Husker dere innlegget mitt fra i går? Det som het Blomsterbuketter, flaksende høner og forskjells Norge……. Jeg skrev om Doc og flaskesamleren.  Litt om gullbarbie og flaksende høner. Om bilder på et barnerom og om en kokk og hans to blomsterbuketter.
Hvilke av disse temaene tror du skapte mest engasjement i kommentarfeltet mitt?
Jo et spørsmål om hva man tjener på blogg!  Det var ikke en gang ett av temaene.

Det var “Bien” som startet den vinklingen i kommentarfeltet med å spørre

Shopping

Spar 30%: Pass enda bedre på din firbente skatt med norsk GPS-tracker

Blogger ikke for penger, sier bloggkongen støtt og stadig. Da spør jeg, om du har 40 000 klikk, hva genererer det til kroner og ører. Skal jeg multiplisere med 0,5, 0,05 eller null komma null komma null null ?

Jeg forsto ikke helt hvordan dette var et naturlig spørsmål å stille etter å ha lest innlegget mitt, men hvem er jeg til å undres over hvordan andre menneskers tanker flyr? Jeg som blir opphengt i en kirke som  ingen vil ha når jeg leser om strikkehøner på skitur så jeg svarte etter beste evne For meg ligger fortjenesten på ca 2 øre pr sidevisning.
Mulig det var den kjensgjerningen at den nevnte kokken hadde tatt seg råd til hele to blomsterbuketter som bekymret Bien.  Jeg vet ikke, men jeg tror han har råd til såpass.  Så slapp av Bien, dette går nok helt greit.

Det jeg skulle ønske hadde skapt mest engasjement var historien om flaskesamleren. som Doc observerte da han tok en kjapp pølse-lunsj på en an hovedstadens bensinstasjoner.  Jeg hadde også håpet at mer enn en person hadde kommentert at de likte den godheten Doc viste ved å se flaskesamleren, reflektere over hans skjebne og gi han en liten håndstrekning.
Men siden Doc og Dask er på fete plass også i dag, og det sisteinnlegget fremdeles er innlegget om flaskesamleren .forsøker jeg nok en gang å skape litt engasjement og noen refleksjoner over hvor store forskjeller det er her i Norge.

Det var en kommentar i kommentarfeltet mitt som var tankevekkende.  Den var fra Aud Marit Aud Marit er en blogger som gjennom sin blogg har gitt flaskesamlerne et ansikt.  Det er modig, det er tøft og det står det respekt av.
Aud Marit sin kommentar lyder

Ja det er store forskjeller i dette landet, det er mange som må lete etter tomflasker for å få inn noen kroner til mat. Er man ufør eller unge på andre trygde ytelser så har vi faktisk under 26.000 kroner i måneden jeg har litt over 16.000 i måneden selv har jeg ca 6000 kroner i måneden av trygden som jeg kan bruke. Det er utenom det jeg tjener på bloggen min.

6.000 kroner i måneden igjen å leve av når alle faste utgifter er betalt. 200 kroner dagen til mat, klær og adspredelse.
Da gjelder det å tenke seg godt om før en trekker kortet eller åpner lommeboka. Kanskje en tanke å ha i hodet neste gang du uttaler den om at noen strikker med billiggarn, uttaler deg om Cubus-unger eller bare må ta årets tredje tur til Dubai.

Man sulter ikke på 200 kroner dagen.  Men i dagens overflodssamfunn er det mye mange tar som en selvfølge som man ikke har råd til å unne seg. Det er ikke sikkert det er råd til boller med krem, en konfekteske til mor på morsdagen eller en bugnende rosebukett til den man elsker.

Samtidig er det noen som tjener så utrolig mye,  Jeg vet om mennesker som har igjen rundt 100.000kroner igjen å rutte med i måneden når alle faste utgifter er betalt.  (Hvis vi tar utgangspunkt i de samme faste utgiftene og holder faste utgifter til avis abonnement, treningsstudio, og andre faste utgifter som liksom ikke hører med i de basale faste utgifter.)
Det vil si at de sitter igjen med 3.333 kroner de kan bruke hver dag.  Du trenger ikke  sjekke kontoen og regne raskt i hodet mens du tar turen gjennom Kiwi da .

En av Rødt sine viktigste kampsaker er å bekjempe de forskjellene i samfunnet som stadig øker.
Jeg skulle ønske en slik sak vakte mer engasjement enn hva Kokkejævel måtte tjene på blogg.

Vibbedille på fjerde plass er et godt menneske med tanke for andre. Hun har hentet hele 13 kilo garn hos en eldre dame som ikke orker å strikke mer.  Den eldre damen er også et eiegodt menneske som tidligere i vinter ga Vibbedille 50strikkegensere Vibbedille kunne gi videre til noen som virkelig trengte det.  De er blitt gitt videre til Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon sammen med haugevis av andre strikkeplagg Vibbedille donerte fra eget lager og samlet inn rundt om kring i nærområdet. Sånt varmer mitt hjerte.

De 13 kiloene Vibbedille hentet hos den eldre damen sorterte hun etter kvalitet og farger og lagde passende garnpakker som hun pakket inn i cellofan og skrev små hyggelige merkelapper på pakkene om hva de passet til.
Garnpakkene skal hun så fordele til steder der hun tenker de vil gjøre nytte og glede, som i en barnehage, på et krisesenter, og noen dagsenter.
Kjempeflott tiltak!

Så har vi kommet til nummer tre på bloggtopplista. Det er Isa Wulff og innlegget om bildene hun har bestilt til barnerommet.
Jeg har glemt å nevne at det er et reklameinnlegg og ved å bruke en rabattkode du får inne på bloggen hennes  får du tretti prosent inne på den nettbutikken hun har “kjøpt” bildene.
Hvis du av en eller annen grunn heller vil støtte Andrea Seinsdottir som ligger på andreplass på bloggtopplista kan du gå inn på hennes blogg og hente en rabattkode på tretti prosent i den samme nettbutikken,

Så har vi bate toppbloggeren igjen da. Kokkejævel.
Han skriver at han hadde en perfekt dag i går. Det gjør meg oppriktig glad.

Hva tar jeg med meg fra toppbloggerne i dag?
Vet dere, svært lite. Men jeg driver og arbeider med ett par tre innlegg som liksom har surra rundt i hodet mitt en stund. Så følg med. Om kjerringa er på en 12. plass i dag har hun ikke tenkt å stoppe i sin vei mot toppen.

Jeg er oppe på en 10.plass igjen i dag. Det er lørdag. En engasjerende dag  med digitale møter i Rødt Viken ligger foran meg .  Jeg nipper til tekoppen og klikker meg gjennom blogginnleggene til de fem på topp. Bestemmer meg raskt for at flaksende høner må med i overskriften,  hjernen begynner å jobbe med hva jeg skal skrive om blomsterbuketter, barnerom og gullbarbie, så klikker jeg meg inn på Doc og Dask og plutselig vet jeg hva dette innlegget i hovedsak kommer til å handle om.

I går hadde jeg et humoristisk innlegg på bloggen. SALG SALG SALG Gamle Gubben Grå sine beste oppskrifter kun 1 krone SALG SALG SALG det resulterte i at leserne mine har vipset til sammen 38 kroner inn på kontoen min. Hvis vi antar at Kokkejævel som har 12 ganger så mange sidevisninger som meg har fått inn 12 ganger så mange penger på sin konto, har han fått litt i overkant av 450 kroner inn på sin konto.  (Jeg tar ikke med i regnestykket at han hadde høyere pris enn meg, det bare kompliserer + at det har lite å si for poenget mitt så heng deg ikke opp i det.  Kanskje er riktig tall for Kokkejævel et sted mellom 500 og 9

00 kroner men la ikke det bli debattemaet)

Hva annet diskuterte vi i går?
Jo vi diskuterte det å strikke med billiggarn noe enkelte finner helt forkastelig.

Mens vi diskuterte dette sitter Doc i bilen sin på en bensinstasjon i Oslo og stapper innpå med et par pølser i brød med masse digg tilbehør, godt drikke og varm kakao.
Han observerer en ung, tynn gutt som roter rundt i søppeldunkene etter flasker.
Guttungen finner en halvspist bagett der i søppeldunken som han fornøyd tar opp for å “kose” seg med.

Slik er forskjells Norge.  Vi kan sitte å vipse 1, 2 eller 10 kroner til hverandre bare for moro skyld, vi kan se på det som moralsk forkastelig å strikke en genser eller en gryteklut med mindre garnet koster over 100 kroner nøstet – eller vi kan være nødt til å rote rundt  søpla for å samle flasker og matrester for å overleve.

Doc gjør det et hvert oppegående menneske bør gjøre. Han hopper ut av bilen, gir han tomflaskene han har i bilen og stikker til han en 100-lapp. Gutten tar nølende i mot pengene mens ansiktet hans lyser opp i et stort smil.  Mens Doc fortsetter lunsjen sin der i bilen ser han gutten gå forsiktig inn i en matbutikk og litt etter komme ut igjen med en pose. Han smiler til Doc og gir han tommelen opp. Fremdeles med et stort smil.  Doc hilser tilbake og tenker Håper han i det minste har et varmt sted å sove…..

Så over til Gullbarbie. Sophie Elise har fått denne langt fra prestisjetunge prisen  fordi hun gir unge mennesker psykiske problemer ved å bruke sin etter hvert perfekt skapte kropp (Mye tung kirurgi i den skapelsesprosessen) til å promotere alt fra undertøy til blomstervaser.
Det er en viss anstand fra den suksessrike unge forretningskvinnen Sophie Elise med millioninntekter til de menneskene  som får psykiske problemer fordi de ikke har den perfekte kroppen de ser i reklamen. Til unge som føler seg mindreverdige fordi de ikke har råd til den riktige mobiltelefonen, de riktige skoa og den riktige vinterjakka  og til ungdommen som roter i søppeldunkene etter matrester de kan spise.

Nok et eksempel på hvor store forskjellene er mellom oss her i landet.  Og vet dere hva? Forskjellene øker

Se litt på diagrammet over. De med de laveste lønningene tjener nesten 100.000 mindre i måneden enn de med de høyeste lønningene.  100.000 kroner mer i måneden!!!   De  hundre tusen utgjør en stor forskjell både i valg av garn, valg av mat og valg av relativt mye annet her i livet.
Flaskesamlerens inntekt ligger lang under minstelønnssatsene for selv de med lavest lønn.

Det føles litt feil og nå begynne å skrive om flaksende strikkehøner på skitur. Men det er nettopp det Vibbedille på tredje plass skriver om i sitt siste innlegg.  Et morsomt innlegg fra ei kreativ dame som har kost seg med å være kreativ. Les det gjerne og bli inspirert.  Jeg er imponert.
Men det jeg festet meg mest med i innlegget til Vibbedille er at det finne en kirke (nå nedgradert til kapell) som ingen vil ha selv om de fikk den slengt etter seg. Vi har en slik kirke i mitt nærområde også.  Metodistkirken på åsen bak Hadeland glassverk.

Vi er et rikt land som kan la slike bygg stå ubrukte.

Nå har jeg kommet til Ida Wulff som er tilbake på andreplassen. Det er det samme innlegget som i går.  Hun viser oss bildene som skal pryde veggene på barnerommet. Men det der kommenterte jeg i går.

På første plassen har vi selvsagt Kokkejævel.
Han har og et luksusproblem han trenger blodfansen sin til å hjelpe han med.
Han har kjøpt blomster til Kjærest for å gi henne på Morsdag og Valentinsdag som vi jo alle vet at er i morgen. (Sammen med fastelavn, ikke glem fastelavn)
Man skulle han gi henne blomstene på fredag mens de var friske og fine eller vente til søndag som jo er morsdag og Valentinsdag.?
Og blodfansen svarer villig.
Jeg vet ikke helt, men er det ikke litt sært å dele bildene av blomstene på blogg før Kjærest har fått se dem?

Beklager sen bloggpost i dag.  Jeg deltar på Rødt sitt årsmøte her i Viken, digitalt selvsagt. Og måtte ha oppmerksomheten  på litt annet enn blogg.  Kampen mot forskjells Norge er en a hovedsakene våre inn i valgkampen, og når nestlederen vår skulle innlede på det temaet måtte jeg jo følge ekstra godt med.

Hva tar jeg med meg fra toppbloggerne i dag?
Jeg bør vel komme med noe om forskjells Norge.
Vil finne ut mer om nedlagte kirker
Valentines dag Morsdag og Fastelavn får vi vente med til i morgen.

Kan Kokkejævel kan Kjerringtanker  har jeg hatt som motto før, uten at det førte frem. Men hva hvis vi snur litt på det og sier Kan Kokkejævel kan Gamle Gubben Grå?

For det er jo ingen hemmelighet at denne kjerringa har sin helt egne kokk og kjøkkensjef. Og med over 30 års erfaring fra diverse kjøkken er det klart at også Gamle Gubben Grå sitter på en mengde oppskrifter han gjerne vil dele med dere.

Shopping

Spar 30%: Pass enda bedre på din firbente skatt med norsk GPS-tracker

Det vi lurer på er hvor mange ville faktisk vipse en krone til meg for å “få lov” til å bruke en oppskrift vi deler på blogg?

Vi vet at “de oransje suppene våre” har vakt en del interesse, og i dag tenkte Gamle Gubben Grå og jeg å dele oppskriften på en av dem med dere. Nemlig vår eminente Søtpotetsuppe!

SØTPOTETSUPPE.

• 1 løk
• 2 fedd hvitløk
• 2 søtpotet
• Grønnsaksbuljong/ -kraft / -fond
• 1 liter vann.
• 1 rød chili
• 1 beger crème fraiche
• 1 granateple
• 1 beger fetaost
• Smør/olje
• Paprikapulver
• Salt og pepper
• Persille

Surr løken og hvitløken myk i litt smør eller olje. Tilsett søtpotetene som du har skåret i biter og chili skåret i ringer.  La det surre litt før du heller på væske. Enten grønnsakskrsft eller vann med fond eller buljong. Kok opp.  La det koke på middels varme til søtpotetbitene er godt kokt. Ta så stavmikseren og kjør til full guffe til alt er most.ta så i litt mer væske hvis nødvendig, en boks crème fraiche og smak til med salt, pepper og paprikapulver. Vi liker den litt hot. Dryss over fetaost persille og granateplekjerner rett før servering.

Server med godt brød.

Oppskriften er muligens ikke unik. Finnes sikkert mange som ligner på nett, men denne suppen er en gang laget av Gsmle Gubben Grå og kjerringa.

Så derfor sier jeg at hvis du har tenkt å bruke oppskriften må du først

vippse en krone til 94133452

(Jeg vet andre bloggere tar 2 kroner, men vi kjører en salgskampanje i dag )

Da gjenstår det bare å sittere en annen gammel bloggtittel Vipps i vei, det går til meg…..

Klikker dere dere inn på det innlegget og kommentarfeltet vil dere se at det faktisk fantes tider da en kokk i nord syntes jeg var for snill med han. Ja, ja tidene endres……

Til tross for at fansen blir skuffa…. deler jeg dette bildet nok en gang.  Det passer liksom både til debatten om gullbarbie og utseende press, skøyteis og strikking. Rene Kinderegget.  Det får ikke hjelpe om jeg muligens rykker enda lenger ned på bloggtopplista enn 13.plassen jeg ar i dag fordi folk blir skuffet over at jeg ikke ser ut som ei Barbie-dukke. Men rett og slett ser ut som ei kjerring som livet ikke alltid har fart like godt med.
Men nå snakker jeg meg helt bort.  Dette skulle jo ikke handle om meg, men om toppbloggerne øverst på bloggtopplista.

På femte plass har vi Stine Skoli.  Hun seiler over isen på sin hjemmelagde skøytebane. Den kan du lese om i Årets gullbarbie, skøyteis og suppekoking.

På fjerde plass har vi Vibbedille. Hun har fulgt mitt eksempel fra innlegget Strikking på stranda Eller jeg tror det er et arkivbilde. Jeg tror ikke det er temperaturer for utendørsstrikking på strendene rundt Stavanger heller. Du lurer ikke meg.

Nok om det.
Innlegget til Vibbedille skriver ikke om strikking på stranda. Hun skriver om garn, eller garnkvalitet. At noe garn i noens øyne skal være dårligere enn andre garn.  Og da går det ikke på sånn rent kvalitetsmessige ting som at en genser strikket i akrylgarn ikke vil bli helt det samme som en genser strikket i ullgarn. Men at ett nøste med ullgarn er bedre enn et annet nøste med ullgarn bestemt ut fra papirbåndet det har rundt “magen”.
Det er visst mye garnsnobberi der ute.  Strikkere som er av den oppfatning av garnets kvalitet avhenger ene og alene ut fra pris. Og at et strikkeplagg, eller et garnlager bør disses hvis det ikke er de rette merkene. Sprøtt spør du meg.

Jeg har ikke så mye greie på garn.  Jeg strikker nok stort sett kun av billiggarn. Kjøper garnet mitt på Spar Kjøp og Nille.  Velger garn kvalitet mer ut fra hva jeg skal strikke enn fra prisen på nøstet. Noen ganger velger jeg feil. Det tror jeg har mer med min manglende kunnskap om garn å gjøre enn at jeg velger garn til feil pris.

Siden jeg ikke har så mye peiling på garn og garnsnobberi går tankene mine raskt til andre former for snobberi i samfunnet.  For noen år siden gjorde bloggeren Geriatriks meg oppmerksom på et begrep jeg ikke kjente, nemlig Cubusunger.  Les Geriatriks sitt innlegg Vi leker ikke med Cubusunger og fortell meg så om det er holdninger du synes er OK.  Jeg våger en påstand om at “Jeg strikker ikke av billiggarn, og barna mine leker ikke med Cubusunger” er de samme folka. Jeg regner med at disse folka heller aldri handler på salg, fordi det ville være mot deres filosofi å kjøpe noe som kunne assosieres med billig.

I følge Vibbedille er heller ikke restegarn den store greia.  Hvis du strikker et plagg av restegarn er det visst i enkeltes hode en dårligere kvalitet enn hvis genseren er strikket av nyinnkjøpt garn fra hele nøster.  Det fatter jeg enda mindre av.  Si at man har en del rester av det riktige garnet da. Ganet som koster 200 kroner for ett nøste (finnes det så dyre garnnøster?) og så har du igjen et halvt nøste av flere farger av det garnet. Hvis du da strikket deg en lue av det garnet, så ville det være noe galt med den lua fordi den ble strikket av garnet innerst og ikke ytterst i nøstet???? Her er det en logisk brist som virkelig noen må forklare meg.

Litt ironisk merker jeg meg at når Ida Wulff endelig fornyer seg ramler hun ned fra andre til tredje plass.
Hun viser oss flere bilder fra barnerommet.  Det ser koselig ut, med sarte pasteller og bilder av dyr.  Det blir nok som Ida sier et hyggelig sted å henge. 

På andre plass ligger Småbarnsforeldre.  Det er det samme innlegget som jeg kommenterte i går. Om Sophie Elise som har mottatt “Årets Gullbarbie” fordi hun bidrar til å skape kroppspress og at ungdom føler at de ikke er bra nok fordi de ikke har den “riktige” kroppen. Slik jeg ser det er prisen vel fortjent.  har ikke endret syn selv om jeg har lest Sophie Elises forsvarstale i media. Men som sagt, dette kommenterte jeg i går.

Nå har jeg jobbet meg gjennom Gullbarbier og Cubusunger. Da gjenstår bare frekkhetens nådegave.. Nemlig toppbloggeren over alle toppbloggere, selveste Kokkejævel!

Diskusjonen gikk friskt i bilen hjem fra jobb i går ettermiddag. Jeg hadde oppdaget at Kokkejævel har begynt et helt nytt konsept. Hvis du skulle finne på å lage mat etter en av de oppskriftene han legger ut på bloggen sin må du vippse han 1 krone og 25 øre.
Gamle Gubben Grå og jeg diskuterte om det var genialt, frekt eller bare dumt.  Debatten gikk mellom frekt og dumt, selv om vi begge trodde denne bloggeren med sin popularitet fort kunne tjene nok til en kaffekopp ved sin frekke form for tigging.

Etter å ha sovet på det en natt har jeg endret mening.  Jeg synes fremdeles at det er utrolig frekt, men samtidig må jeg innrømme at der er nærmest genialt!  Det er genialt fordi blodfansen faktisk er dumme nok til å vippse.!  Det sier faktisk mer om blodfansen enn det sier om Kokkejævel. Det er så dumt at det er fascinerende!  Bare til opplysning, det er relativt mange gratis oppskrifter å søke opp på nett. Også på kyllinggryte med tomat og urter.  Et enkelt googlesøk ga meg 21.800 treff.

En tanke slår meg, er disse menneskene, blodfansen til Kokkejævel, de som er så opptatte av “Merkevare” selv på matoppskrifter er de samme som ikke strikker med billig-garn og nekter barna sine å leke med Cubusunger?

Hva tar jeg så med meg fra toppbloggerne i dag?
Jeg tror jeg vil spinne mer rundt begrepene økonomi og kvalitet inspirert av Vibbedille.  Det teamet gjelder jo ikke bare garn.
Gullbarbien lovte jeg å komme tilbake i går uten at jeg kom så langt.  Livet består av mer enn blogg, og i går var det kontordag.
Også har jeg kommet på en genial ide som må testes ut, så følg med, følg med. I dag er kjerringa i sitt ess.

Mamma på hjul spør på sin blogg i dag et spørsmål som er utrolig vanskelig, så og si umulig å svare på. Hvis jeg var i hennes sted, hva hadde vært viktig for meg?

Jeg vet at hvis jeg satt i Mamma på hjul sin stol ville jeg fort bli en slik som blir sett på som en “vanskelig bruker”. For om det var jeg som satt der ville jeg fremdeles være meg. Like opptatt av rettferdighet og de svakes rettferdigheter. Og jeg håper at hvis jeg noen gang skulle være så uheldig og bli avhengig av andres hjelp så håper jeg at jeg hadde blitt flinkere til å sloss for meg selv enn jeg er i dag.

Annonsørinnhold

Husk morsdag på søndag: Si det med blomster💐❤️

Jeg ville forlange at alle som skulle hjelpe meg, pleie meg ha med meg å gjøre ville behandle meg med respekt. Behandle meg som det selvstendige  dog hjelpetrengende mennesket jeg er.

Det hjelper ikke å si at “Jeg har stelt to mennesker med ALS fra før, så jeg vet hvordan du vil ha det og hva som er best for deg.” Det blir like dumt som å si at “tanta mi var fra Toten  så jeg vet hvordan alle fra Toten tenker og føler.” Hvis du er for urban til å forstå den sammenligningen og tror alle fra Toten tenker og føler likt, bytt ut Toten med Oslo.

Det å bli behandlet med respekt, respekt for min individualitet ville være viktig. Det og at beslutninger ikke skulle bli tatt over hodet på meg.

Hver morgen ønsker jeg at jeg kan få stå opp når jeg selv ønsker. Ikke når det passer for hjemmetjenesten å ta meg opp. På samme måte ønsker jeg å gå til sengs når jeg selv føler for det. Og at det ikke må avtales timer, dager eller uker i forveien. Når jeg skriver dette er klokka 16.30. Jeg aner ikke når jeg kommer til å føle for å gå til sengs i kveld. Det gjør sikkert ikke Mamma på hjul heller.

Det hadde vært viktig for meg å selv velge hvilke klær jeg skulle ha på meg hver dag. Og at håret mitt ble stelt og at jeg fikk sminket meg hvis jeg følte for det. Jeg ville og ha ønsket å selv bestemme når jeg skulle ta en dusj, og ikke at dusjing skjer kun på torsdag.

Jeg ville selvsagt likt å bestemme hvilke pålegg jeg skulle ha på brødskiva og hvor mye sukker jeg skulle ha i teen og om jeg ville innta frokosten i senga  på kjøkkenet eller ute på trammen.  Og for guds skyld la meg være i fred mens jeg spiser frokost. Radioen skal være på i bakgrunn, og nei det skal ikke støvsuges.

Hvis været var bra og jeg følte for det ville jeg gått en tur med Charlie Chihuahua. Jo jeg kunne luftet hunden selv om jeg satt i rullestol. Assistenten måtte nok være med for å holde i båndet og plukke opp hundedriten  men jeg ville og gjerne vært med på den turen selv om det hadde vært mer effektivt å gjort det uten meg.

Kanskje hadde jeg følt for litt shopping eller en tur på kafé med Barndomsvenninna. Og da hadde det vært viktig for meg at Assistentene, kommunen hvem du vil tilrettela for det.

Kanskje hadde jeg følt for en skikkelig husvask eller å kose meg ute i hagen med ei bok. Og da hadde det vært viktig for meg å få bestemme hva dagen skulle brukes til det og da ut i fra hva jeg følte for.

Noen dager hadde jeg ønsket å hente i barnehagen  andre dager å overraske familien med noe godt til middag eller nybakte boller. Da hadde det vært viktig for meg å kunne det. Ja, selv om det var assistenten som trillet bollene eller lagde maten. Det var jeg som bestemte. Det hadde vært viktig for meg og fortsatt være herre i eget hus, eller husfrue om du vil.

Det hadde vært viktig for meg å kunne være med barna på fotballkamp og heie fra sidelinja og å hjelpe de med lekser. Det hadde vært viktig for meg med alenetid med min kjære. Og det hadde vært viktig for meg at mannen min kunne få være ektemann og støttespiller ikke pleier.

Jeg hadde som sagt vært en “vanskelig bruker”. Jeg hadde ikke evnet å være ydmyk og takknemlig for at de som skulle hjelpe meg gjorde jobben sin.  Jeg er ikke takknemlig for at postbudet legger post i postkassa mi eller at hun i kassa på Kiwi slår inn varene mine. Jeg smiler, sier “hei” og “ha en fin kveld”.  Jeg synes de gjør en viktig jobb, men jeg føler ikke på en grenseløs takknemlighet. Akkurat som jeg ikke forventer at pasientene skal vise en grenseløs takknemlighet for at jeg tar røntgen av de. Behandle folk med respekt ja, men ikke føle seg underdanig fordi om man er hjelpetrengende.

Det aller aller viktigste for meg var å bli behandlet som det unike menneske vi alle er. Bli sett som Brit  og bli behandlet som et likeverdig menneske.  Da jeg var ute i en av mine første praksiser som ung radiografstudent fikk jeg denne beskjeden fra en flink, erfaren radiograf.

Behandle alle pasienter som om det skulle være din egen høyt elskede bestemor.

Det har ikke alltid vært like lett. Men jeg har forsøkt etter beste evne å se hver pasient som det unike menneske det er. Slik forventer jeg og å bli behandlet av andre i helse- og omsorgstjenesten.

Jeg liker utfordringer, og spesielt slike som Ut i friluft har på bloggen sin.

Har du et vinterbilde som du er spesielt fornøyd med så ber hun om at du deler det på bloggen din, og så tyvlåner hun de inn på bloggen sin til en aldri  så liten utstilling.

Annonsørinnhold

Husk morsdag på søndag: Si det med blomster💐❤️

Jeg som elsker å ta bilder måtte selvsagt være med på en slik utfordring.
Her er mitt bidrag.

Jeg er på en 11 plass i dag.  Har kommet meg et stykke ned fra toppen, og er godt i le.  Passer meg egentligbra.   Nå gleder jeg meg bare til blogg.no får fikset statistikken så jeg ser hva jeg har tjent på min gjesteopptreden  litt lenger opp mot toppen.
I dag har det forresten vært et skifte blant de fem øverste.  Hele tre nye blogger har tatt steget opp. Ja, de har alle vært der før, men ikke i går.  Det gir håp om litt nytt å skrive om.  Jeg mener hvor spennende er det for leserne mine å lese om at Isabell Raad ikke har kommet med noe nytt?  Hadde Ida Wulff på andre plass nå klart å fornye seg eller bare starte på retretten så hadde jeg blitt fornøyd, men hun er det visst umulig å gjøre noe med.

Vel, vi starter på femteplassen. det er Stine Skoli. Jeg skal love dere at jeg var litt spent da jeg klikket meg inn på Stine Skoli .  Jeg mener, sist jeg var innom bloggen hennes viste hun frem bilder av soverommet. Det medførte at jeg endelig fikk reven i gear og fikk ryddet og stylet soverommet vårt før jeg endelig kunne si Nå kan dere få se soverommet vårt… Hvilket rom må jeg kaste meg over når jeg kommer hjem fra jobb i dag?  Det er flere som det kanskje vil ta hele kvelden og deler av natta før jeg stolt kan vise frem på blogg.

Annonsørinnhold

Husk morsdag på søndag: Si det med blomster💐❤️

Når jeg så åpner innlegget og leser, må jeg bare gi meg over. For dama har selvsagt laget egen skøytebane i hagen. Intet mindre!
Det er klart det er bedre å holde øyne med barna som koser seg på skøyteisen fra en lun stue med kaffekoppen i hånda enn å stå i snøkanten på siden av skøyteisen på skolen eller i byen, eller å hutre på ei kald strand.  Jeg forsøkte meg på  Strikking på stranda her om dagen, og tro meg det er langt koseligere å strikke foran et sprakende peis-bål mens man holder øye med glade unger på isen.

Å forsøke å herme etter Stine og lage en skøytebane også i vår hage kunne fort bli et sånt prosjekt jeg fort kunne tenne på.  Men glem det! Det kommer ikke noe bilde senere i dag med Gamle Gubben Grå og meg med presenninger og hageslange. men hadde det vært for 15 til20 år siden når ungene var mer i målgruppen for en blank skøyteis i hagen…. Ja da hadde jeg nok fort hoppet på ideen.  Om det hadde blitt like flott som hos Stine Skoli tviler jeg på.

Doc og Dask, eller Doc da, har vært i Fredrikstad og spilt inn pod-cast.  Det holder til en fjerde plass.
Pod-casten Doc deltok i var i Pos-casten til Tenåringspappa og en anen fyr.  Den heter Farskapet.
Jeg blir litt imponert når jeg leser innlegget til Doc og Dask. for vet dere hva jeg ser på ett av bildene? Jo Tenåringspappa har bil med bildet av seg profilert på hele langsiden  Det hadde vært noe for Kjerringa også.  Tenk tapetsere Lille Bille med bilde av kjerringa. Eller når jeg tenker meg om så har vel kjerringa som skuffer fansen bare med å vise frem hvordan hun ser ut i virkeligheten lite på en bil å gjøre.  Ville sikkert bare skremme medtrafikanter og føre til en mengde trafikkulykker. m

Småbarnsforeldre på tredje plass sitt innlegg er et åpent brev til en gammel venninne av meg, Sophie Elise.
Til dere som mener jeg har vært slem mot kokken oppe i nord med mine satiriske skråblikk bør lese noen av innleggene jeg skrev om Sophie Elise. Jeg er så glad i rumpa mi…..  er et godt eksempel. Rumpe-update…….. er kanskje noe av det beste jeg har skrevet.

Men tilbake til Småbarnsforeldre og hennes åpne brev til Sophie Elise.  Anledningen er at Sophie Elise har mottatt “Årets Gullbarbie” Det er Press, ungdomsorganisasjonen til Redd Barna som deler ut denne “hedersprisen”, og den går til den som er best på å få ungdom til å føle seg verst.  Vinneren blir kåret etter en avstemning fra ungdommene selv.

Det er klart du skal få vise kropp Sophie, ingen kan stoppe deg fra å vise din idealkropp som du selv kaller den skriver Småbarnsforeldre. Hun dveler litt ved om en idealkropp virkelig finnes, og hvordan den i så fall ser ut. Og fortsetter med at selv om Sophie Elise selvsagt står fritt til å vise kroppen sin  mer eller mindre avkledd enten hun promoterer alt fra undertøy og selftan eller hun spiser middag, leser bok eller skal reklamere for en vase. Og Småbarnsforeldres  spørsmål blir selvsagtat selv om du kan bruke kropp som virkemidel, er det ikke sikkert at du må  gjøre det.

For det er klart at det enorme fokuset som blant annet Sophie Elise har på kropp i alle tenkelige sammenhenger har en virkning på ungdom som er usikre på seg selv og misfornøyd med egen kropp.  Sophie Elise og andre influensere har et ansvar.
Dethjelper ikke å se uskyldig inn i kameraet å si Jammen jeg er bare 26 år, en ungdom. Da jeg var 26 år var jeg mor, jobbet alene på helg og netter og ble da forhåpentligvis regnet som både voksen og ansvarsbevisst.

Annenplassen har jeg alt nevnt. Ida Wulff. Der er det lite nytt. Eller ikke noe nytt for å være nøyaktig.

På topp er selvsagt Kokkejævel.  Han koker suppe og irettesetter selveste Vår Herre!

Hva jeg tar med meg videre fra toppbloggerne i dag? Nei, det blir ikke skøytebane! Tror kanskje jeg må vie litt tid på min gamle venninne, unge Sophie Elise, og det blir ikke suppe til middag.

I går bød jeg på meg selv. Ttok med meg strikketøyet på stranda  Og folk har stort sett likt innlegget tror jeg, eller mulig noen bare har syntes det var kjempeteit og klikket seg videre. Greit det og.

Men en av mine lesere, muligens fler, ble direkte skuffet. Så skuffet at vedkommende mener det er på sin plass å fortelle meg at hun ble skuffet. Hun trodde jeg ikke så sånn ut, skriver hun.

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få unik rabattkode på innovativ LED-lysmaske

Jeg vet ikke helt hvordan hun hadde forestilt seg at jeg så ut, men denne kjerringa ser ut som ei kjerring. Synd men sant.  “En får værra som en vart når en ikke blei som en sku” som Gamle Ordføreren sa til meg en gang. Jeg tror han mente det positivt.

Er mer usikker på om hun som kommenterte mente det positivt. Jeg antar det var skrevet for å såre. Vel, jeg har aldri betraktet meg selv som et glansbilde. Men det er ikke så farlig. Vi mennesker er så mye mer enn utseende, og utseende sier i grunn svært lite om hvem vi er.

Så kjære leser, trist at jeg skuffet deg, men hvis du vil vite hvem jeg er forhold deg til teksten og glem bildene.

AKKURAT NÅ: sitter jeg litt sånn slapp og sliten og klarer ikke å våkne helt til tross for jeg har vært oppe i mange timer.  Tror det blir en litt lat dag i dag. Må lade litt batterier. Har vært litt mye i det siste.

UKENS TANKE:  Det blåser på toppen.  Tror ikke jeg skal utdype den noe nærmere.

Shopping

Spar 30%: Pass enda bedre på din firbente skatt med norsk GPS-tracker

UKENS FAVORITTPLAGG: Helt klart støvler med pigger!  Jeg går så trygt når vi er ute på tur. Det å kunne gå avslappet og kose meg på tur og ikke hele tiden være engstelig for hvor jeg setter beina hen er bra.
Men den rosa fuskepelsen til Andrea er jo utrolig søt da. Kanskje må jeg en tur ned på H&M å sjekke om de har den her.

UKENS TIPS er helt klart å utforske nærmeste eksotiske matbutikk og se hva de virkelig har av varer.  Og hvor rimelig det er..

UKENS CRAVING: Te. Teen jeg og Gamle Gubben Grå  kjøpte på Krone.  Den er utrolig god.  Har blitt helt hekta,

UKENS HØYDEPUNKT: OK, da. Til tross for alt bråket som fulgte med. Det var gøy å nå tredje plassen på Bloggtopplista. Gøy åtnke på nå som alt har roa seg litt.

UKENS POSITIVE Det må helt klart være all den støtten og alle de koselige meldingen jeg har fått.  Utrolig positivt.

UKENS ØNSKELISTE: At  kulda forsvinner, at korona forsvinner og Cindrella forbrenningstoalett .

UKENS MATRETT: Det må være “Vibbedille-Spesial” som jeg fant inspirasjon til inne hos Vibbedille Tortelini med ostesaus.  Like raskt å lage som en frossenpizza men utrolig mye bedre.

UKENS IRRITASJONSMOMENT: Kokkejævel

MÅL FOR UKEN SOM KOMMER  Bli ferdig med å rydde DVD hyllene til Gamle gubben Grå

UKENS FAVORITT-BILDE: Der er jeg overhode ikke i tvil. Det må bli bildet under, det var utrolig gøy å lage det innlegget.

Selv om det er utrolig gøy kan en ikke sitte å strikke på stranda hver dag.  Noen dager må bloggen brukes til annet enn å fremkalle latterkrampe. I dag er en slik dag.

For på femte plass ligger Mamma på hjul.
Nå mener ikke jeg at Mamma på Hjul er et hengehode som aldri vil være med på fjas g tull. Nei, Mamma På hjul er ei dame full av humor og livsglede.  Noen ganger lurer jeg på hvor hun tar styrken fra, for den dama imponerer meg.
Grunnen til alvoret er at vi har fått svar., og det svaret gjør meg sint!

Annonsørinnhold

Husk morsdag på søndag: Si det med blomster💐❤️

For de som ikke henger helt med skal jeg gi et kort resyme. Jeg vet jeg har noen nye lesere.
Mamma på hjul er 41 år gamle Vivian.  Hun er bosatt i Bergen, mor til fire og gift med en finnmarking. Og så har hun ALS. En grusom sykdom som tar fra henne funksjonene en etter en.  Hun lever på “overtid” .  Vanligvis dør ALS pasienter i løpet av fire år etter at de har fått diagnosen. Vivian har levd i over fem år. etter at hun ble syk.  Hun og familien hennes har en fin filosofi. De lever for å skape minner og nye opplevelser.  Vivian ønsker at hun og familien kan leve mens de kan.  Fylle livet på best måte, ikke bare sette seg ned og vente på sorgen som hele familien, alt fra den fem år gamle sønnen til Finnmarkingen og Mamma på hjul vet at kommer.

For noen uker siden skrev Mamma på hjul Nå gir jeg opp  Kommunen overkjører henne i hva slags hjelp hun skal motta, vekk med BPA som er en ordning brukeren har mer styring på enn hjelpen fra den kommunale hjemmetjenesten. Hun føler seg overkjørt av systemet og har mest lyst til å gi opp.

Det innlegget gjorde noe med meg.  Dama jeg beundrer for sinn stå-på vilje og sin ukuelige livsglede hadde gitt opp.
Så jeg  tok kontakt og lurte på om hun ville motta litt hjelp. Om jeg fikk lov til å kjempe sammen med henne. For jeg vet og kan litt om å kjempe mot offentlige instanser.  Det fikk jeg..  Så jeg begynte med å sende en liten mail til den Byråden som har ansvaret for helsetjenestene i Bergen kommune. Det kan dere lese om i innlegget Hva er viktig for deg?

I innlegget oppfordret jeg leserne mine til å gjøre som meg.  Sende en melding til byråden med følgende tekst.

Hei!
Jeg har et inderlig ønske om at Vivian Brosvik, også kjent som “Mamma på hjul” skal få føle at pasientenes helsevesen også er hennes helsevesen. At Bergen kommune spør Vivian, slik Helseministeren formaner i sine festtaler “Hva er viktig for deg?” og at Bergens kommunens representanter lytter til svaret og gjør det de kan for at Vivian skal få leve hele livet. Leve, ikke bare eksistere.
På forhånd takk! 

Hilsen ….

Vel, det var mange som fulgte min oppfordring, mange som delte innlegget og jeg tror innboksen til helsebyråden var ganske så full en stund.

Nå har alle vi som brød oss og sendte mail fått svar fra Helsebyråden.

Takk for din henvendelse, og takk for at du engasjerer deg.
I likhet med deg, er også jeg opptatt av at alle mennesker skal kunne leve gode og likeverdige liv, uavhengig av funksjonsnivå. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er én måte å organisere praktisk hjelp på, og BPA kan utvilsomt være en god løsning for en del personer med nedsatt funksjonsevne, men det er ikke nødvendigvis det rette tilbudet for alle.
En av fordelene med å bo i en stor kommune, er at vi har mange ulike tjenestetilbud, og mangfoldet gjør at vi kan tilpasse tilbudet til den enkelte innbygger, ut fra ønsker og behov. «Hva er viktig for deg?», er et spørsmål som vi håper at medarbeidere i alle våre tjenester stiller til sine brukere.

Jeg presiserer. Det er vi som blogglesere som har fått svar, ikke Mamma på hjul .Hun skriver om dette på sin blogg fordi en leser har gitt henne beskjed om at hun har fått mail.  Provoserende, men jeg er ikke overrasket.

I dag komme jeg til å svare byråden. Og jeg kommer til å ta kontakt med Rødt sin representant i Hovedutvalget i Bergen, kanskje kan jeg få saken opp til politisk behandling sånn på generelt grunnlag.

Du er ikke alene i kampen, Mamma på hjul.

På fjerde plassligger provoserende nok Isabell Raad.
Jeg mener, dama har ikke kommet med noe mytt siden 2, februar og likevel ligger hun på bloggtoppen!  Her må skjerpings til fra oss alle, og i vertfall fra meg.  Jeg kan da ikke være bekjent av å bli slått av en blogger som ikke blogger.!!!!
Og det verste er jo at det  ikke bare er en. Det er to av dem! Ida Wulff er ikke et hår bedre. Ikke noe nytt der heller, og hun er limt fast på andre plassen hele uka!

På tredje plass har vi Andrea Sveinsdottir, og selv om hun er på hyttetur klarer hun  å fornye seg.  Wulff og Raad har noe å lære der.
Andrea Sveinsdottir ser tilbake på uken som gikk.  Jeg har i grunn ikke så stor trang til å se tilbake på den uka.  Den var litt stormfull.
Men så ser jeg at det er et helt overfladisk tilbakeblikk. Dere vet sånn ukens klesplagg ,ukens favorittbilde osv.
Jeg vet leserne liker når jeg har slike ting. Så det kommer et slikt innlegg senere i dag. Inspirert av Andrea sine ukens….

Så har vi Kokkejævel da.  Han er det ingen av oss som klarer å gjøre noe med. Han kommer til å være på toppen til evig tid. Men han fornyer seg i det minste. Kommer med nye innlegg, mener jeg.
I går delte han oppskrift på fiskegrateng.  Jeg har ikke prøvd den oppskriften, men jeg har prøvd andre av oppskriftene hans. og lage mat det kan han.
Nå skriver han kokebok. Kokbok som fansen tryglerom å få forhåndsbestille lenge før han er ferdig med å skrive den.  Det synes jeg er litt sært. Jeg mener å forhåndsbestille en uskrevet kokebok!  Det finnes mange kokebøker på markedet.
Og en ting til. Det bildet av fiskegrateng i fjæresteinene. Vel, der har vi vel et grelt eksempel på matsvinn?

Hva jeg tar med meg fra toppbloggerne i dag?
Vel jeg må nok kommunisere litt med helsebyråden i Bergen. Og så kommer det et innlegg med “Ukens….”  Ha en fin dag!