kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

En endeløs rekke av blogginnlegg måtte jeg lese meg gjennom før jeg kom til ett jeg mener hadde nok innhold til litt refleksjon.

Jeg må faktisk helt ned til Gry Henriksen på en 14. plass før det kommer noe med substans.  Hun skriver om hacking av PC. Og jeg kjenner det går litt kaldt ned over ryggen min.  Jeg tror, eller vet, at jeg muligens er litt sløv på datasikkerhet. Hvem kan være interessert i hva ei halvgammel kjerring med kommunistiske sympatier måtte ha på dataen sin? Ja, jeg vet det er dumt å tenke slik.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

 For de som utsettes for et hacker-angrep, er følgen ‘i beste fall’ offentliggjøring med ditto ydmykelser av privat materiale, mens det i verste fall innebærer å bli ranet til skinnet. 

Offentliggjøring av privat materiale er vel ikke det jeg frykter mest. Har ikke så mye av verken bilder eller tekst som ikke tåler dagens lys.  Men det å bli ranet til skinnet… Det at noen skal komme seg inn i nettbanken, og hente ut det lille som er der. Ja, det er jo ganske skremmende.  Det samme er id-tyveri. At noen plutselig har klart å forta en haug med kjøp eller lån i mitt navn.
Plutselig innser jeg at det og kan være ganske skremmende om noen “tok over” identiteten min på nett og produserte innlegg eller kommentarer i mitt navn.  Til og med noen “likes” i mitt navn på feil poster kunne gi meg ubehageligheter. Hvis jeg plutselig ble fan av Sylvi Listhaug for eksempel.
Hvis du tenker godt over det, så sier jo likes og kommentarer ganske mye om hvem du er og hva du står for. For en “politisk karriere” kan slikt ha noe å si.

Hva som virkelig er skremmende, er at dette er så utbredt at vi ALLE utsettes for slike angrep med jevne mellomrom

Slik fortsetter Gry. Og jeg blir om mulig enda mer kald nedover ryggraden.  Alle??? Det betyr jo meg og?  Har jeg allerede blitt hacket?  Jeg må innrømme at jeg nesten har lyst til å ringe “min data-ekspert” bare for at han skal komme og holde meg i hånda og komme med noen beroligende ord mens han saumfarer hele PCn min for kjeltringer og folk med dårlige hensikter.

Eller kanskje jeg ikke trenger å ringe data-eksperten. Kanskje jeg kan være min egen ekspert ved hjelp av hjelp og veiledning fra Gry?

Når en vet hva en skal se etter, er det faktisk svært så lett å oppdage, og derav få stanset angrepet pronto.

Litt nølende klikker jeg meg inn på hennes 12 tegn på at en er blitt hacket.

Jeg leser alle de 12 tegnene Gry lister opp.  Flere av de ville jeg reagert på.  Men jeg blir sittende og fundere hva jg skulle gjøre hvis jeg oppdaget at PCn var hacket.
Hvis jeg for eksempel oppdaget at pila, pekeren jobbet på egen hånd. Klikket seg inn på nettbanken min når jeg satt og blogget for eksempel, og begynte å overføre penger ut fra min konto? Hva konkret skulle jeg gjøre? Ringt politiet, eller banken?
Og hvis det ikke var så tydelige grep.
Bare at passord ikke virker, at PC jobber tregt. At ukjente Ikon dukker opp eller at du blir sendt til sider uten at du helt forstår hvorfor eller hvordan.
Hva konkret skal en gjøre?

Jeg føler at Gry gir meg muligheten til å se at kjeltringene er på ferde, men ikke gi meg verktøy til å stoppe de.
Det blir som å sitte kneblet og bundet og se at noen plyndrer huset ditt uten at du er i stand til å gjøre noen verdens ting med det.

Så Gry her er en utfordring til deg.
Kom med et oppfølgende innlegg hvor du forteller meg hva jeg skal gjøre.
For vi litt vimsete kjerringer som ikke er så stø på PC og slikt kan ikke ringe lensmann hver gang vi har problemer med passord, vi synes PCn går litt tregt eller plutselig har klikka inn på Kokkejævel uten å ha ment det.

For en tid tilbake kom jeg over følgende annonsetekst: Er du mellom 40 og 60 år, og ufrivillig har fratrådt jobben etter 1. desember 2021? Da kan du få dette nettkurset gratis!

Det var noe ved den innledningen jeg syntes snakket direkte til meg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Et arbeidsforhold tar slutt av mange årsaker, men felles for alle som slutter i en jobb er at veien videre må stakes ut på nytt. En aktiv tilnærming og støtte på veien, øker sjansen for å få ny jobb, og reduserer tiden uten jobb.

For å lykkes best mulig i den omstillingsprosessen det er å søke ny jobb handler det om å bli bevisst på hvilke ressurser en besitter, hva en er god på og ikke minst hva en motiveres av og får energi av, for så å stake ut en ny kurs. Dette, sammen med konkret arbeid med CV, søknad, utvikling av personlig merkevare mm., får du gjennom karriereomstillingsprogrammet ‘Ny kurs’.

Jeg hadde aldri svidd av halve sparekontoen på et slikt kurs, men siden jeg kunne få det gratis var interessen vakt.  Hva kunne jeg tape på å prøve? Jeg leste videre.  Kurset er utarbeider av ei med iver 20 års erfaring innen HR, coaching og veiledning. Kurset tilbys gratis fordi denne dama skal  gjennomføre en studie i tilknytning til en bacheloroppgave i psykologi. Formålet med studien er å undersøke om bruk av en spesifikk coaching modalitet påvirker opplevelsen av selvfølelse, livskvalitet og stressnivå for personer i karriereromstilling.

Jeg tenkte at dette kunne jeg muligens ha nytte av å delta på, og meldte meg som forsøkskanin. Den som intet våger intet vinner.  Og så er jeg en sånn sunn skeptisk forslkskanin som ikke lar meg lede til noe jeg ikke ser nytte av.

Etter å ha meldt min interesse og svart på et spørreskjema ble jeg plassert i den gruppa av kaniner som skulle få coachingsamtale i forkant og etterkant av det ti timers nettkurset. Jeg var førnøyd med det. Coaching er bra.Denne coachingen skulle foregå etter såkalt RIM måten. Det vil si:

RIM (Regenerating Images in Memory) er en samtaleteknikk som legger til rette for å kommunisere med det ubevisste, intuitive sinn, med mål om frigjøring fra negative tanker, følelser og minner, så hver og en kan leve sitt liv på beste mulige måte. 

RIM prosessen er en skånsom og trygg, dyp og effektiv prosess, som navigerer mellom kropp og sinn, hode og hjerte, for økt vitalitet, glede og suksess. Hver og ens ekstraordinære indre prosesser frigjøres.

Kanskje litt i meste laget alternativt for meg.  Jeg er vel både litt vel skeptisk og litt vel praktisk anlagt til å ta helt av, men nok en gang. Det skulle være gratis – og jeg så ikke noe direkte farlig ved å delta. NOK en gang. Den som intet våger, intet vinner.

I dag var dagen kommet for den første coachingsamtalen. Den foregikk pr. telefon og tok halvannen times tid.  Jeg må innrømme at jeg var litt spent.

Vel, samtalen foregikk som en “reise” antakelig i underbevisstheten min. Den startet i en gråstein i høyre legg og endte i en gammel italiensk landsby. (Ikke spør hvordan, eller hva som egentlig skjedde). Ideen er at underbevisstheten min nå skal bearbeide de tankeprosessene denne samtalen satte i gang uten at jeg skal analysere det så mye.

Det med å ikke analysere for mye er ikke lett for meg  Det skjer automatisk. Jeg tror det er snakk om bevisstgjøring. Om det kommer noe ur av det. Fremdeles usikker, men noen skade kan det umulig gjøre

Jeg kjenner i det minste at det surrer litt tanker i hodet mitt, og jeg følte behov for å gjøre praktiske ting som skuring og vasking etterpå. Svampene til Vibbedille fikk kjørt seg litt i etterkant.

Da jeg luftet Charlie Chihuahua den vanlige  kjedelige runden her oppe stakk jeg nesa ned i postkassa for å se om det var noe post. Jeg venter på den sitronskrubben, Ida Wulff narret meg til å bestille. Den som skal få steikeovnen min til å skinne.

Det var pakke til meg.  Men det var ikke fra denne nettbutikken. Det var fra Vibbedille.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Et øyeblikk lurte jeg på om jeg hadde skrevet noe galt i innlegget Skrift på sten….. som jeg skrev tidligere i ddag. Der tok jeg jo for meg et innlegg  Vibbedille hadde skrevet og kommenterte det i kjent stil.  Jeg er vant med at slike innlegg, samme hvor uskyldige de er ment, kan føre til sterke reaksjoner fra toppbloggerne. Konvolutt i posten etter et slikt innlegg… Kan jo være alt fra brevbombe til hvitt pulver..

Brevet ble åpnet med engstelige, skjelvende fingre.  Et øyeblikk lurte jeg på om jeg burde ta på meg hansker og munnbind. Vi har jo fremdeles slikt liggende i et hvert hjem nå for tiden. Jeg er akkurat ferdig med Korona, har liksom ikke så lyst på miltbrann. Det er vel det man kan få av slike brev med hvitt pulver?  Men selv med ekspresspost er det vel umulig å få brevbomber og hvitt pulver fra Stavanger til Hønefoss i  løpet av et par timer?

Vel, innholdet var hvitt. Men ikke akkurat i pulverform.

Det har seg slik at som en kommentar til innlegget Vårrengjøring….. skrev Vibbedille at i stedet for å kjøpe de overprisa vaskemidlene Ida Wulff reklamerer for burde jeg heller kjøpe svamper fra Kina.  Disse svampene skulle være fantastiske til bad og dusj. Riktignok ubrukelige til å skrubbe steikeovnen med, som jo er den jeg vil ha ren. Men Vibbedille hadde så tro på at jeg ville bli like henrykt over disse svampene som henne, og tilbød meg å sende meg noen så jeg fikk prøve de. Så jeg sa ja, og nå har jeg ingen grunn til å ikke kaste meg over vårrengjøringen selv om sitronskrubben lar vente på seg.

Jeg ble skikkelig glad da jeg klikka meg inn på bloggtoppen i dag. Vibbedille troner helt på topp, og det tror jeg er for aller første gang.  Du får unnskylde meg, Vibbedille, hvis jeg tar feil. Den førsteplassen er så velfortjent! Er det noen som sprer glede her på blogg så er det Vibbedille med hennes kreative og fargerike innlegg.

I det siste innlegget gir hun oss først et lite glimt av russedressen hun driver og dekorerer.  Russedressen er til datteren til Vivian og vi er mange som er spent på hvordan den blir,  Men du må skynde på Vibbedille.  Jeg har hørt at politiet tror det blir tidenes lengste russefeiring.  To år med pandemi og begrensninger på ungdomstida er over og eksamen er avlyst. Politiet her frykter russetid fra påske til St. Hans. Det er bare to uker til påske – og det hadde vært kjekt om hun som skal bo i dressen de ukene fikk dressen til moroa begynner.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så var det disse tusjene Vibbedille skriver om da.
Jeg blir på ny sittende å drømme slik jeg gjorde sist hun viste frem den steinen med den syngende fuglen. Jeg hadde tenkt å skrive om diss tusjene da, men så kom det en ostesaus og ødela for det.

Jeg er ingen tegner.
Jeg husker da jeg i 6. klasse fikk i oppgave å tegne Jean d’Arc. Jeg kastet meg over oppgaven.  I hodet mitt så jeg Jean d’Arc stolt og flott ridende til hest og i en skinnende rustning.  Det var bare ikke helt enkelt å få dette bildet ed på papiret.  Verken menneske i rustning, rytter eller hest er direkte lett å få til.
Jeg konkluderte at dette ikke var helt lett, og tittet bort på kateteret for å se om jeg muligens kunne få noen tips fra denne vikarlæreren vi hadde.  Streber som jeg var mesteparten av skoletiden satt jeg selvsagt forrest ved kateteret.
Læreren satt med lukkede øyne, foldete hender, haka ned på brystet og jeg hørte fra min plass helt der fremme lave snorkelyder.
Selv om mange så på meg som et strebete skolelys er det en annen egenskap som og har vært relativt fremtredende hos meg hele livet. Det er sansen for hva som er riktig. Og for meg ble det helt feil at denne vikaren skulle sitte i klasserommet å sove når han ble betalt for å undervise.
Så jeg kremtet og sa med høy stemme; “Sørensen, du må våkne!”  Hele klassen – og læreren – våknet til live. En litt trøtt lærer spratt opp mens latteren runget mot han.
Og lærer Sørensen tok en grusom hevn.
Han tok opp tegningen min av Jean d’Arc, holdt den opp så alle kunne se og sa “Her ser dere Ridder Skrapjern i en punktert badering.” Latteren ble ikke noe mindre, og jeg ble ikke noe mer glad i å tegne…

Men non slike tusjer, noen runde steiner….. Folk som kommer her kommer ikke til å studere steiner i blomsterbed eller på terrasse og tram så nøye… Jeg har ingen planer om å tegne verken Jean d’Arc, rustninger eller hester. Mer biller, marihøner eller blomster…

En liten ting til slutt.
De uglene Vibbedille. De er så “last year” eller ikke last year men enda eldre enn det. De uglene lagde jeg allerede i 2020.

I helsevesenet har vi lenge sett at blårussen, økonomene og samfunnsviterne ikke helt har forstått hensikten med beredskap.  De har sett på det som noe gammeldags, en lite kostnadseffektiv ordning hvor man betatte en hel del ansatte lønn uten at man fikk full valuta for pengene.  For eksempel hvor mange nattevaktstimer jeg har sittet på et vaktrom uten å ta et eneste røntgenbilde. Mens pasienter med timebestilling og pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp fyller dagvaktene fullt opp var det, i det minst de første ti årene jeg arbeidet betydelig roligere utover kvelden og natta og i helgene og høytidene.  Vi var ikke på jobb fordi arbeidsmengden tilsa at det måtte være noen der 24/7. Vi var på jobb fordi vi skulle ta de røntgenbildene som trengtes når de trengtes.
Du kan for eksempel ikke planlegge når lille Pernille faller på trampoline og knekker håndleddet, når Petrus krasjer med bil eller når Bestemor får hjerneblødning.  Men når det skjer er det kjekt at noen er på vakt og er på plass.
På samme måte er det med kirurger, anestesi, jordmødre osv…
Kjekke å ha, men opp gjennom tidene har man hatt noen rolige vakter – og noen vakter som overhode ikke har vært rolige. Man visste aldri hvordan vakta kom til å bli.

Utover 2.000 tallet, når helseforetaksmodellen ble innført, og sykehus skulle drives etter bedriftsøkonomisk modell New Public Management som det så flott heter ble fokuset flytt fra beredskap til bunnlinja.  Sykehus ble slått sammen til Helseforetak – og ble drevet som en enhet selv om de lå på hver sine steder med mange mil i mellom.  Vestre Viken Helseforetak, som jeg kjenner best ligger i Bærum, Drammen, Kongsberg, Ringerike og på Ål i Hallingdal. Innlandet Helseforetak lå på Gjøvik, Elverum; Kongsvinger, Lillehammer og Hamar (Kongsvinger er senere bitt en del av Ahus) og sånn kunne jeg ha fortsatt.
Økonomene og samfunnsviterne som hadde overtatt  direktørstolene etter legene og sykepleierne så det lite kostnadseffektive at det satt uvirksomme jordmødre, radiografer og annet helsepersonell i hver liten by når man heller kunne samle all fødende, alle pasienter som skader seg , alle som trenger kirurgi etc på ett sted. Alt gå jo så fort med raske ambulanser og luftambulanse i våre dager.
Små sykehus ble lagt ned, eller mistet vitale funksjoner som akuttkirurgi eller fødeavdeling. Funksjonsfordeling som det så fint heter. I bytte mot funksjonene akuttkirurgi og fødeavdeling var det i det minste snakk om at Nordfjordeid skulle få rus og psykiatri…  Ringerike sykehus førte en kamp for å beholde akuttkirurgien i 2011 da skuddene falt på Utøya, og alle plutselig så nytten av at vi hadde nettopp  akuttkirurgi.

I 2020 da pandemien kom ble vi helsearbeidere og sikkert flere med oss sjokkert klar over at det ikke bare var vaktlinjene vår som var blitt effektivisert. For på samme måten som vaktberedskap var blitt sentralisert vekk rundt om i distriktene var det og en annen beredskap helseøkonomene og forståsegpåerne hadde effektivisert vekk.
Man hadde kvittet seg med beredskapslagre av blant annet smittevernutstyr, noe jeg skrev om i innlegget Beredskapen som var rasjonalisert vekk  i mars 2020. Jeg husker fremdeles den maktesløsheten og frustrasjonen jeg følte den våren med hensyn til smittevernutstyr.

Beredskap er dyrt. Det er noe man ikke ser verdien av før det virkelig trengs.
Beredskapslagre er dyrt, og på økonomenes grafer virket det mer fornuftig å stole på globale forsyningslinjer.
Det var bare det at under en global pandemi ville alle land ha de samme behovene, og det globale beredskapslageret var ikke stort nok til alle. Alt for mange nasjoner hadde tenkt som våre ledere. Vi trenger ikke ha ting på lager, vi kjøper det først når vi trenger det.

Nå er det krig i Europa. Krig i Europas kornlager.
Og på ny kommer det frem hvor avhengig vi er av global handel, og globale forsyningslinjer.
Norge har ikke noe beredskapslager for korn. Vi hadde det en gang, men ikke nå lenger.

I de harde 1920-årene, nærmere bestemt i 28, fikk Statens Kornforretning ansvaret for å bygge opp et beredskapslager av korn stort nok for ett års forbruk, med virkning fra 1929.
På 1990-tallet ble ordningen trappet ned, for så å bli avviklet i 2003 og erstattet med en lagerordning for 20 dagers melforbruk nord for Ofoten.
Et beredskapslager på ett års forbruk for hele landet er blitt effektivisert ned til et 20 dagers mellager for den nordligste delen av landet.

Den sittende regjering har sagt at de skal etableres et beredskapslager. Det er bra, men det er for sent.  For mens politiker, og økonomer diskuterer hvordan det praktisk skal løses og ikke minst hva det vil koste hadde vi trengt det beredskapslageret nå. Det haster. Krigen i verdens kornlager er allerede ett faktum.

Det ble ikke noen tur til Oslo på meg i dag. En drøy time med buss hver vei og 7 timer med møte fristet ikke når formen  er som den er.  Ikke har jeglyst til å sitte å være redd for å hoste hellet. Og hoste gjør jeg fremdeles ganske så mye.

Men og bevege seg litt og få litt frisk luft er alltid sunt. Spesielt når jeg har vært inne I nesten en hel uke. Så det ble en tur i Hønefoss med Charlie Chihuahua og Gamle Gubben Grå.  Og ha, som du kanskje forstår fikk kjerringa endelig kaffe-latte!!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det var litt surt i dag, og skyer for sola, men godt å bevege seg litt.  Selv om det ikke ble mer enn 2,5 km på skrittelleren var det muligens nok, for da jeg satt i bilen på vei hjem kom en ny hostekule så jeg trodde lungene skulle vrenge seg. Greit at jeg ikke var I en møtekalender full av mennesker. Jeg kunne fort blitt alene tilbake.

Alle som følger med på denne bloggen har vel fått med seg at jeg er litt glad i gjenbruk.  Finn.no og Fretex er mine favorittsteder når det kommer til interiør. Jeg liker interiør som ikke alle andre har, det er lettere å skape sin helt egne stil via bruktkjøp enn å gå i kjedebutikker.

I dag da jeg klikket meg i gjennom toppbloggerne ble jeg bare sittende å måpe.  Så rå-kult!!!
Jeg snakker selvsagt om badet, eller rettere sagt dusjen til Doc og Dask
De har kledd veggene i dusjen med bølgeblikkplater, med glassvegg med svart metall og svarte lister er resultatet helt rått!!!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Som dere leste i innlegget Drømmeprosjekt….. er Drømmehuset mitt store prosjekt hvor nye ideer stadig dukker opp.
Badet ble pusset opp for 100.000 da vi flyttet inn. Totalrenovering etter at vi fant fukt og råte og er ikke noe som blir rørt med det første.
Den rosa gjestedoen er jeg og veldig fornøyd med.
Men jeg har en drøm om et skikkelig vaskerom i det rommet i kjelleren som nå mer er en vaskekjeller. I min drøm av et vaskerom er det og en dusj.  Behovet for to dusjer har blitt betraktelig mindre ettersom antall beboere i Drømmehuset har blitt redusert fra 6 på det meste til kun 3 nå – og Yngste Sønn er mulig og flyttet ut av redet før jeg får oppfylt drømmen om det vaskerommet. Men likevel…..

Så fasinert er jeg over bølgeblikkplatene på badet til Doc og Dask at jeg vurderer å  riste liv i Yngste Sønn før klokka 8 en søndag morgen. Han er blikkenslager, og kunne fortalt meg alt jeg lurer på om hvorvidt dette prosjektet er smart og hva slags plater han synes jeg skal velge.  Slik at jeg kunne kaste meg over finn.no, jage Gamle Gubben Grå ut på kjøretur med henger og kanskje ha kledd vaskekjelleren med kule bølgeblikkplater innen søndagsmiddagen blir servert.

Vel, jeg besinnet meg og lot Yngste Sønn få skjønnhetssøvnen sin. Tror ikke jeg ville ha vekket arbeidslysten hans med å piske han opp av sengen for å snakke om blogger og bølgeblikk en tidlig søndag.

Det er litt stille herfra for tiden. Jeg er fullstendig klar over at jeg nok ikke evner å erobre bloggtoppen med kun ett innlegg i døgnet, men noen ganger blir det bare sånn.

Det skjer liksom ikke så mye når man er i selvvalgt isolasjon. Ikke er kroppen i form til de helt store sprellene heller. Jeg er “bra”. Har litt hoste, og whisky-røst og kunne gått ut av isolasjon i dag, men har holdt meg hjemme. Kjenner jeg blir litt fortere sliten. Kjenner og at lunta er litt kort. Alltid et sikkert tegn på at denne kjerringa er for sliten.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Planen er at jeg skal dra til Oslo på et møte i Rødt i morgen. Bussen går klokka 9 i morgen tidlig, og jeg er neppe hjemme igjen før klokka 20 i morgen kveld. Må kjenne på hvordan jeg føler meg i morgen og hvor mye jeg hoster før jeg avgjør om jeg reiser. Kan fort bli en slitsom dag. Og er egentlig noen tjent med å ha denne kjerringa med på møtet hvis lunta er kort og hun kommer med syrlige “Brit uten filter kommentarer”?

Det er ikke bare i bloggverden det finnes lett-krenka folk. De finnes og i Rødt.

Må vel snart krype til køys…. Men hva skuer mine blåveis-blå øyne? Der kommer sannelig Gamle Gubben Grå med sjokolade til meg!  Vi blogges!

Mulig det var flere enn meg som satte kaffekoppen i halsen i dag morges. Ja ikke selve kaffekruset da, men innholdet.  Kokkejævel har rast oppover på lista igjen og er nå på en tredje plass.   Han sluttet jo å blogge 10. mars.  Har han likevel beæret oss alle med et aldri så lite blogginnlegg? Han lovet jo noe om noen oppskrifter….

Dere behøver ikke klikke innom Kokkejævel for å finne svaret på det spørsmålet, for svaret  finner dere her.  Bedre jeg får de klikkene enn han.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nei, det har dessverre ikke kommet noe nytt fra Kokkejævel, slapp helt av. (Ser at den setningen mulig blir litt rar. Er det trist eller bra at det ikke har kommet noe nytt innlegg? Likevel tror jeg de fleste forstår hva jeg mener.)
Men i går hadde Kokkejævel og fruen ett års bryllupsdag, noe som selvsagt ikke gikk hus forbi på fb. sida og i nettbutikken.
Eller, det må da være feil.  De giftet seg da vel på en lørdag. Da er vel ett års bryllupsdag på en søndag, ikke noe skuddår i år….  Jeg må nok lese litt bedre inne på fb siden til Kokkejævel.
Ja, det stemmer!  Det er på søndag, altså i morgen de har bryllupsdag. Men tilbudene i nettbutikken varer hele helga.

I tillegg var det jo Vaffeldagen i går.  Og selv om nettet og blogg.no var oversvømt av vaffeloppskrifter i går, syntes Kokkejævel det var betimelig å dele link til et blogginnlegg han postet 15. mars i fjor med sin oppskrift.  Ingen ting er som Kokkejævel-vafler.

Nå er kanskje ikke det å dele oppskrift på vafler på vaffeldagen liksom så unikt og spesielt. Av de 20 øverst på bloggtoppen kan du lese om vafler i dagferske vaffelinnlegg hos Mat fra bunnen, Spis og spar, Mors middag, Solliv og Toms matprat. Det blir 25 prosent av toppbloggerne.

Hvis dere heller vil se noe sprekt og nytt ( i det minste for meg) innen matfronten, gå heller inn på Toms matprat og sjekk denne oppskriften her! Har dere sett noe så lekkert??? Og forholdsvis enkelt???  Jeg vet helt klart hva jeg skal imponere med når familien benker seg rundt påskebordet.

Før jeg kaster meg over toppbloggerne ønsker jeg at vi skal ta en titt nederst på lista.  Eller nederst på den lista som synes på siden til blogg.no.   De fra nummer 100 og oppover.
Før i tiden, sånn 2018, 2019 når rosabloggerne dominerte og du måtte ha langt mer enn 6.000 sidevisninger for å nå toppen måtte man ha rundt 90 sidevisninger for å synes på den lista.  Jeg vet det, for målet mitt den gang var å være blant de 100.  Jeg startet hver morgen med å lete etter navnet mitt fra plass 100 og oppover. Var jeg ikke blant de 10 nederste, ja da var jeg ikke på lista.
I det siste har antall sidevisninger på blogg generelt sunket merkbart, noe som har bekymret flere av oss.  Ikke først og fremst på grunn av egne lesertall, men på grunn av engstelse for plattformens fremtid.
Jeg har fulgt litt med på de tallene.  Hvor mye (eller lite) skal til for å komme på plass 100?
Den siste uka har det skjedd en endring.
Lenge har det holdt med litt over 30 sidevisninger for å komme på plass 100.
Men de siste dagene har man hatt over 40 sidevisninger på plass 100.
I dag 51….

Vet dere hva folkens? Jeg tror de som spådde at plattformen er på vei nedenom og hjem tok feil. At de som ønsket å ødelegge plattformen oppnådde det motsatte. For når antall sidevisninger for å komme på plass 100 øker, ja da øker jo langsomt antall sidevisninger på hele lista.  Kanskje er det slutt på den tiden hvor en toppblogger lå milevis over alle oss andre.  Men med et mangfold på lista hvor forskjellig blogger med forskjellig fokus skifter på å være på topp vil være en styrke for plattformen.  Det vil dra lesere til plattformen, og med lesere annonsører og inntekter til eierne.
La oss fortsette det gode arbeidet.  La oss heie hverandre frem, påpeke uenigheter men glede oss over mangfoldet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og så, så er turen kommet til toppbloggerne….

Vivian skriver om åpenhet. Et flott innlegg.
Monica er ved godt mot etter operasjonen. Du vet vi heier på deg.
Bunny deler søte vandrehistorier og sier han har hatt mer trafikk og nye lesere på bloggen. Jeg tenker i mitt stille sinn at kanskje dette innlegget  har bidratt til dette. I så fall synes jeg det er koselig.

Men jeg må helt ned på femteplass før jeg finner det innlegget som får det til å klø i tastaturfingrene.
Vibbedille spør om leseren (altså meg) har et drømmeprosjekt, og så viser hun frem sitt drømmeprosjekt. Et helt magisk og fantastisk strikketeppe.

Vel, Vibbedille, for meg ser det teppet mer ut som et mareritt-prosjekt hvis jeg skulle begi meg i gang med det. 7 strømpepinner hvor det vel knapt er 7 masker innerst på hver lapp, intrikat mønster.  Lapp etter lapp. Nei, helt klart et drømmeprosjekt av marerittkaliber. Jeg ville følt både frustrasjon og sinne og tviler sterkt på at jeg ville klart å fullfør mer enn maks en lapp.

Hva er så mitt drømmeprosjekt?
Jeg må tenke litt men jeg er sikker på at det ikke innbefatter verken garn eller strikkepinner.
Jeg tror jeg vil svare at drømmeprosjektet mitt er Drømmehuset.  Å få det akkurat helt slik som jeg drømte om da vi kjøpte det.  Både de realistiske og de relativt urealistiske drømmene.  For drømmer skal være mer enn planer. Drømmer skal inneholde fantasier og kreativitet.

Hva som gjenstår spør du? Vi har jo bodd her i snart 15 år. Vi må jo begynne å bli ferdige nå?
Man blir aldri ferdig med å skape et drømmehus er svaret mitt på det.
Ja, jeg har fått  Norges søteste do,
Drømmestua i gull og hvitt. Seinest i går påpekte jeg ovenfor Gamle Gubben Grå hvor fornøyd jeg er med den. Hvordan det fremdeles etter femten år kan fylle meg med glede bare å studere den gulhvite veggen,  gull-lista og lampetten med den antikke lampeskjermen. Perfekt!.

Sånn kunne jeg fortsatt gjennom Drømmehuset, og ja vi har fått til mye og skapt det hjemmt vi ønsket oss og er stolte av.
Men fremdeles er det drømmer og ta fatt på.
Jeg skulle gjerne hatt brystningspanel i røkt eik, sånn gammel britisk type i hallen (eller gangen da)
Noen ordentlig Chesterfield stoler i biblioteket. (Ja vi har bibliotek. Et rom full av bøker i hvite Ivar-hyller fra IKEA kjøpt brukt på finn)
Et virkelig flott og praktisk vaskerom i vaskekjelleren.
Et ordentlig hobbyrom, snekkerverksted…
Skrivestue
Badstue
Vinkjeller…

Langsomt oppfyller jeg drømmeprosjektene. Noen endres. Noen nye kommer til.
Så det er vel Drømmehuset som er selve Drømmeprosjektet.
(Og plutselig ble jeg utrolig klar over at jeg ikke er klar for leilighet, selv om jeg har lekt litt med tanken det siste året)

Jeg sender stafettpinnen fra Vibbedille videre.

Hva er ditt drømmeprosjekt?