Vil du være med på tivoli?  Hovedsteder forteller at Liseberg åpner 3. juni. Jeg har aldri vært i Liseberg, men det har vært en drøm siden Storesøster var der på musikktur en gang på 70-tallet.  Jeg er ikke så glad i karuseller men elsker stemningen og ikke minst pariserhjul.
Kanskje er 2021 året jeg endelig tar turen.  Ikke minst fordi Liseberg bare skal slippe inn 5.000 gjester pr. dag.  Noe som er 20% av hva de pleier å gjøre.  En tur på tivoli med bare 1/5 av menneskemengden høres jo forlokkende ut….

Flott å høre at de åpner igjen.  Liseberg har vært stengt i 500 dager, godt over ett år.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Reiselivet er en bransje som har hatt det tøffere enn mange andre bransjer under denne pandemien, og som nok kommer til å merke virkningene av pandemien lengst.  I Nord-Norge går reiselivsbedrifter sammen om å prøve å kapre sin andel av kurs- og konferansemarkedet  Handle lokalt kan jo være noe å ta med seg i årene som kommer.  Kurs i Lofoten kan jo være like spennende som Praha eller Barcelona.
Man bør merke seg at 35% aktører i norsk reiseliv frykter konkurs.  Det er en nedgang, men fremdeles ligger denne andelen langt over andelen for andre næringer.

Det siste Hovedsteder meddeler er at Lollapalooza, en stor musikkfestival i Chicago, går for fullt i somme.  100.000 mennesker vil kunne være tilstede hver dag, under forutsetning av vaksinepass elle negativ test.
Jeg har ikke tenkt meg til Chicago.

Frk. Front-end har vasket huset til 17. mai.  Eller det er selvsagt en uke siden.  Siden det er lørdag i dag, pinseaften, har jeg håp om å få med meg Gamle Gubben Grå på å vaske og shine Drømmehuset til pinsen starter for fullt.  Vel, det gjenstår å se hvordan jeg lykkes med det.

Frk. Front-end ja, ukjent blogg for meg, men tydeligvis et godt “kjerringemne” som man sier på mine kanter.  Altså ei grepa husmor som holder huset i orden og har styr på alt.
Maten til gjestene som kommer på tapas den 17. er selvsagt planlagt og så langt som mulig klargjort.
Gulv er både støvsugd og vasket, badet skrubbet, vinduene vasket, hyller støvtørket og hjemmekontor ryddet bort. Bildene viser et fargerikt hjem hvor alt harmonerer. Fager fra maleri tas opp i interiør og tekstiler.  Jeg esker slik gjennomført stil.

Selvsagt hadde hun all 17. mai pynten i en egen pose på boden, klar fra tidligere års feiringer.  Slikt jeg skal fikse til neste år….  Dessverre hadde den posen hatt besøk av mus som både hadde spist på stearinlysene og lagt igjen ekskrementer, så alt utenom flaggene som fikk seg en real vask gikk i søpla. Ergerlig. Jeg føler virkelig med henne.
Det er ikke det eneste uhellet hun må styre med før hun kan starte 17. mai helga.  Bilen har flatt batteri fordi en dør ikke har vært helt lukket, og katta blir terrorisert av nabo-katta.  (Mulig jeg synes katta har litt godt av det, siden den ikke har gjort jobben sin og holdt musene unna 17. mai-pynten.)

Det der med musespiste ting, biler uten strøm og sånt minner mer om hvordan mine dager pleier å være når jeg liksom skal få gjort noe. Og ja, vi var ute med startkabler på en bil på selveste 17. mai.

Zhuo viser meg bilder av en kunstinstallasjon som gjør meg lyst til å kaste meg i bilen og reise til Kristiansand. Selvsagt med kamera.  De har en installasjon som heter Coronaviruset og som er laget av kunstneren  Erik Pirolt.

Coronaviruset er formet som en blå jordklode med brune kontinenter, og så en det de røde, “blomsten” eller piggene om du vil, so står ut fra kloden slik vi kjenner fra bildene av dette forhatte viruset.
Ut fra bildene ser det ut som om det står i en park eller et friområde.  Dette er slik kunst jeg liker.
Til 17.mai hadde noen pyntet viruset med norske flagg.

Nina uten filter har ikke kommet med noe nytt.

Happy deler en av bønnene sine med oss.  Jeg synes det er fint at noen deler disse bønnene med oss.  Litt sånn “ord for dagen”

Hva tar jeg med meg fra toppbloggerne i dag?
Vel, jeg skal style drømmehuset.
Viruset nede i Kristiansand må nok klare seg uten meg.

Jeg er utrolig glad i byen min, i Hønefoss.  Og selv om Hønefoss kanskje ikke er den største turistmagneten håper jeg mange vil besøke byen. Men akkurat i morgen ønsker jeg at folk holder seg borte.

For i morgen blir torget rydda, og delvis avstengt.  Alt som er løst på torget, fra parasoller og gjerder på uteserveringene til bordene og stolene til Kirkens Bymisjon blir rydda vekk. Boblevafflene med iskrem og kaffekoppen må nytes innendørs eller stående.

Adkomst til torget vil primært foregå inn fra Stabells gate og Fossveien. Politiet vil så langt som mulig legge til rette for at publikum og kunder kan gå til og fra butikkene på Søndre Torv, men det vil bli begrenset mulighet for dette i tidsrommet mellom klokka 13.00 og 15.00, står det på Ringerike kommunes hjemmeside. Altså vil to av hovedgatene inn til torget være sperret. Det vil nok og være mer politi enn lekende barn på torget denne pinsaften formiddag.

Lørdagskos med boblevaffler med is og lekende barn blir ofret på ytringsfrihetens alter.  Og siden lørdagskosen på torget er avlyst, ja så håper jeg at folk holder seg borte.

Sian kommer. Jeg liker ikke deres budskap. Jeg har ingen behov for å ta turen for å høre deres hatretorikk, hatpropaganda. De kommer til å komme med uttalelser som vil provosere meg. Jeg holder meg unna, så slipper jeg å bli provosert. Jeg holder meg unna så slipper de å tro at jeg har kommet for å høre på dem.  De skal få slippe å ta min tilstedeværelse som et tegn på at jeg lytter.

Skal jeg være ærlig ønsker jeg meg et skikkelig regnskyll som drukner Sian, høyttaleranlegg og alt. Sludd og vind hadde og vært kjærkomment. En skikkelig ufyselig dag på torget.

Selvsagt kommer det og motdemonstranter.  Mange klarer ikke tanken på at Sian skal få stå der å fremme sin hatretorikk uten at man samtidig får vist at ikke alle deler deres syn. En motvekt til hatet.

Jeg forstår dem godt.  Mange regner nok med å finne meg blandt de. Men nei, denne kjerringa har ikke tenkt seg på torget i morgen.

Ikke fordi jeg ikke deler deres holdninger. Ikke fordi jeg ikke mener vi skal stå opp mot hatpropaganda og rasisme. Men fordi det er jo nettopp en motdemonstrasjon Sian ønsker seg mest av alt. Hvorfor skal vi gi de det de ønsker?

Sist Sian var på besøk i Hønefoss, september 2019 klarte arrangørene av motdemonstrasjonen å lage en folkefest som hyllet mangfoldet på torget.  Sian ble stående I skyggen nesten uten tilhørere mens vi var flere hundre som danset i sola på andre siden av torget. Ja jeg sier vi, for jeg var med på hyllesten av mangfoldet. Det var en flott opplevelse! Jeg er stolt av Hønefoss og hvordan vi hadde klart å stå opp mot hatet på en fin måte den lørdagen i september 2019.

Sian var ikke like fornøyd. De har sagt at hvis man tillater motdemonstrasjon denne lørdagen kommer de til å brenne Koranen på torget i Hønefoss i morgen.

Vel, motdemonstrantene kunne av forståelige grunner ikke trues til taushet.  Og jeg forstår de så godt. Så de var raskt i gang med å planlegge motdemonstrasjonen.  Det blir en rolig, stille og fredelig markering med appeller og kulturelle innslag.

Det er flere som står sammen om denne markeringen: MDG Ringerike – Grønn ungdom Ringerike – Ringerike Arbeiderparti – Ringerike og Hole AUF – Ringerike SV – Ringerike Rødt – Den Norske Kirke i Ringerike – Den Norske-Palestinske venneforening – Hønefoss Islamsk Senter – Refugees Welcome Ringerike – Norsk folkehjelp – Palestinakomiteen i Ringerike – Ringerike hjelper Ringerike – Utdanningsforbundet Ringerike – LO i Hallingdal og Ringerike – Fellesforbundet avd.43 Øvre Buskerud fafagforening.

Jeg håper av hele mitt hjerte at de klarer å lage en like fin og fredelig motdemonstrasjon som i 2019. Samtidig er jeg redd for at de ikke skal klare det.

For denne motdemonstrasjonen gir Sian den “unnskyldningen” de ønsker for å gjøre som de har lovet. Gir de i deres primitive tankesett “rett” til å tenne på Koranen – på torget i Hønefoss.

Og selv om alle som står bak motdemonstrasjonen vil gjøre alt som står i deres makt for at det skal forbli en fredelig motmarkering er jeg redd for at ikke alle som kommer på torget i morgen har det samme ønsket.

For slike arrangement har det med å tiltrekke seg mennesker som ønsker å vise meningene sine på langt andre måter enn ned appeller, sang og dans.  Hvorfor tror du politiet ønsker at torget skal være tømt for løse gjenstander?

Føles det riktig at torget og gatene inn til torget må stenges av fordi folk har lov til å ytre seg? At det vil være begrenset mulighet for den vanlige mann i gata å besøke garnbutikken, minibanken og optikeren på torget mellom klokka 13 og 15 en lørdag fordi alle har rett til å komme med sine ytringer? Er det riktig at politiet skal bruke så mye ressurser, så mye av fellesskapets midler for å passe på mennesker som ønsker å provosere?

Vel, jeg kommer til å holde meg langt unna torget i Hønefoss I morgen. Det håper jeg du gjør og.

I dag har jeg vært hos Fastlegen.  Jeg var litt spent på hvordan langtidsblodsukkeret mitt ville være nå som jeg er mindre aktiv.  Når dagene stort sett blir brukt på sofaen er det fort gjort å få litt blodsukkerstigning.  Men niks, blodsukkeret var bra. Veldig bra!

Nå økes dosen på den medisinen jeg tar en gang i uka. Den som skal være effektiv på diabetesen og i tillegg gjøre meg slank(ere). Så nå kommer vel fettet til å renne av samtidig som blodsukkeret synker.  Skal se jeg blir rene ungdommen innen neste diabeteskontroll til høsten. Da har jeg for håpentligvis kvittet meg med både rullator og rullestol også.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Legen var og fornøyd med at jeg har kuttet ut smertestillende, at blodtrykket var greit og at det virket som om jeg hadde både humøret og pågangsmotet i behold.  Han sa sågar at han var positivt overrasket.

Slike gode nyheter måtte selvsagt feires med frokost nummer to på kafé.  Ikke minst fordi Gamle Gubben Grå måtte ut og være sjåfør for meg litt tidlig på morgenen for han…

Vi skriver snart juni, men Karianne Nesse på plass nummer 100 skriver om jul- og nyttårsfeiring.  Kanskje ikke så rart.  Innlegget er fra tidlig i januar.  På tide med et nytt innlegg, Karianne?
Jeg kan dele et bilde av julepynt fra arkivet, men jeg orker ikke skive så mye om jul i juni.

Det skorter litt på oppdatering fra Garmanorama og.  Men det er idet minste fra april.
Han sitter værfast i Hammerfest og kommer seg ikke ut på plattformen der han jobber.  Eller, jeg regner med han har kommet seg ut på plattformen nå.  En søring snø-fast i Hammerfest en dag sent i april er ikke så veldig positiv til stedet.  Han kommer nok aldri til å bosette seg i Hammerfest.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Jeg liker vær, og kunne godt tenkt meg å oppleve snøvær i Hammerfest i april og mai.
De fleste søringer jeg kjenner som har bodd i nord, lengter tilbake.  Landsdelen har sine positive sider og.

Kjersti gull fryser nok og, og synes våren lar vente på seg.  Hun strikker pulsvanter, og dette innlegget er skrevet i går.  Ikke bare ett men to par pulsvanter synes Kjersti Gull det er viktig å få strikket 20. mai.  Vi snakker om sein vår…

Jeg kunne og ha tenkt meg litt varmere temperatur, men det har ikke vert så værst de siste dagene.  Koste meg da på torget med is i sola på tirsdag.  Drev litt ute i hagen på onsdag og hadde terrassedøra oppe i flere timer i går. Det kommer seg.

Nina Uten Filter har heller ikke fornyet seg på en stund.  Ikke noe nytt siden midten av april. Det er greit.  Noen ganger må man velge vekk blogging og deling.  Håper alt fremdele er bra og at du koser deg med turer ut i vårværet.

Hovedsteder melder at plassen foran Notre-Dame i Paris er stengt  for publikum på grunn av høy konsentrasjon av blypartikler.  Hele 300 tonn bly skal ha smeltet da kirken brant i 2019.

Jeg har ikke tenkt meg til Paris i den nærmeste fremtid, så det er greit for meg.

Hva tar jeg med meg fra bunnbloggerne i dag?
Jeg tro jeg må ut og dokumentere at våren faktisk er her.

Siden noen mener jeg har relativt god formuleringsevne har jeg sagt meg villig til å sitte i en gruppe som skal skrive leserinnlegg nå i valgkampen.  I går hadde vi møte i gruppa, og jeg skal i løpet av den kommende uka produsere noe fornuftig om samferdselspolitikk.

Bare ordet samferdselspolitikk er så kjedelig at både jeg og eventuelle lesere sovner før vi er ferdige med overskriften. Hjernen jobber litt med å få til en innledning som fenger, selv om temaet egentlig både er viktig og interessant nok.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

I sted kom jeg over et leserinnlegg fra en MDG politiker I dagens utgave av lokalavisa som gjorde at jeg kastet meg over tastaturet og knottet ned et leserinnlegg jeg ble relativt godt fornøyd med. Skrivesperra var tydeligvis over.

Det var bare det at dette innlegget ikke handlet om samferdsel. Det handlet om kjøttkaker….

Det er ikke vanskelig å skrive gode leserinnlegg når man blir engasjert. Og maten til våre eldre på kommunens sykehjem engasjerer meg. Og ja  det er en lokal variant av diskusjonen I Oslo.  Skal vi erstatte kjøtt med linser i kjøttkakene vi serverer våre eldre, eller skal vi la de få beholde kjøttkakene slik de husker dem. Hva gir mest matglede for de som kanskje sliter med underernæring og dårlig matlyst?

Men nå tilbake til samferdsel….(sukk)

Heidirosander hun bak bloggen “En størrelse for stor”,  skiver at hun arbeider med å være fornøyd med den hun er og ikke så opptatt av hva andre måtte mene.   Det er bram Heidi. fortsett den tankegangen!

Heidi skriver at hun alltid har vært sårbar for andres blikk og kommentarer, og har ofteønsket at hun er usynlig.  Vekten og kroppen har definert hvem hun er i egne øyne.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg er også stor.  Større enn Heidi.  Og ja det har sikkert vært øyeblikk hvor jeg kunne ønske at jeg var usynlig, eller i det minste at jeg skulle ønske at det var litt mindre av meg.  Men jeg er ei stor dame, jeg synes og høres.  Og det er og greit.  Jeg har ingen behov for å skjule meg.  Jeg vil jo bli hørt, da må man også av og til bli sett.

Jeg blir trist når jeg leser at Heidi har bukt alt for mange dager på å pine, og straffe seg selv fordi hun e overvektig.  At hun har brukt dager på å snakke seg selv ned, tolke blikk og fortelle seg selv hva hun tror andre tenker om henne.

Det høres utrolig slitsomt ut.  Heidi, hvis du leser dette, Er det folk du bryr deg om hva tenker du har prøvd å være tankeleser på, eller er det tankene til folk du egentlig ikke bry deg katta om hva måtte tenke du er så opptatt av å lese tankene til?

Heidi har fått et godt råd, en hjemmelekse om du vil, om å stå foran speilet og si positive ting om seg selv.  Det er ikke lett, men hun to at jo oftere hun prøver jo lettere blir det.
Jeg er vel heller ikke så glad i å stirre på mitt eget speilbilde, eller se på bilder av meg selv.  Det er lettere å komme på de negative tingene jeg kan påpeke enn å ramse opp positive egenskaper.  Men jeg er ganske så tygg på meg selv, og det er langt fra det ytre skallet, bildet i speilet, som definerer meg som menneske.

Det er jo ikke sikkert folk har de tankene vi tildeler de.  Kanskje tenker de noe helt annet enn det vi tror.  Mest sannsynlig er ikke folk så opptatt av oss som det vi er selv.

Heidi har enkelte tider ønsket å ha en forklaring hengende på kroppen. En forklaring som kunne fortelle alle hun møter at sykdom er en medvirkende årsak til fedmen. En unnskyldning om du vil.
Heldigvis har hun kommet seg over den perioden.  For ingen ha vel noe med hvorfor vi er som vi er, og ærlig talt er det ikke sikkert de er så interessert heller.  Er du veldig opptatt av hvorfor alle du møter er som de er?

Selvsagt blir man såret hvis folk går rundt og høylytt påpeker utseendet vårt, men er det virkelig mange voksne mennesker som oppfører seg slik?  Det er sjelden jeg møter andre enn leger som påpeker vekta mi, og de legene gjør det på en profesjonell måte i et lege – pasient sammenheng.
Hvis jeg skulle møtt på mennesker som høylytt påpeker vekta eller kroppsfiguren min, tror jeg at jeg ville bli like forbanna som trist. Og vedkommende ville nok fått sitt pass påskrevet. og svar på tiltale.

I likhet med Heidi ønsker jeg å bli lettere, få bedre helse, og bedre kondisjon.
Og ja, jeg er fornøyd med de kiloene jeg har klart å gå ned.  Det gjør meg glad hver gang jeg ser vekta stopper på et lavere tall og hver gang jeg merker at et klesplagg har blitt romsligere.  Og ikke minst gjør det meg glad når jeg føler at kondisjonen blir bedre.  Men det er mer på grunn av helseeffekt, effekten det har på meg og livet mitt og ikke hva andre måtte mene og tenke.

Og vet vi alltid hva som skjuler seg bak en perfekt fasade? Er vi sikre på at de som har et perfekt ytre, en perfekt kropp lever sorgløse liv uten et eneste problem eller utfordring?
Jeg tror i likhet med Heidi at alle mennesker ha sin historie, sin bagasje.  Et perfekt yte en perfekt kopp er ikke synonymt med et perfekt liv.

Ønsker vi  en livsstilsendring, ønsker vi å gå ned i vekt, bli tynnere og få bedre kondis er det vi selv som må ta grep.  Det hjelper ikke med furting eller trøstespising.
Det hjelper heller ikke hvis vi setter livet på vent.  Hvis vi tenker at vi skal leve først når vi får en lettere kropp.  Vi må leve her og nå med de kroppene vi har.

Vi hoper fra kopp til interiør.

Kvitlyngveien  har plantedilla.  Og her er det ikke hage, men grønne planter inne i heimen vi snakker om.
Grønne planter i hvite pottskjulere.  Jeg har og vært på den trenden.  Eller jeg har vel helt siden jeg kjøpte mine første potteskjulere på en hybel på Holmlia stort sett holdt meg til hvite blomsterpotter.  De grønne plantene er jeg kanskje ikke så opptatt av lenger.

Nå hopper vi videre til  Hovedsteder og dens nyhetsoppdateringer.

Hovedsteder forteller at Frankrike og Østerrike åpner opp igjen fra og med i går.  Kafeer, restauranter, museer og kinoer åpner etter å ha vært stengt i flere måneder, ja i et halvt år i Frankrike.  Det er gode nyheter!!
Jeg lurer fremdeles på hvordan ettertiden vil evaluere denne massive og vedvarende nedstengningen av samfunnet som vi har hatt de siste 14 månedene.

Ellers melder Hovedsteder at gjennomsnittstemperaturen i Spania er stigende, og at de to varmeste årene de 60 årene de har målt slikt er i 2017 og 2020.
Jeg har aldri vært i Spania, men jeg tror en slik nyhet vil glede Svigermor.  Håper hun får en varm og fin høst når hun endelig forhåpentligvis kan vende tilbake til boligen i Spania en gang i september.

Hovedsteder melder og at i Oslo må kanskje utleiere av el-sparkesykler betale kommunen for leie av grunn.  En sak om  dette var oppe i bystyret i Oslo i går.
Jeg må jo sjekke hvordan det gikk med den saken.
Og ja, det ble vedtatt at utleiere av el-sparkesykler nå må betale for leie av grunn for sparkesyklene. Byrådet har delt Oslo inn i fire prissoner, slik at det blir dyrest for el-sparkesykler i sentrum.

For hver el-sparkesykkel utplassert i Oslo krever byrådet at utleierne betaler:

* Åtte kroner per døgn innenfor ring 1

* Seks kroner per døgn i sone 2, mellom ring 1 og 2

* Tre kroner per døgn i sone 3, mellom ring 2 og 3

Utenfor ring 3 er det gratis.

Jeg må tenke litt før jeg konkluderer med hva jeg mener om dette forslaget.  Men det høres ikke så dumt ut.  Så blir det velog en debatt på hva kommunen skal bruke de pengene de får inn på denne leien av grunn. Og hvis det er kommunen som får pengene, må jo det bety at el-sparkesyklene bare brukes på kommunal grunn.?

Karianne Nesse  er fremdeles opptatt av julefeiringa  Ingen fornying der i gården siden januar. Og dette innlegget har jeg kommentert før.

Eline redder verden litt har vært på en mini-ferie.  Hotellovernatting i egen by. Luksus liv for en kort stund.  n bursdagsgave.  Og hun forteller at halve gleden med en slik opplevelse er jo og den tiden før. Tiden man går og gleder seg.  Teller ned, planlegger og gleder seg.  Det har hun helt rett i.

Det å glede seg til noe er viktig.  Jeg gleder meg til jeg kan få av gipsen.  14 dager i dag.
Jeg vet at jeg har uker og måneder igjen med opptrening etter det  Men bare det å få av gipsen, og kunne begynne å belaste beinet blir himmelsk.

Husker dere Elander? Han som fikk meg til å trene? Vel han er på plass nummer 100  med det samme innlegget i dag.  Jeg prøver øvelsen jeg hadde så veldig problemer med den 19.april.  I dag, en måned senere, har jeg blitt veldig flink til å løfte beina og holde beina opp. Spesielt det høyre, som er i gips.  Gipsbehandling er mye trening.  Øvelsen jeg strevde så med fo en måned siden går lekende lett i dag  (Gamle Gubben Grå er ikke her for å ta bildebevis, så dere må tro meg på mitt ord.)

Vi har alle våre bekymringer.  Fullstendig Kaos er bekymret for at penisen skal ryke.
Jeg tror ikke han skal gå rundt å engste seg så veldig.  Penisfraktur er en skade som oppstår svært sjelden.  Men Fullstendig Kaos har rett, i erigert tilstand kan det oppstå brudd i penis.
Under ereksjon er penis full av blod. Hvis den erigerte penis plutselig bøyes kraftig, kan det føre til at bindevevshinnen som omgir svamplegemene, kan sprekke og rives over. Resultatet kalles et penisbrudd. Skaden kan skyldes uhell ved samleie, eller i noen tilfeller kraftig masturbasjon.

I det bruddet oppstår vil en og eventuell partner kunne høre en tydelig knekkelyd, og man vil umiddelbart få sterke smerter i penis. Ereksjonen forsvinner, men ganske fort hovner penis som følge av en kraftig bloduttredelse inne i penis, under huden. Bloduttredelsen gjør at penis raskt blir sterkt misfarget.

Behandlingen er operasjon. Før operasjonen vil det vanligvis bli utført en MR-undersøkelse som kan bekrefte diagnosen, fastslå nøyaktig hvor skaden er og kartlegge omfanget av skaden. MR kan også avklare om det i det hele tatt er påkrevd med operasjon.

Brudd på penis skal hurtigst mulig til sykehus hvor man opererer raskt. Operasjonen innebærer å tømme ut blodansamlingen, sy igjen riften i bindehinnen og eventuelt sy sammen urinrøret dersom det er over-revet.
Tidlig operasjon gir i de fleste tilfeller et godt resultat uten fremtidige problemer.

Siljestifoss deler bilder av 17. mai feiringen sin. Og selv om hun er gravid og magen begynner å bli stor e alt på stell.  Champagnefrokost med vakkert dekket bord, cupkakes med flagg og vakker kjole.  Hyggelig dag med familie og venner.
Jeg tok ikke så mange bilder på 17. mai i år som jeg ofte pleier.  Et arkivbilde fra 17. mai 2019, sist det var ordentlig 17. mai feiring her i landet får duge.   Til neste år, til neste år skal jeg be til champagnefrokost, og pynte bordet i rødt hvitt og blått.  Hadde jeg klart å komme inn i bunaden min og, hadde dagen blitt helt perfekt.

Men vi hadde en fin dag ute hos Storesøster i år.  Grilling i øs-pøs-regnvær gjør ingenting Det viktigste var at en del av oss kunne møtes.  Det var så koselig å se folka igjen. Men det ble lite med fotografering.

Jeg vet ikke om Monairens hadde champagnefrokost og vakkert dekket bord.  Hun deler ingen bilder av det, men jeg tro hun og mannen hadde en rolig 17. mai.  Hun skriver at eneste turen ut av huset var for å hente hjem litt Thaimat fra en restaurant.  Maten ser veldig god ut.  Været hos Monairens var som her.  Regn fra morgen til kvelds, og elver som går over sine bredder frista ikke til uteliv.

Dixierose er litt lik meg.  Ja bortsett fra at hun trener da.  Hun skriver at hun trener to overkroppsøkter og to underkroppsøkter i uka pluss at hun trener cardio en dag i uka.  Har PT (personlig trener) og greier.  Jeg blir mektig imponert!

Når jeg skiver at Dixierose og jeg er litt like, tenker jeg på at vi begge er glade i å gå tur og fotografere.

Hva tar jeg med meg fra bunnbloggerne i dag?
Jeg tror det blir at jeg må få fotografert litt.   Kanskje blir det et innlegg som viser dagen i dag bilde for bilde?

I dag måtte jeg ut på hjul igjen.  Hadde time hos optikeren. Ja, jeg vet. Jeg burde vært der for lenge siden.  Men nå er endelig alle prøver tatt. Eller nesten. Jeg må en tur til en spesialist i Drammen og om en stund. Øya til denne kjerringa er like rare og unike som resten av kjerringa.

Men briller og lesebriller er nå bestilt  og betalt. Jeg gleder meg til de kommet. Jeg tror det skal bli godt. Og så blir jeg så kul! For når denne kjerringa skal ha briller plassert midt i ansiktet til enhver tid, ja da må det jo være kule briller!  Jeg vil jo ikke se ut som ei kjerring heller…  Denne kjerringa både ses og høres, så selvsagt ble det røde briller på Røde Brit.  Bilder kommer når jeg får brillene. Jeg gleder meg.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Etterpå ble det is på torget for I dag var det SOL!is på 18. Mai er lov siden jeg ikke spiste is i går.  Måtte jo prøve ut boblevafflene med is som Kirkens Bymisjonhar reklamert så mye for.

Er du i nærhetenavHønefoss bør du unne deg det samme! Dette var en isopplevelse verdt hver krone! Men mektig. Heldigvisvar jeg klok nok til å hå for svart kaffe til. En kaffe-latte i dag hadde blitt alt for mye.

Godt med litt sol! Etter en liten strekk og en liten hvil for beinet har jeg tenkt meg ut for å renske opp  litt i jordbæråkeren.

I dag gjorde jeg noe jeg burde ha gjort for lenge siden. Jeg sendte en sms til Den halvgale perseren  Hun har ikke svart. Jeg er ikke overrasket.

Våre veier skiltes for halvannet års tid siden.  Vår siste samtale var ikke hyggelig.  Jeg gjorde noen halvhjerta forsøk på å kontakte henne de neste månedene, men sms ble ikke besvart, telefonen ble ikke tatt når jeg ringte.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Jeg hadde nok med mitt. Var så vidt jeg hadde hodet over vannet, delvis sykemeldt og tom for energi. Jeg orket ikke anstrenge meg for å opprettholde kontakten. Og Den Halvgale Perseren hadde nok med seg selv.  Jeg visste at hun hadde det vanskelig. Jeg tenkte at det kanskje var best at jeg holdt litt avstand en stund. Best for henne. Andre sa at det kanskje og var best for meg.

Det var Yngste Sønn som brakte frem tankene på Den Halvgale Perseren i dag. Det dukket opp et minne på telefonen hans. Og jeg kjente på at jeg savnet henne i livet mitt. Vi skulle jo ta en liten kjøretur til India (med en svipptur innom Marokko.)

Jeg er glad i Den Halvgale Perseren. Jeg vil gjerne ha henne tilbake i livet mitt. Vi delte mange fine stunder. Jeg lurer veldig på hvordan hun har det nå. Hun er en stayer, hun er en tøff kvinne som har opplevd så mye.  Livet var så vanskelig da vi snakket sammen sist.  Jeg håper hun har det bedre nå. Og jeg håper at hun vet at jeg er hennes venn, en hun kan stole på.

Samtidig sitter jeg igjen med dårlig samvittighet. Jeg trakk meg vekk da hun kanskje trengte meg mest. Hun ba meg holde meg vekk, og jeg lystret. Fordi det var det enkleste å gjøre.  Det var det som ikke krevde den energien jeg ikke hadde.

Hun svarte ikke på sms. Jeg kunne ringt henne. Kanskje ville det være lettere å snakke i telefonen enn å formulere en sms.

Men noe holder meg igjen fra å ringe. Det samme som har holdt meg igjen hver gang tanken på å ringe henne har streifet meg. For tenk om telefonen ikke ringer, tenk om nummeret ikke er i bruk! Hva ville det bety?

Jeg skal ringe. En dag. Snart. Jeg må gjøre det jeg kan for å finne ut hvordan det har gått med Den Halvgale Perseren.  Jeg vil så gjerne ha henne tilbake I livet mitt. Kanskje kan vi dra på tur. Kanskje ikke til India, men hva med Heksemonumentet i Finnmark?

Hei. Håper du hadde en fin dag i går.  Her silte regnet ned uavbrutt hele dagen.  Tror det regnet uten stans fra klokka 9 til 19, og det var rikelig med regnbyger både før og etter det.
Vi hadde en stille markering på dagen.  Gadd ikke dra til byen for å se bilkortesjen i regnværet.
På kvelden var deler av slekta samlet til grilling.   Godt kledd kan en kose seg ute selv om regnet siler ned.  Vi hadde jo tak over.  Det var kos å se folka igjen.

Carina123 tilbragte dagen alene.  Hun er ikke den eneste.  For noen er slike dager hvor  “alle” er sammen med familie og venner de verste dagene.  Jeg synes vi alle skal tenke litt over dette i dag.  Var det noe i min omgangskrets som satt alene i går?  Er det noe jeg kan gjøre for at vedkommende sitter alene også neste år? Er det plass til en til i min feiring?

Supporterfrue har et gammelt innlegg. Helt fra januar.  Det er et reklameinnlegg for boligalarm.. “Ikke betal for mye for noe du håper du ikke får bruk for”  heter det.
Sånn med en gang høres det fornuftig ut.  Hvorfor betale i dyre dommer for noe du ikke får bruk for?
Men så tenkte jeg litt lenger.  Som dn gang et rådyr og bilen min traff på hverandre en mørk vinterkveld.  Jeg hadde billigste bilforsikring.  Den dekket ikke viltpåkjørsel.  Jeg håpet jo at jeg aldri skulle få bruk for den…..
Eller hva med sykkelhjelmer til ungene da de var mindre?  Jeg håpet at de heller aldri skulle bli kvalitetstestet i bruk, men hvis de skulle bli testet i en sykkelulykke., ja da er det ikke sikkert at billigst er best…

Det Supporterfrue skriver og reklamerer for er husalarm og sikkerhetspakke til huset.  En ny tilbyder har sørget for at hun nå bare betaler  1/3 av det hun fø gjorde.  Og er da tilkoblet en vaktsentral 24/7.
Sikket betryggende. I det minste slik Supporterfrue lever.  For hør bare hva hun skriver:

Jeg har jo faktisk opplevd både innbrudd og tilløp til brann flere ganger. 
Vi har, bank i bordet, ikke opplevd verken innbrudd eller branntilløp.  Ikke sånn på ordentlig.  Vi hadde innbrudd i bilen på en parkeringsplass ved sykehusleiligheten en gang høsten 1990.  Mener de ikke fikk med seg så mye.
Vi hadde vel noe som kunne blitt tilløp til en brann da jeg tente opp i utepeisen på terrassen med ved og gamle stearinlys, og når flammene ble litt store helte dumme jeg en bøtte vann på bålet og flammene sto kjempehøyt opp fra treterrassen.  Det ble folksomt på terrassene og hagene til naboen.  Heldigvis var Gamle Gubben Grå kjempe rask og lurere enn meg og tømte pulverapparatet over peisbålet mitt.   Brannen ble raskt slukket.
Jeg måtte sitte brannvakt på terrassen den natta.
Jeg fikk  en vanskelig vaskejobb dagen ette, sånn pulver fra brannslukningsapparat er ikke bare bare å få vasket vekk. Ikke sot heller.
Og jeg får aldri mer lov til å ha ute-peis på terrassen.

Brann er det Supporterfrue frykter mest. Jeg kan dele den frykten.  Hendelsen med utepeisen var en skremmende opplevelse.
Vi har orden på ledninger, og har ikke for mye ledningskaos i hjemmet vårt.   Vi hadde full gjennomgang av det elektriske systemet her da vi kjøpte Drømmehuset.  Jeg håper det fremdeles er i orden.
Å glemme å skru av elektriske komponenter, bank i bordet, er relativt godt innarbeidet i ryggmargen til alle her i huset.  Jeg lader aldri mobil eller nettbrett om natta, men det tror jeg fort andre familiemedlemmer kan gjøre.
Og så har vi stearinlys!
Jeg er utrolig glad i stearinlys – og duftlys.  Duftlys som står og brenner på do og bad når vi har gjester.  Da må jo de være tent hele tiden ikke sant?  Ikke bare når det er folk i rommet.  Gjestene kommer jo ikke til å tenne og slukke duftlyset mens de er der inne.
Det er fort gjort å glemme et stearinlys… I vinter ble mange lys (ikke duftlys) her i huset byttet ut med sånne batteridrevne stearinlys.  Det blir ikke helt det samme, men mange av de e nesten naturtro og gjør seg godt i rom vi ikke er i, som i gangen.
Dessverre finnes det så vidt jeg vet batteridrevne duftlys.

Om jeg trenger innbruddsalarmer som går av hvis jeg løper litt vel tissetrengt inn og ikke slår koden er jeg usikker på.  Også om jeg tenger røykvarslere i hvert eneste rom som er direkte tilknyttet brannstasjonen.  Det uler nok i de seriekoblete røykvarslerne jeg har når jeg for eksempel smelter hvit sjokolade i mikro-ovnen og den plutselig ikke er hvit men kull-svart.  Jeg føler heller ikke for å kamera-overvåke eiendommen.

Sånn lås med kodelås derimot har jeg vurdert.  I det minste da ungene bodde hjemme.  En av de hadde det med å miste noen nøkler.  Og noen har det med å glemme å ta med seg nøkkel.  Det virker kjekt.

Vel, rabattkoden fra januar har sikkert gått ut nå, så jeg kan vurdere det en stund til.

Fikside deler strikkeoppskrift på en pullover.  Jeg håper det er hennes eget design eller at det er noe hun har lov til å dele.  Noe har jeg lært av å lese bloggen til Vibbedille.  (Alt er sikkert i orden, altså.  Jeg skriver bare nd de tankene jeg får i hodet mitt. )

Huset på landet er en blogg jeg er innom nå og da.  De er så flinke, og ha så mange fine prosjekt  en inspirasjon..
I dette innlegget fra mars lengter hun mot vår og sommer, og drømmer seg bort til hageprosjekt de sikkert er i full gang med nå.
Bildene fra et sommerlig lysthus få meg til å sukke henført.  Å, den som kunne få noe slikt!
Gå inn og la deg bli inspirert.

Da er det bare en bunnblogger igjen i dag.  Outdoorkids. Det er og et gammelt innlegg. Fra Februar.  Det handler om en lavkarbo kyllingmiddag.
Det er Gamle Gubben Grå som skal lage middag her i dag.  Han er nok enda mindre opptatt enn meg at det på død og liv skal være lavkarbo.  Vi skal ha pølsegryte med mange grønnsaker.  Men når jeg studerer oppskriften ser det ut som om det ikke er så mye karbohydrater i den.  Så, ja vi skal nok ha lavkarbo pølsegryte til middag.  Og da mener jeg pølser med høyt innhold av kjøtt.  Ei pølse er ikke ei pølse.

Hva tar jeg med meg fra bunnbloggerne i dag?
Ta litt kontakt med venner som kanskje føler seg litt ensomme i disse tider hvor alle holder avstand.
Tenke litt mer over den kodelåsen.
Og siden jeg ser sol og tilløp til blå himmel håper jeg vi får startet litt i kjøkkenhagen i dag. Jeg ser jordbæråkeren krever en innsats jeg tror jeg kan få gjort litt av fra rullestolen.