kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Jeg så den inne på Kappahl tidlig i desember, eller mulig det var i november? Samme det. Det er ikke ofte jeg faller så til de grader for en kjole. Tenk om jeg kunne ha på meg den på julaften! Den ville vært perfekt!
Stua i Drømmehuset er holdt i gull og hvitt. I denne kjolen med gullpaljetter ville kjerringa virkelig skinne.  Jeg føler at jeg trenger å skinne litt denne jula.  Føle meg fin. Ikke komme i den samme kjolen jeg har brukt mange ganger før.

I fjor og forfjor konkurrerte Datteren og Svigermor om hvem som hadde den korteste kjolen. Svigermor vant.
Jeg husker jeg følte meg som ei kjerring sammen med de to damene. Utdanka av Svigermor på snart 85. Ble liksom ikke mindre kjerring av det.
Men med en glitrende paljettkjole ville det være min tur til å skinne.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg var inne å så på kjolen den dagen jeg fikk øye på den.
Selvsagt fantes den ikke i avdelingen for stor-mote. Kjolene der var i svart, mørkeblå eller mørk burgunder og jeg kunne ikke skimte en eneste paljett. Jeg sukket stille.

Eller det er ikke sant.
Jeg freste halvhøyt til Gamle Gubben Grå. Hvorfor mener moteindustrien at vi store damer skal gå I ett med tapeten? Har ikke vi og behov for å skinne?

På vei ut studerte jeg kjolen lengselsfult der den hang i avdelingen for mennesker med normal kroppsfigur. De hadde den i xl, men ville det være stort nok? Jeg vet hvor mange ganger jeg har funnet et plagg i xl i disse kjedebutikkene men som har vist seg å være beregnet på ekstra store kinesere eller pygmeer og ikke ei velvoken kjerring.  Kjolen så ikke så liten ut. Jeg har gått ned noen kilo. Fantes det likevel håp? Jeg sukket og gikk ut av butikken. Det er nok annet å bruke pengene på i desember enn en skinnende paljettkjole til ei diger, halvgammel kjerring. Vi får se om den kommer på salg før jul.

Neste gang vi var på senteret ble blikket mitt dratt mot kjolen. Den var like fin denne gangen. Jeg tok en titt innom for å sjekke om den var kommet på salg, og om de fortsatt hadde den igjen i størrelse xl. Hadde de ikke det kunne jeg jo glemme hele kjolen.
De hadde den igjen i min størrelse, men den var ikke satt ned i pris

Da vi skulle gå tilbake til bilen gikk vi forbi kjolen igjen. Jeg sukket. Det var bare en måte å få kjolen ut av systemet på. Den tøffe måten. Ta kjolen med i prøverommet og få drept drømmen en gang for alle. Se den krympe slik at det bare var plass til halve kjerringa i kjolen, eller at den på en eller annen måte ble helt feil på kjerringa. Jeg er liksom ikke en kleshenger. Det er nok av bilringer, hengepupper og skavanker jeg ønsker at en kjole mer skal skjule enn å fremheve. Og i en skinnende paljettkjole vil man fort få fokuset på seg.

Som sagt så gjort. Inn i prøverommet bar det. Og vet dere hva? Kjolen satt som et skudd! En glitrende paljettkjole fikk kjerringa til å skinne.

Det avgjorde saken. Klart kjerringa skulle ha kjolen  Her skulle det ikke ventes til et eventuelt salg. Kjerringa skal glitre om kapp med Svigermor, Datteren og juletreet på julaften. Nå henger kjolen klar til bruk i klesskapet. Jeg gleder meg til å ta den på meg på julaften.

Når man velger en slik glitrende kjole må jo resten av kjerringa glitre. Det betyr en tur til frisøren og at jeg må sminke meg. Nye strømpebukser må jeg ha

En glitrende paljettkjole fikk kjerringa til å føle seg mer som en dame enn ei kjerring. Kanskje var det akkurat det jeg trengte nå? Å skinne litt. Har jo følt meg gammel, sliten og utdatert en stund. Men i jula skal jeg stråle og skinne om kapp med selveste julestjerna.

Det går sakte men sikkert rett vei.
Nei, jeg snakker ikke om at det går mot vår, selv om det selvsagt gjør det og. For hver dag som går er vi en dag nærmere våren enn vi var dagen før. Sånt gjør godt å tenke på for en frossen sjel som ikke er så glad i vinter.
Jeg snakker heller ikke om at gradestokken langsomt kryper oppover.  Nedbør og rundt 0 grader oppe på et greit lag med snø er oppskriften på holke og is. Jeg misliker holke og is enda mer enn jeg misliker kulde. Ønsker meg ikke lårhalsbrudd til jul.

Nei det jeg snakker om er at for første gang på lenge kom du helt nede på en 60. plass hvis du hadde 100 sidevisninger her på blogg. Det er selvsagt ikke noe å rope hurra for. På blogg.no sin storhetstid måtte du gjerne ha opp mot 200 sidevisninger bare for å synes på topplista, altså komme på plass nummer 100. Det er nok en stund til vi er tilbake der.
Men jeg har holdt øye med det der 100-sidevisninger tallet en stund. Tenkt at det på en måte sier noe om populariteten for blogg som konsept. Og det siste året har man med 100 sidevisninger stort sett ligget på en noen-og-femtiende plass. Men oftere og oftere har man kommet helt opp på 40-tallet et sted.  Derfor synes jeg det er gledelig å se at vi i dag ser 60-tallet.

Vi er flere som ønsker at folk skal få øynene opp for hva blogg er blitt. Et mangfold av stemmer som skriver om relativt mye forskjellig. Kall det et digitalt ukeblad med nye utgivelser hver dag. Her finner du matoppskrifter, håndarbeid, glimt fra liv med små eller store utfordringer, flotte bilder, sterke meninger, lett underholdning, visdomsord….. Kort sagt noe for enhver smak.

Det er det som er så fint med blogg. Du kan lese de innleggene og de bloggene du liker og som skriver noe som interesserer deg, og så kan du hoppe over resten. Akkurat som du i et magasin blar fort forbi strikkeoppskriftene hvis du ikke strikker.

Det jeg setter mest pris på her inne er mangfoldet. Det er en mengde forskjellige stemmer som skriver relativt forskjellige innlegg. Mangfoldet gjør at vi har potensiale til å dra et relativt bredt spekter inn til plattformen som lesere. Happy med sine små andakter har kanskje en annen målgruppe enn Lasse L som skriver om øl.  Joasol som skriver om sjakk henter kanskje andre lesere enn Geriatriks som skriver om ishockey. Sammen kan vi kanskje få vist frem at blogg kan være så mangt og kanskje lokke lesere til å besøke en av våre blogg-kollegaer. Jeg mener, det er da ikke utenkelig at en som er interessert i ishockey også kan være interessert i øl?

Blogg-kollegaer, det er jo det vi er. Kollegaer ikke konkurrenter.
Litt vennskapelig kappestrid slik som Gryxen og min duell med Allan om hvem som først blir blogg-konge, altså innehaver av førsteplassen på bloggtoppen er bare sunt slik jeg ser det. Jeg tror også lesere setter pris på slike uhøytidelige konkurranser. Når en blogg du følger blir nominert til årets matblogger vil du ofte av ren nysgjerrighet gå inn og sjekke bloggene til de andre nominerte. Kanskje de og er verdt å følge. Slik kan slike konkurranser bidra til å dra lesere også til andre kollegaer – og til blogg som fenomen. Bra for oss alle.

Denne kjerringa var nominert i to kategorier i årets Gryxen. Årets fotoblogger og Årets meningsblogger.  Jeg satte selvsagt pris på å bli nominert! Når Gry utfordret til vennskapelig valgkamp under avstemningen til Årets meningsblogger våknet politikeren i meg. Jeg kom i valgkampmodus. For meg vil det si å fremheve egen styrke og hvorfor jeg, eller i politikken mitt parti, er et bedre valg enn konkurrentene.
Så er det opp til velgerne eller de som stemmer å gjøre sitt valg om hvem de vil gi sin stemme til.
Jeg vant ingen av prisene, og det er helt greit. Jeg var ikke den som fikk flest stemmer, noen var bedre enn meg.
I politikken har jeg gratulert Runar fra Høyre med både godt valgresultat og ordførerkjede, og gledet meg med han. (Selv om Rødt har en langt bedre politikk.)
På blogg har jeg helt oppriktig gratulert vinnerne og gledet meg med dem. Innerst inne tenker jeg at både Ut i friluft og Bunny fortjener prisene mer enn meg.  Det at noen er bedre enn meg betyr ikke at det jeg gjør ikke er bra.

Vennskapelig kappestrid, litt konkurranse om topplassen slik det har vært den siste uka er bra. Men la oss heller heie på hverandre enn å spenne bein på kollegaen.
Er det noe jeg tror skremmer lesere vekk fra blogg er det intriger og intern krangling.
Joda, det drar noen lesere. Noen elsker å stå i ringen rundt de som sloss å heie. Det så vi allerede i skolegården, og det ser vi i kommentarfeltne. Men de aller fleste holder seg unna. Ønsker ikke å bli dratt inn i noe. Synes disse evige slosskampene både var uinteressante og kjedelige.

Det går mot et nytt år. La oss i 2024 gjøre vårt til å bidra til å gjøre blogg større igjen. La oss vise mangfoldet og forsøke å dra lesere heller enn å motarbeide hverandre og skremme leserne vekk. Et litt gammelt men godt slagord fra eget parti Fellesskap fungerer. Det er faktisk mye klokt i det.

Er det ikke 7 slag man skal ha til jul? I mine glansdager hadde jeg opp til 21 slag, alle hjemmebakt. Aner ikke hvor jeg tok tiden fra. Jeg var i full jobb og hadde 3 små unger. Vel, det er lenge siden de tider. Halvveis i advent kan jeg krysse av for 2 slag. Eller 3 hvis jeg tar med steinharde flatbrød, men det er ikke kaker og skal ikke på kakefatet.
Formkaka jeg delte bilde av i går var Gamle Gubben Grå sitt verk. Så i dag er det vel på tide å vise hva Kjerringa har fiksa. Mandelroser! 

Ekte lekre hjemmebakte mandelroser med deilig mørk sjokolade!
Ikke det at Kjerringa har bakt de. Hun har bare tatt de ut av posen og lagt de i boksen. Baksten har de stått for på Grini Hejmmebakeri, ærlig og redelig kjøpt på Bodens marked.
Folk skal ikke komme her og si at Kjerringa ikke fikser hjemmebakte småkaker til jul.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vet dere noen ganger kunne jeg tenke meg å forgylle Allan. Lage en forgylt statue av hele fyren, for den fremtidige bloggkongen er virkelig verdt sin vekt i gull.
Her satt jeg og klikket meg gjennom det siste innlegget til toppbloggerne for å finne litt inspirasjon. Altså la meg inspirere i stedet for å kommentere. Det må jo være lov. Bloggere er jo influensere. Da er det vel bare rett og rimelig at de skal kunne brukes til inspirasjon.

Jeg klikker meg inn hos Allan. Og plutselig er jeg ikke i tvil om hva jeg skal skrive om. Ja Allan ber jo faktisk om det; Bloggeren Kjerringtanker er også politiker for partiet Rødt og er følgelig opptatt av rettferdig fordeling, vil jeg tro, og hun kan sikkert ta tak i og undersøke denne saken nærmere, så ikke blogg.no driver og gjemmer unna de store pengene og kanskje gir disse bare til bloggkongene sin, de nåværende, og ikke den fremtidige.
Ja, Allan. Kjerringa kan du stole på. Jeg tar saken!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Egmont Publishing AS som eier og drifter blogg.no er et firma som går bra. Det har god soliditet og god lønnsomhet selv om driftsreultatet har gått litt ned de to siste årene er Årsresultatet på samme nivå som i 2019. Det var på nesten 49 millioner kroner i fjor. Driftsinntektene var på 239 millioner.  Ved forhandlinger om litt mer kronasje til oss bloggere er slikt godt å vite.

Egmont Publishing AS er en del av Egmont Holding AS konsernet og er delt opp i mange underselskaper sik konsern ofte er. Akkurat hvor mye eller lite de tjener på blogg.no klarer jeg ikke å finne ut. Ikke tror jeg en hel haug med tall er så interessant for den jevne bloggleser heller.
Derimot er historien til blogg.no før vi ble en del av Egmont-konsernet i 2018 langt mer interessant. Visste dere at blogg.no opprinnelig ble startet av noen med bakgrunn i det norske black-metal miljøet? Det er mye mer kult enn trauste. litt kjedelige Egmont.

Blogg.no ble startet på Bislet i 2003 i Oslo som en idé hos de to ivrige gründerne, Rafiq Charania og Per Kleven.
Idéen baserte seg på at alle som ønsket det burde få tilgang til å lage seg en blogg.
For å realisere ideen bygget de to en plattform som var laget slik at folk enkelt kunne sette opp en egen blogg uten å måtte installere programvare på egen server eller drive med programmering.

«Ingen» i norsk mediebransje hadde tro på blogg.no. De to gründerne slet i motbakke. Ingen ville snakke om dem, ingen ville samarbeide med dem. Blogg var ikke et ordentlig medie, var gjennomgangstonen. Blogging er useriøst. Synes det er noe kjent med de uttalelsene. Er det ikke slik foratåsegpåere ser på blogg nå?

Ignoransen fra norsk offentlighet var kanskje en forkledd velsignelse, for mens «main stream media» og forståsegpåere så en annen vei tok folket imot blogg.no med åpne armer.
Blogg.no vokste til å bli Nord-Europas største blogg community og Norges 10ende største nettsted på TNS gallup listene.
Når Mediehuset Nettavisen kjøpte selskapet i desember 2012 var det blitt etablert to millioner blogger på tjenesten. Et formidabelt tall i et land med litt over fem millioner innbyggere.

«Alle» startet sin bloggkarriere på blogg.no, og de aller største ble store der også. Det å havne på topplisten til blogg.no åpnet for karriere og berømmelse.
Bloggere og influencere ble en stor del av den norske medieverden, nøyaktig slik Per og Rafiq forutså.

Egmont kjøpte merkevaren blogg.no i 2018. De overtok en suksess de ikke helt har klart å holde ved like.

Venter du fremdeles på linken til black-metal? Vel den kommer her.
Kjetil Manheim, en av gründerne av blogg.no, var en av de som var med å starte black-metal bandet Mayhem i 1984. Han trakk seg ut av bandet i 1987 etter at de hadde gitt ut sin debut-plate Deathcrush.

Rafiq Charania finner jeg ikke så mye om, men jeg tror ikke han var en rocker. Han døde av kreft i 2014. Så vidt jeg forstår av det jeg finner på nett var han en fyr som brant for de ting han trodde på. Som arbeidet hardt og hadde mange ideer. En flott fyr som delte av sin kunnskap til alle som ville lære. En som gledet seg over å se andre lykkes. Som nok ble drevet mer av det å få til ting enn å bare tenke på hva som ville gi mest penger på bok. Mest fortjeneste.

Jeg er bare ei kjerring som deler mine tanker.  Men jeg tror blogg.no, eller blogg da trenger noen som virkelig har tro på konseptet slik Rafiq og Kjetil hadde.  Noen som er tøffe nok til å gå egne veier og ikke tenke på om “alle” dømmer ideene deres nord og ned. Noen som ikke er opptatt av å være main-stream.

Væpna revolusjon foreslår Allan. Jeg tviler på at det er veien å gå når det gjelder kapitalistiske eiere som Egmont. Men det er andre måter å drive revolusjon på. Vi må få medienes interesse for det vi skriver. Da kommer annonsørene etter, og det er der pengene ligger.
Den nye bloggkongen “Pappahjerter” klarte det denne uka. Hans innlegg Ikke snakk om kreft mens jeg spiser marsipan  har jeg sett omtalt i flere nettaviser. Det har 94 kommentarer i kommentarfeltet og har skapt et veldig engasjement.

Så la fingrene gli over tastaturet folkens. La oss skape engasjement. La oss rocke denne platformen. Kanskje ikke alt vi skriver og publiserer er en Nobel-pris verdig.  Men la oss vise at bloggere og blogg ikke er et døende fenomen.
Ikke overlat til Egmont å skaffe oss reklameinntekter. Er det vi ønsker oss tar vi kontakt med de som selger fjellstøvler, garn eller kaffe-latte selv. Vi nøyer oss ikke med de smulene Egmont er villig til å dele med oss. Vi stikke i stedet av med hel kaka.

For vi bloggere rocker og det skal vi bevise.

Den der var kul! tenkte jeg og stirret henført på ei formkake i et Dansk interiørblad. Men hvordan har de fått til det der, egentlig? Jeg tenkte litt uten å komme til en fornuftig forklaring. Det var en lys formkake som når du skar den opp i skiver fikk ei brun stjerne midt på hver skive. Nesten som Marmor-kake, bare at en har et definert mønster. En helt tydelig stjerne. Jeg måtte lese oppskriften for å finne ut om dette var noe jeg trodde jeg kunne klare, eventuelt at Gamle Gubben Grå kunne fikse slik kake til meg.

Etter å ha lest oppskriften forsto jeg hvordan de hadde fått til stjerne-mønsteret, og jeg hadde faktisk troa på at dette skulle vi få til. Ja, jeg hadde faktisk troa på at dette kunne selv denne kjerringa klare, enda kokekunstene ikke er så veldig bra til de mer avanserte tingene.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Du lager nemlig to formkaker. Først lager du en formkake med sjokolade. Når den er ferdig stekt skjærer du den i skiver og stikker ut en stjerne fra hver skive med en pepperkakeform.
Så tar du og lager røra til den hvite formkaka. Du heller litt røre i bunn av formkakeforma og tar de stjernene du har stukket ut fra sjokoladekaka og setter ned midt i forma i røra tett i tett. Så fyller du på med hvit formkakerøre til du får dekket stjernene og steiker kaka.

Jeg viste oppskrifta til Gamle Gubben Grå, og han syntes og den så spennende ut å prøve. Og heldigvis tok han og ansvar for å få bakt denne kaka.

Vi var rimelig spente da vi etter endt steking og avkjøling skar av skalken for å se om stjerna hadde blitt vellykket.
Som du ser på bildet over kom ikke stjerna helt i sentrum. Den kunne og vært litt dypere ned i kaka, hatt litt mindre røre i bunn før vi begynte å sette i stjernene. Mulig den og kunne ha stekt litt lenger. Er et parti under stjerna som ser litt “rått” ut. Men det er mye hvit sjokolade i den hvite røra. Mulig det har noe å si.
Vi sier oss rimelig fornøyd og har noen tanker om hva vi kan endre til neste gang. Vi smakte på skalken vi skar av, og smaken var det ikke noe å si på.

Dette tror jeg er en kake som kan imponere litt på kakebordet i jula. Skiller seg litt ut. Jeg liker det. Kanskje imponerer jeg Svigermor?
Har du lyst til å prøve så kan du se oppskriften her.  Oppskriften er av Camilla Biesbjerg Markussen.  Jeg regner med at det å dele kakeoppskrifter til opskriftutviklere blir som å dele strikkeoppskrifter til strikkedesignere. Det vet jo alle vi som følger Vibbedille at man ikke skal gjøre uten at men eventuelt har innhentet lov fra designeren.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) lånte to hundre millioner kroner ulovlig  fra et privat selskap uten i det hele tatt å ha drøftet det med regjering, storting eller departement melder nyhetene. Jeg, som egentlig bare er ei helt vanlig kjerring blir sittende å tenke; Hvor fikk de den ideen fra? Jeg mener, når ble man så fastlåst i NPM (New Public Management) tankegangen at det ikke ringte ei diger kirkeklokke med en gang tanken om å ta en tur på det private lånemarkedet meldte seg i underbevisstheten.

NSM ble opprettet som direktorat 1. januar 2003 som en følge av omorganiseringen av Forsvarets overkommando. Administrativt er det underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, men rapporterer også til Forsvarsdepartementet.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet er Norges ekspertorgan for informasjons- og objektsikkerhet, og det nasjonale fagmiljøet for IKT-sikkerhet og forebyggende sikkerhetstjeneste. Direktoratet er nasjonal varslings- og koordineringsinstans for alvorlige dataangrep og andre IKT-sikkerhetshendelser.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så hvis du leder et direktorat direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og som har ansvaret for rikets sikkerhet når det gjelder blant annet dataangrep og IKT-sikkerhet, hvorfor tror du det er innafor å ta en tur på det private lånemarkedet når budsjettrammen fastsatt av stortinget gjennom statsbudsjettet blir for liten? 200 millioner er liksom ikke småpenger, selv for et direktorat.

Og hva med den økonomiske- og juridiske kompetansen? En lånerente på 10%.  En avtale hvor långiver kan kreve hele summen tilbakebetalt på dagen hvis den skulle finne det for godt. Bare ved den avtaleteksten og de rentesatsen burde bjelleklangen begynne å bli overdøvende

Ja, at det å betjene et lån på 200 millioner med en rente på 10% var krevende det fant ledelsen av NSM jo ut da. Rett skal være rett. Det var bare at det fant de ut litt sent, etter at avtalen var signert og pengene utbetalt.
Så hva gjør man da? Jo man gjør som alle bortskjemte unger alltid har gjort, man går til “pappa” og ber han fikse regningene. Eller i NSM sitt tilfelle gikk de da til Justis- og Beredskapsdepartementet og ba om at de i Statsbudsjettet måtte få en større økonomisk ramme slik at de kunne betjene renter og avdrag.
Når departementet stiller seg uforstående. Renter og avdrag? Hva snakker dere om? Dere er et statlig direktorat direkte underlagt departementet og finansiert over statsbudsjettet.

Oopps sannheten kom for en dag, og en direktør fikk plutselig litt bedre tid i julestria. Pluss at hun må se seg om etter en ny jobb på nyåret.

200 millioner til en rente på 10%. Enkel matte forteller meg at det lånet øker med 20 millioner i året som skal betales i tillegg til avdrag. Nå vet ikke jeg hvilken nedbetalingstid de har på lånet, jeg aner ikke hva som er vanlig på slike lån. Men skal vi si 10 år? Mer kan det neppe være. Da vil det lånet koste deg 40 millioner i årlige utgifter. Jeg skjønner at de ber regjeringen om økt ramme. Ellers kunne det fort bli slik at Norsk Sikkerhetsmyndighet måtte si opp 40 ansatte for å  betale gjelden til et privateid firma på Kypros. Er det flere enn meg som synes at det er noe som skurrer her?
Man pleier jo alltid å dra årsverk-kortet når det er snakk om budsjettkutt i det offentlige.

Norwegian Property ASA  er det firmaet NSM både leier lokalene sine av og er også de som “generøst” har gitt de dette lånet til åge-rente og med litt tøffe betingelser.  Norwegian Property ASA er igjen eid 99 prosent av Geravan Trading Co. Limited. Dette selskapet er registrert på Kypros og eies av John Fredriksen.

John Fredriksen en styrtrik skatteflyktning som har levert passet og blitt Kypriotisk statsborger for å slippe å bidra til fellesskapet her i landet.  Hans kypriotiske firma skal altså ¨sitte å håve inn 20 millioner i renter hvert år betalt av våre skattepenger fordi en direktør har funnet en litt vel kreativ måte å få utvidet egen budsjettramme på. Jeg blir stum over hva slags arrogant dumskap som er satt til å lede et slikt direktorat. Hvor finner de disse folkene hen?

Sofie Nystrøm er ikke alene om å inneha en høy og betrodd stilling og ikke helt ha kontakt med den virkelige verden. hun er i godt selskap. Likevel lurer jeg på om det kunne være sunt å hente noen ledere utenfra den virkelighetsfjerne bobla eliten i Norge lever i. Noen med normalt gangsyn og sunt bondevett.

Nå er jeg kanskje litt mer kritisk til OPS (offentlig privat sammarbeid)  enn mange andre. Kanskje er det derfor jeg er litt betenkt over at John Fredriksen både eier lokalene NSM er i og deler av NSM.
Når du har lånt de en betydelig sum eier du jo en del av selskapet slik banken eier en del av huset mitt så lenge jeg fremdeles har boliglån. Men følg tankegangen min videre:

Hva om Fredriksen selger seg ut av firmaet? Skal vi si til et kinesisk eller russisk firma. Slikt skjer jo ofte, og norske myndigheter har ingen mulighet til å styre hva et privat-eid kypriotisk firma gjør.
Da kan kineserne eller russerne kreve 20 millioner med renter tilbakebetalt på dagen slik det står i avtalen.

Hva om da sikkerhetsmyndighetene altså NSM finner ut at et alvorlig dataangrep truer Norge fra for eksempel kineserne. Kineserne ber NSM se en annen vei, ikke varsle departement og regjering slik de har i oppgave å gjøre. Hvis ikke må de betale 200 millioner innen sola går ned i vest.
Så enkelt kunne NSM sin funksjon vært satt ut av spill.

Hvis du er direktør for NSM burde du klare å tenke deg et slik scenario.
Hvis ikke må det være lov å spørre om du i det hele tatt innehar den kompetanse stillingen krever.

Som sagt noen ganger blir jeg stum over manglende kompetanse hos de som innehar viktige stillinger.

Hvorfor har du tredd en smultring på et stearinlys? Det er Yngste Sønn som har kommet hjem fra jobb og entret kjøkkenet. Det er pynt! sier jeg. Er det ikke fint?
Yngste Sønn er ikke enig høres det ut som.  Snakker om inntørka, gamle smultringer rundt stearinlys med forakt i stemmen, men hva vet vel unge menn på 26 om hva som er fin julepynt for et kjøkken i julestria?

Gamle Gubben Grå var mer positiv. Han har uttrykt at han synes pynten min er fin. Eller han ar i det minste sagt seg enig i at den er fin. Han både sa ja, og kom med noe som kunne tolkes som et bifallende nikk. Gubben er ikke dum. Hvis Kjerringa sier at en smultring tredd på et stearinlys og plassert i ei kakeform full av nøtter er pent, ja da er det det.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ideen fant jeg i et interiørblad en gang. Har hatt det i permen min en god stund. Smultringer og nøtter passer liksom best til jul. Og nei, jeg har ikke tenkt å spise den smultringen når den ikke ser bra ut lenger. Den går til fuglene eller rådyrene. Ikke noe matsvinn her i gården.

Ja, jeg vet at småfuglene ikke skal ha kortreiste brødsmuler lenger men helst noen eksotiske frø som egentlig ikke finnes i norsk flora. Om det er mer bærekraftig enn en smultring fra kjøkkenbenken er jeg usikker på.

Vi fråtser i julemarsipan, julebrus og pepperkaker fra oktober til starten av januar. Vi lar oss villig rive med i dansen rundt gullkalven. Nei jeg tenker ikke på gangen rundt juletreet. Er det noen som har tid eller ork til å gå rundt juletreet lenger? Nei, jeg tenker på dansen rundt kassaapparatene, pakkediskene og de nyeste trendene innen julepynt.
Har hele julen druknet i en flere måneder lang mat-orgie omgitt av blinkende lys og med ny rekordomsetning for handelsstanden som øverste mål?
Da tror jeg vi har mistet noe viktig på veien. Nemlig jule-magien.

Se godt på bildet over. Ser du den lille fjøsnissen inne mellom trærne i skogbrynet?
Ikke?
Se godt etter.

Nei, du har rett. Det er ikke noen fjøsnisse der, antakelig finnes ikke fjøsnisser i det hele tatt.
Men i min fantasi er de mer levende enn de mekaniske nissene i utstillingene på kjøpesenteret.
Jeg skulle lett klare med innlevelse og fortellerteknikk å få et barn og kanskje noen voksne til å “se” fjøsnissen i skogbrynet hvis vi var på en tilfeldig gåtur. Jeg tror det ville gi barnet en følelse av jule-magi.
Langt mer enn batnet ville få ved å stå en halvtime i kø på et kjøpesenter, for så å bli plassert i fanget til en ukjent skjeggete mann med rød lue. Så kunne Mamma  få tatt det perfekte bilde til deling på sosiale medier, julekort tar for lang tid. Hvem skriver julekort i 2023?
Værsågod neste! roper Nissen etter at bildene er tatt, køen er lang og det er mange som vil ha bilde.

I år leter jeg etter julemagien, og er det en ting jeg vet så er det at den ikke finnes inne på et glorete og overfylt kjøpesenter. Jeg vet og at jeg vil finne den. For julemagien er der hvis du bare vet hvor du skal lete.

«Sot i fjeset, men ingen feier. Hatt med fjær, bue og pil, men ingen jeger. Kjole og slør, men ingen prinsesse.»

“Tre nøtter for Askepott” den tsjekkiske gamle versjonen hører med i julen.
Se filmen og legg ikke minst merke til de flotte naturbildene. Gå så en tur ut i skog eller park og let etter nøtter, kongler eller annet du kan ta med hjem for å lage pynt, Eller hvis det er viktig for deg, lage de virkelig magiske julebildene for deling på sosiale medier. Bar med røde kinn ute i winter wonder-land finnes det noe mer magisk julemotiv enn det?

Jeg har ingen planer om å vasse rundt i snøen i hele jula. Jeg er som kjent ikke så veldig glad i snø og vinter.
Jeg ønsker bare å sette fokus på at julemagien finnes og ligger der helt gratis. Den kan og finnes inne.

Hva med å lese en bok foran et sprakende peisbål? Kanskje høytlesning. Du behøver ikke å være barn for å sette pris på å bli lest for. Høytlesning for familien i skumringstimen. Vi hadde ofte det i mitt barndomshjem. Kos.  Man gjør noe sammen. Tror de fleste vil sette pris på den roen det gir.

Vær med og let etter julemagien i år. Stress ned og finn roen.  Og ja, kanskje får du på den måten både de beste juleminnene  – og de beste julebildene.

Det er koselig å sende og motta julekort. Dessverre blir det færre og færre av de. Både de vi sender og de vi mottar. Synd, egentlig. For jeg synes det er en hyggelig tradisjon som jeg gjerne skulle vært med og holdt mer i hevd. Det er jo så utrolig koselig å finne et hådskrevet kort i postkassa blant regninger og reklame.  Eller regningene kommer jo stort sett digitalt.

Tenker hvert år i oktober, november at i år, i år skal jeg få tatt noen flotte bilder og lage flotte julekort.  Hvert år blir det med tanken, og plutselig har november blitt desember uten at jeg har fått laget et eneste kort.
Så tenker jeg at jeg kan jo ta noen blinkskudd i jula. kanskje få med alle ungene på bildet og lage julekort neste år. Ungene mine er rundt 30 år. De vokser ikke så veldig fra år til år. Så om bildet er tatt i 2022 kan det fint brukes jula 2023.
Vel, det blir også med tanken. Å få de tre når de er samlet til å opptre pent og pyntelig sammen på et bilde uten at noen begynner å tulle. Glem det. Det hender Svigermor gjør noen forsøk på noen oppstilte bilder hvor det går sånn noenlunde, men med meg bak kameraet? Niks. Jeg blar gjennom bildene fra jula i fjor på mobilen. Niks ingen som de som er med på bildet ville ha godkjent at ble distribuert som julekort. I

Så glemmer vi egenproduserte fotojulekort denne jula og, kanskje til neste år?
Men likevel setter jeg meg ned, finner frem en god penn og skriver noen ord på kort og sender til noen få utvalgte. Prøver å gjøre det personlig, og ikke bare skrive God Jul og Godt Nytt År.

Nå får jeg bare håpe jeg husker å få postet de en av de nærmeste dagene. Vet ikke hvor mange ganger jeg har funnet  julekortene nederst i veska sånn 23.12 eller 3. januar.

I desember skal alt være fred og fordraglighet. Debatten blir tatt av TV-skjermen frem til ut i januar. Det samme blir de siste episodene av Makta. Alt som minner om seriøsitet og alvor blir tonet ned. I stedet fylles skjermen av julekalendre og koselige programmer. Krig i Ukraina, etnisk rensing i Gaza, hysj. Ikke forstyrr julefreden med slike bagateller. Fortell oss heller hvordan vi skal få sprø svor på ribba.

På samme måte som NRK har tona ned debatt og politikk på samme måte har jeg tonet ned min kritiske røst her på bloggen. Delt innlegg om bibler, stearinlys, flettede julehjerter og sølvpuss. Skikkelig kjerring med andre ord. Det er vel ikke lenge før jeg begynner som matblogger.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Resultatet har selvsagt ikke latt vente på seg. Jeg ser av antall sidevisninger og kommentarer at interessen er dalende. Det er ikke dette leserne forventer å finne hos denne kjerringa. I det minste ikke bare kos og huslige sysler.

Årets meningblogger var jeg nominert til, og så sitter jeg og blogger om været, konsert med demenskoret og sølvpuss!  Ikke rart Bunny stikker av med seieren. En blogger som tør der andre tier og selv i sin “takketale” på utnevnelse-innlegget kommer med små sleivspark til de andre som var nominert. Ikke noe ydmykhet der i gården. Kort sagt en verdig vinner. Gratulerer Bunny. Denne utnevnelsen har du fortjent! (Og ja, jeg mener det.).

Et par andre blogger merket jeg meg da jeg gikk gjennom bloggtopp-lista i dag. Og da ikke i positiv retning.

Det ene var innlegget til Allan. Han blogger i dag om, hold deg fast, figurer fra Kinder-egg! Ikke som enkeltindivid. Men bare om de som gruppe. Det eneste det innlegget forteller oss er at han spiser utrolig mye sjokolade, og ikke har funnet ut at det går an å spise Kindersjokolade uten å betale dyrt for ubrukelige små plastfigurer.

Det andre var et innlegg fra en matblogger. Ok, jeg vet at jeg kanskje er litt kritisk til de, Men når du deler oppskrift på Pytt i panne med speilegg???? Da lurer jeg på hvem målgruppen for innlegget er. Ungdom som har flyttet på hybel, 40 år gamle gutter som endelig har blitt kastet ut av gutterommet, eller andre som aldri har satt sine bein på et kjøkken? De aller fleste her inne klarer vel å varme noen rester av middager og halvvisne grønnsaker uten oppskrift? Pytt i panne er jo kjøleskaprens. Man tager det man haver og lager et måltid av det.

Kinderegg-figurer, pytt i panne og sølvpuss. Det er ikke rart interessen for flere blogger enn min er dalende.