Til Kokkejævel

Noen ganger er det å kommentere toppbloggeren sitt siste innlegg skikkelig vanskelig. I dag er en slik dag.

Bildet av den sovende toppbloggeren med sin sovende sønn i armene er rørende. Og nok en gang slår det meg hvor like de er. Snakk om å være snytt ut av nesa på faren sin, som vi sier på mine kanter av landet.

En liten gutt som er uvitende om at faren som hadde planlagt en rolig barseltid plutselig arbeider nærmest natt og dag.  Det var ikke slik han hadde tenkt det, men det var slik det ble.  Livet er ofte slik. Det blir ikke helt som planlagt.

Kokkejævel har tidligere gitt uttrykk for at han kanskje arbeidet litt vel mye da de eldste ungene var små, nå gjør han det igjen.  Jeg forstår han så godt.  Når toget går, når nettbutikken tar av, må man henge med, smi mens jernet er varmt.   Noen mennesker er skrudd sammen slik.  Det er ikke noe galt i dat. Å ønske å sikre familien en økonomisk trygghet, det ligger mye kjærlighet i det.

Kokkejævel hevder hjerterått ærlig at han holder en viss distanse til den lille sønnen, at selv om han elsker han mer enn han klarer å forklare, prøver han å holde igjen. Han hevder at han i redsel for at også dette barnet skal dø ikke tør å bli skikkelig glad i sønnen.
Jeg tror han ikke!
Jeg tror han er så utrolig glad i sønnen, at han elsker han så høyt at han ikke klarer å innrømme det for seg selv en gang. Det er fordi han elsker sønnen så ufattelig høyt at han forsøker å distansere seg.  Forsøker å bygge seg en mur i redsel for at katastrofen skal inntreffe nok en gang.

For Kokkejævel er redd. Skikkelig redd, Klumpen i magen, pulsen som dunker i ørene . Redselen som får hjertet og halsen til å snøre ag sammen når man av en eller annen grunn plutselig frykter at det man frykter mest har skjedd nok en gang.
Jeg har selv flere anfall med nærmest panikkangst fordi jeg fryktet at noe hadde tilstøtt en eller flere av ungene mine.  Den angsten satt igjen lenge etter at ungene var over spedbarnsalderen.  Ja, jeg kan ved enkelte anledninger føle på den fremdeles.

En gang, for mange år siden nå, hadde en i min nære omgangskrets mistet et barn i en trafikkulykke.  Et barn helt i starten på det voksne livet var blitt revet bort brått og brutalt. Hun spurte meg i en fortrolig samtale “Hvordan kommer man over det å miste et barn?”  Jeg hadde mistet Tiril noen år tidligere.  Jeg tenkte meg om og sa. !Man kommer aldri over det.  Men man kommer gjennom det.”

I gjennom mine 54 år her på jorden har jeg opplevd at sorgen slår meg i bakken flere ganger.  Jeg har mistet mange som står meg nær.  Ikke alle ble gamle og mette av dager. Ikke alle døde etter langt sykeleie.  Flere ganger enn jeg ønsker å telle har jeg opplevd at mennesker som betyr mye for meg blir revet bort så alt for tidlig.   Man kommer gjennom det. Sekundene blir til minutter, minuttene blir til timer, timene blir til dager. Sakte, skritt for skritt kommer man gjennom det. Det er tøft, det er meningsløst, det er helt jævlig. Men man kommer gjennom det, selv om det tar tid noen ganger lang tid.

Jeg tror det perfekte forelder ikke finnes.  Alle vi som har barn har gjort noen feil og mye bra. Jeg tror de fleste av oss har gjort mer bra enn feil.  Det tror jeg også gjelder for Kokkejævel.  For meg virker et forelder som aldri gjør feil ganske skremmende.  Tenk for en forventning for et barn å forsøke å leve opp til, forsøke å bli et feilfritt menneske.  Kan umulig være sunt.  Det er menneskelig å feile, men man må prøve å gjøre så godt man kan.  Som regel er det mer enn bra nok.

Jeg tror Kokkejævel elsker alle sine barn varmt og inderlig.  De lange dagene, alt arbeidet er også en kjærlighetserklæring.  Å ønske å gi økonomisk trygghet er også en form for kjærlighet.
Jeg skulle ønske for hans del at han klarte å slappe litt mer av, ta seg litt mer fri.  Han er 43 år, det kan være en helserisiko ved å arbeide mye og. Kanskje er faren for at han skal forlate sine barn større enn at de skal forlate han.
Men antakelig snakker jeg til døve ører.  Man pleier det når man snakker om arbeidsbelastning og helseskader til mennesker som elsker å arbeide mye, få til ting.  Men tenk litt på det.  Du får ta det som et godt råd fra noen som vil deg godt.

 

 

Fredagskveld

Lasagne med kylling og bacon er fortært. Kosedressen er på og jeg sitter godt tilbakelent under pelspleddet og koser meg med ei bok. Stearinlysene er tent, og når lasagnen blir søkket litt lenger ned i magen skal jeg fylle bollen med ostepop. Kanskje blir det et glass rødvin senere i kveld. Det er helg!

Boka er engasjerende. Den peker på ting som gjør meg provosert. Som at ESA bryr seg med at Mosjøen kommune har et billig treningssentertilbud til sine innbyggere. Pennen er ikke langt unna når jeg leser. I morgen skal jeg få kjøpt markeringstusj. Jeg koser meg når jeg kjenner engasjementet boble.

 

 

D-kjendiser i kø…

Har dere lagt merke til det dere og? Den lange raden av C- og D-kjendiser som formelig står i kø for å slakte regjeringens smitteverntiltak? Jeg synes det er besynderlig at man ønsker å fremstå som relativt lite smart bare for å oppleve litt av magien ved tidligere tiders popularitet.

Jeg er liksom ikke noen forkjemper for den sittende regjeringen. Går det som jeg drømmer om bytter vi de ut med ei blodrøde regjering om 297 dager. Men når jeg hører slike uttalelser som “De som er syke og gamle skal jo bare dø likevel” (Kari Jaquesson) eller “Hvorfor stenge operaen? Folk fra Somalia og Pakistan går ikke på teater og opera” ( Elin Ørjaseter), ja da tenker jeg “Er det mulig?”

Er samfunnet virkelig blitt så kaldt at det er de sterkestes rett som rår? Er det slik at hvis du er gammel eller syk, og ikke kan delta i verdiskapningen så er det takk og farvel?

Er det slik at kultureliten eller de som tror de er det mener seg berettiget til å hevde at mennesker fra Pakistan og Somalia ikke går i operaen? Eller ønsker Ørjaseter seg et samfunn der “høykultur” som opera er forbeholdt den hvite overklassen?

Slike holdninger som det disse D-kjrndisene bærer til torgs skremmer meg. Ja det gjør de virkelig. Hvor er samfunnet på vei?

 

En liten hvil……

Jeg har fryktelig mye å gjøre. Jobbe som radiograf, følge opp tillitsvalgtsvervet, være engasjert lokalpolitiker  følge litt med på hva som skjer i fylkespolitiken, ta meg av hus og hjem, mann, voksne barn og enda mer voksne foreldre. Ja og så var det noe med et stortingsvalg…

Midt opp i dette sa ryggen stopp. Eller den sa vel ikke stopp Den mer skrek STOPP!!!  Så da blir det pelspledd og sofa i dag. (Måtte bare ha unna drøfting av et budsjett først.)

 

 

 

 

Det blir jul…….

La oss slå fast det med en gang.  Det blir jul i år også.  Kanskje en annerledes jul, men det blir jul!  Det er opp til oss og lage det til en hyggelig og minnerik høytid.

OK så kan kanskje ikke hele slekta samles på julaften. Det blir kanskje ikke lov med barn, barnebarn, gamle foreldre,  x-svigermor, din datters ugifte svigerinne og tante Olga rundt spisebordet.  Men hvis man bare påser at ingen blir sittende alene så blir det jul likevel. Hvem vet om X-Svigermor kanskje vil kose seg vel så mye sammen med sin sønn og hans nye kone. Og din datters ugifte svigerinne er vel ikke helt ditt problem? Ja, jeg vet hun ikke ønsker å feire jul sammen med resten av sin familie hos den andre broren sin siden hans nye samboer er veganer og ikke vil servere ribbe, pinnekjøtt og kalkun slik du gjør. Men tror du du kan kose deg uten henne?

Ok, så blir det enda vanskeligere å planlegge uka mellom jul og nyttår. For når vi ikke skal farte så mye rundt blir det vanskelig å besøke dine nye svigerforeldre på 1. dag, foreldrene dine sammen med resten av slekta på andre dag, ha huset fullt av søskenbarna du bare ser en dag i året på tredje dag, besøke barn og svigerbarn sammen med din svigersønns familie inklusiv den inngiftete veganeren på fjerde dag, besøke ei gammel grandtante på sykehjemmet på femte dag for så å bruke 6.dag på å gjøre i stand til den store nyttårsfesten du alltid holder for venner og bekjente på Nyttårsaften. Men med hånden på hjertet, tror du at du klarer å komme deg gjennom jula likevel?

Det blir jul i år og. Det blir gløgg og pepperkaker.  Det blir pakker under juletreet. Sølvguttene kommet til å synge julen inn, muligens i et arkivopptak.  Men det kommer til å bli jul.

I år går jeg for maks kos, maks komfort. Derfor har jeg allerede brutt en av mine egne regler og startet med gløgg og pepperkaker allerede 2 uker før første søndag i advent. Ja, jeg har til og med prøvespist ribbe, rakfisk og maripangris. (Ikke samtidig.)  Og jeg er sikker på at det skal bli en jul jeg vil huske lenge.

Jeg er overbevist om at jeg kommer til å huske denne jula lenge fordi jeg har bestemt meg for å gjøre denne jula minnerik. Jeg trenger en minnerik jul nå  En minnerik jul full av gode opplevelser.

I år har jeg som mål å lese alle juleheftene jeg kjøper, og alle bøkene jeg får i julegave. Er jeg heldig rekker jeg å lese de jeg fikk til jul i fjor også …  Fyr på peisen, gløgg i koppen og ei god bok, finnes det noe bedre?

Jeg skal ha lange frokoster med sylte, julekake, brunost og lefse.  Jeg skal ha kvalitetstid med mine nærmeste.  Dager hvor vi ikke trenger å se på klokka, ingen ting å rekke.  Vi skal ingen steder og ingen velter inn døra i store flokker til juleselskap  Jeg kan gå i pysj hele dagen om jeg vil!

Jeg skal finne måter å få vært sammen med resten av slekta på. Prioritere å ha fysisk kontakt med de eldste og finne gode digitale løsninger for de jeg ikke får vært sammen med.  Jeg har over en måned igjen å tenke ut hvordan.

Det blir jul i år også.

Jeg er så stolt

Ser dere denne fine gjengen?  Vi er de fire som ble valgt til å være de fire øverste på Rødt sin liste i Buskerud før neste års stortingsvalg.  Linn Elise, Hanna, Alex og jeg ble valgt av et enstemmig nominasjonsmøte i går kveld  Jeg er stolt og glad over å få være en del av denne dine gjengen.
Litt rart at nominasjonsmøter holdes digitalt og at gruppebildet er tatt som skjermbilde av oss fire.  Men slik er det i i disse tider.

Ja, vi var stolte og glade i går kveld, men det er jo nå jobben egentlig begynner.  Jobben med å gjøre Rødt sin politikk kjent.  Forklare velgerne at det finnes et alternativ til den regjeringen vi har i dag.  Få frem at med et sterkt Rødt på tinget vil vi få et samfunn hvor forskjellene minker, ikke øker.  Vi vil få et samfunn hvor færre velferdsprofitører kan sitte med et sugerør inn i fellesskapet og ta ut enormprofitt av våreskattepenger,  Vi vil få et samfunn hvor man går mot flere faste stillinger og når reversertutviklingen med et stadig økende antall 0% stillinger .Og får vi det slik jeg vil får vi lagt ned de regionale helseforetakene slik Erna Solberg og co lovte at de skulle gjøre før Stortingsvalget 2013 (Ja, jeg vet de har ombestemt seg.  De gjorde det kort etter at de hadde kommet til makta,)

Vi har langt fra kontroll. Får vi inn en representant fra Buskerud blir vi historisk.  Det skal vi klare men det må hardt arbeid til Jeg gleder meg til å ta fatt på det arbeidet.

Toppbloggeren får holde på med nettbutikken sin.
Jeg har tenkt å være med på å endre samfunnet vårt til det jeg ser på som et varmere samfunn.

La oss snakke om kropp……

I går skrev jeg innlegget Du skal få slippe å vente til onsdag……. hvor jeg kommenterer innlegget  https://kokkejaevel.blogg.no/vent-til-onsdag.htmlinne hos Kokkejævel.   Kanskje gikk jeg over streken da jeg skrev at

 “bildet av underlivet til Kokkejævel, med reke-truse blekfeit, hårete gubbe-mage og navle-lo ble jeg kvalm, virkelig kvalm.”

Det beklager jeg i så fall.

I dag spør nemlig Kokkejævel Hvorfor flirer de av kroppen min og ikke av trusa? og så poster han det samme bilde en gang til.

Om det var trusa eller kroppen eller begge deler som fikk meg til å reagere vet jeg ikke. Det var vel helhetsinntrykket.  Og når det er sagt, JA, jeg er glad for at trusa var med på bildet.

Jeg hadde reagert på nøyaktig samme måte om det hadde vært underlivet til en radmager ungdom med markert hofteparti og uten et eneste mage-hår som hadde dukket opp på skjermen.  Kall meg gjerne prippen, men hva er vitsen med å vise frem området mellom navle og knær for å selge reinkjøtt og spekemat?

Mitt innlegg handlet ikke om antall kilo Kokkejævel måtte ha på kroppen.  Det er meg revnende likegyldig, og  jeg tror jeg veier mer enn han, så hvem er jeg i så fal til å snakke?  Jeg er ei diger dundre som selv om jeg har gått ned 20 kilo det siste året fremdeles veier godt over 100 kilo.

Poenget mitt var altså ikke at man ikke skal være glad i og stolt av den kroppen man har, men at man ikke bør spille på kropp for å selge varer. Det var vel på 50-tallet man sluttet med å la damer i bikini pryde bilpanser for å selge biler.  Blir det ikke noe av det samme når man spiller på sex og kropp for å selge pølse?

Hadde Kokkejævel latt seg avbilde i boxer mens han pusser tenna og skrev om tann-hygiene hadde jeg ikke reagert. Det er settingen ikke formen på kroppen jeg reagerer på.

Når jeg skriver at jeg ble kvalm, og jeg ble det, er det fordi jeg ikke liker å få servert et underliv med overskriften “Du må vente til onsdag ” når jeg er inne på blogg.no.  Det handler ikke om kroppshysteri og kroppspress. For meg handler det om noe så gammeldags som…..  anstendighet.

At noen i mitt kommentarfelt kommenterte at de synes synd på barna hans og skriver noe nedsettende om utstyret hans beklager jeg. Jeg burde ha slettet kommentaren raskere. Det var med på å dreie debatten i feil retning.  For jeg ønsket ingen debatt om detaljene på bildet, men på bruk av bildet i den sammenhengen det ble brukt.

Jeg synes det er fint at folk byr på seg selv og viser frem et mangfold av kropper der det er naturlig. Men jeg finner det ikke naturlig å poste et bilde av hoftepartier for å selge mat.

Hadde folk synes det var ok om jeg ikledde meg rød bh og rød stringtruse for å promotere Rødt sitt utmerkede politikk?  (Der fikk du noen bilder i hodet du skal slite med å bli kvitt, tenker jeg.)

Mine tanker går i likhet med Kokkejævel til skolegården. Når Norges mest profilerte blogger poster bilder av kroppen sin fra låra til navlen, hvorfor skal ikke Berit i 4. klasse poste slike bilder på sin blogg, eller sende slike bilder til han “gutten på 12” som hun har blitt kjent med på nett?

Det handler om å være gode rollemodeller.  Berit i 4. klasse ville sikkert også oppnå klikk på slike bilder,….

Jeg veier godt over 100 kilo. Jeg skammer meg overhode ikke over kroppen min. ‘En får væra som en vart når en ikke blei som en sku” som Gamle-Ordføreren sa til meg en gang. (Jeg tror ikke vi snakket om kropp.)  Men jeg har ikke behov for å bruke bilder verken av kløft eller sprekk for å fremme budskapet mitt.

At jeg mener at man ikke skal spille på kropp og sex i reklame gir meg kanskje i enkeltes øyne et holdningsproblem. Vel dem om det   Jeg vil likevel forbeholder meg retten til å ha den holdningen.

For dette handler ikke om størrelsen på kroppen, om antall kilo, fett eller valker.  Det handler om å vise et bilde av partiet fra knærne til navlen for å oppnå klikk.  Det synes jeg ikke er ok, uansett hvilken blogger som gjør det.

 

 

Du skal få slippe å vente til onsdag…….

Som dere ser har jeg funnet frem kanonen, og denne ganges skyter jeg med min skarpe penn selv om noen kanskje blir lei seg, såra og vonbråten.  For Kokkejævels innlegg helt der oppe på bloggtoppen trenger en verbal overhøvling.

Ja, jeg vet at kropp selger.  Jeg har skjønt såpass selv om jeg er helt nede på en 26. plass.  Men jeg tror ikke du selger mer tørka reinkjøtt av å vise frem underlivet ditt kun iført, av alle ting, ei underbukse med reke-motiv!!

Når jeg var innom blogg.no i går kveld og så bildet av underlivet til Kokkejævel, med reke-truse blekfeit, hårete gubbe-mage og navle-lo ble jeg kvalm, virkelig kvalm.   Det var ikke det jeg regnet med å få servert sammen med pepperkakene og gløggen jeg liksom skulle kose meg med.   Overskriften VENT TIL ONSDAG gjorde det ikke noe bedre, tro meg på mitt ord!!!!

Som en privat melding til kjærest hadde det muligens hatt sin effekt, men som budskap til det Norske folk???!??

Resten av innlegget handler stort sett om tigging om at du må gå inn på nettbutikken hans og bestille  varer.  Og ja, det kommer mye varer på onsdag, derfor overskriften.  Og hvis du ikke har fått det med deg, selger ikke boka hans like fantastisk nå etter at fansen har kjøpt sine eksemplarer, så det er fint om du går inn på Ark og bestiller boka hans og.

Nei, han overlever nok selv om du ikke kjøper alle julegavene dine hos Kokkejævel eller spinn-off produktene hans. Det var i forrige uke han holdt på å gå konk.  Det var da han permitterte de ansatte.
Denne uka flyr han rundt og ser på lokaler til nettbutikken.  Han har, i følge eget utsagn, ikke tenkt å gå i den klassiske fellen at han leier et alt for lite lokale slik at han ikke har rom for å vokse.

Planen min er alltid å vokse. Det er en lidelse jeg har. Den kalles kjøpmannsyndromet. Da må man leie et lokale man kan vokse i.

Jeg vet om en annen betegnelse på den “lidelsen”, og det er å være litt høy på seg selv.  Jeg har sett flere eksempler på firmaer hvor eieren har lidd av det og hvor man har vokst litt for fort og tja,,, de firmaene er historie nå….

Kokkejævel avslutter med en bønn.  Kjære kunde, jeg er så sliten.  Er det greit at jeg ikke pakker og sender varene dine før i morgen. Kan jeg ikke vær så snill få lov til å hvile meg på sofaen og kanskje se en film  selv om bestillingslista er lang og jeg egentlig bør jobbe døgnet rundt….  Ja, det er min tolkning av Kokkejævels ord.

 

 

Treningsflyktninger

Jeg er vel så langt fra en radmager treningsidiot som det går an å komme.  Og jeg innrømmer gjerne at jeg tror ikke du hadde fått meg til å trene om du så hadde pisket meg.  Så nok en gang uttaler jeg meg om ting jeg kanskje ikke har peiling på.

I helgen hørte jeg nemlig et nytt ord. TRENINGSFLYKTNINGER  altså folk som “flyktet” fra Drammen og Oslo hvor treningssentrene er stengt til omliggende kommuner hvor man fremdeles kan gå på treningsstudio. Ja jeg har hørt rykter om at det også her på Ringerike kom “flyktninger” fra hovedstaden for å trene. De store treningskjedene har filialer over alt, og  med medlemskap i kjeden kan man trene også på treningssentrene andre steder.

Det er helt klart noe jeg ikke skjønner.  Si hvis det for eksempel er en spinning-time man er så desperat etter at man trosser myndighetenes pålegg om i størst mulig grad holde seg hjemme, og ikke dra unødig til andre steder. Altså setter seg i bilen og kjører en times tid for så sitte på en spinning-sykkel og svette entimes tid før man kjører en time hjem i bil….
Hva med å finne frem sykkelen din og sykle en tre timers tur på den? Ville sikkert gi minst like mye treningseffekt, frisk luft i lungene og en blendahvit samvittighet.

For hvis du gidder tenke litt lenger enn dit nesa rekker.  Hvorfor tror du myndighetene ber deg om å holde deg i størst mulig grad hjemme?  Jo fordi det er så mange smittede i din by, ditt nærområde at man ikke har oversikten.  Man vil ikke at folk skal samles slik at smitten ikke sprer seg nettopp fordi man ikke vet hvem som er smittet. Det kan jo være deg om er den som er smittet.

Hvorfor tror du treningssentrene ikke er stengt her oppe?
Ganske riktig!  Det er fordi det ikke er så mange smittede her,  Følg tankegangen min videre.  Hva vil skje hvis du er smittet uten at du vet det? Ganske riktig.  Du kan ta smitten med deg fra Hovedstaden til treningssentret her oppe og så brer smitten seg i like grad her som i Oslo.

Hvor egoistisk går det an å bli?

 

Vaksinemotstandere

Akkurat nå er det en gjeng jeg føler at jeg misliker enda sterkere enn folk som koser seg med å spise dårlig stekt flaggermus.  Det er de såkalte vaksinemotstanderne. Og gudene skal vite at det er mange av dem blant oss i den såkalte influenser-bransjen.  Hvis man tenker over det er det litt rart at man blir selvutlært ekspert bare man blir utstyrt med et par fingre og et tastatur.  Mer skal det ikke til for å bli litt høy på seg selv……snakker av erfaring.

Jeg er så drittlei korona   og skal vi komme oss gjennom pandemien og kunne leve livene våre omtrent som før ja da må vi oppnå flokk-immunitet.  Og flokk immunitet det oppnår vi enklest hvis vi alle som en stiller oss opp i kø og tar vaksinen når vi en gagn får ilbud om det.  Forhåpentligvis i løpet av 2021.

Sunn skepsis er greit.  Jeg har liksom ingen planer om å være førstemann i køa for utprøving av nye medikamenter på forsøksstadiet. Liker ikke å tilføre kroppen unødige kjemikaler og medikamenter. Men jeg regner med at når massevaksineringa begynner og vi helsearbeidere blir beordret først i køen, ja så er man relativ sikker på at den ikke tar livet av oss verken på kort eller lang sikt. Å liksom sette hele helsesektoren ute av spill midt under en pandemi ville ikke være et sjakktrekk for å si det sånn.

Og til deg som ikke vil utsette lille Preben for smerten av et nålestikk som er over før han får begynt på din første høye C, jeg vet et par tre ting lille Preben vil mislike enda sterkere. Respiratorbehandling er en av dem. En alt for tidlig død for hans elskede farmor en annen.

Jeg er liksom ikke den som følger Erns eller Bent i tykke og tynt. Langt der i fra! Men til neste år tar jeg en for laget. Jeg lar meg vaksinere slik at både jeg og alle de jeg er glad i i 2021 skal få lov å feire en normal jul igjen.

Det håper jeg du og gjør.