kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

I dag er jeg nede på en tiende plass.  Verden begynner atter å bli normal, og bra er det.
Siden jeg har rykket fem plasser ned, er det fem blogger som har rykket forbi meg på sin vei oppover.
Stine Skoli, Mat fra bunnen og Ida Wulff har ikke kommet med noe nytt innlegg siden sist jeg kommenterte innleggene deres. Ikke noen grunn til å kaste bort tiden min på dem.
Når jeg snakker om å kaste bort tid…. De av dere som irriterer dere veldig over hva jeg skriver, kanskje en ide at dere bruker tiden deres på noe annet enn å lese denne bloggen? Bare en ide.

Jeg vurderer oftere og oftere å strikke meg en god, lang strikkekjole. Det er Vibbedilles skyld.  Oppskriftene hun deler får det til å klø i fingrene.  Men fornuften min sier at sannsynligheten for at det ville bli nok et evighetsprosjekt er stor, så jeg prøver å scrolle meg raskt videre.

Martine Halvs reklamerer for podcasten sin. Denne måneden skal det handle om psykisk helse. I episoden i går snakket hun med Ebba.
Ebba var kjæresten til Ari Behn på den tiden han tok sitt eget liv.
De snakker om hvordan det er å leve med en som lever i et dystert mørke av vonde tanker og følelser, hvordan det er å miste noen til selvmord og hvordan man kommer seg videre.

Det frister å høre podcasten.  Ikke fordi Ebba var kjæresten til Ari. Jeg har aldri vært så opptatt av han.
Men hvordan det er å leve med et menneske som er dypt deprimert, hjelpeløsheten man sikkert føler på. Fordi man har så lyst til å hjelpe den man elsker med å finne tilbake til gleden ved livet.
Samtidig må det jo være tungt for ens egen psyke. Lett å bli dratt ned, dratt inn i mørket som omslutter den en lever med.

Å være nær til en som velger å ta ditt eget liv… Kan man tenke noe verre…  At den du elsker velger å ta sitt eget liv. Skyldfølelsen man sikkert føler på.  Hvis jeg bare hadde… eller ikke hadde… Da hadde jeg kanskje klart å stoppe han.  Var ikke kjærligheten min, kjærligheten vår sterk nok, varm nok og glødene nok til å velle lysten på å fortsette livet?

Og det siste spørsmålet, sorgen, smerten. Hvordan komme seg videre?
Interessante samtaletemaer.

Doc og Dask, eller Dask da, har vært hos frisøren.   Hun ble så fin atte!
Jeg er fremdeles kortklipt.

Mamma på hjul ordna opp når en selvstendig førsteklassing og faren startet dagen med morgenkrangel om påkledning.  Godt med en løsningsorientert mamma som redder husfreden, og sørger for at tidsskjemaet ikke ryker i travle morgentimer. Det er det jeg sier, den dama bidrar med langt mer i heimen enn det hun selv ser i sine svarteste stunder.

Jeg holdt meg unna morgenstresset i Drømmehuset i dag. Både Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn kom seg opp helt på egen hånd.

Da har jeg bare igjen de to siste på bloggtopplista. Eller de to første da. Rett skal være rett.
For at Bjørg som også heter Bente skal få det som hun har bestemt så kan jeg ikke kommentere de to. innleggene.
(Litt usikker på om hun har forstått at det er innleggene og ikke menneskene som skriver bloggen jeg kommenterer) Dere forstår, det er Bjørg som heter Bente som bestemmer hva jeg kan skrive om.  Jeg mener at hun har et ansvar selv for ikke å lese ting hun ikke ønsker å lese, men det er sikkert jeg som tar feil.

Jeg var ikke helt fornøyd med egen innsats etter min første store debatt I dag var det på han igjen. Og i dag var tiden kommet for en av de debattene jeg virkelig har gruet meg til. Debatten hos NHO og Ringerike næringsforum. .

For det første har enkelte næringslivstopper en relativt nedlatende holdning til oss i Rødt. Stein Erik Hagen vil jo deportert hele partiet og samtlige velgere til Nord Korea. Ja han der laksemilliardæren og sønnen er heller ikke så begeistret. Vi ønsker jo å flå de for en litt større andel av formuene deres og la den gå til fellesskapet. Samtidig mener vi at det blir feil at den “stillingen” som gir best avkastning i dag er å bli “arving”.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For det andre, og dette høres kanskje rart ut, men denne debatten foregikk på hjemmebane. Altså her på Hønefoss. Jeg kom til å kjenne, i det minste av utseende, mange av de som kom til å sitte i salen. Det kan helt klart være en fordel, men noen ganger ikke. Det er jo lite trolig at salen ville fylles av helsearbeidere, gamle radisser  og de som har sloss for å bevare hengebruer og lokale barneskoler. Det er jo blant de jeg føler jeg har min velgerskare.

På ny skulle jeg få bryne meg på store, kjente, politikere som Per Olaf Lundteigen,og Lise Christoffersen som har flere års fartstid fra Stortinget. I tillegg til Sandra Bruflot ung kommende lokal stjerne fra Høyre. Utrolig dyktig, om jeg må få si det. Prestasjonsangsten var å ta og kjenne på.

Jeg ankom USN i god tid etter at jeg heldigvis fant igjen bilenTraff på fyren fra Frp på parkeringsplassen. Jeg kjente han igjen fra debatten i Drammen. Sammen fant vi auditoriet debatten sskulle være i. Men først var det noe jeg ikke er så god på; Mingling.

Ja, jeg så at Kirsten, ordføreren vår kom. Hun er ei hyggelig dame. Ei jeg godt kan prate med. Men hun er Ordfører, hun sto alt omsvermet av direktøren for Ringerikskraft og et par andre Næringslivstopper.

Men der kom en lokal ung mann fra Senterpartiet. Han er hyggelig, og en jeg er vant til å debattere med. Eller vi er jo ganske enige som regel. Jeg kjente skuldrene senket seg litt da jeg forsto at han var der i stedet for ringreven Lundteigen.

Etterhvert dukket det opp flere lokalpolitikere. De kom for å følge debatten. Minglinga gikk for en gangs skyld lekende lett, og snart var det på tide å entre podiet.

Det første spørsmålet til debatt var om Ringeriksbanen.  Det synes jeg at jeg svarte greit ut. Vi er for en massiv jernbanesatsing, og selvsagt også for bygging av Ringeriksbanen!  Kanskje ikke så revolusjonerende, siden det er tverrpolitisk enighet om det sentralt. Ja hvis man ser bort fra MDG som ønsker en annen trasé. Noe som vil forsinke prosjektet antakeligvis med flere tiår.

Neste spørsmål var hvordan skaffe riktig kompetanse. Jeg snakket om skolering av rådgivere, satsing på yrkesfag og fagskoler og å ha desentralisert utdanninger.

Jeg var sånn greit fornøyd med egen innsats.  Dette gikk bra, og nå skulle vi avslutte med det tema jeg hadde forberedt meg best på. Nemlig næringspolitikk og det grønne skifte.  Rødt har nemlig en industripolitikk jeg er veldig stolt av, og som jeg tror ville falle i smak hos mange av de i salen. Hvis jeg bare fikk vekket oppmerksomheten deres slik at de la vekk fordommene og lyttet.

Jeg lyver ikke når jeg sier at helt siden jeg i juni fikk greie på at jeg skulle på denne debatten har jeg jobbet med innlegget mitt om dette temaet. Først bare på tankestadiet, men de siste ukene har jeg skrevet det ene forslaget etter det andre til jeg ble fornøyd.

Det kunne jeg ha spart meg.

For mens det ble sagt tidlig i debatten at alle partiene skulle få svare på alle spørsmålene, ja så var ikke det tilfelle lengre. Når jeg påpekte at jeg var den eneste som ikke fikk svare på spørsmålet var svaret fra NHO at de måtte prioritere å slippe til spørsmål fra salen.

Vel, det var ikke en skog av hender i den salen. Kun et spørsmål.  Jeg er en politiker som ikke greier ut i timesvis slik som mange andre politikere. Jeg liker å ha klar tale og et lettfattelig språk. Ikke bruke flere ord enn nødvendig. De burde ha sluppet til meg og.  Jeg tror ikke det var tilfeldig at det akkurat var Rødt som ble kneblet av NHO.

Alt i alt var jeg fornøyd med egen innsats, men ganske formedelst å ikke få snakke om en del av vår politikk som jeg virkelig har tro på.

Verden vender langsomt tilbake mot normalen. Jeg har ramlet ned på en femteplass, og antall sidevisninger stuper.  Og vet du hva? Jeg trives faktisk med det!   Ikke tror jeg at jeg klarer å hisse på meg noen med dette innlegget her heller. Av de over meg på lista er det Kokkejævel som har det innlegget som får frem de sterkeste følelsene.

Mat fra bunnen har ikke kommet med noe nytt. I går hadde hennes 4.3232 lesere laks til middag.
Vi hadde Pizza, Grandiosa – da jeg endelig kom hjem litt etter klokka 22 i går kveld.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Ida Wulff tar vekk badende damer over spisebordet og erstatter det med poster i høstfarger. Passer godt, siden hun har en rabattkode å reklamere for inne hos en sånn poster-butikk.
Jeg tror jeg lar kunsten vi har hengende rundt om kring få henge. Mulig supplerer jeg kunstsamlinga når jeg stikker innom Fretex på vei hjem fra Drammen i morgen.
Nei jeg har ingen rabattkode å dele ut hos Fretex.

Mamma på hjul er og opptatt av fornying i heimen. Hun har fått ny hvilestol. Tipper hun nyter den i dag, ja hvis hun ikke er på hjortejakt i hagen da….

Så har vi Kokkejævel da. Grunnen til at han vekker berettiget harme hos meg er at han kan melde at vinteren er på vei. Han så snø på toppene rundt Alta i går.  Jeg virkelig misliker vinter, snø og kulde. Spesielt i September.

For tiden bruker jeg mye av min tid og tankevirksomhet på det kommende stortingsvalget. Det er debatter og møter.

I dag for eksempel var jeg i et frokostmøte med næringslivet her på Ringerike sammen med andre stortingskandidater. Seinere i kveld skal jeg delta I en debatt om norsk Palestinapolitikk. Ja innen dette leses er sikkert den debatten i gang. Jeg har akkurat svart ut en henvendelse fra lokalavisa som ønsker et møte – og kom akkurat nå på at jeg må få skrevet et leserinnlegg. Jeg har noe på hjertet jeg mener avisens lesere bør få.med seg.

Vel, midt opp i alt dette fikk jeg tekstmeldingen du ser over. Jeg måtte trekke litt på smilebåndet over påminnelsen om at valgdagen nærmer seg.

“Da drar jeg! Ønsk meg lykke til.” Sa jeg til Gamle Gubben Grå.  Han sto ikledd silkepysjamasen sin i utgangsdøra med dagens første sigarett og glippet med øynene.  Klokka var snart 7.30 og jeg skulle på Frokost-debatt med NHO.

“Lykke til!” sa Gamle Gubben Grå lydig, og la til “Men hvor er bilen min?” Jeg tittet litt forvirret ut på gårdsplassen da jeg kom ut døra.  Hva mente Gamle Gubben Grå med det spørsmålet?  Og så stoppet jeg helt opp.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Bilen Gamle Gubben Grå kjører for tiden, den 30 år gamle dieselbilen Som plutselig dukket opp her I mars sto der Gamle Gubben Grå parkerte den i går kveld. Men bilen etter Svigerfar som jeg kjører for tiden var som sunket I jorden.

Det stoppet helt. Hvor var bilen? Nøkkelen holdt jeg I handa. Jeg hadde kjørt den hjem og plassert den på plassen sin i går ettermiddag. Det var jeg helt sikker på. Vel er jeg litt stressa, men at jeg skulle ha gått hjem fra Kiwi som var siste stopp i går. Jeg måtte kjøpe den melkeliteren jeg hadde glemt på Coop X-tra. Tatt med meg både potteplanter,  blomsterløk og  en diger pose kolonialvarer som sto i bilen, men glemt selve bilen. Ja det hadde jeg problemer med å få til å stemme. Vi snakker tross alt om en tur på 6 km.

Yngste Sønn hadde reist på jobb for tre kvarter døden, i bilen til firmaet han jobber i. Flere bor det ikke her i huset. Ja bortsett fra Charlie Chihuahua.

Hva som har skjedd i nattens mulm og mørke anes ikke. Vi var begge enige om at bilen sto på plassen sin da vi satt ute på trammen I går kveld ved 22 30 tiden.

Heldigvis behøvde vi ikke lete lenge. Bilen sto i innkjørselen, rundt hjørnet på huset.  Yngste Sønn må ha vært ute på nattlig kjøretur og har vel stoppet der for ikke å vekke oss og Charlie.

Da Datteren var her på søndag hadde hun med fødselsdagsgave fra Svigermor til meg. Datteren har begynt å studere i Hovedstaden og hadde vært ute og spist med bestemor.

Kurven er i mørk koksgrå tykk flettet ullfilt og har håndtak i skinn. “Den er fin til å ha pledd i på hytta” sa Datteren. Hun hadde vært med på å ta ut gaven, og var veldig fornøyd med eget arbeid.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Oppe i kurven lå en dørmatte med sånn hytte-tekst og en liten skjærefjøl. Og Datteren har helt rett. Alt vil passe perfekt på hytta.

Tusen takk, Svigermor!

I dag er jeg oppe på en tredjeplass!! Og i dag står jeg fint i det. Synes vinden har løyet.  Mulig fordi jeg hadde så my annet å gjøre at jeg ikke hadde tid til å sitte å finlese kommentarfeltet.

Tredjeplassen tok jeg vel fra Spis og Spar. Hun lå i det minste over meg i går. Hennes ukesmeny på lavkarbo frokoster og lunsjer slo ikke så an som mine Joikakaker i kano… Det er det jeg har sagt lenge. Lavkarbo er på vei ut.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Mamma på hjul er snart på hjortejakt. For hjorten gikk over en strek da den forsynte seg av rosene til Vivian.  At hjorten tok plommene til mannen hennes klarer hun å se humoren i, men når den forsynte seg av roene hennes så hun rødt!
Når hun bare får det fotbrettet til rullestolen kommer hun til å sitte ute på terrassen med muskedunderen klar.  Stakkars hjort sier jeg.

Da er det bare Kokkejævel igjen.  Han skal jeg helt la være å kommentere. Det er best slik. I innlegget Joikaboller, julegaver og ulv i fåreklær….skrev jeg

Da har vi bare Kokkejævel igjen. Det innlegget er jeg helt sikker på at jeg skal forbigå i stillhet!
En ulvedebatt i kommentarfeltet mitt  er det siste jeg trenger i dag.

Det var nok til at jeg ble truet med anmeldelse.  Nei, ikke fra Kokkejævel. Han er ikke idiot.  Men fra en av blodfansen hans  som kaller seg “Bjørg” Les bare hva dette søte menneske skriver;:

Skjønne faen ikke hvorfor du har bynt og kommenter kokkejævel igjen!?? E faen ikke veldig mange mnd siden du sa at du aldri skul gjør det mer!!? Patetiske kvinnemenneske! Hadde anmeldt dæ om æ va han,e vel nok og ta tak i… du burde skjemmes!!

Jeg høstet en squash i går, før den ble alt for stor. Hadde tenkt å ta å fylle den med kjøttdeig og løk som jeg har gjort noen ganger tidligere i sommer. Men så var det de politisk ukorrekte joikabollene til Mat fra bunnen 

Etter litt tankevirksomhet kom jeg frem til at det måtte bli squash fylt med Joikakaker. Unskyld, jeg mener selvsagt fylt med VILTi. Det er viktig å ikke krenke noen.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Jeg delte squashen i to på langs. Bakte den 20 minutter i ovnen. Hulte ut den mykeste delen av squashen.  Puttet i VILTi rett fra boks strødde over ost og lot det stå et godt kvarter til i ovnen.

Oppskriften, ideen og navnevalget er helt mitt eget. Bare å låne. God apetitt!

Inspirert av Mamma på hjul har jeg nå kjøpt en julegave. Jeg tror det er årets første. Målet er å være ferdig i god tid før 1. Desember. Jeg kommer sikkert ikke til å nå målet mitt i år heller.

“Mål er noe man skal strekke seg mot” har jeg hørt. Liksom noe en ønsker at skal skje, men som en samtidig vet at er helt urealistisk. Fynd ord kalte representanten fra Høyre det i valgdebatten i forrige uke. Det var når vi snakket om “Leve hele livet” og “Hva er viktig for deg?” Det var ikke så farlig å etterleve det, bare man hadde det som et urealistisk mål.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så jeg har dom mål å bli ferdig med alle julegavene før vi går inn i advent.  Det gjelder å sette seg hårete mål.

Jeg hadde glemt hvor mye det blåser når en nærmer seg toppen!   Selv om det selvsagt er gøy å være på fjerde plass i dag, ønsker jeg at jeg snart kommer inn i litt smulere farvann.

På min vandring mot toppen har jeg i dag passert fire blogger. To av dem har ikke kommet med noe nytt, så de hopper jeg lekende lett over.

Fiskesuppa til Mat fra bunnen av raste nedover på lista.  Det var bare 4,560 stykker som var inne og kokte suppe etter Mat fra bunnen sin oppskrift.
Tviler på at det blir flere lesere i dag.  Jeg mener er ikke Joikaboller veldig politisk ukorrekt?
Joikakakene vi alle husker fra vår barndom har jo skiftet navn til VILTi for ikke å krenke noen.
Vi lever virkelig i de krenkedes tidsalder.

Kanskje jeg skulle servere Joikakaker, jeg mener VILTi, eller Mat fra bunnen av sine hjemmelagde Joikaboller bare i protest mot dette krenke-hysteriet? Det bor jo en rebell i meg.

Ida Wulff skal til arkitekt å få tegnet huset de skal bygge. Spennende.
De har konkludert for lenge siden med at de ikke ønsker å bruke masse unødvendig plass på at ting skal se fett ut. Vi skal være en glad småbarnsfamilie med praktiske løsninger og det lille ekstra. Så det så!
Håper arkitekten de skal til ser det på samme måten.  Arkitekter er ofte mer opptatt av det som de synes ser fett ut enn at det skal være praktisk  og slik brukervennlig. Her i byen, for eksempel er det planer om et 14 etasjes høyhus ingen vil ha midt i fossen,

Spis og Spar og hennes ukesmeny passerte meg på sin vei oppover. Mat gir flere klikk enn kanon.
I dag skal hun og hennes 6.868 følgere ha fylte paprika til middag.
Det blir spennende å se i morgen hvem som vinner, fylte paprika eller Joikaboller.
Jeg har fått en genial ide til hva vi skal ha til middag. Følg med, følg med!

Mamma på hjul har begynt julegaveshoppingen, og plutselig fikk jeg en ide til hva jeg kan gjøre i dag. Jeg kan dra på julegaveshopping!!!! Genial ide!!
Samtidig som jeg er på shopping må jeg få fiksa meg en slik Coleusen plante som Vivian  (Mamma på hjul) har.  Det virker som en plante selv jeg kan få til.

Da har vi bare Kokkejævel igjen. Det innlegget er jeg helt sikker på at jeg skal forbigå i stillhet!
En ulvedebatt i kommentarfeltet mitt  er det siste jeg trenger i dag.