I mange år hadde jeg bare et ønske. Et ønske om å gli inni mengden og kunne gå for eksempel gjennom skolegården på ungdomsskolen uten at noen la merke til meg. Uten spydige kommentarer og ekle tilrop. Uten at noen spente bein, dyttet tistel i håret mitt eller spyttet meg i ansiktet.
I studietiden i Oslo fant jeg anonymiteten jeg trengte. Jeg kunne være meg uten at noen brød seg. Uten at jeg skilte meg ut. Det var godt, og det gjorde meg godt.
De siste årene har jeg levd med at noen kjenner meg igjen på gata “Der er hun som skriver om eldreomsorg” Folk har kommet bort til meg og sagt at de liker det jeg skriver. Slikt er positivt. De som ikke liker det jeg skriver, kommer ikke bort og gir beskjed. Tilbakemeldingene jeg får er stort sett positive.
Denne uka har jeg stukket hodet frem som blogger i lokalavisa. og jeg har fått masse hyggelige tilbakemeldinger fra folk jeg møter på. Som hun unge jenta på kaffeen som på litt dårlig Norsk forteller at hun har lest om meg i avisen. eller hun dama som ville ha meg til å skrive opp bloggadressen til bloggen min.
Det er sikkert de som ler av meg bak ryggen min. De som mener at nå har hu derre Brit blitt litt vel høy på seg selv. Blogger! Hva blir det neste?
Jeg tror ikke jeg er så veldig høy på meg selv. Men jeg er fornøyd med at de som forsøkte å knekke meg i ungdomsårene ikke klarte det. Jeg er glad for at jeg i voksen alder har det motet og den tøffheten som skal til for å være meg selv. Så får de som ønsker åle bare le.
Tidlig søndag morgen. Ute er det fremdeles mørkt. Jeg sto opp litt over 6. Fikk ikke sove. Ryggen er vond. Har ligget for lenge., det er 5 timer siden jeg gikk å la meg. Det får holde. Jeg liker disse stille morgenene for meg selv. Ikke noe som haster. Ingen jeg skal påse at kommer seg opp og ut til riktig tid. Bare meg og radioen som står på i bakgrunnen.
Kokkejævel høyt der oppe på bloggtoppen er også opptatt av det å kose seg. Og da selvsagt kose seg med produkter fra hans nettbutikk. Jeg har laget meg sesongens første krus med varm, god gløgg, skar meg en tykk skive tørr focaccia som jeg kjøpte på Meny på torsdag og smurt på litt Bremykt og så tok jeg siste resten av kald ribbe fra middagen på fredag. Deilig morgenstund! Jeg tror at nå som vi er midt i pandemi, nedstenging og utrygghet er det ekstra viktig å kose seg. Vi trenger kos og hygge litt ekstra nå, og ikke grave oss ned i alt vi ikke kan og ikke bør men heller se på hva vi kan. Vi kan roe litt mer ned, kose oss i heimen. Det er ikke alltid så mye som skal til.
Jeg studerer bildene og teksten i Kokkejævels innlegg. Røkt reinsteik. Sikkert godt, men jeg henger meg opp i et ord. Det står at den er sousvidekokt….Hva betyr det? Jeg googler, men blir ikke klokere på første side av googlesøket. Får bare opp en lang liste med produkter som er sousvidekokt. Er ikke det jeg er ute etter. Jeg er ute etter hva man har gjort med kjøttet, for dette er et nytt begrep for meg. Og jeg trodde at jeg visste det meste om teoretisk kjøtt-tilberedning. Jeg vokste opp på en gård med kjøttproduksjon og har delt mitt voksne liv med en kokk.
Jeg skuler mot soveromsdøra nederst i gangen, Skal jeg gå å vekke Gamle Gubben Grå som ligger og sover for å få svar? Klokka er ikke 8 ennå, det er søndag og fremdeles mørkt. Det kan hende det liksom blir slutten på søndagskosen hvis jeg gå til et slikt skritt.. Men Halleluja! Jeg ble bønnhørt ! For hvem kommer ikke tuslende der? Selveste Gamle Gubben Grå ,og mens han står der i døråpningen ute på trammen i silkepysjen sin og glipper med øynene med dagens første sigarett kaster jeg meg over han. Hva betyr at kjøtt er sousvidekokt ????
Jeg innrømmer at han glippet et par ganger ekstra med øynene og virkelig studerer kjerringa før han svarer. Men svar får jeg. Det betyr at kjøttet er vakuum-pakket før det blir kokt. Det kommer en avhandling om koketid også, men det er jeg ikke interessert i. Jeg raser tilbake til tastaturet og lar han stå der ute på trammen og messe om koketid.
Neste vare Kokkejævel viser bilde av er morrpølse fra Stranda. Han påstår at det er Norges beste morrpølse. Mulig det, men her er det også noe som får hjernevinningene mine i gang. Stranda ligger da på vestlandet…. Hvis jeg skal kjøpe ei spekepølse som er produsert på Sunnmøre, for så å bli sendt nordover til Alta for så å bli stappet i en ny pappeske for å bli sendt til meg på Hønefoss. Blir ikke kortreist mat på den måten. Stranda Morrpølse kan jeg få kjøpt på Meny, der Eldste Sønn jobber for 389 kr/kg da pakket i poser ferdig oppskåret. Jeg kan og bestille det via Kokkejævels nettbutikk til1.048,- kr/kg pluss frakt. Men da er selvsagt pølsesnabben berørt av Kokkejævel. Vel, jeg vet hvor jeg vil kjøpe pølsa mi.
Fenalåret fra Mydland i Troms frister mer. Jeg husker Kokkejævel hadde en oppskrift på fenalår han bakte i ovnen eller noe slikt i fjor en gang. Det fristet, men vi ha aldri prøvd det. Jeg googler meg frem til at denne fenalårprodusenten har fått norgespremie for fenalåret sitt tidligere i høst. Lurer litt på det at det er Sirupssaltet . Jeg spør Gamle Gubben Grå, men her er vi like blanke.
Når det kommer til flatbrød mister jeg interessen. Flatbrød hørte med i barndomshjemmet. Både Ideal, Korni og Mors flatbrød. Hverdag og ikke minst til fest. Lokalprodusert flatbrød fra lokale produsenter har og blitt fortært. Men her i Drømmehuset har det aldri blitt noen slager. Er vel kun jeg som tar et flak eller to en gang i blant.
Kaffesirup med forskjellige smaker kan du og få kjøpt fra Kokkejævel. Ikke akkurat kortreist tror jeg når jeg ser etikettene på flaska. Produsenten er fransk. Men kaffesirup er et must når man skal ha høy kosefaktor. Kaffe latte med hasselnøtt er min favoritt. Det må da gå an å lage kaffesirup selv er min neste tanke. Jeg googler litt, og finner en oppskrift. Den må prøves ut. Jeg deler oppskriften hvis jeg får det til å fungere, avtale?
Villmarksdrikk høres kult ut. Jeg tenker med en gang på Yngste Sønn og Eldste Nevø og deres mange hasardiøse turer blant fjel-urer og myrer, Kanskje blir dette årets julegave? Tipper ei flaske fra Kokkejævel frister mer enn om jeg skulle kokt noe i hop på komfyren hjemme. (Men jeg skulle klare å produsere “Villmarkssaft” til langt lavere pris enn 125,- kr for en tredjedels liter.)
Jeg er vokst opp i en familie hvor man gikk om ikke gjennom ild, så i det minste gjennom mye vann og myr for å finne de forjettede multene. Og multer er godt! Er ikke så veldig glad i multekrem, men vafler med rømme og multesyltetøy….Himmelsk. Multesirup høres godt ut. Jeg klarer å tenke ut en mengde gode anvendelsesforslag, is, osteanretning, kaffe? salatdressing…. Jeg vil ikke bruke multer jeg har slitt meg gjennom myra i timevis til å lage sirup. Jeg vet hvor mye som kan gå galt når jeg begynner å varme opp sukker….. Så dette produktet vil jeg nok kunne bestille på nett med verdens beste samvittighet. Om jeg da ville velge Kokkejævel sin nettbutikk, eller bestille direkte fra produsentens nettbutikk og spare en tier er et annet spørsmål.
Jeg er enig med Kokkejævel at mat, og da mat man ikke så lett får tak i eller ikke unner seg så ofte er en fantastisk julegave, Spesielt til folk i min alder som har alt. Og i år blir det netthandel som gjelder for mange, så bruk lokale små nettbutikker. Sørg for at de overlever krisa. Vi vil savne de hvis de blir borte. Da er det ofte for seint.
Jeg innrømmer det glatt. Jeg bruker et gammelt arkivbilde fra da vi pusset opp kjøkkenet for en del år siden for å dra lesere. Kropp selger, har jeg hørt. Så da gjelder det sikkert for bilder av kroppen til Gamle Gubben Grå litt sånn i høyden… (Og gjett om det kommer til å bli flombelysning heri Drømmehuset når han finner ut at jeg har publisert det bildet en gang til… )
Men altså tilbake til Gamle Gubben Grå. I dag hadde jeg fått nok, mer enn nok. Gamle Gubben Grå er i grunn, rent objektivt altså, ganske kjekk hvis han vil. Han kunne med bare minimal innsats være en distingvert eldre herre, i stedet går han alt for ofte for “Uteligger-looken” som jeg sier. I dag hadde jeg sett meg lei på det lenge nok. Så i dag fikk Gubben to valg. Enten går du til frisøren og klipper deg så du ser ut som folk, eller så går vi på Glitter og kjøper hårstrikker så du kan ha hestehale.
Jeg synes noen menn kler langt hår og hestehale, men jeg vet at Gamle Gubben Grå ikke er en av de. Og jeg vet at Gamle Gubben Grå nok heller ville dø enn å vise seg med noe så feminint i hans øyne som en hestehale. Så det ble frisør. Vi kan gå julen trygt i møte: Jeg har atter fått en gråhåret, nesten hvithåret distingvert herre ved min side.
(Ikke be om før og etter bilder. Jeg har ødelagt to mobiler dette året. Det holder)
Har du tenkt på hvordan det er å føle seg utenfor? Å stå utenfor samfunnet, føle at en ikke hører til, ikke er en del av fellesskapet. Annenrangs borger. En som ikke betyr noe, en som blir sett på som et problem. Jobben. tilhørigheten til arbeidslivet er så utrolig viktig. Viktig for langt mer enn å skaffe mat på bordet. Det forutsetter trygge faste jobber og plass til alle som kan jobbe. Vi må også ha et sterkere felles sikkerhetsnett som ivaretar oss når vi ikke kan jobbe,
Vet du at regjeringen deler de arbeidsledige inn i to grupper? De verdige arbeidsledige, det er de som har blitt arbeidsledige nå under korona-krisa. Og så har vi de andre. De late unnasluntrerne som var arbeidsledige allerede før pandemien, og som derfor ikke trenger den samme økonomiske tryggheten, den samme dagpengesatsen som de verdige arbeidssøkende. Hvilke av disse to gruppene tror du har lettest for å få jobb i et hardt presset arbeidsmarked?
Jeg skulle ønske regjeringen eller samfunnet eller hvem som har skylda var mer opptatte av å bekjempe arbeidsledigheten enn å bekjempe de arbeidsledige. Tankegangen til de som bestemmer nå ser ut på å være at bare folk blir fattige nok, desperate nok vil de klare å komme seg i jobb. Dessverre tror jeg ikke det er så enkelt.
Hvis arbeid til alle er jobb nummer én, slik Jonas og Arbeiderpartiet i det minste mente en gang i tiden. Hvorfor overlater vi jobben til den useriøse bemanningsbransjen? Hvorfor brer det om seg med 0 % arbeidstakere også i offentlig sektor? Vi ser et arbeidsliv som i sterkere og sterkere grad beveger seg mot et løsarbeidersamfunn. Er det dit vi vil?
Jeg blir gald når jeg leser i Rødts alternative statsbudsjett at Rødt finner dekning for inntektssikring for arbeidsledige slik at alle arbeidsledige som ikke kommer ut i arbeid er sikret inntekt til krisa er over. Og i Rødts forslag skiller vi ikke på når du ble arbeidsledig. Om du ble ledig 11. mars eller 11. mai regner vi med at det er like tøft å være arbeidsledig, like vanskelig å få seg arbeid, like vanskelig å betale regninger og å skaffe mat på bordet.
I Rødt sitt alternative statsbudsjett har vi og funnet oss råd til å gjeninnføre feriepenger på dagpenger. Ikke fordi vi mener at det er viktig for alle å unne seg minst en lang-helg i Milano eller noen feriedager på den franske riviera., men fordi vi tror også de som er permitterte eller arbeidsledige har de samme faste utgiftene som husleie og banklån i juli som resten av året.
Vi vill og bekjempe utenforskap med å opprette flere, ikke færre tiltaksplasser for å hjelpe dolk tilbake i arbeid eller skaffe de varige tilrettelagte arbeidsplasser hvis de trenger det. Det å ha en jobb og gå til er utrolig viktig for oss alle, og de fleste kan bidra på en eller annen måte bare forholdene blir lagt til rette for det. Vi trenger et inkluderende arbeidsliv, ikke et ekskluderende arbeidsliv.
Du har helt rett. Det er det samme hva Rødt lover i sitt alternative statsbudsjett. Vi kommer aldri til å få flertall for det. Det betyr ikke at vårt forslag til statsbudsjett ikke er realistisk. Det betyr ikke at vi lager statsbudsjett på leke-penger og har en ekstra stor pengesekk som vi tryller frem for å få regnestykket til å gå opp. Vårt budsjettforslag er laget på de samme rammene, inntekter inn må være store nok til å dekke utgifter ut. Som i alt annet innen politikk er det snakk om prioriteringer. Vi har kalt budsjettet vårt
Nei, det er ikke nybakte boller tidlig en lørdag morgen her i Drømmehuset. Det er et arkivfoto. Tenkte å lokke inn de leserne som forventer å finne en vanlig kjerringblogg full av baking og interiørtips. Steg fra 27 til 23. plass i går, skal man opp og frem her i livet må man ta grep.
Studerer Kokkejævels innlegg, han som er langt der oppe på bloggtoppen. Ser på ei koselig stue med tørket reinkjøtt strødd utover hele stuegulvet, og esker og plastposer på hver ledige centimeter Er det rot som selger? Er det et rotete hjem som kan få meg oppover på lista? Jeg har noen rom eller boder som ville gjort seg i så måte, men jeg er i tvil om det virkelig er det som skal til for å gi avansement.
Kokkejævel har brukt populariteten sin til å starte opp nettbutikk. Og i disse førjulstider er ikke det det dummeste man kan finne på i et pandemi-infisert land. Som alle vet har jeg andre planer med min “kjendis-status”. Jeg skal få alle til å stemme Rødt ved neste stortingsvalg. Revolusjon via blogg om du vil.
Om du ikke er så opptatt av politikk, kan du godt klikke deg innom bloggen min for det. Det kommer til å være mange innlegg som overhode ikke har noe med politikk å gjøre. Gamle Gubben Grå og jeg planlegger en “Gamle Gubben Grå og Kjerringa lager jul “adventskalender”. så følg med. Jeg vet jo at Gamle Gubben Grå er nesten mer populær enn kjerringa. I år får du muligheten til å følge oss gjennom 24 herlige innlegg i julestria.
Det andre delmålet var jo og bli rik på denne bloggen, Som du kan lese i innlegget Min første lønning har jeg et stykke igjen dit. Skikkelig rik på blogg blir man ikke uten gode samarbeidspartnere, så det er jo og et mål å jobbe mot å få på plass. Bare å melde seg, kontaktinformasjon finner du hvis du går inn på “om meg” øverst i heddingen på denne siden.
Så følg med, her skal det bli både moro og alvor ut over.
Å, så utrolig godt det var å treffe Barndomsvenninna! Drikke kaffe, spise vaffel og skravle slik bare to gamle skravlekjerringer kan. Mimre barndom, snakke om felles kjente. Vi sladrer ikke. Tror ikke vi sa noe negativt om noen. Men bare sitte der og kose oss med en meters avstand. Slike stunder gir ro i sjela.
Det var min tur til å lage middag, og den fiksa jeg greit. Ferdig stekt ribbe fra ferskvaredisken på Meny (De hadde ikke i går) ferdig kokte poteter og surkål fra pose. Litt rørte tyttebær og middagen var raskt klar. Sprette en Aass Uten Juleøl til maten. Utrolig godt, og du så mett jeg ble! Noen ganger må det være lov å gjøre det enkelt.
Og, ja det har denne PR kåte kjerringa både tid og lyst til.
Nå kommer jeg til å bli godmodig ertet for å være både høy på meg selv og ute etter publisitet, men det overlever jeg. For kan egentlig helgen starte bedre enn med en lang, god prat med en av verdens beste venninner?
Det er skremmende, men det finnes fortsatt mennesker her i landet som nekter for at vi står midt oppe i en pandemi. Som sier at så lenge hun ikke vasser i lik i gatene så er det ikke noe å bry seg om. Det er skremmende at en mediepersonlighet som Kari Jaquesson mener at det er viktig og riktig og filme seg selv gå rundt i Oslos gater å le av korona og smittevernstiltak.
“Alle de som er døde skulle dødd likevel” sier Kari. Det har hun selvsagt rett i. Vi skal alle dø.
Jeg finner frem munnbindet, lukker meg inn på sykehuset, fester munnbindet med strikker bak ørene, spriter hendene og går mot kontorplassen min. Hvis Kari hadde fått lov og kunne ha kommet inn på et sykehus, så kunne hun fått sett med selvsyn at det finnes mennesker som er rammet av pandemien. Mennesker som i likhet med Kari har lyst til å vandre sorgløse rundt i byens gater, men som nå er avhengig av pustehjelp. Og Kari, selv om de er svært syke og noen av de kanskje kommer til å dø, kommer de fleste til å få behandling som gjør at de blir friske. Vi har fremdeles respiratorer nok.
Antall nysmittede stiger for hver dag. Det bekymrer meg. Vi har mye smitte i samfunnet. Kanskje jeg som er i risikogruppe må låse meg inne slik at Kari og hennes likesinnede kan vandre sorgløse omkring? Og vi får låse inne Gamle Gubben Grå og ungene og slik at de ikke drar med seg smitte hjem til meg. Er det slik du tenker, Kari? Eller er jeg så gammel, tykk og teit at jeg bare kan dø? Jeg skal jo dø en gang likevel.
Du er eldre enn meg, Kari. Mulig du er lei av livet, men jeg er ikke det. Jeg har lyst til å leve i mange, mange år til. Men slike egoister som deg lar meg kanskje ikke få lov.
Ok, hvis folk ser den energiske, Kari Jaquesson som spretter rundt i tights og treningsklær og denne kjerringa som kommer labbende så forstår jeg at Kari ser både sprekere og yngre ut. Men er livet mitt mindre verdt selv om kroppen min har fått seg noen smell? Hvis antall respirator pasienter stiger så høyt at det bare er en respirator igjen vil mest sannsynlig Kari få den før meg. Men siden Kari er 58 år vil det raskt kunne komme noe som er yngre og sprekere enn henne og dytte også henne vekk fra respiratorkøa og overlate henne til palliativ, lindrende behandling.
Jeg har lyst til å leve, og det tror jeg de fleste andre også har. Også de som enten er eldre enn meg, eller har andre og enda mer alvorlige underliggende sykdommer enn meg. Så i dag morges var jeg innom Kiwi og kjøpte munnbind og cola før jeg startet dagen. Jeg vil ta mine forholdsregler, holde avstand, vaske hender og bruke munnbind der det er påkrevd. Jeg skulle ønske Kari kunne gjøre det samme.
Først en liten innledning for forholdsvis nye lesere, oppslag i lokalavisa på papir så vell som på nett har ført til at jeg føler behov for det. Jeg startet et bloggkonsept med at jeg hver dag kommenterer den bloggeren som til enhver tid ligger øverst på bloggtopplista sitt siste innlegg , I praksis var det en øvelse i reflektert tenkning, en oppgave å gå til når jeg trengte noe å bryne hjernen på. Litt humoristisk har jeg sagt at det er for å finne ut hvordan jeg skal nå toppen av bloggtopplista. Når det innlegget som jeg da må kommentere er et innlegg jeg har kommentert før, ja sa forflytter jeg meg ned til plass nummer 100 på bloggtopplista, og kommenterer det siste innlegget til den bloggeren som ligger der I dag er en slik dag. Hvis jeg rekker flere blogginnlegg i løpet av en dag, og det er alltid et mål, kan du forvente betraktninger om det meste fra lokalpolitikk til strikkeoppskrifter. Kjerringtanker på sitt beste
Bloggeren der oppe på bloggtoppen har ikke fornyet seg siden tidlig i går morges. Så derfor titter jeg inn på bloggen som ligger på plass nummer 100. Huset på landet heter den, og den bloggen har jeg vært innom før. Flere ganger. Huset på landet er en blogg jeg liker. Lite med fornying der og, blogginnlegget er fra andre august. Men det er et innlegg som er verdt å klikke seg innom. Ligger like godt med en link https://husetpaalandet.blogg.no/
I dette innlegget lager bloggeren og hennes mann pergola, og hun viser bilde for bilde hvordan de går frem.. Flotte bilder til inspirasjon. Kanskje ikke det prosjektet du starter på i november, men det er jo lov å drømme seg litt bort og lage planer for neste sommer. Vi tenger litt dag-drømming i disse tider.
Og dette er en pergola som er gjort etter en nøye plan av folk som er opptatt av skikkelig håndverk og å gjøre det ordentlig, ikke bare spikre opp noe etter innfallsmetoden som raser sammen ved første høststorm. Flott og detaljrik blir byggverket, og jeg får bare lyst til å sette i gang. Sånn vil jeg og ha!!! Eller for å være dønn ærlig med dere; Jeg får lyst til å sparke i gang Gamle Gubben Grå. Jeg hadde aldri klart å lage et slikt byggverk, men sammen kunne vi ha klart det. Vel, jeg har hele vinteren til å påvirke Gubben. Kanskje kan drømmen realiseres neste sommer.?
En pergola med fine utskjæringer, drueplanter og hvite krakker. Det er bare å drømme seg bort. Neste sommer, folkens, neste sommer……
I dag var det på ny en slik dag. Jeg skulle helst være flere steder på en gang. Samtidskonflikter som det så fint heter. Og når jeg så får ryddet opp slik at jeg rekker de aller fleste møtene, ja da gjenstår neste utfordring. Møter som kommer som perler på en snor, det ene møtet starter når det andre slutter. I og for seg en effektiv ordning, og jeg liker effektivitet. Men, og det er et men. Skal dette være effektivt og ikke medføre stress med fare for hjerteinfarkt og magesår eller i det minste en aldri så liten blodtrykksøkning bør disse møtene foregå på omtrent samme geografiske lokalisasjon. Det var ikke tilfelle i dag.
Eller mesteparten av møtene hadde foregått digitalt, men dagens siste møte var som politiker og jeg måtte forflytte meg ned til Rådhuset. Elektroniske møter er ofte litt mer effektive enn fysiske møter, så siste møte ble avsluttet litt før planen og jeg ankom rådhuset omtrent på slaget når møtet der skulle begynne. Med raske effektive skritt gikk jeg mot heisen.
sto det med store bokstaver på et A4 ark som var klistra fast med en tape-bit på heisdøra. Ja, da var det bare å løpe trappa.
De som kjenner denne kjerringa vet at det å løpe i trapper liksom ikke er noe denne kjerringa driver med. Knær, rygg og litt for mange kilo gjør at denne kjerringa ikke er skapt for trappe-løp. Eller mulig jeg var skapt for det en gang i tiden, men at jeg ikke har holdt dette skaperverket i ship-shape-form. Et visst form for vedlikeholdsetterslep har opparbeidet seg over tid.
Møtet var i åttende etasje. Så langt opp mot himmelen som det går an å komme i denne byen. Min motstand mot høyhus i Hønefoss er stor, og den ble ikke noe mindre etter dette “bakkeløpet”. Heretter kommer jeg til å stemme i mot alle bygg over tre etasjer.
Vel, jeg kom meg til topps mens hjertet fremdeles dunket og det var igjen litt pust i kjerringa. Knær og rygg hadde heldigvis heller ikke takket for seg. Men energi og pust til de store debattene hadde jeg ikke. Og kanskje var det å få kneblet Rødt- representantern hele hensikten med lappen på heisen For det var bare på heisdøra i første etasje det hang lapp. …
