Nei, det er ikke nybakte boller tidlig en lørdag morgen her i Drømmehuset.  Det er et arkivfoto.  Tenkte å lokke inn de leserne som forventer å finne en vanlig kjerringblogg full av baking og interiørtips.   Steg fra 27 til 23. plass i går, skal man opp og frem her i livet må man ta grep.

Studerer Kokkejævels innlegg, han som er langt der oppe på bloggtoppen.  Ser på ei koselig stue med tørket reinkjøtt strødd utover hele stuegulvet, og esker og plastposer på hver ledige centimeter  Er det rot som selger? Er det et rotete hjem som kan få meg oppover på lista?  Jeg har noen rom eller boder som  ville gjort seg i så måte, men jeg er i tvil om det  virkelig er det som skal til for å gi avansement.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Kokkejævel har brukt populariteten sin til å starte opp nettbutikk.  Og i disse førjulstider er ikke det det dummeste man kan finne på i et pandemi-infisert land.
Som alle vet har jeg andre planer med min “kjendis-status”.  Jeg skal få alle til å stemme Rødt ved neste stortingsvalg.  Revolusjon via blogg om du vil.

Om du ikke er så opptatt av politikk, kan du godt klikke deg innom bloggen min for det. Det kommer til å være mange innlegg som overhode ikke har noe med politikk å gjøre.  Gamle Gubben Grå og jeg planlegger en “Gamle Gubben Grå og Kjerringa lager jul “adventskalender”. så følg med.   Jeg vet jo at Gamle Gubben Grå er nesten mer populær enn kjerringa.  I år får du muligheten til å følge oss gjennom 24 herlige innlegg i julestria.

Det andre delmålet var jo og bli rik på denne bloggen, Som du kan lese i innlegget Min første lønning har jeg et stykke igjen dit.  Skikkelig rik på blogg blir man ikke uten gode samarbeidspartnere, så det er jo og et mål å jobbe mot å få på plass.   Bare å melde seg, kontaktinformasjon finner du hvis du går inn på “om meg” øverst i heddingen på denne siden.

Så følg med, her skal det bli både moro og alvor ut over.

Å, så utrolig godt det var å treffe Barndomsvenninna! Drikke kaffe, spise vaffel og skravle slik bare to gamle skravlekjerringer kan. Mimre barndom, snakke om felles kjente. Vi sladrer ikke. Tror ikke vi sa noe negativt om noen.  Men bare sitte der og kose oss med en meters avstand.  Slike stunder gir ro i sjela.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det var min tur til å lage middag, og den fiksa jeg greit. Ferdig stekt ribbe fra ferskvaredisken på Meny (De hadde ikke i går) ferdig kokte poteter og surkål fra pose. Litt rørte tyttebær og middagen var raskt klar. Sprette en Aass Uten Juleøl til maten. Utrolig godt, og du så mett jeg ble! Noen ganger må det være lov å gjøre det enkelt.

Fikk akkurat en melding fra Barndomsvenninna:

☕Hei på deg.Har den PR kåte kjæringa fri i dag å tid til en kaffe på Kuben rundt kl 14 i dag eller ???? Lenge siden vi har løst noen verdens kriser.

Og, ja det har denne PR kåte kjerringa både tid og lyst til.

Nå kommer jeg til å bli godmodig ertet for å være både høy på meg selv og ute etter publisitet, men det overlever jeg.  For kan egentlig helgen starte bedre enn med en lang, god prat med en av verdens beste venninner?

Det er skremmende, men det finnes fortsatt mennesker her i landet som nekter for at vi står midt oppe i en pandemi. Som sier at så lenge hun ikke vasser i lik i gatene så er det ikke noe å bry seg om.  Det er skremmende at en mediepersonlighet som Kari Jaquesson mener at det er viktig og riktig og filme seg selv gå rundt i Oslos gater å le av korona og smittevernstiltak.

“Alle de som er døde skulle dødd likevel” sier Kari.  Det har hun selvsagt rett i. Vi skal alle dø.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg finner frem munnbindet, lukker meg inn på sykehuset, fester munnbindet med strikker bak ørene, spriter hendene og går mot kontorplassen min. Hvis Kari hadde fått lov og kunne ha kommet inn på et sykehus, så kunne hun fått sett med selvsyn at det finnes mennesker som er rammet av pandemien. Mennesker som i likhet med Kari har lyst til å vandre sorgløse rundt i byens gater, men som nå er avhengig av pustehjelp. Og Kari, selv om de er svært syke og noen av de kanskje kommer til å dø, kommer de fleste til å få behandling som gjør at de blir friske. Vi har fremdeles respiratorer nok.

Antall nysmittede stiger for hver dag. Det bekymrer meg. Vi har mye smitte i samfunnet. Kanskje jeg som er i risikogruppe må låse meg inne slik at Kari og hennes likesinnede kan vandre sorgløse omkring? Og vi får låse inne Gamle Gubben Grå og ungene og slik at de ikke drar med seg smitte hjem til meg. Er det slik du tenker, Kari? Eller er jeg så gammel, tykk og teit at jeg bare kan dø? Jeg skal jo dø en gang likevel.

Du er eldre enn meg, Kari. Mulig du er lei av livet, men jeg er ikke det. Jeg har lyst til å leve i mange, mange år til. Men slike egoister som deg lar meg kanskje ikke få lov.

Ok, hvis folk ser den energiske, Kari Jaquesson som spretter rundt i tights og treningsklær og denne kjerringa som kommer labbende så forstår jeg at Kari ser både sprekere og yngre ut.  Men er livet mitt mindre verdt selv om kroppen min har fått seg noen smell?  Hvis antall respirator pasienter stiger så høyt at det bare er en respirator igjen vil mest sannsynlig Kari få den før meg. Men siden Kari er  58 år vil det raskt kunne komme noe  som er yngre og sprekere enn henne og dytte også henne vekk fra respiratorkøa og overlate henne til palliativ, lindrende behandling.

Jeg har lyst til å leve, og det tror jeg de fleste andre også har. Også de som enten er eldre enn meg, eller har andre og enda mer alvorlige underliggende sykdommer enn meg. Så i dag morges var jeg innom Kiwi og kjøpte munnbind og cola før jeg startet dagen. Jeg vil ta mine forholdsregler, holde avstand, vaske hender og bruke munnbind der det er påkrevd. Jeg skulle ønske Kari kunne gjøre det samme.

Først en liten innledning for forholdsvis nye lesere, oppslag i lokalavisa på papir så vell som på nett har ført til at jeg føler behov for det.
Jeg startet et bloggkonsept med  at jeg hver dag  kommenterer den bloggeren som til enhver tid ligger øverst på bloggtopplista sitt siste innlegg ,   I praksis var det en øvelse i reflektert tenkning, en oppgave å gå til når jeg trengte noe å bryne hjernen på.  Litt humoristisk har jeg sagt at det er for å finne ut hvordan jeg skal nå toppen av bloggtopplista.
Når det innlegget som jeg da må kommentere er et innlegg jeg har kommentert før, ja sa forflytter jeg meg ned til plass nummer 100 på bloggtopplista, og kommenterer det siste innlegget til den bloggeren som ligger der I dag er en slik dag.
Hvis jeg rekker flere blogginnlegg i løpet av en dag, og det er alltid et mål, kan du forvente betraktninger om det meste fra lokalpolitikk til strikkeoppskrifter. Kjerringtanker på sitt beste

Bloggeren der oppe på bloggtoppen har ikke fornyet seg siden tidlig i går morges.  Så derfor titter jeg inn på bloggen som ligger på plass nummer 100. Huset på landet heter den, og den bloggen har jeg vært innom før. Flere ganger. Huset på landet er en blogg jeg liker.
Lite med fornying der og, blogginnlegget er fra andre august.  Men det er et innlegg  som er verdt å klikke seg innom. Ligger like godt med en link https://husetpaalandet.blogg.no/ 

I dette innlegget lager bloggeren og hennes mann pergola, og hun viser bilde for bilde hvordan de går frem..
Flotte bilder til inspirasjon.  Kanskje ikke det prosjektet du starter på i november, men det er jo lov å drømme seg litt bort og lage planer for neste sommer. Vi tenger litt dag-drømming i disse tider.

Og dette er en pergola som er gjort etter en nøye plan av folk som er opptatt av skikkelig håndverk og å gjøre det ordentlig, ikke bare spikre opp noe etter innfallsmetoden som raser sammen ved første høststorm.
Flott og detaljrik blir byggverket, og jeg får bare lyst til å sette i gang. Sånn vil jeg og ha!!!
Eller for å være dønn ærlig med dere; Jeg får lyst til å sparke i gang Gamle Gubben Grå.  Jeg hadde aldri klart å lage et slikt byggverk, men sammen kunne vi ha klart det.
Vel, jeg har hele vinteren til å påvirke Gubben.  Kanskje kan drømmen realiseres neste sommer.?

En pergola med fine utskjæringer, drueplanter og hvite krakker.  Det er bare å drømme seg bort.  Neste sommer, folkens, neste sommer……

I dag var det på ny en slik dag. Jeg skulle helst være flere steder på en gang. Samtidskonflikter som det så fint heter. Og når jeg så får ryddet opp slik at jeg rekker de aller fleste møtene, ja da gjenstår neste utfordring. Møter som kommer som perler på en snor, det ene møtet starter når det andre slutter. I og for seg en effektiv ordning, og jeg liker effektivitet. Men, og det er et men. Skal dette være effektivt og ikke medføre stress med fare for hjerteinfarkt og magesår eller i det minste en aldri så liten blodtrykksøkning bør disse møtene foregå på omtrent samme geografiske lokalisasjon. Det var ikke tilfelle i dag.

Eller mesteparten av møtene hadde foregått digitalt, men dagens siste møte var som politiker og jeg måtte forflytte meg ned til Rådhuset.   Elektroniske møter er ofte litt mer effektive enn fysiske møter, så siste møte ble avsluttet litt før planen og jeg ankom rådhuset omtrent på slaget når møtet der skulle begynne.  Med raske effektive skritt gikk jeg mot heisen.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

I USTAND

sto det med store bokstaver på et A4 ark som var klistra fast med en tape-bit på heisdøra. Ja, da var det bare å løpe trappa.

De som kjenner denne kjerringa vet at det å løpe i trapper liksom ikke er noe denne kjerringa driver med.  Knær, rygg og litt for mange kilo gjør at denne kjerringa ikke er skapt for trappe-løp. Eller mulig jeg var skapt for det en gang i tiden, men at jeg ikke har holdt dette skaperverket i ship-shape-form. Et visst form for vedlikeholdsetterslep har opparbeidet seg over tid.

Møtet var i åttende etasje. Så langt opp mot himmelen som det går an å komme i denne byen. Min motstand mot høyhus i Hønefoss er stor, og den ble ikke noe mindre etter dette “bakkeløpet”.  Heretter kommer jeg til å stemme i mot alle bygg over tre etasjer.

Vel, jeg kom meg til topps mens hjertet fremdeles dunket og det var igjen litt pust i kjerringa. Knær og rygg hadde heldigvis heller ikke takket for seg. Men energi og pust til de store debattene hadde jeg ikke. Og kanskje var det å få kneblet Rødt- representantern hele hensikten med lappen på heisen  For det var bare på heisdøra i første etasje det hang lapp. …

Klokka er straks halv syv og jeg har vært våken lenge.  Ikke bare fordi det er en time siden jeg sto opp, jeg var våken trekvarters tid før det. I motsetning til Kokkejævel kan jeg ikke skylde på at det skyldes at jeg er så full av energi og kamplyst at jeg ikke klarer å sove.   Det er sjelden jeg føler meg full av energi før klokka 7 om morgenen.  Kamplyst?  Kamplysten i denne kjerringa er lett å vekke, men kan vi vente til det lysner av dag?
Jeg lover kamplysten skal bli vekket før vi starter på første drøftingsmøte.  Det er fremdeles noen timer igjen.

Kokkejævel langt der oppe på bloggtoppen har planer om å gjøre pandemien til sin fordel.  Lykke til sier jeg!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men samtidig beundrer jeg litt den kampånden, den innstillingen.  For skal man lykkes i en bransje som Kokkejævels må man kunne snu skuta raskt for å utnytte strøm og vindretninger i stedet for å bakse mot bølgene i motvind.

Jeg har sluttet med å arbeide fra jeg slår øynene opp tidlig om morgenen til de glir igjen en gang på andre siden av midnatt.  Livet består av mer enn arbeid.  Det alvoret vi står midt oppe i  har bevist at vi alle bør gire litt ned, holde oss mer hjemme,  ikke samles i store flokker, ikke stresse rundt omkring. Kanskje kommer vi når alt dette er over til å sette mer pris på de nære ting, de små gleder i hverdagen.  Jeg håper det.

Kokkejævel står på, tar grep og gjør det han kan for å skreddersy forretningskonseptet etter den tiden vi lever i.

Mine grep om eget liv er å ta vare på egen helse.  Jeg er i et par risikogrupper, så min plan er å komme gjennom pandemien uten å bli smittet.
For mens Kokkejævel i følge eget utsagn

ble sendt ned til Jorden for å spre kulinarisk nytelse og glede

ble denne kjerringa sendt hit for ….   Tja, hva skal jeg skrive for ikke å høres ut som om jeg er like høy på meg selv som Kokkejævel?  Vel, jeg håper i det minste å kunne bidra litt til å få samfunnet til å utvikle seg i det jeg mener er riktig retning. Være en påvirker, en influnser om du vil
Da hadde jo en plass på stortinget etter valget til høsten vært en utpreget arena.

Klokka er snart tre. Blogginga har måttet vike for en aktiv møtedag. Nå skal jeg bare innom apotek og matbutikken før jeg drar hjem. Kokkejævel skriver om knasende sprø ribbesvor. Jeg får lyst på ribbe til middag. Tror du de har ferdig stekt ribbe i ferskvaredisken på Meny? Kanskje jeg bør sjekke ut det. Er for litt høy kosefaktor i disse grå pandemibefengte novemberdagene. Vi trenger det.

Vi trenger og sosial kontakt, så om vi ikke kan ha fysisk kontakt må vi finne andre måter å ha kontakt på. I går tok jeg en kaffekopp over messanger. Fungerte helt greit. Godt å se et ansikt jeg ikke har sett på en stund. Godt med en prat.

Etter middag, enten det blir ribbe eller noe annet godt, skal jeg på shopping. I år har jeg nemlig tenkt å ta mye av julegavehandelen over nett.  Man kan handle både lokalt og støtte de små butikkene selv om man handler på nett. Og hvem vet, kanskje bestiller jeg pinnekjøtt av rein fra selveste Kokkejævel. Det høres utrolig spennende og godt ut.

Her om dagen skrev jeg om oss i helsesektoren som hadde Trippel sjangs for å bli smitta…Tidligere har jeg skrevet om bedrifter, særlig innenfor restaurant- og utelivsbransjen som har tøffe tider på grunn av korona. Det innlegget kallte jeg Kroken på døra……

I dette innlegget vil jeg ta opp noe som jeg synes virkelig er et stort tankekors.  For som jeg skrev i går har forskning vist at vi som arbeider i helsesektoren har tre ganger så stor risiko for å bli smittet av korona enn andre. For meg var det litt guffent å lese det. Jeg mener, jeg er i risikogruppe og arbeider i helsevesenet.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Forskerne har studert ulike yrker opp mot antall smittet i de første månedene av pandemien, og det var denne undersøkelsen som konkluderte med denne høye risikoen bland annet blant sykepleiere, leger og fysioterapeuter.

Så har de gjentatt undersøkelsen nå i høst. Og statistikken taler sitt alarmerende budsksp.

For hvis dere ser på figuren nederst i innlegget ser dere at den yrkesgruppen som er overrepresentert i statistikken er bartenderne, tett fulgt av servitører og kaffe-/ gatekjøkkenmedarbeidere.

Mens vi helsearbeidere er lei av applaus,  og får spalteplass i mediene når vi krever risikotillegg og høyere lønn er det mer stillt fra bartenderen og de andre i restaurantbransjen.

Kanskje ikke så rart.  Den bransjen kan ikke trekke seg tilbake til hjemmekontor,. Så når samfunnet stenger ned er permittering det som venter dem, med de økonomiske utfordringene det medfører.  Og er det en bransje som virkelig har måtte stengt ned eller redusert åpningstidene under pandemien så er det denne bransjen her.

Reduserte åpningstider og nasjonale krav om at vi skal sky hverandre som pesten gjør at omsetningen stuper og mang en bartender er usikker på om han har en jobb overhode i 2021. Du står ikke på krava og krever risikotillegg når du ikke vet om du har jobb neste måned.

Når statistikk viser at bartendere også står i første rekke, er det viktig å rope et høyt “Pass på!” Senskadene etter Covid-19, såkalt “Long Covid” er de samme enten man er lege eller bartender.  Man har og vitenskapelige studier som viser at bekymringer rundt arbeid og egen økonomi er en belastning som kan føre til sykdom.  Så her har vi en risikogruppe vi virkelig må verne om. Kanskje regjeringen burde komme med en krisepakke?

På søndag hadde jeg et innlegg om vår tur til Borglund hengebru.  På mandag gikk turen til Sørgefoss og hengebrua der.  Mitt nye motto er “Ikke en dag uten ei hengebru”

Vi kjørte til Sørgefoss  Hvis du kommer fra Hønefoss kjører du i retning Hokksund. Ved Ask tar du av mot Sandaler, og etter et par kilometer på Sandakerveien tar du av til Sørgefoss. Vi parkerte i enden av veien og bega oss forbi bommen og nedover mot elva. Det er ikke langt å gå, og nede ved elva er det krakker og bålpanne på begge sider av elva. En riktig så trivelig plass.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

En solid “hønsestige” fører oss opp på brua.  Charlie Chihuahua synes det er spennende. Entrer raskt hønsestigen. Men oppe på brua blir det full stopp for vår firbeinte venn. Brua gynger relativt bra og han ser strømmende vann, mengder av strømmende vann under seg.  Han legger seg paddeflat med alle fire labbene ut til siden.
Løsningen blir å bli båret over.

Jeg derimot synes brua og gyngingen er kul.  Denne brua liker jeg!  Vel gynger det litt mye når også Gamle Gubben Grå entrer brua, men jeg har en mistanke om at han nok gjorde sitt for at det skulle svinge for kjerringa.

Fra brua hadde jeg fin utsikt til en gård med en flott, gammel tømmerbyggning.  Litt Googling forteller meg at gården heter Pålsgården.

Fra fossen og ned til Tyrifjorden skal det være mulig å ferdes med båt.  Sikkert også fint med kano eller kajakk, eller hvorfor ikke ta turen fra fjorden og opp mot fossen?

Når vi først var på de kanter fortsatte vi sti og vei til vi kom opp igjen på hovedveien litt øst(?) for Snyta (veien mellom Hønefoss og Ask)

En fin liten tur. Neste gang tar vi med kaffe og raster nede ved hengebrua.  Det finnes så utrolig mange små perler bare en leter litt

Som den observante leser legger merke til så er ikke dette bilde av noe juleribbe.  Det er ikke svinekjøtt en gang.
Jeg har ikke noe bilde av ribbe i “arkivet” mitt – ikke av en gris heller tror jeg.  Det er noen forskjeller mellom toppbloggeren øverst på bloggtopplista og denne kjerringa nede på en 23. plass. Ja, jeg raser nedover, men det er greit.

Siden jeg har som en greie å hver dag ta utgangspunkt i det siste innlegget til den bloggeren som til enhver tid ligger på toppen og dele mine refleksjoner om det temaet vedkommende skriver om (forklaring for nye lesere etter at jeg har blitt Lokal kjendis…..)   Så i dag skal jeg altså reflektere over temaet juleribbe..

Kokkejævel langt der oppe på bloggtoppen hevder at Nord-Norsk juleribbe slaktet i Målselv ikke kan måle seg med ribbe slaktet sør for Polarsirkelen.  Det er lov å smøre litt tykt på i markedsføringen av egen bedrift, og egne produkter, men det er vel på grensen til villedende markedsføring?  Geografisk sted for griseslakt har selvsagt ingen innvirkning på kjøttkvalitet.
Når det er sagt er det og en sannhet med modifikasjoner.  For selvsagt har geografisk sted for slakteriet noe å si for kvaliteten på kjøttet, men da på grunn av avstanden fra grisebonde til slakteriet og selve slakterprosessen.  Hvis dyret opplever stress  i forkant av slaktingen som for eksempel med lange transportavstander med levende dyr kan det ha en innvirkning på kjøttkvaliteten. For svin og ribbe vil det si en mindre saftig, og mer tørr ribbe.

Noe annet som påvirker ribba, eller kjøttet om du vil, er selvsagt hvordan grisen har levd fra den var liten grisunge og til den blir slaktet. I år vurderer vi frittgående gris fra en lokal produsent til julemiddagen.  Må bare finne ut hvilken lokalprodusent vi skal gå for.

Juleribba til Kokkejævel er sikkert helt ok, bestill gjerne hos han
For min del pleier jeg å ha nok å drive med 22.12 for å skape den perfekte jul.  Å legge inn en svipptur tur-retur Alta for å få ribba i hus ville fort øke stressnivået faretruende…