, kraftig mørkhudet mann. Men hvordan gi politiet det signalementet på en politisk korrekt måte uten å bruke ord eller begrep som kan oppfattes som stigmatiserende eller krenkende? Du kan ikke bruke kjønn, kroppsstørrelse eller hår og hudfarge som en del av signalementet. Prøv!

Kanskje er det enklere å si at du ikke så noe..

En annen observasjon er at de lettkrenka ikke er så engstelige for selv å krenke. Når de skal ta til motmæle mot krenkelser de opplever, gjerne på vegne av andre, er det ikke måte på hvilke karakteristikker de bruker på meningsmotstandere og hvilke holdninger de tilegner dem.

Ta eksempelet over. Om den eldre antatte kvinnen som blir slått ned. Hvis jeg fortalte politiet at gjerningspersonen var mørkhudet ville det være ensbetydende med at jeg var rasist? Ville man ut fra at jeg ga politiet signalementet “mørkhudet” kunne konkludere med at jeg mener at alle mørkhudede mannspersoner slår ned og raner alle eldre kvinner de møter på sin vei?

Og hvorfor valgte jeg i dette eksemplet ikke at offeret var en ung, muskuløs melaninrik mannsperson og gjerningspersonen en eldre hvit dame? Har jeg ikke bare ved å bruke dette eksempelet stigmatisert eldre kvinner som offer og mørkhudede menn som ranere og voldsmenn?

Jeg vurderte det, men kom til at eksempelet da ville fremstå mer humoristisk enn tiltenkt. I tillegg hadde eksempelet virket mot sin hensikt.

Si at du kom nedover gaten og ser en eldre kvinne med hatt, kåpe og trillebag som kjeppjager en ung, mørkhudet mann med paraplyen eller stokken sin. Ville du ikke dratt på smilebåndet og tenkt at han fikk som fortjent. Og det uten at du har observert noe av det som har skjedd I forkant av kjeppjaginga.

Du ville kanskje heller ikke hatt like mange problemer med å gi et signalement på voldsutøveren i dette eksempelet.

Nå har Gamle Gubben Grå (ja, han kommer fremdeles til å bli kalt det) dekket frokostbordet. Jeg får slutte bloggingen og kose meg med de andre.

 

 

Var det en underjordisk?

I sted da jeg var på en tur nedover mot utedoen langt nede i lia møtte jeg på et merkelig vesen. Han sto liksom borte i snøfonna og stirra på meg.

Liten, tett i kroppen og muskuløs sto han der. Morn sa jeg, men han svarte ikke. Når jeg er på vei til utedoen langt nede I lia har jeg ikke alltid tid til å stå så lenge å konversere, så jeg halset raskt videre. Da jeg noen minutter senere returnerte var han borte.

Hvem var denne merkelige, lille fyren? Kunne det være en av de underjordiske jeg har hørt om at lever her i bygda?

Et gammelt sagn sier at da man bygde Reinli stavkirke nede i bygda så ble kirkebyggingen egentlig startet på et helt annet sted i bygda kalt Kirkeberget. Det likte ikke de underjordiske, så i løpet av ei mørk natt flyttet de det påbegynte kirkebygget dit kirken står i dag.

Jeg er ikke redd de underjordiske. Så vidt jeg vet har slekta mi alltid stelt pent med de. Kanskje de underjordiske har planer om å flytte utedoen i løpet av en mørk natt. Da håper jeg inderlig de flytter den nærmere hytta og ikke lenger ned i dalen.

Hytta vår ligger på et sted kalt Søndre-Fjellstølen. Det har I alle år vært flere setre her. Alle med litt kunskap om underjordiske vet at de bodde på setrene i de periodene folka ikke bodde der. Kanskje er det slik med hyttene her oppe og! At de underjordiske flytter inn i hytta når vi ikke er her. Så mye vi har fartet frem og tilbake de dagene vi har vært her ar det kan være vanskelig å holde styr på om vi har dratt eller fremdeles er her. Kanskje dukka han bare opp for å sjekke forholda. En kan lett bli litt forvirra over hva vi egentlig driver med.

Det finnes ei barnebok fra Reinli. Den heter Jakten på drageegget. Der blir noen barn på sommerferie hos besteforeldre i Valdres kjent med Rampe, som er en av de underjordiske. Kanskje var det selveste Rampe som sto der i snøfonna og kikka på meg.

Senere i kveld. Når det blir mørkt og Gamle Gubben Grå eller Yngste Sønn har vært nede på utedoen skal jeg høre om de har møtt på underjordiske. Antakelig vil de ikke det. Er det ikke slik at de underjordiske bare viser seg for dem som tror på dem?

Vi får se hva natten vil bringe. Jeg håper på at de underjordiske har planer om å flytte utedoen, og da forhåpentligvis I riktig retning.