Når jeg var ferdig med Kniv var det bare å gå til bokstabelen på hjørnebordet og hente meg ei ny bok. Det er mange nok å ta av.
Valget falt på “Alle lyver” av Camilla Grebe. En ny forfatter for meg, tror jeg. Men jeg googler meg frem til at hun har fått gode kritikker. Det finnes masse bra svensk krim så dette lover bra.
Plottet slik det blir forklart bak på boken virker og som noe som kan falle i smak. Hva når bonusdatteren din forsvinner og mannen du elsker blir mistenkt og beskyldt for å ha drept henne? Psykologien bak en slik sak er interessant. Når jeg leser krim er jeg mer opptatt av komplottet, gjerne psykologien som ligger bak enn detaljerte beskrivelser av vold, blod og gørr.
Jeg krøller meg sammen under pelspleddet og ser frem til en god lesestund.
Tenk at jeg skulle bruke 2 og en halv måned på å lese en av Jo Nesbø bøker om Harry Hole! Hvem ville trodd det da jeg som ung slukte nesten en bok om dagen på mitt beste.
Jo Nesbø sine romaner om Harry Hole er lesing som vanligvis holder meg i endeløs spenning,og man begynner på nok et kapittel når man egentlig har bestemt seg for kun å lese ferdig kapittelet. Då også denne. Og det er nok mer min enn forfatterens skyld at jeg har brukt så lang tid på boka.
Men nå er boka ferdig. Siste side lest. Følelsene boka ga sitter fremdeles igjen i kroppen slik den skal etter en god leseopplevelse. Jeg gleder meg til neste Harry Hole bok. For det må komme en til……
Hverdagen er tilbake. Drømmen om topplassering døde allerede tidlig på formiddagen i går. Da Kokkejævel kom med et innlegg som var en blanding av bursdagshilsen, hyllest og kjærlighetserklæring til Christine Emilie, ja da skjønte jeg hvem som kom til å toppe dagens bloggtopp. Christine Emilie er ei fantastisk dame! Det er klart hun fortjener en hilsen på fødselsdagen fra mannen hun elsker og som elsker henne. Men må alt skje på blogg?
Når så det tårevåte trynet til Kokkejævel dukket opp på blogg.no sin forside ut på søndagskvelden – ja da var løpet virkelig kjørt for alle oss andre.
Er det noen som behersker bloggkonseptet til fulle er det kokken fra nord. Og til alle som har lurt på hvor ofte man skal poste innlegg, hvor lange de bør være, hva man bør skrive om osv. Gå til Kokkejævel, se og lær.
Jeg klager ikke. Jeg er mer enn fornøyd med egen plassering. 7. plass for meg er virkelig bra! Jeg vet og hva som bidro til det. Hva mitt “hemmelige triks” er. Jeg delte innlegget Revolusjon på Ringerike…… på min fb side. Når “Røde Brit” en profilert lokalpolitiker fra Rødt deler et blogginnlegg om en sak som verserer i lokalmiljøet en regntung søndagskveld blir det klikk. I det minste når det innlegget i tillegg er så knakende godt skrevet.
Av de 6 bloggene som ligger over meg på bloggtopplista i dag er det to som ikke har skrevet noe – på lenge. Stine Skoli og Ida Wulff. At tiden løper fra dem mens de spraymaler vaskemaskinene sine er liksom ikke noe jeg gidder å kommentere flere ganger.
Mat fra bunnen av har kommet med en ny ukesmeny. I dag skal vi alle ha pølsegryte. Litt usikker på om det stemmer her i Drømmehuset. Vel, det er i det minste ikke jeg som skal lage eller bestemme menyen. Det får Gamle Gubben Grå ta seg av.
Vibbedille hekler lappeteppekåpe. Den tror jeg blir kjempefin. Gleder meg til å se den ferdig.
Mens hun hekler stapper hun innpå med mat. Fårikål, iskrem med karamellsaus – og sikkert de siste av de godbitene mannen Ali lagde på lørdag kjenner jeg henne rett. Snart kan vi som følger henne på Snapchat se henne trille ned trappa fra leiligheten når hun skal ut å rulle.
Da er det bare Mamma på hjul igjen.
Der i huset startet de dagen med å endevende huset på leting etter en stjålet melketann. For mens tannfeer stort sett først dukker opp når løse melketenner ligger trygt og skinner i et glass med vann, sniker tannfeene i Bergen seg inn og røsker tennene ut av munnen på sovende barn.
Jeg er litt usikker Vivian om den historien er like smart neste gang gutten får en løs tann…. Regner med at gutten vil holde seg våken for å fange tannfeen.
I løpet av dagen kommer jeg med hele to innlegg om bøker.
Når jeg får ånden over meg og produserer innlegg på innlegg fordeler jeg de litt utover dager som kommer. På den måten spammer jeg ikke blogg.no, samtidig som jeg synes også de dagene jeg ikke har tid til å blogge.
Bare et tips. man behøver ikke alltid publisere umiddelbart, men redigere publiseringen til å komme på et senere tidspunkt.
En skal lese mye før øya detter ut, men i det siste har det vært nære på flere ganger. For i følge usikre kilder, eller diverse Facebook grupper og lokalavisa som det og heter, foregår det visst planer om å styrte Ordfører Kirsten og alle flertallskammeratene vekk fra makta. Bak disse skumle planene står en knippe avdanka skoleforkjempere med en smilende pensjonist i spissen. Denne gjengen skal i følge de samme kildene bruke alle tenkelige midler for å nå sitt mål om hevn over de som la ned skolen “deres”. Ja, de skal sågar være villige til å ofre hele Hønefoss sin fremtid med å motarbeide bygging av et høyhus. Alle vet jo at uten en 14 etasjes skyskraper sentralt ved fossen er byen så godt som nedlagt, akterutseilt og uten fremtidshåp.
Det er godt vi har han oppe i lia som ser alt klart og kan advare oss andre som ikke er så opplyste. Statskupp og nærmest revolusjon her på fredelige Ringerike! Hvem hadde sett den komme?
Når jeg tenker meg om var jeg en av de som kjempet mot nedleggelsen av Hønefoss skole. Jeg har vel vært i mot samtlige skolenedleghelser som Flertallskammeratene har stått for når jeg tenker etter. Jeg er relativt sikker på at det standpunktet har jeg fordi jeg er mot sentralisering av alt fra sykehuspasienter til skolebarn. Det standpunktetet har jeg hatt lenge. Lenge før jeg visste hvem Terje, Arild og de andre skoleforkjemperne var.
Som om ikke det er nok, jeg er og i mot det planlagte høyhuset ved fossen. Jeg er rimelig sikker på at dette standpunkter har jeg og suget av eget bryst og eget partiprogram. Vi I Rødt har i programmet vårt her på fagre Ringerike at vi er mot bygg over 6 etasjer. Det standpunktet har vi tatt fordi vi ønsker at Hønefoss skal beholde småbypreget. Og bare så det er sagt vi radikale rabulister lar ikke pene menn i pene klær diktere politikken vår.
Tilslutt må jeg bekjenne at den revolusjonerende tanken om å fjerne Høyre og Arbeiderpartiet fra ordførerstolene virker besnærende. Det ville utvilsomt hatt en langt mer positiv innvirkning på utviklingen av kommunen enn et 14 etasjes høyhus ved bybrua og fossen. Er det noe byen har nok av så er det tomme lokaler.
Men siden vi i Rødt og har lagt bak oss ideen om væpna revolusjon må vi nok vente to år før vi får et skifte i politikken. Hvis Høyre og Arbeiderpartiet da kastes ned fra podiet er det ikke på grunn av en sammensvergelse styrt av noen hevngjerrige skoleforkhempere. Da er det en demokratisk prosess som følge av at disse to partiene står for en politikk som ikke har flertall i befolkningen. Et statskupp her på Ringerike er nok bare fantasier i hodet til han oppe i lia.
Dette har i grunn vært en herlig lat søndag. Regnet siler ned utenfor. Dagslyset kom seint og selv om klokka bare er tre, begynner det alt å mørkne utenfor.
Her er stearinlys tent og det er fyr på peisen. Ppapiravisene fra i går er lest fra perm til perm, og jeg har og moret meg over kommentarfeltet til lokalavisa når det gjelder et par saker. Resten av dagen har stort sett gått til til å sløve under pelspleddet på sofaen sammen med Charlie Chihuahua.
Ja, og så har jeg laget Grønnkålchips! Eller det meste gjorde seg selv med et par timers tørketid i stekeovnen. Absolutt ikke vondt, rikelig med salt, pepper og hvitløk. Muligens litt små biter og litt tørt. Det smuler seg opp ved den minste berøring.
Gamle Gubben Grå tør knapt smake. Han tror han kommer til å bli hjernevasket, selge dieselbilen og melde seg inn i MDG hvis han får smaken på grønnkål som snacks.
I dette innlegget sa jeg at når Kokkejævel annonserer at han ikke kommer til å blogge denne helga, ja da er det fritt frem for oss andre å erobre toppen. Ja, jeg var vel så freidig at jeg mer enn antydet at det var Bunnytrash og jeg som kom til å ha de to øverste plassene. Usikkerheten var mest på hvem av oss som kom til å være øverst.
Spent klikket jeg meg inn på blogg.no i dag, og ganske riktig. Kokken var borte fra toppen, og jeg var på plassen over Bunnytrash!
Riktignok var det 8 bloggere mellom oss og toppen, men jeg slo Bunnytrash og kom meg opp en plass. Fornøyd med det.
Dog ikke jublende fornøyd.
For av de 8 bloggerne over meg på bloggtopplista har hele 5 i ren sympati med kokken valgt å ikke blogge.
Altså er jeg kun slått av tre bloggende bloggere, og burde da kunne forvente en 4. plass om ikke annet.
Er vi sikre på at 2.140 familier skal følge mat fra bunnens anbefaling å ha Lammecarr’e til søndagsmiddag? og derfor må klikke seg inn på siden hennes for å lese oppskriften i dag? Eller at det samme antallet lesere hadde Hestebiff m/Castello & Kaffesaus og Råstekte salviepoteter i går. Hørtes utrolig godt ut, men både hestebiff og fisk salvie kan være litt vrient å få tak i .For ikke å snakke om Lammecarre’.
Her i Drømmehuset var det lasagne, salat og hvitløksbagetter. Det klarte jeg å lage helt uten hjelp fra en blogg ,ikke det at jeg skal prøve å skryte på meg at jeg lagde det fra bunnen av, men det var godt og ble spist. .
Ikke tror jeg at folk har løpt til Biltema i hopetall for å kjøpe spraylakk og stått på plener landet rundt og spraymalt vaskemaskiner i alle regnbuens farger midt i oktoberregnet.
Jeg nekter ikke for at vaskerommet vårt langt fra er så stilig som Stine Skoli sitt. Det bærer mer preg av vaskekjeller, og har mange forbedringspotensialer. Jeg tror ikke spraymaling av vaskemaskin nødvendigvis er det grepet som bør tas først.
Doc og Dask skriver om å være sliten. Det gjorde jeg og i januar 2018 da jeg møtte veggen hardt og brutalt. Skrev innlegg etter innlegg om hvor sliten jeg var, og møtte masse sympati og forståelse.
Men jeg ble ikke noe bedre.
Jeg kan fremdeles skrive om hvor sliten jeg er, hvor vondt jeg har i ryggen, i beinet og i andre kroppsdeler. Men det å kose med misnøyen, ha fokus på alt som er vondt har aldri gjort meg noe bedre.
Derfor skriver jeg heller om labbeturer med Charlie Chihuahua enn at jeg sloknet på sofaen før klokka 19 i går, og ikke våknet til live igjen før klokka hadde passert 22.
At over 3.000 lesere klikker seg inn for å lese et snart to uker gammelt innlegg om at Ida Wulff ikke har tid til å blogge….. ja, det er mer enn jeg klarer å forstå. Kokkejævel har latt være å blogge en dag, og er allerede en plass ned.
Men til de tre bloggene hvor det faktisk kom nye innlegg i går.
Det er jo de jeg er interessert i å lære av.
Monica Vederhus skriver i sitt siste innlegg om gjenbruk.
Jeg er glad i gjenbruk. Skrollet meg gjennom “Gis bort” på Finn.no i går kveld, natt og så om det var noe interessant folk skulle gi bort ikke alt for langt herfra. Kom over en fin benk. Nå har jeg sendt melding og håper den ikke er gitt bort allerede.
Tenker litt på en gyngestol og et flagg med Che Guevara også.
Che Guevara passer jo hjemme hos “Røde Brit”.
Henter jeg hjem noe gjenbruk blir det sikket et innlegg om det. Vinglassene jeg kjøpte på Fretex for et par uker siden ble innviet på fredag.
Vibbedille skrev i gå kveld om mat. Har stappa i seg fårikål og arabiske kaker stekt i fett og rullet i sukker til hun fikk mageknip. God bedring, Vibbedille. Håper du er bedre i dag.
Jeg stappa i meg lasagne til jeg sovna under pelspleddet. Er fremdeles usikker på om det er opplysninger som drar de helt store leserskarene.
Da e det bare Mamma på hjul igjen.
Selvsagt var det hun som stakk av med topplasseringa når Kokkejævel har tatt seg fri.
Uheldigvis for oss andre fikk hun igjen internettilkoblingen.
Der ordner og fornyer de i gangen under kyndig veiledning av Vivian. Ingen er vel i tvil om hvem som bestemmer hvor skapet skal stå der i huset?
Gangen vår hadde tenkt ny brystningsvegg og nytt gulv. tror ikke jeg skal begynne å rive i dag. Redd det da ville bli vill krangling og bråk de siste dagene for ikke å si timene før julefreden ringes inn. Har gått på noen slike prosjekter med det som resultat tidligere. Er et par andre ting jeg maser om at skal gjøres før jul allerede.
Rydding av gjesterom blant annet.
Men folkens. Kokkejævel har i følge eget løfte ingen planer om å blogge i dag heller.
Det vil si at det er fritt frem for oss å komme oss mot toppen. Mamma på hjul er det kanskje ikke så lett å gjøre noe med, men hva om vi stakk av med andreplassen? Og i det miste dyttet de som ikke blogger bak oss på lista.
Jeg satser mot plass nummer 4 i morgen.
Ryggen har ikke godt av all denne vaskinga. Så etter at flere gulv var blitt vasket, lanpeskjermene i stua hadde fått en overhaling av vaskefilla (Vet dere hvor mye støv det kan samle seg på en lampeskjerm?) og speilfatet på skjenken var blitt skinnende blankt tok jeg med meg Charlie Chihuahua og labbet en tur gatelangs.
Regnet som dalte ned på morgenen var blitt erstattet av sol og blå himmel. Verandadører sto oppe og barn lekte på trampoliner. Hundeglam og barnelatter hørtes. For meg er det lyden av mennesker. Lyden av byen og folkelivet.
Jeg sniktitter over gjerder og inn i hager jeg går forbi. Velstelte eiendommer. Det ser ut som folk trives og setter sin ære i å holde hjemmene sine i stand. Kanskje er det ikke slik enkelte her I byen later til å tro, at alle mennesker ønsker å bo i byen – og at alle i byen ønsket å bo i høye blokker i glass og betong.
Ingen ting setter så fart på vaskegenet mitt som at det er lørdag formiddag. Det måtte i såfall være at Storesøster meldte sin ankomst. Ingen storesøster i sikte, men vaskefilla danser over skrivebord og badeskap. Her skal det bli helgerent!
Hjemmeheklet fatafille gjør seg på blogg, og ja jeg har heklet den selv.
Lyshusene har kommet frem fra skapet. Det er oktober. Tid for stearinlys og fyr på peisen. Men tenning av lys og peis får vente. Enda er det lenge til kvelds.
Når oppvaskmaskinen har blitt tømt, fullt opp på ny og står og durer fornøyd tar jec en tur ned kjellertrappa. Jeg har med meg moppen som våpen og har tenkt meg på jakt. Hybelkaninjakt.
Kjellerstua er liksom mannfolka i huset sitt domene, og desverre er de ikke jegere og heller ikke særlig kyndige med vaskefilla. Nå skinner gulvet på ny blankt og brunt, og lodotter som tilsammen langt overgår Charlie Chihuahua i størrelse har endt sine dager i søppeldunken.
Jeg bevilger ryggen en liten strekk etter gulvvasken, men snart er jeg i gang igjen. Nå har også Gamle Gubben Grå funnet frem vaskefilla og det finnes ikke noe så demotiverende for en mann med vaskefille enn at kjerringa ligger på sofaen. Her er det best å komme seg i gang igjen!
Og til den som desperat har skrolla gjennom innlegget etter toppløs- bilder. Hvorvidt kjerringa eller Gamle Gubben Grå har på seg klær, ja det overlater jeg til lesernes fantasi…..
I helga har vi sjansen folkens. Kokkejævel ar lovet at han ikke skal blogge hele helga – så da er det fritt frem for en av oss å karre oss opp på førsteplassen. Dette er helga du bør anstrenge deg litt og komme opp med det innlegget alle vil lese – og vips så er det du som er toppbloggeren det neste året – eller vel i helga da. Til kokkejævel begynner å blogge igjen.
Stine Skoli, Mat fra bunnen og Ida Wulff har ikke kommet med noe nytt på flere dager. Jeg håper de holder seg i ro i dag og. Det vil gjøre veien mot toppen enklere for oss andre.
Kommer Ida Wulff for eksempel med et innlegg etter ti dagers tørke vet vi jo hvem som fort inntar førsteplassen. Nei hold deg i ro du Ida, og la tiden løpe fra deg også denne helga.
Bunnytrash er frekk nok til å stikke av med hele førsteplassen.
Men da må han komme opp med noe annet enn å dele visittkortet sitt.
At han er smart og sexy kommer nok an på øynene som ser. Litt for ung for meg.
At han er en ekte original, har jeg forstått lenge. Det er nettopp derfor han er en konkurrent som er truende til å stikke av med førsteplassen. du når ikke bloggtoppen uten en viss originalitet og motet til å være deg selv.
Monica Vederhus har også den ønskede originaliteten og motet til å nå tippen.
Men jeg er litt usikker på om det holder med ferske bakevarer for å nå helt opp. Hvis Monica holder seg til bollene bedrer det mine sjanser…
Vibbedille blir og lett match. Hun sitter jo fremdeles inne på hobbyrommet og trer perler på en snor. Det må nok litt mer til enn perler til de innfødte for å erobre førsteplassen.
Doc og Dask er på vei til Vestlandet. slik jeg kjenner de vastlandsturene deres er det fullt haraball og lite blogging. I tillegg sitter Dask alt å sover i bobilen, null stress å klare å danke ut henne og stikke av med topplasseringa.
Og som en skjebnens ironi kommer den hardeste konkurrenten av alle, Mamma på hjul, til å sitte uten internet-tilkobling til langt ut på mandag! Noen ganger har en blogger på vei mot toppen flaks.
Konklusjonen er klar. Hvis Ida Wulff holder seg i ro i dag burde jeg være sikra en annen plass i morgen – og klarer jeg å danke ut Bunnytrash så er det jeg som troner på toppen i morgen!!!!
September har gått over i oktober. Etter planen skal jeg vel nå avvikle ferie før jeg forhåpentligvis går over på AAP. At det betyr en inntektsreduksjon på 40% er noe jeg ikke helt orker å ta inn over meg. Ja, jeg vet jeg kan søke pensjonskassa og få dekket litt der. Jeg skal gjøre det, snart…. Jeg liker bare ikke å tigge. Og ja, jeg føler det er tigging. Selv om jeg har betalt inn til den pensjonskassa i over 30 år.
Jeg gjorde litt kontorarbeid. Det er på tide å rydde, starte avslutningen av over 20 års karriere som tillitsvalgt og 30 års karriere som radiograf.
Jeg sender blant annet en mail til sjefen. Skriver litt om planene videre. Om AAP, og yrkesretta rehabilitering. Ikke noe følelsesladet møl. Bare korte, konsise fakta av slikt jeg mener hun må vite.
En kollega la ut på jobbgruppa på fb i går at hun hadde fått innvilget ufør. Vi er litt like. Har i grunn ikke lyst til å kaste inn håndkle og slutte å jobbe noen av oss. Jeg sender henne en melding og lurer på om vi kan møtes over en kopp kaffe en dag. Det vil hun gjerne, og vi avtaler å møtes på tirsdag. Det føles litt godt at jeg ikke er alene om å måtte forlate jobben før enn jeg hadde planlagt og ønsket. Jeg tror jeg vil trenge å ha litt kontakt med denne x-kollegaen i fremtiden.
Litt senere på dagen når jeg sitter og snakker med Datteren i telefonen ringer Sjefen. Jeg ser navnet blinker på displayet. Et sekund eller ti vurderer jeg om jeg skal ta den eller la vær.
Før jeg helt får bestemt meg om jeg ønsker å ta telefonen, man har alltid et valg, slutter den å ringe. Problem løst.
Men siden jeg vet at jeg ikke får fred i mitt eget hode før jeg tar den telefonsamtalen ringer jeg selvsagt tilbake. Det er bedre å ringe tilbake enn å gå hele helgen å lure på hvorfor hun ringte.
Det var en hyggelig samtale, hun ville bare høre hvordan det gikk og kanskje finne ut i hvilket humør jeg var i. Sist vi snakket sammen var jeg ikke blid. “Advokatmat” var vel et ord som ble brukt. Jeg er blidere nå, har resignert. Mener fremdeles at urett er blitt begått, men er ikke overbevist om at det å sloss mot vindmøller er det jeg skal drive med nå. Det krever så mye energi, og det er andre ting enn vindmøller jeg ønsker å ha fokus på.
En annen kollega deler på fb at hun går av med pensjon I dag. Det føles litt godt. Det er ikke bare jeg som forlater skuta.
Da jeg er innom Kiwi på vei hjem treffer jeg på en jeg har kjent “hele livet”. Vi er ganske nære, eller var det en gang. Jeg spør hvordan han har det. Det er jo slik man tørrprater i kassakøa, ikke sant? Han sier litt nølende bra…. Etter en liten pause legger han til “Jeg jobber ikke lenger, …Men jeg har det bra…” Øynene våre møtes. Dette var personen jeg “konkurerte” med om hvem som klarte å jobbe mest. Flest timer uten søvn, flest sammenhengende timer på jobb, flest arbeidstimer i uka…. En periode sendte vi hverandre stadige oppdateringer på arbeidete timer… eller det var arbeidet som fylte det meste av livene våre. Det var liksom det vi hadde å kommunisere om.
Jeg ser bort og sier stille “Jeg skal og slutte å jobbe nå snart ..” Han ser litt undrende på meg. Så ser han vel fortvilelsen i øynene og nikket sakte “Det går bra…” Jeg ser på han, svelger og klarer å stoppe tårene som brenner i øyekroken. Hvis han har klart å finne mening med livet uten jobb skal jeg det og. Han var mer arbeidsnarkoman enn meg.
September har gått over I oktober. Det er flere enn meg som er over i … jeg vil kanskje ikke kalle det “livets høst” … men en ny fase. …. Det går bra med de andre. Det kommer til å gå bra med meg – og hvem vet kanskje finnes Drømmejobben rett rundt svingen. Jeg har flere søknader ute.
