Hva er hensikten med denne bloggen?

Hva er det egentlig som driver meg til dag etter dag å klikke meg inn på de fem øverste bloggerne på bloggtoppen og lese og kommentere bloggernes siste innlegg?  Ha jeg ikke noe mer fornuftig å bruke tiden min på?

Jo. Det har jeg.  At jeg ikke var så aktiv her inne i går for eksempel kom av at jeg brukte store deler av formiddagen, totalt 5 og en halv time på digitale møter som tillitsvalgt og ettermiddagen på et digitalt kommunestyremøte på drøye fir timer.  Så, jeg har mer enn nok annet å drive med enn å sitte å blogge, lese andres blogger og herje i kommentarfeltene.

Men bloggverden er mitt eget lille fristed.  Jeg trives med å skrive.  Jeg koser meg med å følge de bloggene jeg følger, det er ikke nødvendigvis de bloggene som ligger på topp. Mange av de bloggene jeg MÅ innom hver dag ligger som regel rundt midten av lista.  De fleste av toppbloggerne leser jeg kun når de er blant de fem øverste.

Så hvorfor er jeg så opptatt av de fem på topp?
Jo fordi konseptet blogg fasinerer meg.  Hva er det som gjør at en blogger får utrolig mange sidevisninger mens andre blogger kun får en håndfull besøk? Er det bare kvalitet?

Er for eksempel Kokkejævel som har ti ganger så mange sidevisninger som meg en ti ganger så god blogg?
Hva gjør forresten en blogg til en god blogg?
Innhold? Tema? Språk? Brød og sirkus?

Fordi jeg stiller kritiske spørsmål ved det meste jeg leser, også blogger, er det en del som blir provosert.  I et minste når jeg retter et kritisk søkelys på dem eller på bloggen e forguder.

Jeg er ikke et troll, slik enkelte later til å tro.
Men jeg er et menneske som ikke alltid følger massene, jeg tenker selv og stiller kritiske spørsmål til mye i samfunnet rundt meg.
Og ja, Kokkejævel, som du kommenterte i går, jeg har et ønske om å havne på stortinget.  Derfor har jeg takket ja til å stå som nummer to på Buskerudlista til Rødt ved høstens stortingsvalg.  Jeg håper ikke kommentaren din var ment som en advarsel.

Ta Ida Wulff som et eksempel. Hun hadde i går 7.420 sidevisninger.
Ida skriver bra, har et godt språk og beskriver hverdagen med et lite spebarn utrolig godt.
Men hun har ikke kommet med et eneste innlegg siden 26.mars.  Det er altså to uker siden det kom noe nytt fra den kanten. Hvorfor er det da over 7.000 unike sidevisninger på den bloggen så og si hver eneste dag?
Slike ting synes jeg det er verdt å fundere litt over.

Mamma på hjul er en annen blogge som skriver bra og ha et godt språk.  4.803 sidevisninger i går og en femteplass.
Vivian, Mamma på hjul r en av de bloggene jeg er innom hver dag uansett hvilken plass hun måtte ha på bloggtopplista. Jeg tro vi e mange som følger hverdagen til tøffe Vivian gjennom bloggen hennes.

I går skrev hun om hvor fascinert hun er over perlriene til Vibbedille.
Vi er mange som klør i fingrene når vi ser hvordan Vibbedille tryller med perler.

Andrea Sveinsdottir på fjerde plass er en mer tradisjonell blogger av den gamle typen. Mange reklameinnlegg for klær og interiør.  Hun blogge om hverdagen sin uten  å bli for privat.
I gårsdagens innlegg forsikrer hun om at hun ikke har planer om å slutte og blogge slik mange andre bloggere av den gode gamle typen har gjort.  Men hun innrømmer at det kanskje ikke er like lett å blogge nå som det liksom ikke skjer noen ting.

Det som jeg liker best med bloggen til Andrea er bildene.  Hun er helt rå på bilder!
Ta for eksempel bildet i dag.  Hun sitte avslappet i godstolen, blid og rakrygget.  Rosene i bakgrunnen står på akkurat rett plass i forhold til tulipanbuketten i forkanten.  Noen av tulipanene tar opp i seg det gule fra rosebuketten.  Jeg våger å påstå at det ikke er tilfeldig.

Martine Halvs er og en tradisjonell blogger som innimellom har sterke meninger.  Jeg liker Martine.
I dette innlegget som hun nå ligger på tredjeplass med deler hun bildet av interiøret i leiligheten.
Jeg som er altetende når det gjelder interiørblader klikker meg spent inn.

Martine og jeg har ikke lik smak når det gjelder interiør.
Skulle bare mangle. Jeg er gammel nok til å være morn til Martine. Vi tilhører to forskjellige generasjoner, og har ikk overraskende ulik smak.

Da er det bare Kokkejævel igjen.  Og han er uten tvil den mest fascinerende og interessante bloggeren.  Han har ligget på topp med få dagers unntak det siste halvannet året. Og da mener jeg ikke blant topp fem, men helt på topp dag etter dag, uke ette uke, måned etter måned.  Det står det respekt av – og selvsagt fascinerer det meg. Hva er det med denne kokken i førtiårene som treffer bloggleserne så til de grader?

Han kan skrive. Han har et godt språk, og når han er i godt humør virker han som en hyggelig fyr.  Jeg kan godt innrømme at jeg er fasinert over hva han har fått til.

Han er en kremmer som vet å utnytte potensialet i markedet sitt.  Det står det respekt av!

I går skrev han et innlegg om et av de fenomenene rundt Kokkejævel som jeg har kommentert flere ganger fordi jeg faktisk ikke klarer å forstå logikken bak det.
Kokkejævel legger i likhet med mange andre bloggere ut oppskrifter på bloggen sin. Og så ber han, truer henstiller kall det hva du vil leserne til å vippse først en, å to og nå fem kroner til hans konto for å bruke oppskriftene som jo allerede ligger der fri til å benytte.  Det som forundre meg er at folk faktisk vippser!

Kritikken min går altså ikke på Kokkejævel.  Han prøvde ut ideen sin med en krone, så at det fungerte – at penger km innpå konto – og fortsatte mens han gradvis økte prisen og også innførte at man ved å vippse en hundrelapp fritt kan bruke oppskriftene som allerede ligger fritt tilgjengelig i ett år.

Det som forundrer meg, og som jeg stiller spørsmål ved er Hvorfor vippser folk penger til han på dette grunnlaget?

Innlegget hans i går var en forsinket aprilspøk.
Han hevdet at han hadde tjent store summer , over 2 millioner, på dette salget av oppskrifter som i utgangspunktet er gratis.
Det var en spøk.  Sannheten er vel at summen ligger på et par hundre tusen vil jeg anta. Han sier at 3.200 mennesker har kjøpt enten enkeltoppskrifter eller årssummen.  Jeg tipper de fleste har gått for årssummen.

I slutten av innlegget hans spør han

Svar helt ærlig, ble du først glad på mine vegne eller kjente du at det vrengte seg litt i magen?

Jeg skal svare deg helt ærlig.
Den første tanken min var at dette er ikke de reelle tallene. Du tok litt for hardt i.  I tillegg er du ikke dum.   De siste dagene har du fått mye tyn for det konseptet der.  Du ville ikke prale med hva du egentlig har tjent på den måten akkurat nå.

Om jeg hadde blitt kvalm eller gledet meg på dine vegne hvis du virkelig hadde tjent et par millioner på den måten?

Jeg hadde ikke blitt kvalm.
Jeg hadde latt meg forundre, forundre over hva en karismatisk mann som du kan få til.
Jeg hadde gledet meg på dine vegne hvis du får råd til å bytte ut rekkehusleiligheten med en litt større bolig du og familien din vil trives i.  Jeg ønsker deg ikke noe vondt, selv om jeg ikke er en del av heiagjengen, eller blodfansen om du vil.

Så Kokkjævel, stå på!  Fortsett med dine kreative måter å skape deg et levebrød på  Der heier jeg på deg.  Heier på alle som står på egne bein og tar opp kampen med de store kjedene.
Samtidig må jeg da få lov til å stille spørsmål filosofere over det du skriver slik jeg gjør med andre bloggere.  Stille spørsmål over den nærmest Gudetilbedelsen du blir gjenstand for fra enkelte av følgerne dine.

Hva tar jeg med meg fra toppbloggerne i dag?
Ikke amming. Må prøve å få perlet noe, selv om jeg ikke tror jeg har tid til det i dag. Kanskje et reklameinnlegg. Det kommer noen interiørbilder fra hytta senere i dag, vi skal kjøre opp lenestoler vi kjøpte på finn tidligere i uka. Og så burde jeg komme opp med et forretningskonsept som slår Kokkejævels salg av gratisoppskrifter ned i støvlene.

 

 

 

En verdig tigger……….

Jeg leste et blogginnlegg i går som gjorde inntrykk og fikk meg til å tenke. Innlegget kan du lese her.

Når denne bloggeren på en humoristisk måte ba mennesker om å vippse for å bruke åndsverket hennes, om man så kun bruker det til å le av det, ja da får denne bloggeren så hatten passer! Hun er en grusom tigger!

Hun blir lei seg, for hun ønsker ikke å fremstå som en nedrig tigger. Hun forsøkte bare å spe på en slunken konto på akkurat samme viset som en annen blogger. Men hun blir stemplet som noe ekkelt, usympatisk, en tigger.

Den andre bloggeren har i flere uker, måneder humoristisk forlangt at folk skal vippse han både en, to eller fem kroner for å nyte hans åndsverk som han villig deler på bloggen. Ja man blir sågar oppfordret til å vippse 100 kroner for å oppnå et årsabonnement.
I forgårs fikk denne bloggeren vipps 46.000 kroner inn på sin konto – og nåde den som kommer med en kritisk røst til det opplegget. Da tar det av i kommentarfeltet og man blir utsatt for fansens vrede.

Jeg tror ikke noen av bloggerne har gjort noe ulovlig. De tigger, hver på sin måte. Det er jo opp til oss som lesere å velge om vi ønsker å vippse.  Ingen kan straffe oss om vi ler av malerier eller baker rundstykker uten å betale.

Det jeg filosoferer over er hvorfor det i det ene tilfelle blir sett på som et genialt forretningskonsept mennesker gladelig vippser penger for, mens det andre tilfelle blir spottet som en skitten tigger. De gjør jo nøyaktig det samme!

Jeg følte ikke for å vippse for å le av bloggeren sine malerier da jeg leste innlegget hennes for noen dager siden. Betale for å få lov til å le av noe et menneske har lagt sjelen sin i bød meg i mot.

Jeg vet ikke hvor mange som vippset for å få lov til å le.
Mulig jeg tar feil, men jeg tror ikke denne bloggeren fikk inn 46.000 kroner som følge av det blogginnlegget.

Samtidig vet jeg at hvis det er en av disse bloggerne som kunne trenge å få spedd på et trangt budsjett, ja da er det hun med maleriene.  For meg er hun en mer verdig tigger enn en forretningsmann med tre bedrifter,  forfatterinntekter og en solid blogginntekt.

Hva dette har med toppbloggerne sitt siste innlegg spør du , og så kaste du deg over tastaturet for å forsvare Kokkejævel, din helt.  Men dette handler ikke om Kokkejævel. Jeg har ikke skrevet noe galt om han.
Han ser et marked og utnytter det, det er det som kalles å være kremmer.

Jeg kritiserer helle ikke deg som gir deg selv litt spenning i hverdagen med å daglig vippse en hundrings eller to til en mann i Alta du egentlig ikke kjenner.  Det er dine penger, du kan bruke de på hva du vil for meg.

Det jeg lurer på er hvorfor du mener at det er så forkastelig å tigge hvis man befinner seg nederst på den økonomiske rangstigen, men høyverdig og kult hvis man ligger på topp?

Hvorfor er det så lett å kritisere å trampe på de som allerede ligger nede?

Hvis du som gledelig vippser penger for å benytte oppskrifter som ligger fritt tilgjengelig på nett mener tigging er så forkastelig, hvorfor støtter du da opp om denne formen for tigging?

i dag vil jeg vippse noen kroner til 98310949.  Det er nummeret til henne med maleriene.  Det er nummeret til Aud Marit.
Jeg gjør det ikke for å le av maleriene hennes.
Jeg gjør det fordi jeg ønsker å bringe litt glede inn i hverdagen til et medmenneske. Det er ikke en stor sum, men jeg tror den vil føre til at en litt grå  hverdag får et streif av sol.
Det ville glede meg hvis du gjorde det samme.

Så til resten av toppbloggerne.

Ida Wulff og Martine Halvs har ikke kommet med noe nytt.

Mette Ask har hatt sin første nattevakt. Barselpermisjonen er over. Tilbake til jobb, og den hektiske småbarnstiden. Løsrivelsesfase for den lille – og mor. Det første lille skrittet på vei mot løsrivelse og selvstendighet. Sårt og godt.

Jeg har et bilde på netthinnen fra den gang Datteren var liten. En vårdag hadde jeg tatt med henne og en lilla gåbil ned på gangstien foran blokka der vi bodde. Hun var vel ca 13 måneder. Hun tok gåbilen og gikk raskt bortover gangstien. Snudde seg ikke en eneste gang for å se om jeg kom etter. Det var godt å se tryggheten hun hadde i seg selv, men sårt å se ryggen forsvinne bortover gangstien.

Mamma på hjul er sliten etter en lang dag med prøver på sykehuset. Hun får pelsterapi fra en liten valp. Skuldrene kan senkes og hun kan slappe av. Alle prøvene var bra!

Hva tar jeg med meg fra toppbloggerne i dag?

Jeg skal forsøke å finne tid til litt pelsterapi, blir vel først etter at kveldens kommunestyremøte er over. Og så ønsker jeg å gi litt til en verdig mottaker av litt vipps støtte.

 

 

 

 

 

 

Tilbake til hverdagen….

I dag får vi greie på hvordan Erna og co tenker seg den gradvise åpningen av samfunnet.  Jeg kjenner at jeg er litt spent på den. Møter på Zoom, teams og Skype er greie supplement, men det er en del møter som gjør seg best som fysiske møter.  Kommunestyremøter er typisk slike møter som ikke egner seg som digitale møter.  I morgen er det på nytt kommunestyremøte, selvsagt digitalt.
Om halvannen uke skal vi ha medlemsmøte, jeg skal snakke varmt og engasjerende om valgkamp – på skjerm.
Det blir ikke det samme.  Man får ikke den samhandlingen med publikum som man får når man møtes fysisk.

Jeg er spent på den gradvise åpningen.  Signalene som kom i går om at vi ikke kan åpne samfunnet før smitten var så og si borte tyder på at vi må vente lenge.  Skal man vente til vi har under 200 nye smittede per dag tror jeg vi fort snakker høsten 2021, kanskje 2022.

Samtidig er antall positive tester et utrolig dårlig tall å ha som utgangspunkt for en gjenåpning.  Jo flere man tester, jo flere positive tester må en regne med å finne..  Så hvis myndighetene tar det tallet som et mål på når samfunnet kan åpnes igjen, kan jeg få det tallet til å bli lavt nok allerede i dag. Det er bare å la være å teste så mange.

Tenk deg at du var litt gruggen i halsen.  Ikke syk, ikke feber, men bare litt gruggen i halsen.  I normale tider ville du ikke tenkt noe over det, tatt en varm kopp te med honning eller en halstablett og gått på jobb.
Men i disse tider skal man jo teste seg ved det minste tegn som kan minne om luftveisinfeksjon.
Så får du greie på at det er 199positive tester dette døgnet.
Samfunnet holder pusten.
Kommer vi under 200 kan vi åpne samfunnet igjen.
Ville du gått å testet deg?

Et mye bedre mål for når samfunnet kan åpnes må jo være antall syke, ikke antall smittede.  derfor er antall innlagte pasienter et mye bede mål enn antall smittede.  Slik jeg ser det er og det tallet langt viktigere enn hvor mange smittede som ikke blir syke.  De eldre og sårbare er jo straks vaksinert.

Men dette skulle jo ikke handle om smittetall og covid. Dette skulle jo handle om toppbloggene.

Om Ida Wulff som ikke har skrevet ett ord siden 26. mars, men likevel ligger på andre plass 7.870 sidevisninger.

Om Martine Halvs som har ti tanker på en tirsdag.
Tanker om hvor godt det er å komme hjem ette flere måneder i Stockholm.
Tanker om hvor sykt godt det va å endelig få møte det nye tantebarnet sitt for første gang.
Tanker om kjæresten, sjampo og matvareprisene i Norge.
Tanker om tur-bukser, nettbutikker og selvsagt hemmelige prosjekt som hun bare dør etter å dele med oss lesere.

Dette skulle handle om Kokkejævel som har trukket ut 36 vinnere blant de som i går vipset han en hundrings for å få lov til å bruke oppskriftene han publiserer på en gratis bloggside i ett år.  Litt interessant å se at det faktisk var 36 mennesker som bet på den der i går. Lettjente 3.600 kroner for Kokkejævel.
Han kaller det åndsverk og rettferdiggjør det med at en må betale for å benytte andres bilder og samtidig kreditere opphavsmannen.
Jeg vet ikke om Kokkejævel forventer at jeg krediterer han hvis jeg skulle finne på å  prøve en av rundstykkeoppskriftene hans og serverte de til familien.  Vel, jeg har bokhylla full av kokebøker og et internett full av gratisoppskrifter   For eksempel alle oppskriftene til Spisogspar  så jeg trenger ikke betale Kokkejævel for å få brød på bordet.

Men du Kokkejævel. Dette blogginnlegget jeg skriver er jo et åndsverk det og. Litteratur, ikke sant.  Så kan vi jo diskutere om det er god eller mindre god litteratur, men slik er det jo med matoppskrifter, musikk og billedkunst og.
Så hvis din argumentasjon for å ta betalt av mennesker som bruker oppskrifter du publiserer på en gratis blogg – ja da er ikke jeg storforlangende om jeg ber deg vippse meg 100 koner for å lese mitt åndsverk.  94133452. Vips i vei, det går til meg!

Da er det bare en blogger igjen blant de fem på topp. Vivian, Mamma på hjul.
Hun har væt på kontroll i går, trosset snø og glatte veier.
Alle prøvene var bra!!!!!
Hun er stabil, og det er utrolig gode nyheter.
Jeg blir glad på Vivians vegne, og urolig lettet.  Rart hvordan man blir glad i mennesker man følger på blogg men aldri har møtt.

Innlegget til Mamma På Hjul er og en tankevekker. En tankevekker om hvor heldig jeg er som tross noen skavanker er forholdsvis frisk og rask og kan leve livet mitt uten hjelp.  Hvo heldig jeg er som ikke føler at jeg nesten lever på lånt tid.

Når jeg tenker slik er mange av mine utfordringer utrolig ubetydelige.

Hva ta jeg md meg fra toppbloggerne i dag?
Jeg skal vippse Gamle Gubben Grå en tier fordi jeg bruker bildet fra utsikten fra bygdeborgen på Slottshaugen. Det er det nemlig han som har tatt.

Perler

I innlegget Nok et innlegg om rundstykker…. skrev jeg litt nedverdigende om perleriene til Vibbedille

Sannheten er selvsagt at jeg er misunnelig. For Vibbedille er helt rå med de perlene.

Jeg har latt meg friste jeg og. Kjøpt perler og brett og perlet to ugler. Det var utrolig gøy.

Så begynte jeg på en stor edderkopp! Skulle ha den med på slekta Halloween feiring. Men Erna og co ødela slekta planer. Vi er for mange til å møtes. Edderkoppen røyk under stryking – og alt gikk liksom bare til Hen.

Men kanskje, kanskje finner jeg snart frem perlene igjen….

Antrekk

Reklame | Zizzi

 

Jeg vet jeg i innlegget Nok et innlegg om rundstykker…. lovet dere et antrekksinnlegg.  Det er en stund siden denne kjerringa har svingt seg rundt mens Gamle Gubben Grå har fotografert.
Vel, kjerringa skulle gjerne vist frem det siste i vårmote hun!  Men her på Ringerike er alle butikker utenom apotek, vinmonopol, optikere og matbutikker stengt.  Lite med nye klær her altså.

I dag har jeg derfor klikket meg inn på Zizzi sin side og bladd meg gjennom salgsvarene.  Da Zizzi hadde butikk her i byen var jeg fast kunde, og det er ikke få røverkjøp jeg har gjort der.

Nå er denne jakka på vei i posten, og ja, jeg skal svinge meg foran kameraet når den ankommer.

 

Fra rundstykker til horn……

Jeg har sovet i hele natt.  Har ikke vært våken i det hele tatt fra hodet traff puta litt før klokka 23 og til jeg våknet av meg selv litt over 5.  Deilig!  Var nok litt sliten etter turen til bygdeborgen.  God-sliten! Kjenner i kneet og ryggen at det ble noen høye kneløft i går for å si det slik.  Men det var en fin tur. Dette hadde jeg godt av.
Ikke det at høye kneløft ga meg noe avansement på bloggtoppen, fremdeles en 11. plass.  For hva er vel en tur i skogen mot toppbloggernes fantastisk spennende liv?  Hør bare her;

Ida Wulff på andre plass……
Tja, Hva Ida Wulff har drevet med aner jeg ikke  Derfra har det ikke kommet noe nytt siden 26. mars.  Likevel klikker folk seg inn og leser om en kvinne i ammebobla for 7.798. gang.  Jeg fatter det ikke.

Vibbedille på femte plass sitter fremdeles med nabiperlene sine.  Sakte-TV, eller sakte-blogg om du vil. Løvebilde perle for perle.  (Gjeeesp).

Mamma på hjul skriver om snøen som falt i fjor – eller rettere sagt falt i går.
Jeg hadde og blitt litt frustrert hvis det hadde kommet nysnø her nå.  Vivian, du har min dypeste medfølelse!

Kokkejævel har avansert. Ja ikke på bloggtopplista da.  Det går ikke å avansere når man ligger konstant øverst på bloggtopplista.  Når jeg sier at han har avansert er det fordi at han etter å ha skrevet om rundstykker i to døgn har han nå skrevet ett innlegg om  – hvetehorn!
Ja, du leste riktig.  Foren bredde i temaer det er hos denne toppbloggeren. Han skriver jo om alt fra gjærdeigklumper formet som boller til gjærdeigklumper formet som halvmåner.  Ikke rart den fyren ligger på topp dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned, år etter år…

Da er det bare Andrea Sveinsdottir igjen på bloggtoppen.  Hun er på tredje plass.  Og endelig er det en bogger med litt mer innhold!
Hun har et slikt reklameinnlegg som hun har hver uke om uka som gikk.
Vanligvispleier jeg å lage et eget innlegg av disse “ukens-innleggene” til Andrea, men i dag tenkte jeg å ta det med en gang. Jeg mener det var jo ikke stort å skrive om de fire andre..

AKKURAT NÅ sitter jeg og blogger. (Man behøvde muligens ikke være rakettforsker for å finne ut det.)

PÅSKENS TANKE: Deilig at våren er her.

PÅSKENS FAVORITTPLAGG tja, det har vært mye kosebukse….

PÅSKENS TIPS Det må være tipset jeg fikk om turen til Bygdeborgen.

PÅSKENS CRAVING Det er ikke noe jeg virkelig ar spist mye av i påsken, men de siste dagene har jeg hatt sykt lyst på potetgull!  Dessverre har vi ikke hatt noe potetgull i heimen, og lysten kommer så sent på kveld at jeg ikke har orket å kjøre til byen for å handle inn potetgullet. Men det har vært et savn flere kvelder nå.

PÅSKENS POSITIVE  Det var kjempekoselig at Datteren ble med på hytta, og at guttene kom etter.

PÅSKENS IRRITASJONSMOMENT:  Jeg har sikkert hatt litt temperament også i påsken, men kan ikke huske de helt store irritasjonsmomentene.

PÅSKENS ØNSKELISTE: Lave smittetall få innlagt pasienter og forhåpentligvis snart et normalt samfunn.

PÅSKENS MATRETT:  Vi har vel mer gått for det enkle enn de største gourmetmåltidene i påsken.  Men det har gått med relativt store menger hjemmebakte kanelsnurrer de siste ukene.

PÅSKENS HØYDEPUNKT:  Høydepunktet var vel turen på hytta

PÅSKENS FAVORITT-BILDE: 

Hva tar jeg med meg fra toppbloggerne i dag? Fremdeles litt lyst til å perle. Kanskje skulle jeg bake, ikke horn men flere kanelsnurrer.

 

Tur til bygdeborgen

I går fikk jeg en melding fra en kollega. Det var et turtips om en tur til bygdeborgen på Slotthaugen.  Dette er en bygdeborg fra rundt år 400 e.kr, som ligger på en kolle ikke langt fra gården der Mamma vokste opp.

Jeg takket for tipset, og allerede i dag satte Gamle Gubben Grå og jeg kursen oppover Vestsida av Randsfjorden for å prøve ut dette turtipset. Dette er en tur akkurat slik vi liker.

Vi parkerte på Sæen, ei badestrand ved Lomsdaldsroa i Søndre-Land. Dette er vel en kilometer sør for der Mamma vokste opp. Jeg var mye i disse trakter da jeg vokste opp, men denne bygdeborgen har jeg ikke hørt om før for et par år siden. Jeg tenkte på å ta turen den gangen, men gjorde det aldri.

På Sæen står det en informasjonstavle om bygdeborgen og turen opp til Slotthaugen. Vi leste oss litt opp før vi startet turen.

Veien var relativt  godt merket, og i tillegg hadde vi med “kartet” kollegaen sendte i går. Dette skulle gå greit.

Det gikk greit de første par hundre meterne, men så var turstien ledet ut i en åkerkant for å slippe å gå over en gårdsplass. Der kunne det godt vært litt bedre merket, da hadde ikke blodtrykket steget sånn helt i starten av turen.

Det ble fort glemt når vi kom opp på en litt mer fremkommelig vei.

Etter få meter på denne fine veien møtte vi en eldre dame med en jernrive. Hun sa med et smil at hun var veivokteren, og lurte på om vi var på vei til Slotthaugen. Vi svarte bekreftende på det, og etter å ha inspirert skotøyet vårt og konstantert at Charlie Chihuahua hadde korte bein fikk vi “lov” til å fortsette. Vi fikk og lov til å ta veien gjennom gårdsplassen hennes i stedet for stien som var anlagt rundt tunet hennes.

Jeg kunne stått og snakket med damen i hele dag. Det er så kos å høre dialekta de gamle slektningene mine her oppe snakket.

Veien sluttet på tunet til den hyggelige veivokteren. Etter det gikk den over til å bli en gammel bygdevei. Og da mener jeg en virkelig gammel bygdevei som nå var mer som en bred sti. Til å begynne med var den grei å gå på, men etterhvert ble det mer og mer ulendt på grunn av store mengder kvist etter hogst. Ikke minst ble det en utfordring for Charlie Chihuahua som måtte forsere hinder som var nesten like høye som han.

Jeg innrømmer glatt at det var et par minutter der hvor jeg ikke så helt lyst på dette tur prosjektet. Men vi fortsatte ufortørnet videre.

Der stien opp til bygdeborgen tok av fra den gamle bygdeveien lå det en del snø. Jeg hadde ikke mye lyst til å vase i knedjup rotten snø, så jeg foreslo at vi skulle fortsette bygdeveien litt til, da ville vi ganske snart komme ut på en skogsbilvei. Den kunne vi følge tilbake til vestsiden av bygdeborgen og videre ned igjen til hovedveien. Vi ville gå en litt lengre runde enn den opprinnelig planlagte. Vi ville og gå glipp av selve bygdeborgen, men jeg ville slippe å vase i rotten snø. Når man veier så mye som meg, samt har et maltraktert bein og en dårlig rygg er det klart å foretrekke.

Jeg forsto at Gamle Gubben Grå ikke helt var enig, samtidig forsto han hvilke utfordringer det ville være for meg, så han ble med på min løsning på utfordringen.

Her har vi fulgt min plan og kommet ut på skogsbilveien. I min plan var denne veien brøyta. Det var den ikke i virkeligheten. Men det gikk forholdsvis greit å gå i fotsporene til de som hadde gått der før oss. Forholdsvis.

Etter noen hundre meter kunne vi tydelig se kollen med bygdeborgen på. Det var ikke lange biten fra veien vi gikk på og opp på kollen.  Så vi måtte jo ta turen likevell, men fra denne kanten.

Utsikten var det ikke noe å si på!

Så var det tilbake til den snødekte skogsbilveien. Etter få meter ble den ikke bare brøyta, men helt fri for snø.

Det gikk raskt nedover mot bygda og stranda hvor vi hadde parkert bilen.

Nede på stranda satte vi oss på en benk og så ut over Randsfjorden en stund før vi satte nesa hjemover. Det hadde vært en fin dag, og en fin tur. Finere enn det kanskje høres ut. Jeg tar gjerne turen igjen, men kanskje da litt seinere på året.

 

 

En liten landsbyidyll

Like nord for Hønefoss ligger Jevnaker.  Stedet er kjent både for Hadeland Glassverk og Kistefoss-skulpturpark og kunstsenter. Du kan lese mer om  Kistefoss  her   Men i dette innlegget har jeg tenkt å fokusere på selve tettstedet Jevnaker, eller Jevnaker sentrum, om du vil.

Jevnaker sentrum er en liten landsby ved sørenden av Randsfjorden med butikker, vinmonopol, kafeer og alt det som hører et sentrum til.  Gamle, flotte hus, store velholdte hager en skikkelig idyll.  Jeg liker å ta med meg hund og rusle rundt der oppe.  Liker det litt søvnige landsbylivet.

Det er og litt nostalgi og mimring forbundet med Jevnaker for min del.
Når jeg var liten og Mamma ennå ikke hadde førerkort måtte vi ungene og Mamma ta bussen når vi skulle besøke Mormor og Bestefar som bodde i Ringelia, litt lengre oppover vestsida av Randsfjorden.
Da var det buss-bytte på Jevnaker.

Og siden Mamma hadde sin tante Kari, og sine kusiner Marry og Aud boende på Jevnaker, gikk vi ofte på besølk mens vi ventet på buss videre.

Etter at Mamma fikk førerkort var det og ofte stopp på Jevnaker på våre turer oppover til Bestefar (Mormor døde før Mamma fikk førerkort) For Mamma hadde Jevnaker vært hennes ungdoms “paradis”.  Hun syntes hun var kommet til byen når hun kom til tanta og kusinene på Jevnaker. Mye nostalgi også for henne.

Jeg har vel fremdeles noen fjerne slektninger på Jevnaker, noen tremenninger og slikt,  Men ingen jeg har kontakt med.  Men jeg liker fremdeles å gå rundt der, mimre litt og ja som jeg sa i sted, nyte landsbylivet.

Er du på Hadeland Glassverk eller Kistefoss en gang bør du og ta turen innom sentrum.

Nok et innlegg om rundstykker….

Det er ikke mye som skjer på bloggtoppen for tiden.  Så hvis du ha en drøm om å stige i gradene, få deg en bra plassering bør du slå til i dag.  Det må da gå an å komme opp med noe bedre enn de som nå regjerer!

Ida Wulff har ikke kommet med noe nytt siden en gang i forrige måned, lenge før påske.
Det klarer de fleste av oss å matche.  Jeg mener et hvert lite blogginnlegg må da være mer interessant enn nok en gang å lese om Ida Wulff i ammebobla!

Andrea Sveinsdottir har og et innlegg det burde være mulig og matche.
Hun har et reklameinnlegg hvor hun viser frem yndlingsplaggene sine i marsmåned med lenke til nettbutikkene, merket med reklame og alt i orden. Ikke noe rabatkoder eller noe.  Bare klær og lenker.

Mamma på hjul har kommet seg hjem fra ferien. Hjem, kjære hjem – og ikke minst seng, kjære seng. Vi kan vel alle kjenne oss igjen i den følelsen av å krype godt opp i sin egen seng og finne roen.
Mamma på hjul skriver bra, beskriver godt så vi lager oss bilder i hodet vårt. Men et innlegg om senga og godstolen….Vel, det er kanskje ikke så spennende at det fortjener en plass helt der oppe?

Det mest spennende blogginnlegget på bloggtoppen er Vibbedille sitt.  Hun skriver om å stryke noe hun har mekka sammen av nabiperler.
Ja, du leste riktig!
Det mest spennende som skjer på bloggtoppen er at ei kjerring stryker et bildelaget av nabiperler,, noe enhver barnehageansatt med respekt for seg selv gjorde hundrevis av ganger hver uke da mine barn gikk i barnehagen.
(Nå var kanskje dette perlebildet til Vibbedille litt større enn et gjennomsnittlig barnehagebilde, men pyttpytt.)

Så har vi bare en blogger igjen.  Selveste Kokkejævel.
Ja, han er selvsagt på topp. Hvem ellers?

I dag som i går skriver han om å bake rundstykker til helgefrokosten.  Nei, det er ikke det samme innlegget som i går.  Det er et nytt innlegg, og en ny oppskrift på rundstykker.  Altså verken samme innlegg eller samme oppskrift, men fremdeles rundstykker.

I går i innlegget Rundstykker er nok det hotte….viste jeg at vi også har ferske rundstykker til helgefrokosten her i Drømmehuset.  En pakke Hatting rundstykker ærlig og redelig kjøpt og betalt på Meny I kommentarfeltet har jeg fått litt tyn for det.  Jeg burde da klare å bake frokostrundstykkene selv.

Så i dag studerte jeg oppskriften til Kokkejævel nøye. Rundstykkene hans med krydder og parmesan hørtes utrolig gode ut, og jeg kunne nesten kjenne lukta av krydret gjærbakst stige ut av bildene på bloggen.
Men jeg kom raskt til at niks, jeg kom ikke til å bake disse rundstykkene til frokost, og nå skal jeg forklare hvorfor.

Jeg skal passe meg godt for å dele oppskrifta til Kokkejævel.  Det koster jo som kjent 5 kroner å prøve oppskriften. Jeg våger ikke å tenke på hva det ville koste hvis jeg av alle mennesker stjal en av Kokkejævels berømte rundstykkeoppskrifter og publiserte på min kjerringblogg. Det ville sikkert kvalifisere til dødsstraff – minst!  Men hør her.

I dag sto jeg opp. litt over klokka 8.
Det tar noen minutter på badet, ta litt tabletter, en tekopp Si at jeg da kom i gang med bakinga rundt halv ni.
Innen jeg hadde fått varmet smør og blandet ingrediensene og fått satt deigen til heving ville klokka fort ha nærmet seg 9
Så skal deigen heve i en time. Klokka er blitt 10  før det er tid for ut baking av deigen.
Så skal hvert av de 16 deigemnene veies opp slik at hvert rundstykke blir like stort.
Bakepapiret pensles med smeltet smør – som da selvsagt må smeltes
Og deigevnene formes til rundstykker.
Klokka ville fort nærme seg 10.30. før rundstykkene ble satt til etterheving.
Så skal rundstykkene etterheve i mellom 45 til 60 minutter.
Så først rundt 11.15 kan jeg i beste fall sette rundstykkene i ovnen.
Nærmere 11.20, for de skal pensles og drysses etter hevingen.
Så skal de steke 10 – 15 minutter
Klokka er nå 11.35.
Ny pensling og avkjøling. 11.45.

“Prøv å tygg før du svelger!”  sier Kokkejævel.  Det er lett for han å si!  Hvordan tror dere blodsukkeret og humøret mitt er hvis jeg ikke skulle få frokost før nærmere klokka 12?
I går var vi nesten ferdig med en flere kilometers tur med Charlie Chihuahua innen den tid. Frokosten var for lengst fortært, det nærmet seg lunsjtid.

Nei, her i Drømmehuset blir det nok fremdeles Hatting  til helgefrokosten.  Vi har ikke tid til å bruke hele fridagen på frokost.

Hva tar jeg med meg fra toppbloggerne i dag?
Kanskje bør jeg ha et antrekksinnlegg? Kanskje bør jeg sette meg ned med perler?  Men jeg kommer garantert ikke til å bake rundstykker til frokost.

 

Rundstykker er nok det hotte….

Jeg dalte ned på 11. plass igjen i dag.  Det å skrive om påskens budskap og påsketradisjoner gir ikke nok sidevisninger til å havne på bloggtoppen.
I innlegget Påsken for dummies skrev jeg at jeg hadde tenkt meg ut for å se soloppgangen i dag.  Vel, da måtte jeg nok ha stått opp lenge før klokka var 7,og det ble det ikke noe av.  Gamle Gubben Grå og guttene har kommet hjem fra fjellet og det ble litt sent før jeg kom meg i seng i går. Kjekt med en unnskyldning.

De som er skikkelige toppbloggere blogger ikke om religion.  De blogger ikke om soloppganger heller for den saks skyld.

Ida Wulff blogger ikke en gang. Jeg har prøvd det. Å ikke blogge, altså.  Førte ikke meg til en andreplass med over 6.000 sidevisninger. Det er noe med den bloggen til Ida jeg ikke skjønner.

Mamma på hjul, Vivian, har kommet seg hjem fra ferie.  Påskeliljene sto og lyste mot henne.
Her er det lite med blomstring på mine påskeliljer.  Men Vivian, her er det i det minste ikke meldt snø….  Været er ganske bra.  Det ser ut til å bli en fin dag, selv om det er litt kaldt om natta.

Mamma på hjul har også hatt forskjellige krim-oppgaver til oss leserne de siste dagene.  Gøy, selv om jeg bare klarte å løse en av de.

I innlegget Kunnskapsløshet… etterlyste jeg oppdateringer fra Julia Nyland der nede i Spanien.   Jeg regnet med at hun kanskje hadde funnet ut at Spania under en pandemi ikke er så kult.

Jeg trengte ikke vente lenge.
For bare få minutter etter at jeg hadde publisert innlegget mitt, kom det nytt fra Julia.

Hun har fremdeles ikke forstått hvorfor folk synes det “er kjipt” at hun har reist til Spania nå. De som ikke har lyst til å lese fordi de er misunnelige kan jo bare la være å klikke seg inn ikke sant?
Noen ganger lurer jeg på om hun er så dum, eller om hun bare later som.

Syns det er dumt å konstant måtte forsvare seg for å “bryte regler”, og at man gang på gang må poengtere at man faktisk følger reglene som gjelder  sier Julia

Vel, Julia. Med å reise til Spania brøt du en regel…..
Ved å la deg avbilde på luftetur med hundene uten munnbind brøt du en regel.
Ja, jeg ser at du skriver at du bruker munnbind hele tiden, bortsett fra når du tar bilder.  Og at du til og med finner det festlig, haha.  Vel. I de reglene du er så nøye med å poengtere at du følger står det ikke noe om at influensere eller andre kan ta av seg munnbindet for å la seg fotografere….

Hvis du ikke liker at jeg poengterer feilene du gjør, la være å gjøre dem – og poste dem.
Og ja, det er fint du ikke har tenkt deg hjem til Norge med importsmitte med det første.  Jeg håper du holder deg i Spania også når vi åpner opp samfunnet igjen her hjemme.  En fjerde bølge med en fjerde nedstenging vil bli litt tøft for mange, både psykisk, økonomisk og helsemessig.
Siden du Julia, er så nøye med å vise at du tar dine egne avgjørelser og står i de, håper jeg du står i de. Du valgte å reise til Spania. Da må du bli der, også når samfunnet åpner igjen her hjemme ogikke komme hjem før vi har oppnådd flokkimmunitet. Alle over 18 er vaksinert. For tiden tror man at man klarer det til midten av juli. Ses  august da Julia, hvis alt går etter planen.

Men det hotte på bloggtoppen i dag er ikke reiser til Spania.
Det hotte er rundstykker.
Både Andrea Sveinsdottir og Kokkejævel deler oppskrifter på rundstykker til påskefrokosten. Andrea sine er eltefrie og oppskriften er gratis.

At ferske rundstykker til påskefrokosten er det som er hot på bloggtoppen gjør meg glad.  For ferske rundstykker det kan jeg og fikse!
Vi pleier forresten å ha det hver søndag, og påskemorgen er intet unntak.