I kveld går mine tanker til Tor Mikkel Wara. For en situasjon han og barna hans helt uskyldig har kommet opp i. Jeg føler virkelig med dere.
De fleste ministre som må gå går på grunn av sine egne dumheter, slik som Sandberg og Listhaug.
Andre ministre går fordi de tar ansvar for feil som er begått og som de har ansvaret for.
Wara derimot er på mange måter felt av den personen som står han nærmest, hans egen samboer.
En samboer som er siktet for å ha tent på familiens bil, for å gi inntrykk av at det var en politisk handling mot den politikken Wara og hans parti står for. Og nå mistenkt å stå bak flere branntilløp på familiens eiendom, nedtagging av familiens hus og trusselbrev både mot egen familie og mot andre politikere.
I disse dager leverer de politiske partiene listene til kommune- og fylkestingsvalget rundt om i landet. Alle formalia må være riktig for at listene skal bli godkjent, og fristen for å få levert liste som fyller kravene er 1. April.
Bildet er av lista til Rødt i Viken, altså Akershus, Østfold og Buskerud på vei til levering. Så da regner jeg med at den er i orden. Jeg stiller jo til valg både i Fylkestingsvalget og kommunestyret.
Lista til kommunen er også levert. Men der var visst ikke alt i orden. Lista trengte signaturen til de to øverste listekandidater også på baksiden av lista. Så i morgen må jeg en tur på Rådhuset og signere – og forsikre meg om at alle formalia nå er i orden.
For noen år siden fikk Rådmann, eller politikerne eller noen andre lure mennesker den ideen at de ville fylle opp en slunken kommunekasse ved å selge noen av kommunens aksjer i kraftverket.
Mange mente at det ikke var noen god idé. At det ville være som å selge arvesølvet. Debatten i kommunestyresalen var lang, og klokka nærmet seg midnatt før vi gikk til votering. “De som er for salg forholder seg i ro. De som er i mot viser det ved stemmetegn. Det stemmes!” Det ble flertall for å selge 15% av aksjene.
Jeg har alltid lurt på om det virkelig var flertall for å selge aksjene, eller om noen av de “Som forholdt seg i ro”, faktisk hadde sovna. Det hadde vært en lang dag, klokka nærmet seg midnatt og mange av representantene er godt voksne. Vel, nok om det. Vårt synspunkt tapte.
Senere ble det bestemt at pengene kommunen fikk for krafterksaksjene de hadde solgt skulle investeres i fond. Det høres jo både tidsmessig og fremoverlent ut, ikke sant? Det var noen kommuner som tapte stort i noen fond for noen år siden, men det var en helt annen type fond, så det snakker vi ikke så mye om..
Fondet fikk det klingende navnet Fossefondet. Hønefoss, vannkraft jo det var et godt valg av navn!
I dag leste jeg i avisen at dette Fossefondet hadde sunket med 700.000 kroner i verdi i 2018. Fondsplassering er en langsiktig investering. Fond går opp og ned, og så blir det fortjeneste til slutt. (Forhåpentligvis). Men jeg er jo alltid litt bekymret. Det er jo ikke bra å tape penger, selv om det muligens bare er på papiret…
I den samme avisen kunne jeg lese at kraftverket gikk med tidenes overskudd i 2018. Hele 81 millioner i overskudd!!
Jeg er ikke blåruss. Men jeg husker litt rødruss matte. Prosentregning sitter. 15% av et overskudd på 80 millioner er 12 millioner. Det vil si at i teorien kunne vi tatt ut 12 millioner i fortjeneste på de aksjene vi solgte, bare i år. I stedet plasserte vi pengene i et Fossefond som ga oss et tap på 700.000.
Sånn sett ble kommunens innbyggere snytt for nesten 13 millioner i 2018. 12.150.000 kroner vi ikke kan ta ut i utbytte fordi vi ikke lengre eier aksjene, og de 700.000 pengene på fondet har sunket i verdi. Totalt 12.850.000.
Kanskje det ikke var så god idé å selge de aksjene….?
Isabell Raad er på toppen av lista i dag. Hun får spørsmål om hvor miljøvennlig hun er, i og med at hun driver og flyr rundt på alle disse reisene. Jeg mener Dubai, Milano, Paris, Dubai, London, Los Angeles, Bali…
Isabell Raad kom hjem fra Dubai på søndag. I går bestilte hun to nye reiser. Hun drar til London i dag. Kommer hjem på lørdag. Drar til Los Angeles på søndag. Senere skal hun til Bali.
Jeg kom hjem fra Drammen på lørdag. Var der bare noen timer. I dag skal jeg til fastlegen. Håper det også blir en rask tur. Har ingen planer hverken om Los Angeles eller Bali, men har planer om å delta på et møte i Oslo til uka. Sommerferien er planlagt. Den går til Bodø… Nordlandsbanen. Det blir bra
Isabell Raad kaller reisene sine jobb. Sier hun blogger bedre når hun er på reise. Ser den. Jeg tror det hadde vært enklere å laget spennende blogginnlegg fra Dubai enn fra fastlegen eller et møterom i Drammen.
Da vi overtok Charlie Chihuahua var han ikke vant til å være i sofaen. Sa den forrige eieren.
Dette bildet ble tatt første dagen han var her. Hvor lenge tror dere det tok før dyrevennen Gamle Gubben Grå hadde den søte, lille, bedende fyren på fanget? Riktig 2 timer.
Da vi overtok Charlie Chihuahua var han vant til å sove i buret sitt, Sa den forrige eieren.
Og det gjorde han også fint de to første nettene her.
Men så fant Charlie ut at vi andre sov sammen på ett rom, eller i det minste Kjøteren, Gamle Gubben Grå og jeg.
Så da ble det piping og skraping på dør.
Og jeg mitt dumme naut åpnet døra og løftet Charlie med meg oppi senga.
Og der har han sovet siden.
I går lå jeg og Charlie Chihuahua tett sammen på sofaen i stua da Gamle Gubben Grå gikk for å legge seg litt over klokka 22. Charlie Chihuahua hoppet da ned fra sofaen og gjorde det klart for meg at nå var det på tide at vi fant senga.
Vanligvis pleier Charlie å bli med meg på badet om kvelden, og så løfter jeg han med meg inn på soverommet.
Han er ikke så glad i å bli løftet,, men greier ikke hoppe opp i senga uten hjelp.
Men etter at jeg ved et uhell nesten klemte han i badedøra her en dag, er han vanskeligere å få med på badet. Chihuahuaer er ikke så store, og jeg hadde ikke sett at han kom etter meg inn på badet da jeg bare skulle inn med ei shampoflaske og snu.
Så de siste kveldene har jeg latt han gå inn på soverommet, og så forsøke å få tak i han der.
Det har gått med blandet hell.
I går var det ikke snakk om å få tak i fillebikja som gjemte seg midt under senga. Så jeg la meg,. Da er det klynking og skraping på sengekanten, og når jeg bøyer meg for å løfte han opp er han under senga igjen.
Så henger jeg ut over sengekanten med hendene famlende under senga, får tak i noe pels, håper det er Charlie og ikke en hybelkanin …Den har tenner og knurrer. Mest sannsynlig ikke kanin. Den biter. Jeg gir meg.
Jeg snur meg og forsøker å sove.
Ny klynking som blir høyere og høyere.
Jeg står opp, bøyer meg mot hunden på gulvet, som piler under senga igjen.
Denne øvelsen gjentar seg tre ganger. Altså fra liggende, opp i sittende, videre opp i stående og så bøyer j seg helt ned. Siste gangen slippes det en liten fanfare fra det punktet som er høyest når jeg står slik fremoverbøyd. Charlie Chihuahua blir ikke mer samarbeidsvillig av det.
Etter en times med å leke gjemsel lar Charlie seg endelig fange og det blir rolig på soverommet.
I det minste for et par timer.
For da er det piping og skraping fra Charlie igjen. Denne gangen for å få komme ut av senga og ut av soverommet.
Jeg slipper ut hunden og går på do.
Charlie Chihuahua spurter mot utgangsdøra. Han må og tre av på naturens vegne tydeligvis.
Innen jeg er ferdig på do, har han gjort det han måtte på dørmatta…
Jeg slipper han likevel ut i hagen.
Der tar han seg god tid, mens jeg står naken i den åpne utgangsdøra og venter.
Bra det ikke går så mange naboer forbi sånn rundt 01.30 en tirsdags natt.
Og det er litt kaldt å stå der i friluft en ti minutters tid.
Godt da å finne varmen i senga igjen.
l 3 timer .
Og så var det påan igjen.
Jeg dunker liv i Gamle Gubben Grå, og gjør han samtidig oppmerksom på at det ligger en hundedritt på dørmatta så han ikke tråkker på den.
Fin start på dagen, kjære?
Innen hunden er ferdig med sin andre luftetur i natt har klokka passert 05.00. Det er under en halv time til klokka ringer.
Like greit å starte dagen.
Isabell Raad er tilbake på bloggtoppen. Og det var akkurat det vi trengte etter alt bråket og all furtinga. For Isabell har vært i Dubai – igjen. Denne gang med sin venninne/kusine/personlige assistent, og de har hatt det så gøy. Festa og shoppa hele uka til ende. Ja festen varte helt til flyet gikk hjem. Det har vært latter og fjas en uke til ende.
Det er lenge siden jeg har festa hele natta. Men det var en nattklubb i Berlin for 5 år siden…. Feste en hel uke, tror jeg aldri jeg har gjort. Høres utrolig slitsomt ut…
I bygningen på bildet var det “danserestaurant” da jeg var ung. Nå tror jeg det er treningsstudio (Hvis det ikke har gått konkurs). Det sier noe om dagens ungdom… På Fossen, som restauranten het, hadde jeg mye morro i mine unge dager. Tror ikke jeg skal dele alle minnene her…
Takk Isabell. Et innlegg fylt av fest og glede var det vi trengte etter all furtinga.
Nummer 36 i går, og ute av lista igjen i dag…. Det går opp og ned her i livet….. Sophie Elise troner fremdeles øverst… Sånn går no dagan….
Men Sophie Elise har i det minste endelig skrevet et nytt innlegg. Jeg har blitt bønnhørt. Sophie Elise leser sikkert bloggen min. (Eller kanskje det er medierådgiverne hennes som gjør det?)
Innlegget er selvsagt et reklameinnlegg, sponset innlegg. Antakelig er det sponsorene som begynner å kreve litt igjen for sponsinga,
Stakkars Sophie Elise har hatt noen tunge dager, og gått gjennom dagene som en zombie med kun fokus på å komme seg gjennom dagen. Det høres kjent ut. Slik har jeg det og nå som jeg er sykemeldt og sliten.
Hun har og fokusert på å komme styrket gjennom dette. Jenta er tøff. Jeg har nok med å fokusere på å komme gjennom dette og komme tilbake til den jeg var, forhåpentligvis. Selv om jeg tror det kan bli hardt. Jeg er nok ikke så positiv og har så mye guts som Sophie Elise.
For å bevise for leserne at hun ikke fikser på utseende sitt hele tiden, viser hun frem etterveksten på håret der blekinga går over til mer vanlig kommunegrått. Dama er egentlig ikke blondine, men har den hårfargen “alle” andre har. Vel, nå for tida er vel “alle” platina-blekede blondiner….
Etter debatten (som var på tirsdag) måtte hun trenge seg forbi ivrige journalister som ville ha en kommentar. Det var så mye blitzregn at hun fikk hodepine. Litt sånn jeg hadde det etter kick-offen på valgkampen….eller kanskje ikke. Jeg så i grunn ikke en eneste blitz eller en eneste journalist da jeg gikk.
Hun rømte hjem til tanta si. for å unngå media. Vel, tante på Grefsen, du kan føle deg trygg. Det skal blåse ganske friskt rundt meg før jeg kommer snikende.
På onsdag spilte hun inn Senkveld sammen med pappaen sin. Buisness as usual. ! Men å delta i Senkveld er jo ikke no stress. Det har hun jo gjort så mange ganger at hun er på fornavn med både nåværende og tidligere programledere.
Jeg ville ha vært litt smånervøs….Men det er jo ikke så ofte jeg er på Senkveld. Har aldri vært der, når jeg tenker etter…
På fredag var hun med på skolestreiken for miljøet foran Stortinget. Viktig å vise en samfunnsengasjert og miljøbevisst profil. Hun skriver forøvrig mer om alle som ville ta selfie med henne enn om selve miljøsaker…
Ellers viser hun frem klær og restauranter, sponsorene må få sitt. Hun skriver om ansiktsmaske og kjæreste og hvor snill hun er som kjører og henter han på jobb.
OG hun lover at denne uka et hun tilbake for fullt. Så da slipper jeg forhåpentligvis å analysere samme blogginnlegget til det kjedsommelige, ja hvis hun fremdeles kommer til å trone øverst på bloggtopplista da…
Dette er langt fra noen bake-blogg, men i dag vil jeg skryte litt av meg selv. Blant toppbloggere pleier det å være helt innafor, og siden jeg i dag er nummerc36 på lista regner jeg med at det går greit.
For se på denne lekre kaka jeg har laget og som vi hadde til søndagsdessert i dag. Ser ikke den deilig ut?
Når jeg så forteller at den i grunn er ganske sunn, det er en sånn “Raw food-kake”, altså råkost-kake ja da kan jo tennene bare løpe i vann, med god samvittighet ikke sant? Den var nemlig ikke bare pen å se på, den smakte godt også. Og det er ikke så vanskelig å lage den heller. Jeg har nemlig klart det helt alene. Oppskriften fant jeg i ett eller annet blad eller avis, og den så så spennende ut at den ble lagt i oppskriftskurven. Denne måtte jeg prøve en dag. Vi har jo alle levd med at man putter gulrøtter i kaker helt siden 80-tallet, men i denne lekre kaken skulle det være rødbet.
Bunn 100g valnøtter
1dl revet kokos
1dl havregryn
1 ss kokosolje, smeltet
5 dadler
en klype salt.
Fyll 200g cashewnøtter, bløtlagt i vann i 3-4 timer
1 liten/ mellomstor rødbet
4dl bringebær
2 ss kokosolje, smeltet.
saften av 0,5 sitron
frø fra 0,5 vaniljestang
3 ss flytende honning, agavesirup eller lønnesirup
Pynt Bringebær
Jeg startet med å legge i vann cashewnøtter. De ble liggende litt lenge, over natta.
Så kledde jeg en springform med bakepapir.
Hakket valnøttene i hurtigmikseren.
Tilsatte kokos og havregryn og kjørte hurtigmikseren i noen sekunder til så alt var blandet.
Hadde så i kokosolje, grovhakkede dadler og en klype salt og kjørte alt sammen til en klebrig masse.
Massen ble så trykket jevnt ut i bunnen av formen og ble satt i fryseren mens jeg lagde fyllet,
Så vasket jeg hurtigmikseren før jeg kjørte cashewnøttene og litt av bløte-vannet. helt til konsistensen er glatt og kvernet. Det skulle ha konsistens som fint peanøttsmør.
Så tok jeg og skrelte rødbeten og raspet den opp på et rivjern.
Den revne rødbeten, bringebærene, kokosoljen, sitronsaft, vanilje og honning ble putta opp i hurtigmikseren sammen med cashewnøttene og så kjørte jeg alt til en glatt krem. Den skulle i følge oppskriften ha konsistens som tykk yoghurt.
Fyllet ble så helt over i formen, oppå valnøtt-bunnen. Og så satte jeg kaken i fryseren.
Jeg lot den stå der over natta,
Jeg lot den tine en snau time på kjøkkenbenken før vi spiste I løpet av den timen pynta jeg den med friske bringebær.
Spent smakte vi på “Rødbet-kaka”
Den fikk bestått av både Yngste Sønn, Gamle Gubben Grå og meg. Vi spiste opp halve kaka, og puttet resten tilbake i fryseren. Resten blir nok borte i løpet av få dager, kjenner jeg folka mine rett.
Mars går mot slutten og skal man stille seg til valg bør valglistene begynne å bli klare nå.
Listene skal være innlevert innen 1. april, og da skal alle formalia være i orden, ellers blir ikke lista godkjent.
Det er flere historier gjennom tidene hvor en litt sløv partiperson ikke har overholdt den fristen, og vips er det et parti som ikke får stille liste ved det kommunevalget eller fylkestingsvalget.
RV gjorde den tabba i Nord Trøndelag i forbindelse med fylkestingsvalget i 2007.
Jeg mener at Nes AP, i Hallingdal gjorde den tabba enten i 2015 eller 2011. Og leverer du ikke liste innen fristen, så er valgloven så streng at da får du ikke levere liste og stille til valg.
Vet ikke hvor stor betydning det hadde for RV i Nord Trøndelag i2007, om de hadde hatt reell mulighet til å få inn noen i fylkestinget. Men Nes, er Arbeiderpartiet vanligvis det største partiet, og det ble jo morsomt for de andre partiene når de både var ute av valgkampen og ute av alle politiske posisjoner i 4 år.
Man blir ikke så populær i partiet hvis man gjør en slik glipp.
Så i ettermiddag må jeg en tur oppom vår leder å signere valglista så Rødt får stille liste og vinne valget på Ringerike – eller i det minste ha muligheten til å prøve.
