Det faller enkelte av mine lesere tungt for brystet at jeg kaller Kokkejævel for Kokkesnobb, for fyren er vist nok ikke snobbete.
Jeg opplever Kokkejævel som en mann som ikke tar seg selv høytidelig, og som nok forstår at min humoristiske omskrivning av navnet hans ikke et vondt ment.
“Først må vi ta sånn kysse-selfie!” jeg hører selv at stemmen er litt vel entusiastisk. Gamle Gubben Grå ser bare uforstående på meg. Jeg viser han bildet av Kjærest og Kokkejævel, de som er på toppen av bloggtopplista, han sukker oppgitt. Slik er livet med denne sprøe kjerringa, slettes ikke lett og langt fra glamorøst.
“Hva er det nå da?” Litt oppgitt har Gamle Gubben Grå lagt merke til at jeg, til tross for at vi netopp har tatt “kysseselfie” sitter med geipen ned på fjerde hakket og surmuler over ett eller annet. Leppene mine skjelver når jeg svarer, “Vi har spist opp frokosten vår uten å ta bilde av den” Jeg titter slukøret ned på den tomme asjetten. Kokkejævel hadde bilde av hotellfrokosten de spiste… Vel, et gammelt arkivbilde av en tidligere frokost får duge.
Så var det ned til Hønefoss. Jeg har bodd her i distriktet så og si hele livet. Jeg burde være ganske godt kjent, men når jeg ser skiltet på “Sentrumstorget” som jeg trodde het “Brutorget” og som alle med litt historie i blodet kaller “Rutebilplata” blir jeg litt i tvil..
Kokkejævel dro på bar klokka 11. Det går ikke i Hønefoss på en søndag. Men hadde baren Værket vert oppe, hadde vi stukket innom og besøkt Datter. Her er det hun som regjerer og tar seg av tørste kunder på en alle tiders måte.
Skal man ha kebab i Hønefoss, er det Babol som gjelder. På Babol har de servert kebab til folk på Hønefoss i over 20 år. Babol var åpen, eller åpnet 12. Vi hang på torget til de åpnet. Hadde tenkt å sjekke om de hadde elgkebab slik som Kokkesnobben kjøpte og gå til duene fordi tyttebærrømmen ikke var laget etter hans oppskrift. Men siden Gamle Gubben Grå er like snobbete som Kokkesnobben og heller ikke spiser kebab, og jeg i grunn var mett etter den frokosten jeg hadde spist og ikke fotografert, droppet vi kebabkjøpet.
Kokkesnobben hisset seg veldig opp over den kebaben der inne i Hovedstaden. Kjærest roet han ned ved å dra han med bort til et sted de grillet pølser på trekull. Han roet seg litt, helt til han, snobbete og litt blærete som han har blitt etter at han begynte å omtale seg selv som bloggkonge, kom til å tenke på at de som grillet pølsene skrøt av at de grillet på trekull.
Vet ikke hva som er vanlig her nede, men nordpå vet vi ikke om annet enn trekull å grille på. Hvor mange typer kull finnes det egentlig? Gummikull, er det vanlig? Knokkelkull? Jeg aner ikke. Selg gjerne, men vær så snill da!
Slik ironiserer denne snobbete kokken fra nord på bloggen sin. Vel, kjære kokkesnobb. På de fleste bensinstasjoner, kiosker og andre steder hvor de selger grillede pølser til folk på farten her sør på, så grilles de på elektriske pølsegriller. Jeg har aldri vært i Alta, men trodde oppdagelsen av elektrisiteten også hadde nådd de områdene av landet. Jeg har vært iTromsæ, på Skjold og i Harstad, alle de stedene hadde elektrisitet – og elektriske pølsegriller. Og jeg var der en gang i forrige århundre. Og sånn bare for å være skikkelig ekkel belærende mot denne kokkesnobben (jada, jeg er ganske sikker på at både han og Kjærest leser bloggen min, de tør ikke noe annet. I det minste ikke når Kokkejævelligger på topp av lista. I tillegg til trekull finnes det brunkull, også kalt lignitt, bituminøst- og sub-bituminøst steinkull, Antrasitt og Aktivt kull
Vel, vi tar ikke sjansen på å bli dissa av Kokkejævel hvis vi tok til takke med ei baconpølse fra den elektriske grillen på Cirkle K, så vi nøyde oss med å kjøpe søndagsavisene og fylle opp kaffekoppene. Jeg hadde planer om å ta bilde av pølsegrillen for liksom å vise Kokkejævel hvordan vi vanligvis griller pølser her sør på, men motet sviktet. Tenk deg overskriftene i lokalavisa: “Gal lokalpolitiker fotograferte pølsa si på bensinstasjon”. Nei, sånt kan jeg ikke risikere.
Livet mitt er like glamorøst, spennende og artig som livet til han som tror han er bloggkongen. Hobbybutikken er stengt på en søndag, og kan ikke fotograferes. Det samme med kafeen til Kirkens Bymisjon. Ikke har jeg noen tronestol å posere i heller. Startet på dette fotoprosjektet litt for seint til å rekke Gudstjenesten, og kan dermed heller ikke varte opp med noe nytt bilde fra noen kirke.
Nei det er stor forskjell på Kokkejævel sitt liv dom bloggingen, og mitt helt normale kjerringliv.
Husarbeidet som har hopet seg opp hele uka ble unnagjort i løpet av noen få timer. Gulv og vinduer vasket, det verste rotet rydda bort, oppvasken tatt, blomster vannet, ja jeg fikk og laget pepperkakedeig! Så får vi se om det blir pepperkakebaking i morgen.
Hundene fikk seg også en litt lengre luftetur. Den gikk i området rundt Hovsenga, turområdet som ble dekket av store leirmasser og vann etter et jordras på torsdag. Store mengder leire og jord raste fra en topp og ut i Randselva. Det skapte en “tsunami” av vann og leire over på Hovsenga, som nå er dekket av leire, vann og knekte trær. .Hele området er stengt, men vi tok en tur uten for sperringene for å prøve å danne oss et bilde av skadene.
En eldre mann som bor i en av omsorgsboligene kom ut og sa vi kunne gå en litt lengre tur ned en traktorvei ved siden av jernbanesporet og følge traktorveien bort til Almesletta for å få en fin rundtur. Vi er oppdratt il å høre på de som er eldre enn oss, så vi takket for tipset og labbet i vei. Grått og vått, men det ble en passe lang tur.
Vi dro hjem med hundene, og så kunne vi endelig reise til byen og gå på cafe’. Klokka hadde passert 16 før vi kunne slå oss ned ved et bord på Espresso House med hver vår kanelbolle og Nisse-latte. Sånn Nisse-latte er skikkelig godt.
Så bar det ut til Høvdingen for å hente Yngste Sønn. Tok like godt med oss kanelboller ut dit og, så ble det litt ekstra godt og en kaffekopp der ute.
Når vi kom hjem lagde Gamle Gubben Grå middag. Biff, aspargesbønner, peppersaus, tomater, og fløtegratinerte tomater. Ingen kan steke biff slik som Gamle Gubben Grå! Så ble det rødt i glasset og lørdagskveld.
Finnes det noe bedre enn å se på en mann som vasker vinduer?
Til dere som påpeker at bildet er litt uskarpt, har dere forsøkt å ta et helt sylskarpt bilde samtidig som du flyr for livet? Gamle Gubben Grå løper raskere enn meg, og liker ikke paparazzi fotografer (eller mamarazzi fotografer for den saks skyld.) Så hvis ikke jeg skulle risikere å få vaskebøtta tredd nedover hodet og den vaskekosten tredd opp…. fant jeg det lurest med en hurtig retrett gjennom verandadøra og smelle den i lås bak meg.
OK, et litt gammelt bilde fra en flott høstdag ved Ultvedttjern, men jeg har ikke ei harry T-skjorte med “Kjerringtanker” trykt over hele ryggen jeg kan ta bilde av.. Dessuten er et stille skogstjern mye penere å se på enn ryggtavla mi. Ja, som dere alle skjønner er Kokkesnobben tilbake på bloggtoppen. Isabell Raad og de andre jentene ville aldri ha latt seg avbilde i ei T-skjorte med navnet sitt trykt på ryggen. Ikke ville de nøyd seg med å vise oss ryggen sin heller, Der går det mer i ansikt og kløft…(Dette var IKKE ment som en oppfordring til Kokkejævel til å vise mer kløft…)
Tidlig morgen, eller langt på dag for meg å være. Klokka er 8.21. Jeg har ikke vært i dusjen ennå, ok? Godt å dasse litt rundt en morgen. Men jeg maser på Yngste Sønn og drikker te som vanlig. Har kaffemaskin på kjøkkenet ti skritt fra der jeg sitter og knotter, men jeg foretrekker te om morgenen. Om kvelden og i grunn. Det er bare på møter jeg drikker kaffe, men da drikker jeg gjerne bøttevis med kaffe. Men Kokkesnobben, vi har kaffemaskin, ikke noe pulverkaffe her i huset! Og det enda vi ikke har vært på TV eller noe. Nå er det vel mer hybelkaniner enn rosenblader på “veien” til dusjen, blir fort det med to hunder i huset. Ikke står det noen klar til å skrubbe meg forsiktig på ryggen med en svamp heller. HELDIGVIS!!!!!
Her i huset er det ingen som sover. Selv Charlie Chihuahua har stått opp, og når Yngste Sønn nå bare blir klar, er jeg klar for dagens første kjøreoppdrag. Jeg sovnet vel rundt 23 i går. Var helt inn til margen sliten. Jeg har en jobb, og et par tre verv. Nei jeg tenker ikke på bloggen. Det er ikke jobb. Det er kos. Føler overhode ikke noe press når det gjelder den. Vil jeg ikke blogge en dag, er det mitt valg. Dette er bare avslapping, en fin måte å starte dagen på. Men jobben som tillitsvalgt, den bærer jeg med meg 24/7, selv om jeg er delvis sykemeldt. Jeg representerer og bryr meg om 133 medlemmer. Arbeidslivet byr på små og store utfordringer, ikke bare for meg. Det er trusler om nedbemanning, og folk som ønsker større stilling, høyere lønn eller har skreket ut sin frustrasjon litt for høyt. Det er svært gode ledere, helt greie ledere som gjør så godt de kan ut av de ressurser de har til rådighet og det er ledere som burde funnet på noe annet å drive med. Det samme har vi på arbeidstakersiden… Jeg vet at jeg kanskje er litt mer på enn mange andre tillitsvalgte. Men slik er jeg skrudd sammen, og kan ikke fungere i vervet på annen måte. Enten går jeg fullt og helt inn for en oppgave, eller så påtar jeg meg ikke oppgaven.
Men nå er det helg, Og selv om jeg skal skrive en protokolltilførsel i løpet av helga, og i grunn burde begynne å tenke på den interpellasjonen om bom på Rundtom, har jeg senkede skuldre og helgefølelse. Og til neste uke er det jeg som kan nyte noen dager på hotell i hovedstaden. Ikke det at man ikke nås i Oslo i denne mobilens tidsalder. Vi må jo alle være tilgjengelige hele tiden, men litt mer rolig blir det forhåpentligvis. Den første meldingen jeg fikk etter at jeg antakelig hadde stoppet nedbemanningen i går, var fra de som ikke liker at veien deres er planlagt stengt med bom, og som heller ikke ønsker 66 boenheter i nærskogen hvor de lufter hunder og plukker kvister med gåsunger. De ønsker min hjelp og mine råd på hvordan de skal få flest mulig av politikerne til å dele deres syn. Så fort man har løst en utfordring venter en ny…
Klokka er 11.45. Jeg har vært en tur ute hos Høvdingen og gjort lørdagshandelen. Så nå ble det tid for ei brødskive, en tekopp og litt mer knotting på tastaturer. Gamle Gubben Grå er allerede i gang med husarbeidet. Jeg må snart komme i gang jeg og. Vi pleier å shine opp kåken på lørdager, og hvis dagen ikke for lengst har blitt kveld når vi er ferdige med det unner vi oss en tur til byen, handle litt, holde hender og innom en cafe. Ukens høydepunkt. Kjærestetid, oss to Gamle Gubben Grå og kjerringa
Jeg følte meg helt utlada da jeg dro fra møtet i dag. Jeg gir litt mye når jeg kjemper for en sak jeg opplever som viktig. Så på vei hjem unte jeg meg en tur innom kjøpesenteret i Krokstadelva og litt lunsj, eller egentlig var det vel frokost…
Sjekket telefonen. Jeg hadde fått en melding fra de som sloss mot at veien de bor i skal stenges med bom. Litt mye engasjement. Jeg svarte på meldingen, håper jeg svarte ut på en grei måte, men jeg var liksom ikke klar til å kaste meg over neste kamp nå med en gang. Tar det over helga…
Etter litt mat tok jeg en runde på senteret og fikk kjøpt noen julegaver. Er virkelig godt i gang – og har ennå ikke noen stress følelse. Det er over en måned igjen til jul. Leker litt med tanken på å klare å bli ferdig med gavene før 1. desember. Hadde vært utrolig deilig. Det er lengesiden jeg klarte det sist, men i år er det nesten innen rekkevidde. Vi får se om jeg er like avslappet i forhold til det om en uke.
Da jeg var innom Til Bords sin butikk så jeg at de hadde ting fra Willroy & Boch, og sjekket om de hadde juleserviset mitt. Det hadde de! Og jeg fikk supplert med en ny middagstallerken. Jeg slo et lite skar av den ene tallerkenen i fjor, og det er jo mest gøy å dekke på med feilfritt servise på julaften. Stolt av meg selv som faktisk klarte å huske på å kjøpe ny tallerken før jeg plutselig oppdaget at jeg hadde en tallerken for lite når jeg dekker bordet på selveste Julaften…
Hjem, rakk også litt husarbeid før jeg satt i gang med middagslagingen. Wok er raskt og godt. Det ble vin i glasset og en liten strekk på sofaen under pelspleddet. Det er godt med helg og et par litt roligere dager.
Jeg er fremdeles på 44 plass, og Isabell Raad har fremdeles blitt mangetusen kroner fattigere. Og jeg tror det bekymrer oss to omtrent like mye – eller rettere sagt like. Plassering sånn midt på lista bekymrer ikke meg mye, (så lenge jeg er over midten…) og Isabell bekymrer seg ikke over tusenlapper som flakser ut av kontoen. For hadde det bekymret henne, hadde hun vel produsert et aldri så lite blogginnlegg. Det er jo blogger hun er. Det som er hennes jobb, hennes yrke, og det som skal skaffe mat på bordet, og champagne i champagnekjøleren. Det er jo litt rart at jeg som er radiograf, tillitsvalgt, lokalpolitiker osv har produsert tre innleggsiden sist vi hørte noe fra Isabell. Dette er jo jobben hennes, lissom.
For i tillegg til å produsere blogginnlegg har jeg produsert et blogginnlegg, kjørt Yngste Sønn på jobb, fylt olje på bilen, kjørt til Drammen, hatt forberedende møte med de andre tillitsvalgte (Jobben min, slik som jobben til Isabell er å blogge…) Deltatt på et Dialogmøte med foretaksledelsen, og stilt kritiske spørsmål både til budsjett og en av direktørenes valg av ord,(Jobben min akkurat som…) Deltatt på en drøfting om ny ordning for mobiltelefonbruk (jobben min akkurat som…) Hatt en lengre telefonsamtale med Datteren Redigert et leserinnlegg for en i Rødt, svart ut noen spørsmål fra en i SV, meldt meg på Kommunestyrets juleavslutning, vært innom Fretex og lett etter skatter, Brukt nettverket mitt for å innhente informasjon (Jobben min akkurat som jobben til Isabell er…)Skrevet en protokolltilførsel til bruk i dag i tilfelle ledelsen ikke går med på min måte og løse utfordringer på. (Jobben min akkurat som…) Handlet mat. Lagd middag. og skrevet et blogginnlegg.
Ny dag nye muligheter. Drammen venter om få timer. Avdelingssjefen har lagt inn en nedbemanning på 6 radiografer i sitt budsjett for 2020. Som tillitsvalgt for radiografene er det min oppgave å forhindre den nedbemanningen. I dag skal vi drøfte budsjett. Jeg har en viktig oppgave foran meg. Argumenter må være på plass, Kunnskaper innhenta. Jeg må overbevise en direktør og hans stab om at de stillingene må reddes. Jeg har ikke tid til å sitte her å blogge.
Se hva som ble med hjem fra Fretex i dag!!! Et flott fruktbilde i gullramme, og med håndtak slik at det kan brukes som et brett. Det vil passe perfekt i stuen vår som er holdt i hvitt og gull. Vi har en stil i Drømmehjemmet som jeg litt uhøytidelig kaller “Herskapelig”. Og i denne stilen passer et slik bilde perfekt.
Jeg tipper at noen av dere nå blir litt i tvil, tuller kjerringa nå? Men jeg kan forsikre dere at selv om det kanskje ikke er så mye glamorøstover verken Gamle Gubben Grå eller kjerringa hans, så tuller man ikke med vårt herskapelige interiør.
Så da jeg fant denne skatten på Fretex i dag ble jeg kjempeglad. Det vil passe så bra inn, og endelig kan jeg bytte ut et bilde jeg ikke har vært helt fornøyd med. Ikke ble jeg ruinert heller. 59 kroner skulle Fretex ha. Det var absolutt ingen u-pris.
Jeg krabber langsomt oppover bloggtopplista. 46 i går, 44 i dag. Snart er jeg helt der oppe på toppen sammen med Isabell Raad. For selv om jeg kjøpte ferdig fiskewok fra ferskvaredisken på Meny til middag i går, dyrt brød og aioli, så forsvant det ikke flere tusenlapper ut av kontoen min. Isabell sin derimot….
Egentlig var planen at Isabell skulle ha svidd av mange tusen forrige dagen, men siden hun ikke var helt i form ble det utsatt til i går. Det var nok lurt, er man ikke i form finner man lite når man er ute og shopper, og kommer hjem med bare det mest nødvendige. Får ikke svidd av mange tusenlapper på den måten.
Å utsette shoppingen et døgn var et sjakktrekk, for i går våknet hun i bedre shoppingform. Så hun tok med seg moren sin og et par søsken(?), og dassa avgårde uten sminke, styling eller de mest fancy klærne. Ønsket ikke å bli gjenkjent. Hun skulle nemlig ut på “voksen-sjopping”. Slik kan jo fort ødelegge både navn og rykte. Og nei, vi snakker ikke om shopping på Kondomeriet, eller i Hagen sin porno-sjappe i et snuskete kjellerlokale i ei bortgjemt sidegate. ( De porno-sjappene finnes sikkert ikke lenger.) Nei, hun skulle gjøre noe så flaut og pinlig som å kjøpe utstyr og ting til leiligheten.
Men nå har hun fått kjøpt tallerkner, glass, vinglass, karafler, serveringsfat, kaffekopper, skåler og alt sånn der til den nette sum av 9.000 kroner. Hun fikk også kjøpt varmeovn til soverommet, kaffe-sirup både vanilje og karamell, duftlys, pynt, champagnekjøler og julesokker til familien.
Før har Isabell syntes at slike innkjøp er “waste-off-money”. Penger som jo heller burde vært brukt på klær, sminke, reiser, fyll og fest. Men nå tenker hun helt annerledes sier hun. Kanskje har hun blitt voksen til slutt?
Jeg elsker å stoppe interiør, og er jeg heldig rekker jeg innom Fretex i ettermiddag. Men nå må jeg sette bilen i gir å komme meg til Drammen.
Det hender titt og ofte at denne kjerringa må ta seg en rolig kopp kaffe, roe seg ned mens hun småskjelven tenker “Herregud, hva har jeg gjort?” Eller kanskje litt mer “Herregud, hva har jeg gjort nå??” For opp gjennom livet har jeg gjort så mye rart at det skal litt til å overraske selv meg.
Men likevel synes jeg Kokkejævel i går gikk litt vel langt for å gjenerobre bloggtopptoppen. For klokka 6 i går postet han et innlegg som fikk store deler av leserskaren hans til å sette morgenkaffen i halsen, og kaste seg over kommentarfeltet. 68 kommentarer på et innlegg er mange, selv til Kokkesnobben å være.
Han skrev et innlegg hvor han fremstilte seg selv som en angrende bruker av litt lugubre pornosider på nett, og viste frem et utpressingsbrev han hadde fått på mail. Hele innlegget oste av ironi som et hvert våkent, oppegående menneske burde oppfatte. Men hvilket oppegående menneske er våkent rundt klokka seks på morgenen?
Så etter full storm på alle plattformer måtte han skrive et innlegg og forsøke å forklare. For selvsagt har ikke Kokkesnobben misbrukt barn. Hvor vidt han ser på annen porno vil han ikke avkrefte eller bekrefte. Noe må da selv Kokkejævel slippe å være åpen om. Ikke kan jeg forstå at det skal ha almen interesse heller…
Hva jeg har gjort i det siste som gjør meg lettere skjelven? Sagt at jeg skal levere min første interpellasjon i forkant av neste kommunestyret. Blir nok ikke storm i kommentarfeltet og topplassering på meg for dette innlegget
