Når lekte jeg sist med ballonger? Det må være lenge siden. Over 40 år siden jeg hadde ballonger å leke med som bare var mine.

Mammaer leker ikke for hardhendt med ballongene til barn, det blir så fort bråk hvis de skulle sprekke. Ikke ble det så populært i 17. Mai i 95 heller, da Datteren 4 år hadde fått sin første heliumsballong. Vi skulle ta bilde ute i hagen hos Svigermor med ballong og det hele. Jeg var så redd for at Datteren skulle slippe taket i ballongen så den forsvant, så jeg tilbød meg å holde den under fotoseansen.( Kan fort ta litt tid med sånne besteforeldre ). Du gjetter sikkert hvem som slapp ballongen og langsomt så den forsvant opp mot en klar blå mai-himmel Jepp, verdens mest håpløse Mamma.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

I går fikk jeg en hel pakke med mine egne ballonger i posten! I pakka lå også denne lappen.

Jepp, det var pakka med Frodith  sin hemmelige utfordring som hadde ramla ned I postkassa.

Så var det det med fantasi og fine bilder da.  Jeg brukte kvelden i går til litt tankevirksomhet, og der var ikke mangel på fantastiske ideer.  De fleste lot seg ikke gjennomføre i praksis. Og i de som muligens, kanskje kunne gi noen bilder som lignet på det jeg så for meg medførte nok at jeg trengte helium.

I dag satt jeg og funderte over posen med ballonger igjen.  Da kom jeg til å tenke på at vi har bursdag i Drømmehuset I dag! Bursdag og ballonger hører sammen. Regnet og med at minstemann i familien ville bli fra seg av glede hvis han kom hjem og fant ut at hun gale mamman hans hadde pyntet hele hagen med ballonger i anledning 24 års dagen hans.

Vel jeg begynte med å blåse opp ballongene. På pakka sto det at det var 8. Jeg telte til 16.  Innen jeg var ferdig med å blåse var det 15. (Pluss et smell som sendte Charlie Chihuahua under trammen i en viss fart.)

Så begynte jeg og binde hyssinger i ballongene. Og bandt de fast til den rosa hagegynga ute i hagen. Vel, det fikk ikke helt den effekten jeg hadde håpet på, i tillegg var det nå plutselig bare 14 ballonger.

Plutselig innså jeg at sannsynligheten begynte å bli relativt liten for at det skulle være igjen en eneste ballonger til bursdagsbarnet kom hjem i kveldinga og ennå hadde jeg ikke gått noen kule bilder!

Jeg bestemte meg for å samle alle ballongene på plenen.

Innen jeg fikk alle ut på plenen var antall ballonger redusert til 12, og innen jeg fikk samlet alle ballongene til et felles gruppebilde var det plutselig bare 10. Nå hadde prosjektet og begynt å få en viss underholdningsverdi for enkelte naboer.

Ballongene ble ikke liggende i ro lenge, og glad løp kjerringa rundt i hagen etter ballongene som spratt rundt hver gang det kom et vindpust. Ja I den grad ei diger kjerring som parkerte rullatoren i går er i stand til å løpe. Men fortsatt til underholdning for naboskapet.

Gamle Gubben Grå var ikke sitt fotograf ansvar bevisst mens kjerringa løp rundt på plena som en tulling og lekte med ballonger. Jeg hørte et par smell og noe intens banning og forsto at noen av ballongene på andre siden av huset hadde forsøkt å rømme ut av hagen.

Jeg ble sliten av løpinga og drev nå og plasserte ballongene oppe i kaprifolbusken da Late Kai den andre  for enkelthets skyld kalt L.an (robot-gressklipperen) kom trillende med en ballong den hadde tygget i seg hyssingen til. Innen Gamle Gubben Grå vant drakampen mot L.an om ballongen var lufta gått ut av den

Til slutt fikk jeg samlet tre ballonger I busken  og gikk til andre siden av huset for å hente fler. Det var tomt! Var det virkelig bare tre ballonger igjen? Men nei, Gamle Gubben Grå er langt fra så leken som kjerringa. Han syntes det hadde vært nok tull nå. Så tre ballonger var båret inn i stua.

Jeg var sliten, tenkte ankelen trengte en hvil og lot ballongene få bli inne. Og innen jeg var ferdig med min lille hvil hadde de tre ballongene i busken stukket av igjen.

En ballong hadde sågar kommet seg ut av hagen. Den smalt da jeg bøyde meg over gjerdet for å gå tak i den.

Gjennomsnitt ble de to andre ballongene båret inn i huset.  Kjerringa fant ut at det muligens er en grunn til at det stort sett er lettbeint barn og ikke tykke kjerringer på over 50 som leker med ballonger.

Men takk Frodith for trimmen! Jeg har lekt meg i dag. Håper du liker noen av bildene.

Nå er det vel ikke akkurat markblomster på dette bildet, men like fullt er det markblomster Dagens Bunnblogger, Miba,  skriver om.  Markblomster hun har funnet på parsellen, og som hun steller like pent med som hun gjør med alle andre planter hun møte på sin vei.  Miba har det man trygt kan kalle grønne fingre.

Jeg har ikke grønne fingre, men akkurat markblomster gror godt i hagen min, aller helst der jeg ikke vil ha de.  Fjernet masse sånn lilla erteblomst fra rosebedet her om dagen .Aner ikke om det er det de “heter” men det er de jeg kaller dem.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

sånn utenfor hagen liker jeg markblomster.  Kan godt plukke meg store buketter.
Det har jeg ikke gjort i år, men nå når jeg kan bevege meg uten rullator skal man ikke se bort fra at jeg tar meg en tur innover Vågårdsbygda og plukker markblomster. Det vil nok Charlie Chihuahua sette pris på og.
Ja ikke markblomstene da, men turen.

I dag har jeg vært til kontroll på røntgen og hos ortopeden.  Alt gror, selv om noe gror litt sakte. Så nå er det bare å gå på. Rullatoren og rullestolen kan leveres tilbake til hjelpemiddelsentralen og jeg kan få belaste ankelen så mye jeg orker. Det føles utrolig godt! Selv om det fremdeles gjør vondt når jeg labber for mye. Skrittelleren på mobilen sier 2 km i dag, og det kjennes i ankelen. Men pytt. Så lenge det ikke er farlig tåler jeg å ha litt vondt.

Det ble noen skritt i lange sykehuskorridorer. Og etter litt kontorarbeid ble jeg hentet av ei venninne og så dro vi og spiste lunsj og trasket litt i byen. Utrolig koselig!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå har jeg flata ut med beinet høyt en stund mens jeg funderer på hvordan  jeg skal løse en utfordring som kom i posten fra Frodith i dag.

Følg med for dette kan bli gøy.

Vi klarte det!  Kjerringtanker fikk 2071 sidevisninger i går og er oppe på en 7. plass i dag!  Er det ikke fantastisk dere? Den fantastiske plasseringen kan jeg takke dere for. Tusen takk! Dette klarte vi sammen, så en blomst til hver enkelt av dere.

Når man raser slik oppover bloggtopplista er det ikke til å unngå at man speider mot toppen.
Vel det skulle jeg ikke ha gjort, for hva fikk jeg øye på ? Ei blekfeit mannerumpe som satt oppe i fjellsida og bæsja!
Jeg slår blikket raskt ned og konsentrerer meg om Dagens Bunnblogger.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Dagens Bunnblogger Monikamdesign syr flotte vesker til å ha strikke- eller hekleprosjekter eller hva du vil i. Hun kaller de for prosjektvesker.

Når jeg hører ordet prosjektveske, tenker jeg på arbeidsveska mi.  Den store veska som jeg slenger over skuldra hvis jeg skal på jobb eller politiske møter. Den rommer det meste av de “prosjektene” jeg arbeider med – og i grunn ganske så mye rot.

Jeg tømmer ut veska på skrivebordet i gangen og studerer innholdet. Alltid kjekt å få rydda litt i veska.
Her er skriveblokk, og noen notater fra siste kommunestyremøte.
En brosjyre for Rødt sin fantastiske politikk, egentlig en valgbrosjyre for Rødt Akershus, men pytt pytt. Rødt er Rødt.
Nøkkelknippet mitt med nøkler til jobb, hus og bil.
Blodsukkermålesett. Må jo passe på diabetesen også på de travle dagene.
Høyttalertelefonen min, uunnværlig på skype-møter.
Laderen til nettbrettet
Noen småmynter – også en tiøring og en femøring. Når gikk de egentlig ut av sirkulasjon? Veska fikk jeg i julegave av Svigermor sist jul.
Tre Paralgin Forte, har gått litt smertestillende på noen møter de siste månedene, men nå har jeg ikke slukt en eneste tablett på over en uke!
En haug med kulepenner. Jeg er avhengig av å ha penn og papir med meg på møter.
– Og en bunke munnbind. Det er liksom en selvfølge i 2021. Håper dette er noe vi kan le av om noen år.

Så nå er jeg spent.
Hva har du i prosjektveska di?

Lønna kom inn på konto i dag, men det er ikke stort å bli rik av.  Nei, skal jeg bli ordentlig rik må jeg nok finne på noe annet enn å rusle rundt å vente på at sykepengene skal gå over til å bli AAP. Det blir man forresten bare fattigere av.  Går det så langt så blir lønna mi redusert med 40 prosent.

Jeg som stadig er inne og titter på herskapshus på finn.no, drømmer om kunst på veggene og digre flyger kan liksom ikke leve på almisser fra det offentlige. Også kalt velferdsordninger fra NAV. Foresten har Stein Erik Hagen sagt at alle som får penger fra NAV i form av trygder og sykepenger egentlig er late unnasluntrere, og er det noe jeg ikke er så er det en lat unnasluntrer. Nei jeg må nok finne på noe annet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Etter å ha tenkt og fundert litt har jeg funnet ut hva jeg skal gjøre. Ja jeg har kommet opp med en formelig genial idé. Jeg skal bli vellferdsprofitør!

Da kan jeg håve inn virkelig store penger fra det offentlige uten at noen kaller meg verken lat eller unnasluntrer. I stedet vil jeg bli sett på som  en vellykket forretningskvinne.  Vinn vinn situasjon spør du meg.

Det er ikke noe problem å drifte for eksempel en privat barnehage billig.  Det gjelder bare å ha nok unger og ikke alt for mange ansatte. To voksne på 100 unger for eksempel gir relativt lave driftsutgifter.

Det blir muligens ikke så veldig bra barnehage med den bemanningen.  Men man kan ikke få både i pose og sekk. Både billig og bra på en gang er litt mye å forlange.

Jeg har ikke tenkt å leve på billigsalg. Det kan bli hummer og champagne hver dag om jeg vil, for denne forretningsideen er genial og så og si uten risiko.

For pengene til driften av barnehagen,  til lønningene og til pensjonene til de ansatte får jeg fra det offentlige. Direkte fra fellesskapskassa. Fra de pengene du har betalt I skatt. I tillegg kan jeg ta foreldrebetaling. Er ikke det en genial forretningsmodell så vet ikke jeg. Garanterte inntekter og null risiko. Sugerør rett inn i statskassa. Sånn blir det raskt fortjeneste av.

Adolfsen brødrene for eksempel. De drev egentlig Norlendiahotellene, så ble det Norlendia care med sykehotell og sykehjem, hjemmetjenester og barnehager. Etterhvert utvidet de videre i andre selskaper innen barnevern, rusomsorg og flyktningmottak. De har tatt ut fortjeneste på flere milliarder. Det kaller jeg lettjente penger. Jeg drømmer meg på ny bort blant herskapshusene på finn. Det er et på Frogner til 125 millioner som er riktig så lekkert.

Når jeg skal starte privat barnhage er det kjekt at jeg har lang og bred  erfaring som tillitsvalgt. Jeg vil kjapt klare å sjekke hvilken arbeidsgiverorganisasjon som for tiden har de mest lønnsomme tariff- og pensjonsavtalene. Ja mest lønnsom tariffavtale for meg altså. Det vil si lavest mulig lønn for de ansatte. Lønnskostnadene er jo den største kostnaden i en slik bedrift, og skal jeg  tjene penger til herskapshus gjelder det å få utgiftene ned.

Skal jeg lykkes som privat barnehsgeeier og spise bringebær med de store. (jeg liker ikke kirsebær) bør jeg nok alliere meg med noen sterke krefter. For eksempel melde meg inn i PBL (Private Barnehagers Landsforbund.) Det er liksom en “fagforening” som skal ivareta barnehageprofitørers interesser. Og de er mektige!

I april 2010 for eksempel la den rødgrønne regjeringen, Stoltenberg og de folka der, frem et lovforslag om innstramming av barnehageeiers mulighet til å hente ut privat profitt. Regjeringen foreslo ikke et forbud, bare en innstramming.  De kommersielle barnehagene gikk til et frontalangrep. De truet gjennom PBL å legge ned barnehagene som på den tiden utgjorde 50 prosent av barnehagene i Norge. I tillegg brukte de massive ressurser på lobbyvirksomhet. Blant annet gjennom å leie inn Bjarne Håkon Hanssen som da var PR-rådgiver i First House, men som så sent som året i forveien hadde vært en del av regjeringen. Blant annet var han arbeidsminister så sent som i 2008. Og Hanssen hadde nok mange kontakter inn mot storting og refjering. Lang fartstid som han hadde fra regjeringspartiet Arbeiderpartiet.

Vel etter en del press trakk regjeringen hele lovforslaget. Og det enda dette var en flertallsregjering som i tillegg til regjeringspartiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV hadde fått lovnad om støtte fra KrF. Lovforslaget var altså garantert å få flertall i stortinget. Likevel følte regjeringen seg presset til å trekke lovforslaget. Når du klarer å presse både regjering og storting i kne, da har du makt da!

Når jeg tenker meg om tror jeg ikke jeg vil nøye meg med en barnehage. Skal det virkelig bli penger av det bør jeg ha en hel barnehagekjede.  Se på dette  eksempelet;

For å leke oss med litt lette tall sier vi at en barnehageansatt koster meg som  eier en million. Slapp av  jeg har overhode ikke tenkt å betale de ansatte milonlønninfer, det skulle tatt seg ut! Men når jeg snakker om sosiale utgifter, arbeidsgiveravgift pensjon, sykepenger og kanskje til nød noen vikarutgifter ja da kan vi for enkelthets skyld si at en barnehageansatte koster en million for meg som arbeidsgiver.  Hvis jeg da kutter en ansatt i barnehagen, de ansatte klarer å løpe litt raskere, jeg mener srbeide litt smartere, uten at det blir krise. Ja da har jeg simsalabim tjent en million!

Tenk deg da at jeg ikke har en barnehage, men derimot 160 barnehager slik Eli Sævareid  som eier barnehagekonsernet Trygge barnehager har.  Det blir fort penger nok til en av de herskapshusene jeg drømmer om da.

Det er forskjell på å for eksempel drive en bedrift som for eksempel en garnbutikk eller et bilverksted hvor du er avhengig av at kundene velger din bedrift og betaler for varen eller tjenestene du yter.  Er de misfornøyd går de et annet sted. Missfornøyde kunder kan fort føre til lite eller ingen fortjeneste.  Det er det som er så genialt med å være velferdsprofitør. For det er ikke foreldrene til ungene i barnehagen og deres tilfredshet som skal sikre deg profitt, eller fortjeneste om du vil.  Inntektene dine får du så og si rett fra statskassa. Eller kommunekassa for å være nøyaktig. Det er skattebetalerne som sikrer deg milionprofitt.

Noen mener at dette blir helt feil, at penger kommunene setter av til barnehagedrift bør gå til barehagedrift og altså komme barna til gode for eksempel ved flere ansatte eller bedre uteareal. Vel de om det. Hvordan skal jeg klare å finansiere herskapshuset mitt da?

De siste dagene har jeg hatt et jevnt stigende antall sidevisninger på bloggen min, og det kan jeg takke dere kjære lesere for.  Ja, og litt Sophie Elise.  Det hjelper å ha navnet hennes med i en overskrift i ny og ne.

På lørdag hadde jeg over 1.400, i går over 1.800 sidevisninger. Og da fikk jeg en helsprø ide’!
Hva med om vi får denne bloggen til å få over 2.000 sidevisninger i dag?!? Hadde ikke det vært gøy!?!
Jeg vet at vi kunne få det til sammen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Som Rødt politiker burde jeg sikkert lagt til noe om “Fordi felleskap fungerer” her.

Jeg ber ikke om mye. Jeg ber  for eksempel ikke om at dere skal handle varer pakket av små barnehender fra nettbutikken min. Jeg har ikke noen nettbutikk, og hadde jeg hatt det hadde det vel heller vært Gamle Gubben Grå sine gubbehender jeg hadde satt i arbeid.  Yngste Sønn har for lengst reist på jobb.

Men dere, glem nettbutikker og annet tull dere bare taper penger på å klikke dere inn på.
Klikk dere inn på Kjerringtanker i stedet.  Vær med å bidra til at denne bloggen får over 2.000 sidevisninger i dag. Jeg vet at vi kan klare det sammen.

Optimistisk hilsen fra
Kjerringtanker.

Jeg starter mandagen ved spisebordet hjemme i Drømmehuset.  Ikke noe Caledonien SkyBar på denne kjerringa her.  I rettferdighetens navn må jeg vel si at heller ikke Dagens Bunnblogger, Beonite eller Nicole Touch som hun og heter, stater mandagen på SkyBar. Det var på lørdag hun var der.

Når jeg studerer bildene tror jeg ikke hun bodde på hotellet i helgen, for hun har alle handleposene sine med seg i sofaen i baren – og to håndvesker.  Av det konkluderer jeg at hun og fotografen ikke har rom på hotellet. Da hadde de vel plassert handleposene på rommet før de gikk i baren?

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Vel SkyBar eller ikke. I likhet med Nicole deler jeg og bilde av meg selv.  Kurvstolen på trammen får gjøre nytten i mangel på sky-bar.
Og i likhet med Nicole vil jeg nå introdusere hvor antrekket mitt er fra.  Toppen min er designet av Andrea (i det minste stå det på merkelappen bak i nakken). Jeg husker ikke hva forretningen hvor jeg kjøpte den het. Den var på Buskerud Storsenter mener jeg.  Den ble kjøpt inn til valgkampen i 2011 antar jeg. Jeg vet jeg hadde den på på bildene som ble tatt til valgkamp-brosjyren det året.
Kosebuksa er fra Spar Kjøp.  Jeg har toppen og.  Stor, diger genser i tykk fleece, med hette. Kan bli en diger, kosete isbjørn hvis jeg vil.

Når jeg ser på bilde av meg med kot hår, så får det meg til å tenke litt på det angående om jeg kanskje bare skal beholde det kort en stund.  Eller det har jeg nok bestemt meg for for en stund siden. Har alt bestilt frisørtime i august.

Nå gjenstår det bare å vente på at Gamle Gubben Grå våkner slik at jeg har noen til å fotografere meg.  Hvor mye røyk og kaffe trenger han før han klarer å fokusere på den oppgaven. mon tro? (Det tok 2 røyk, men uten kaffe).

Dere husker sikkert at jeg og Sophie Elise  gjorde det vi kunne i går for at jeg skulle få brune legger.  Eller Sophie Elise gjorde ikke så mye annet enn å tjene penger på min forfengelighet. Det var liksom jeg som sto for bruninga.

Så hvor fornøyd ble jeg? Og ble jeg brun eller mer gulrotfarget?

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Jeg ble brun og ikke gulrot, heldigvis. Hadde jo vært dumt om besøket på sykehuset til tirsdag for å kontrollere ankelen skulle resultere i en hepatitt-diagnose. (Gulsott for den som ikke er helt stø i latin)

Det ble litt flammete. Kunne vært dyktigere til å gni ut moussen enkelte steder. Det er en flekk som gir en skyggevirkning som forstørrer den ene åklekulen på venstre ankel, og så er det ei stygg brun stripe bak på venstre hæl. Den siste bør jeg gjøre mitt ytterste for å få vekk innen jeg skal på røntgen på tirsdag.

Ellers ble jeg rimelig fornøyd med resultatet. For første gang i historien er legga mine brunere enn armene, så jeg bør vel ta de en omgang og. Det er mere bruksting på flaska.

Noen mener at småpartiene som ligger å vaker rundt sperregrensa ikke burde finnes. De mener det er totalt meningsløst å stemme på et slikt parti.  Vel hvis de har rett i det, hvordan kan de forklare at Stein Erik Hagen gir en million til KrF sin valgkamp?

Man kan si mye om Stein Erik Hagen, blant annet at han er en dyktig forretningsmann. Og en dyktig forretningsmann strør ikke om seg med millioner uten at han forventer å få noe tilbake.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Så når Hagen bestemte seg for å dele ut en del millioner til de borgerlige partiene i valgkampstøtte ønsket han et møte med representanter fra partiledelsen i de forskjellige borgerlige partiene i forkant av at gsvesjekkene ble delt ut. “Vi deler ikke ut blanko-sjekker uten å vite hva vi betaler for” sier Hagen.  Sånn sett fra Hagens ståsted høres jo det fornuftig ut. Jeg ville heller ikke delt ut millioner i øst og vest uten å være sikker på hva de gikk til.

Det er klart at Stein Erik Hagen ønsker en fortsatt borgerlig regjering.  Det er den borgerlige politikken som gavner de rikeste best.

For Hagen er det viktig med en borgerlig regjering. Han støtter ikke bare det borgerlige partiet som i størst mulig grad ivaretar hans interesser, Høyre. Men også samarbeidspartiene Frp, Venstre og altså KrF.

Stein Erik Hagen vurderte nok ikke å gi valgkampstøtte til oss i Rødt. Med det betyr ikke at det ikke er vits I å stemme på Rødt.

For like mye som Stein Erik Hagen forstår at en hver stemme til småpartiene Venstre og KrF vil styrke muligheten for en borgerlig regjering og en borgerlig politikk etter valget, like soleklart er det at en stemme til Rødt vil være med på å dreie politikken mot et samfunn med mindre forskjeller.

Ved forrige stortingsvalg hadde Rødt som mål å få inn minst en representant på stortinget. Det klarte vi, og vi har all mulig grunn til å tro at vi får inn flere denne gangen. I meningsmålingen som kom denne uka ville vi fått inn 11 representanter på stortinget hvis dette var valgresultatet. For oss høres det helt fantastisk ut. Men vi er ikke et parti dom tror at det er vi som skal bære landets ledende parti etter valget. Bjørnar Moxnes ligger ikke å drømmer om å bli statsminister for å si det på den måten.

Mest sannsynlig er det Støre, Vedum eller SSolberg som blir statsminister etter valget. Så vidt jeg har gått med meg ser verken Høyre, Senterpartiet eller Arbeiderpartiet på Rødt som en aktuell samarbeidspartner i en ny regjering.

Men selv om vi I Rødt mest sannsynlig ikke vil få regjeringsmakt betyr ikke det at det er bortkastet å stemme på oss.

Hva slags regjeringskonsultasjoner vi kan få etter valget vil jeg ikke spekulere for mye i. Men jo sterkere Rødt er  jo mer vil vi kunne trekke politikken mot venstre. Mot vår politikk.

Hvis en Senterparti-styrt regjering skal få flertall i Stortinget for å skrote Helseforetaksmodellen vil et sterkt Rødt kunne bidra til det. Arbeiderpartiet er som kjent i mot.

Hvis en Arbeiderparti styrt regjering vil gjøre noe med profitt i velferden kan et sterkt Rødt bidra til det. Senterpartiet er kanskje ikke så opptatt av profittfri velferd  slik kunne jeg ramse opp sak etter sak.

En stemne på Rødt, eller et av de andre småpartiene er altså ikke en bortkastet stemne. Den kan være stemmen som blir utslagsgivende for saker nettopp du er opptatt av.

I dag hadde jeg tenkt å starte dagen med et gledestrålende innlegg. For i dag er jeg på niende plass på bloggtopplista. Niende plass! Så høy plassering har jeg vel knapt opplevd siden jeg skrev om huskors.

Siden Huskorset mitt troner øverst på lista også i dag, tar jeg turen ned til Dagens Bunnblogger.
Det er Monica Winther som med sitt innlegg fra slutten av mai krabber langt under huden på meg. Monica skriver om en livredd 13 åring som sitter bak en låst dør og skriver om livet sitt med bitte, bitte små bokstaver i en dagbok.
Så små bokstaver at når den voksne Monica vil lese hva den 13 år gamle Monica skrev, ja da må hun bruke lupe.
Og plutselig er den boblende gleden jeg følte over plasseringen på bloggtopplista borte.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

En livredd, ensom 13 åring sitter bak en låst dør og skriver dagbok med bankende hjerte.  På PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste) sin oppfordring sitter hun og skriver om alt det hun opplever som farlig.  Hun skriver med så små bokstaver at de ikke kan leses uten forstørrelsesglass og låser dagboka godt før den blir lagt ned i et låst skrin som så blir plassert i en kiste som så blir låst.

Likevel er hun livredd for at noen skal bryte seg inn og finne og lese dagboka.  Med øyne i nakken frykter hun for livet hvis noen skulle finne ut hva hun hadde skrevet.  Og angrer enda mer på at hun og hadde forsøkt å hviskende forklare psykologen om det som var vanskelig og farlig. Forklare med hviskende små ord, som ble hvisket ut ett og ett til en psykolog som ikke hørte etter.

En psykolog som i stedet for å ta i mot hvert hviskende ord som en gave, en gave som ga håp om at han kunne finne ut hva som plaget dette barnet som ikke snakket, kjeftet på henne for at hun ikke snakket med klar og høy stemme.

Hvor mange livredde barn og unge har sittet med bankende hjerte i stille netter og anget på at de betrodde seg til de som var der for å hjelpe? Angret fordi det ikke hjalp noen ting. De ble bare reddere, de var bare i større fare. I større fare fordi de hadde fortalt om noe de ikke burde ha fortalt om?