Jeg er tilbake på bloggtopplista!!!! På en hederlig 71.plass!!! Det hjelper når innleggene mine dukker opp på forsiden(og så tror jeg Japp har en finger med i spillet…) TUSEN TAKK!!!!
Isabell Raad har falt ned på en andre plass. Jeg håper dere ser tegninga; Isabell raser (?) nedover, jeg raser oppover. Snart er jeg på toppen og hun helt ute av lista. Det er fremdeles lenge til valget. Jeg kan fremdeles nå mitt mål!!
Men med Isabell på full fart nedover, er det selvsagt en ny på topp.
Sofiemk eller Sofie Karlstad heter hun. Hun har vært der oppe på toppen en snartur før.
Og denne Sofie kommer med virkelig revolusjonerende nyheter! Hold dere fast, folkens!
“TV HAR ALDRI VÆRT VIRKELIGHETEN!!!!”
Uttalelsen har sin bakgrunn i at hun har deltatt i Paradise Hotell, og at hun ønsker å forklare, eller bortforklare, hvordan hun fremstår på serien. Hun er ikke slik i virkeligheten.
Jeg tror henne.
Mediene gir ofte et vrengebilde av virkeligheten. Ikke minst på serier som Paradise Hotell og på sosiale medier – som blogg. Hven vet, kanskje jeg egentlig er ei sylfide som stemmer Krf ?
I dag var jeg flink i Drammen, og som “premie” tok jeg en tur innom Fretex. Og i dag var jeg heldig og fikk med meg så mye fint hjem.
Jeg fikk med meg to håndbroderte duker. En av de skal jeg ha på bordet på trammen. Bordet har understell fra en gammel Singer symaskin, så brodert duk passer bra. Koselig velkomst for folk som kommer på besøk, og oss når vi kommer hjem, eller sitter godt plassert i kurvstolene. De er et av mine beste loppefunn.
Den andre duken skal ligge på terrassebordet. Koselig med sommerlig duk der og.
Så kjøpte jeg ei pute til pallesofaen. Har en maken fra før, bare litt mer falmet.
Jeg kjøpte og tre gamle broderte putevar med hullsøm og monogram. Skikkelig store i stivet bomull. Nå blir det romantikk på soverommet. Kjøpte ikke jeg noen gamle overmakten med hullsøm for en del år siden. Hvor har det blitt av de mon tro?
Jeg kjøpte og et lite bilde. “Hanseatene” Har en vegg i stua med litt retrokunst i påvente av at jeg finner det rette maleriet.
Isabell Raad er fremdeles på toppen av lista.
Hun forteller at det er 20 % på Nelly.
Det samme forteller Andreasveinsdotter på 6. plass og Sofienils1 på 8. plass, og da jeg skrudde på PCn var det disse tre som liksom var headeren.
Så hvis du har tungt for det:
DET ER 20% HOS NELLY
Jeg handler ikke hos Nelly. Jeg er heller ikke sponset. Men så har jeg jo også ramla helt ut av lista Er ikke som andre bloggere. Og det er jeg i grunn glad for.
Jeg raser nedover på bloggtopplista. Er på en 95 plass i dag. På tide å ta grep. På tide å på ny poste etbildefra soverommet. Det pleier å virke for noen av de på de fem øverste plassene…
Isabell Raad, fremdeles øverst på lista, har to innlegg i går. Det vanlige reklameinnlegget “Dagens antrekk” og et innlegg om hva hun ser etter i boligen hun skal kjøpe.
Jeg kunne sikkert postet et innlegg om hva jeg har på meg her jeg sitter og hamrer løs på tastaturet klokka 05.28 en onsdag morgen, men du ville sikkert ikke tro det. Jeg, gamle kjerringa, sitter her før sola står opp, i en grå ankelsid tubekjole. Ett av de antrekkene jeg virkelig elsker. Jeg har hatt den i en årrekke. Vet jeg brukte den da jeg holdt tale 1.mai for mange år siden. Tror det var i 2015, Kjolen var ikke ny da. Mulig kjøpt i 2014. Husker ikke hvor. Seinere i dag skal jeg slenge en rød blazer over, og et par røde sko. Møtedag.
Men jeg velger å skrive om hvorfor Drømmehuset er drømmehuset. Hva vi så etter da vi kjøpte dette huset og sammenlignelitt med hva Isabell ser etter.
Isabell ser etter en leilighet med minst to soverom.
Vi så etter et hus med minst fire soverom. Vi hadde tre barn som bodde hjemme. Der vi bodde før delte guttene rom. De begynte å bli større, og trengte å ha den muligheten for privatliv som det å ha eget rom gir. Eldste Sønn har og Asperger. Slitsomt med mange inntrykk, godt å ha et sted å trekke seg tilbake.
Drømmehuset hadde mulighet for 6 soverom.
Det ene soverommet var et uisolert og uinnredet rom i loftetasjen. Men det var jo likevel nok soverom. Det brukes som loft nå. Men planen er å lage kontor der. Vi får se hva det blir. Det andre soverommet som var til overs ble til bibliotek. Både Gamle Gubben Grå og jeg er utrolig glade i å lese. Men bøker tar plass. Så vi kjøpte billige Billy-hyller på Finn og satt opp de på alle veggene. Virkelig en hule å trekke seg tilbake til – men akkurat nå trengs det en opprydding og sortering der nede. Vi har utrolig mye bøker.
Isabell har så mye klær. Hun tenker å bruke det ene soverommet som walk-in-closet. Det synes jeg høres lurt ut. Det ønsker jeg meg og.
Vi har tatt det ene soverommet i kjelleren og gjort til “klesrom” etter at de eldste ungene flyttet ut. Her har vi skistøvler og vinterjakker, skiklær og sengetøy duker og puter som ikke er i bruk. Det er litt rotete der nå… Men Datteren har sagt at hun skal komme å lage walk in closet der i løpet av våren, sommeren. Hun er utdannet innen interiør og utstillingsdesign, og er et arbeidsjern uten like. Og hun pleier å levere det hun lover. Jeg gleder meg.
Det blir kanskje ikke helt slik, men med dette som et utgangspunkt må det bli bra……
Isabell vil ha balkong. Det er ikke et must, men hadde vært kjekt.
For meg er terrasse eller annen mulighet til å sitte ute et must.
Drømmehuset har stor fin terrasse. Der har vi pallesofaen, langbord, kurvyngestolen, grillplass og en krok hvor vi kan stå og potte om planter. Likevel er terrassen stor og luftig.
Trammen er også stor og fin. Der er det et bord laget av understellet til en gammel Singer symaskin, en gammel smijernslampe som er gjort om til lykt, to gamle fine kurvstoler og masse blomster om sommeren.
Bildet er fra terrassen i fjor sommer. Vi malte leveggen turkis, og skrudde opp noen blikksommerfugler.
Isabell ønsker stort bad.
Drømmehuset har tre våtrom, og det var viktig for oss. Vi ønsket å ha bad og vaskerom adskilt. I en familie på fem blir det gjerne litt skittentøy, ikke minst når tre er tenåringer. Viktig for oss å få vaskemaskin og skittentøyskurv ut av badet. Så vi har vaskerom i kjelleren. Drømmer om et ordentlig stilig vaskerom der nede, og det kommer, det kommer….
Vi ønsket og et gjestetoalett. Og når vi bare blir ferdige med å pusse opp gjestetoalettet får vi det råeste gjestetoalettet i hele Sørflatveien. Det er jeg sikker på.
Badet, hovedbadet måtte totaltrenoveres da vi kjøpte huset, og det har blitt bra. (Selv om det var dyrt, og tok tid og mye frustrasjon med håndverkere som ikke kom)
Isabell ønsker store vinduer.
Jeg tror ikke vi tenkte så mye på vindusstørrelsen. Men jeg ønsket en bolig som virker ganske lys.
Vi har “sossevorte” karnappvindu i stua. Slik som var så inn på 80-tallet da huset ble bygd. Jeg tror det bidrar til den lyse følelsen jeg liker i stua., og det gir litt eksklusivitet, selv om det er vanskelig å møblere.
Her et bilde av karnappvinduet. Og av Geraniumene som på bildet akkurat er tatt opp av vinterdvalen nede i kjelleren. Nå er de snart klare for herding ute
Isabell ønsker seg stukkatur.
Det er veldig fint Skulle gjerne hatt det i stua og gangen, men det passer ikke i et hus fra 80 tallet med takess-plateri taket. Har litt isopor-stukkatur i gangen, men det skal snart ned. Skal lage brystningspanel i røkt eik.
Isabell er opptatt av fasaden. (som de fleste andre bloggere…) Fpr henne er det viktig hvordan leilighetskomplekset ser ut. Det skjønner jeg. godt.
Vi bor i enebolig, og selvsagt er fasaden viktig. Huset vårt var Rødt.(Kanskje ingen bombe… MEN det er faktisk noe av det jeg er minst fornøyd med med huset. Ønsker å skifte farge, men enn så lenge er Gamle Gubben Grå steil der. Mon tro om han har kjøpt opp et mega-parti på rødmaling?) Vet ikke helt hvilken farge, bare ikke grått – det har alle. Turkisfargen på leveggen gjør meg glad, men jeg får neppe med meg Gubben på å male hele huset turkis… Har tenkt litt på gult, eller kanskje hvitt….
Isabell ønsker seg romslig og fint kjøkken.
Det gjør jeg og. Jeg har malt kjøkkeninnredningen to ganger nå, de årene vi har bodd her, men den er sliten. Dører og skap er hele. ikke noe som henger og slenger. Så kjøkkenfornyeren, få nye dører etc er ideen. Vi skulle egentlig ha renovert kjøkkenet før vi flyttet inn. Vi hadde budsjettert med det. Men så fant vi råte på badet.Det måtte omfattende rehabilitering der. Det hadde vi ikke budsjettert med… Og bad er dyrt. Så da ble det å male kjøkkeninnredningen i stedet. Så nytt kjøkken står på planen – en gang….
Her er Gamle Gubben Grå i ferd med å male kjøkkenet sist vi gjorde det, for en fem års tid siden.
Isabell ønsker lav fellesgjeld. Her har hun sikkert fått råd, og det er lurt.
Vi er selveiere., så det var ikke et tema.
Isabell er også opptatt av beliggenhet.
Det var kanskje ikke vi. Bare at det ikke skulle være mer enn fem mil fra jobben… Vi havnet på Vågård, nedre Ådal. Her trives vi godt.
I tillegg til Isabells krav ønsket vi minst to stuer (Vi har trra) og en dobbel garasje. Tanken var å ha bilene i den, men de n er full av rot…. Skal bli rydda en gang. Kanskje vi skulle ha garasjesalg?
Jeg har lenge utsatt å ta en telefon. Du vet, en slik telefon til et sted hvor du garantert må trykke deg gjennom en rekke av tall før du endelig havner i en endeløs kø. Det er det verste jeg vet, jeg får høyt blodtrykk og hjertebank bare av tanken.
I tillegg skulle jeg ha hjelp til noe som de firkantede menneskene i den andre enden ikke kom til å fikse uten en hel haug med spørsmål og firkantede regler. Jeg får høyt blodtrykk og hjertebank bare av tanken
Som om ikke det var nok, ville det være fare for at jeg blottstilte min relativt store inkompetanse på teknologiske dupeditter. Jeg får høyt blodtrykk og hjertebank bare av tanken.
Så jeg har utsatt å ta denne telefonen leeenge. Alt for lenge.
Og jo lengre jeg ventet, jo vanskeligere ble det å ringe. For tenk om de spør hvorfor jeg har ventet så lenge. Det har jeg jo ikke noe godt svar på. Jeg får høyt blodtrykk og hjertebank bare av tanken. Og det blir liksom bare værre jo lengre jeg venter.
Men i dag, i dag tok jeg meg endelig sammen og ringte. Jeg måtte trykke meg gjennom tre tallvalg. Jeg var nummer 17 i køen, det tok over en halv time før det ble min tur. Men mannen jeg endelig fikk snakke med var rolig og behjelpelig. Ikke det minste vrang og firkanta. Fremsto nesten som løsnings orientert. Etter maks 3 minutter var problemet løst.
Jeg sitter her med en enorm lettelse. Problem løst. Samtidig føler jeg meg litt dum som har utsatt det då lenge.
Når man investerer i bolig i dag, er det først og fremst en investering. Allerede før man setter nøkkelen i døra for første gang, snakker man om hvor mye verdien kommer til å stige i verdi de neste årene, og hvor lett omsettelig den er. Alle oppussinger og oppgraderinger har også som mål å øke salgsverdien til boligen. Fargevalg og innredningsdetaljer velges ut fra hva som er i tiden, eller helst kommer til å komme i tiden. Alt med tanke på å sikre eller helst øke markedsverdien.
Før var hensikten med å skaffe seg bolig å skaffe seg et hjem. Man hadde som mål å skape en trygg ramme rundt seg og familien. Man innredet og pusset opp ut fra økonomi og personlig smak. Boligen var en engangs investering. Man håpet at dette skulle være familiens hjem, gjerne i generasjoner.
For meg er Drømmehuset et hjem.. Jeg pusser opp helt uten tanke på hva som lønner seg. Har min egen stil, det er derfor Drømmehuset har blitt netopp det – Drømmehuset. Hjemmet vårt har sjel og personlighet. Det gjenspeiler oss som bor her.
For en del år siden lagde vi en pallesofa på terrassen. Seks digre Europaller ble stablet, to i lengden, tre i bredden. På den måten fikk vi en seng som er 85 cm bred og 2.4 m lang. Oppe på den har vi en sliten madrass. Har variert litt opp gjennom åra. Den er trekket med frottelaken med plast underside, stretchlaken og gjerne dekket med vat-tepper etc. Så fyller vi på med puter med sommerlige motiv og fleece-pledd i glade farger.
Det er yndlingdplassen for de fleste av oss her i huset. Jeg tok en liten lur der i sted, øynene falt igjen da jeg lå og leste. Akkurat nå er det Gamle Gubben Grå som sover der, og på bildet er det Charlie Chihuahua som koser seg i pallesofaen.
I går ettermiddag i et par timer var jeg i mitt ess. Alle tre ungene var hjemme samtidig. Vi koste oss med taco og munter prat på terrassen. Jeg satt i gyngestolen og koste meg nesten glugg i hjel. To snaue timer inneklemt mellom guttenes pilketur med Bessa, og Datterens start på arbeidskvelden.
Lyttet til den vennskapelige små-ertingen mellom Datteren og Yngste Sønn. Gleder meg over hvor nære de to egentlig er hverandre.
Eldste Sønn som fort kommer med noen gullkorn som ikke har vært en snartur innom hjernen, og som gir oss andre latterkrampe. Vi ler med og ikke av. For vi er jo så glad i denne store kjempen akkurat slik han er.
Planlegger ferien vi skal ha sammen. Eldste Sønn, Gamle Gubben og meg med Nordlandsbanen til Bodø i august. De andre to skal gå Beseggen. De er liksom litt mer spreke enn oss.
Datteren som forsvinner opp på loftet, og kommer ned igjen i en nydelig gul sommerkjole. Amerikakjolen hun fikk da hun skulle være brudepike når tante i Amerika giftet seg i Los Angeles i 2003. Sist jeg så henne med den kjolen var i barnedåpen til Yngste Fetter samme vår. På hans konfirmasjon i fjor hevdet hun hardnakket at hun fremdeles kom inn i den kjolen. Nå har hun bevist det.
Litt senere er hun tilbake på terrassen, denne gangen i en hvit yndig sommerkjole. Også en Amerikakjole. Denne er den hun brukte da hun var brudepike der borte i Amerika. Den andre var bare alternativ to. Det var kjøpt inn to kjoler før brudepiken kom flybåren fra gamlelandet. Den hvite er litt mindre, og passet bedre så den ble brukt.
Ikke verst å komme inn i kjolene hun fikk som 12 åring, og ikke bare komme inn i dem, men kunne bruke dem uten at det ser ut som du har vokst ut av kjolen.
2 timer.
Så måtte Datteren kjøres på jobb.
Eldste Sønn ville bli kjørt hjem.
Og da jeg kom hjem etter å ha kjørt de, forsvant Yngste Sønn til en kammerat på Noresund, kommer vel tilbake i kveld en gang.
Så satt vi to gamle alene igjen. Godt det og. Men jeg nyter de stundene vi alle er samlet.
Knut Nærum, er en stemme jeg gjerne lytter til. I Dagbladet på Påskeaften har han en kommentarkronikk som handler om miljøvern. Han sammenligner forskjellige måter å transportere seg fra her til der på, og konkluderer at det mest miljøvennlige må jo være å bare bli “her”, og slutte å forflytte seg.
Han kommer også med flere selvfølgeligheter verdt å la få en runde eller to i hjernevinningene.
Den minst forurensende bilen er den du har nå, siden den ikke trengs å produseres. Det mest klimavennlige plagget er ikke jakka av økologisk bomull til kr 399 på H&M. Det er den jakka som allerede henger i skapet ditt.
For det er jo sant, og vi vet det jo så godt. Det mest miljøvennlige er å stoppe opp det forbrukersamfunnet vi lever i dag, Et samfunn hvor vi hele tiden higer mot noe nytt og bedre. Ny bil, bytte ut Audi med Tesla, for det er jo el-bil som er det hotte nå. Det alle må ha.
Skal vi på en lite skitur må vi ha det nyeste i turklær, og felleski. Selv om de gamle glassfiberskiene i boden, og anorakken du kjøpte for tre år siden knapt er brukt.
Har vi ferie, må vi reise langt. gjerne til et eksotisk sted ingen andre i gata, vennegjengen, på jobben har vært før. .
I likhet med Nærum vil jeg slå et slag for miljøet og for “her” og å være fornøyd med det du allerede har.
Isabell Raad, som fremdeles troner på bloggtoppen er på boligjakt. Jeg som er på 88. plass har for lengst funnet Drømmehuset, men jungene mine er på alder med Isabell. De kunne nok og tenkt seg å kjøpe sin første bolig snart. Men det er vanskelig å komme inn på boligmarkedet for de unge i dag. For som Knut Olav Åmås så fint sier det i sin kronikk i Aftenposten Påskeaften
“For markedsverdien.av en bolig er så mye viktigere enn verdien av å ha et sted å bo”
Den billigste boligen som er til salgs på Ringerike, er en liten enebolig fra 1930. Den har en priantydning på 990.000 Den ligger på Havikskogen, som er en liten grend inne i de store skoger øst for Sokna. Ikke noe galt om Havikskogen. Jeg kjenner folk som er født og oppvokst der, og som klarer seg helt greit her i livet. Men for Datteren, f.eks, som er utpreget urban og har en jobb som servitør og bartender, ja så er ikke et slitent gammelt hus langt ute i skogen verken drømmeboligen eller særlig praktisk.
Den rimeligste boligen i mer sentrale strøk er en 3-roms på Hvervenenga, rett utenfor sentrum. Den har en prisantydning på 1.500.000. 1.etg. i en 4 mannsbolig, bygd i 2006. Egen garasje og en liten hageflekk i et boligfelt med mangelike hus. En helt grei bolig til førstegangskjøpere. Men den har en andel fellesgjeld på nesten 1.000.000, og dermed fellesutgifter på over 9.000 kroner i morgen. Har man da nødvendigvis et boliglån som også skal nedbetales med noen tusenlapper i måneden, blir det ikke så mye igjen å leve for.
Den rimeligste leiligheten når man ser på totalpris, med andel fellesgjeld, er en 1-roms leilighet på Kuben, byens kjøpesenter. 25kvm, til 1.700.000. 1 rom, hvor du skal sove, lage mat, og ta i mot gjester.
Da Gamle Gubben Grå og jeg kjøpte vår første bolig i 1993, betalte vi 330.000 for en rekkehus leilighet i utkanten av byen. Det var en borettslagsleilighet, som var regnet som en rimelig vei inn på boligmarkedet. Salgssummen tilsvarte på den tiden litt i underkant av 2 årslønner for en nyutdannet radiograf.
Den leiligheten på Kuben, de 25 kvm, tilsvarer i overkant av 4 årslønner for en nyutdannet radiograf. Skal du kjøpe en bolig som er sammenlignbar med vår første rekkehusleilighet må du opp i 6 eller 7 årslønner for en nyutdannet radiograf. Det kan tenkes at radiograflønningene overhode ikke har fulgt med lønns- og prisveksten, men jeg tror boligprisene har steget langt, langt mer enn det pris og lønnsveksten skulle tilsi.
Boligbyggelagene som boligsosiale virkemidler har endret seg. Nå er det også der markedskreftene som rår.
OBOS la nylig ut en leilighet ved Frognerparken til 95 millioner kroner. 95 millioner!!!! Ikke mye sosial boligpolitikk, der nei. Den dyreste boligen som ligger til salgs på Finn.no er forresten er villa ved Frognerparken til 100.000.000, altså 100 millioner!!!- Det er noe riv ruskende galt med boligmarkedet!
Vi i Rødt ønsker oss en boligpolitikk som gjør det enklere for unge å få seg et OK sted å bo. Vi mener man skal ha et større fokus på verdien av å ha en bolig, og mindre på boligens markedsverdi. Og det er kommuner som får det til. Sandnes er et eksempel; et kommunalt tomteselskap selger tomter til private utbyggere, som må bygge rimelig – for førstegangskjøpere. Randaberg kommune, også det i Rogaland, har en “leie til eie” modell. Boligbyggelaget tilbyr boliger du først leier, men en del av leien går til avdrag. Etter tre år kan du kjøpe boligen, og det du alt har betalt trekkes da fra på prisen til boligen. Kommunen stiller med tomt, og boligbyggelaget bygger boligene, begge til kostpris,
Det er mulig at man har noe å lære av Rogaland, for når jeg søker opp den rimeligste boligen i landet på Finn.no, får jeg ikke som jeg trodde, et gammelt slitent hus i ei utkantsbygd i Finnmark, men derimot en liten loftsleilighet i Haugesund. 15 kvm med en prisantydning på 90.000 kroner. Med fellesutgifter på 4.770,- kroner og en fellesgjeld på under 500.000, er dette en utrolig grei bolig midt i hjertet av Haugesund.
Bilde lånt av Finn av leiligheten i Haugesund. En a de billigste boligene til salgs i Norge akkurat nå.
Hvis man ser til andre Europeiske land, finner man mange gode eksempler på god sosial boligpolitikk. Boligpolitikk som gjør at de sentrale boligene i byene ikke bare blir befolket av feite, folk som fyller femti, men folk i alle aldre og alle samfunnslag. Åmås artikkel i Aftenposten peker på Wien, Zurich og Hamburg som gode eksempler. Disse byene skårer også høyt på kåringene av verdens beste by å bo i.
Vi i Rødt tror at vi må se til Rogaland, til Haugesund, Randaberg, og Sandnes og gjøre Hønefoss og Ringerike til et sted det er enkelt og rimelig å etablere seg.
Vi i Rødt mener vi må se til Europeiske storbyer som Hamburg. Zurich og Wien skal vi nå målet om å få den befolkningsveksten kommunen ønsker.
Vi må gjøre Ringerike og Hønefoss til en av verdens beste byer og bo i.
Vi må gjøre Hønefoss til en by for innbyggerne, ikke utbyggerne.
