I går satt jeg her og skrev om danseband, i dag skal jeg skrive om ishockey.   Det er så jeg nesten lengter tilbake til de tider da jeg kommenterte Toppbloggeren og ikke Bunnbloggeren.  Elle når jeg tenker meg bedre om, kanskje ikke. Jeg liker jo variasjon.

Som alle oppegående blogglesere har forstått er det Geriatriks som har inntatt Bunnblogger-plassen i dag. Han er så vidt jeg ha observert den eneste bloggeren som skiver om ishockey.  Han skriver om mye annet fornuftig og, og er en blogg jeg ofte leser – men da når han skriver om noe annet enn polstrede menn på glattisen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå skal jeg overraske Geriatriks og sikkert flere av mine lesere og fortelle at et år så jeg samtlige kamper i ishockey VM, enten i direkte sending på TV elle i opptak. Det må ha vært VM i Sverige i 1989.  Ser at det er VM hvert år i denne sporten, og var litt usikker på om det var i 88 eller 89, men ser at det ikke ble arrangert VM, bare OL i 88.
Min glødende interesse for menn med kølle det året kom selvsagt av at jeg hadde en kjærest som var glødende interessert i denne sporten  (og all annen idrett som vistes på TV skjerm.)
At min interesse ikke var så glødende avslørte jeg under finalen mellom Sovjet og Canada. Jeg syntes kampen hadde vart lenge og lengere enn lenge da andre omgang endelig var over.  Men hva skjedde? Jo de begynte jammen meg å spille en tredje periode!! Og da utbrøt den unge versjonen av denne kjerringa “Når begynte man å spille tre omganger i ishockey?”
Vel, spillet ble utviklet i Canada på 1850-tallet, mulig ha de hatt tre perioder så lenge. Og jeg er relativt sikker på at de har hatt det siden ishockey ble olympisk gren i 1920….
Jeg scoret ingen poeng hos mannen i mitt hjerte med den kommentaren.

Geriatriks skriver ikke om internasjonal ishockey i sitt innlegg, men om norsk hockey. Han skriver at om alle lag som satser får det til, så blir det trangt i toppen.
Geriatiks lurer på på om det tyder på at vi vil få en mer profesjonalisert topp-liga.

Jeg har overhode ingen peiling på norsk ishockey, men jeg vil vel tro at jo mer lagene satser jo mer profesjonalisert blir toppligaen – så ja, jeg kan støtte han i det  synspunktet..

Eller kanskje ikke.

For når Geriatriks snakker om satsing viser det seg at han ikke snakker om trening, om blod svette og tårer. Det er ikke med hard trening av troppen og utvikling av talenter lagene satser, men med signering av sjekker for å kjøpe gode spillere. Det er  nok i ishockey som i fotball og andre lagidretter. Det beste laget er ikke de som utvikler talenter og jobber beinhardt med spillerne sine, men de med store nok økonomiske muskler til å sikre seg de beste spillerne.
Føles litt feil for meg når supporterne er mer tro mot laget enn spillerne som med glede går til erkefienden hvis han betaler mer.

Det jeg heller ikke forstår er hvorfor det er 10 lag i Fjordkraftligaen, 8 lag i 1. divisjon og 6 lag i 2. divisjon. Burde det ikke være like mange lag i hver liga? Fint hvis Geriatriks eller andre kan opplyse meg her.

Når Geriatriks skriver

Det hersker vel ingen tvil om at alle lagene som er i Fjordkraft-ligaen både satser og ønsker å være i nettopp den ligaen. Flere av lagene har virkelig vært ute med signeringsblokka og hentet spillere på litt høyere hyller enn andre. Andre igjen setter tæring etter næring og fortsetter på sin noenlunde nøkterne sti.

får jeg inntrykket at laget “vårt”, Ringerike er blant de som setter tæring etter næring. Mulig jeg tar feil.

Altså i følge Geriatriks analyse ønsker alle lagene i den øverste ligaen å være i den øverste ligaen, det samme ønsker 5 av lagene i 1.divisjon. Altså 15 lag som sloss om 10 plasser.  Kan jo bli spennende å følge med på hvordan det går med det lokale laget Ringerike som akkurat har rykket opp til Fjordkraft-ligaen fra 1. divisjon.

Den store spenningen om hvem lag som spiller i hvilken divisjon kommer i mars neste år.  Da skal de 4 øverste lagene i 1. divisjon spille kamper for å finne ut hvem som eventuelt rykker opp. Først spiller det laget som leder 1. divisjon mot det laget som ligger på 4. plass i divisjonen. Så spiller laget på andre plass mot laget på tredje plass. Vinnerne av de to kampene møter så lag 9 og lag 10 fra Fjordkraft-ligaen, og vinnerne av de to kampene er dade som får være i Fjordkraftligaen året etter.
Alle kampene spilles med eventuelle ekstraomganger og straffeslagkonkurranse til det kåres en vinner.

De 2 nederste lagene i 1 divisjon skal spille kvalifisering mot de 2 beste i 2 divisjon om 2 plasser i neste sesongs 1 divisjon.

Geriatiks kommer med noen betraktninger om 2. divisjon lagene og det faktum at det bare er 6 lag i 2. divisjon. Men jeg skjønner ikke helt…. Orker ikke bruke for mye tid til å sette meg inni det.  Tro ikke jeg bare kan stille et lag og tro at jeg og laget mitt da får plass i 2. divisjon. Det er alltid så mange regler i idrett som ikke har bare med det rent sportslige å gjøre.

Det er alt langt ut i juni, Nitimen har blitt til Reiseradioen og skoleferien begynner til uka. Har du ikke oppnådd Sommerkroppen 2021 er det liksom i seneste laget å gjøre noe med det nå.

Men før du kjenner håpløsheten og nederlagsfølelsen komme snikende og får deg til å tilbringe resten av sommeren inne for nedrullede gardiner engstelig for at noen skal se deg og den mislykka kroppen din, hør litt på meg. Jeg vet liksom hva jeg snakker om. Jeg hadde ikke sommerkroppen 2020, 2019 eller 2018. Ja når jeg tenker etter har jeg vel ikke hatt somnerkropp siden Sommerkroppen 1990 eller 1989, uansett det var en gang i forrige årtusen. Jeg har altså lang og god erfaring i å ikke ha årets somnerkropp. Men jeg har overlevd. Og ikke bare overlevd, men kost meg gjennom sommermånedene de siste 30 årene også. Det gjelder bare å ta sine forholdsregler.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For det første, kom deg ut i sola. Nyt sommeren! Du blir ikke lykkeligere som bleikfeit. En kropp farget av solskinn er alltid penere enn en som minner om snødekte fjellsider – uansett størrelse. Det er og å “juksa litt” som Ingrid Espelid Hovig ville sagt og bruke litt selvbruningskrem for liksom å tyvstarte litt på sommerfargen. Gi den litt starthjelp. Beina mine, for eksempel har ikke hatt naturlig brunfarge siden jeg krabbet rundt i leira ved Kongeørn for et par år siden.

Jeg er veldig glad i å bade, svømme,men ikke så veldig glad i overfylte badestrender.  Det finnes nok av flotte skogstjern hvor du kan få deg et bad. Vanligvis mye mindre folk, og tro meg mye mer Instagram vennlig. Jepp, gir gjerne noen ekstra friluftspoeng og. Teksten “Deilig med et bad etter en tur i skogen” vitner om en sunn livsstil, selv om skogsturen bare gikk fra bilen og 200 meter ned til tjernet.

Og når du skal bade, bad i badedrakt eller bikini hvis du føler for det. Bad ikke i T-skjorte og shorts.  Jeg har fått med meg at mange som synes de har noen kilo for mye foretrekker å bade I T-skjorte og shorts, men signaliserer ikke det bare at her er et menneske som er så feit at det ikke finnes store nok badedrakter? Og hvis du selv mener du er for tykk, er det virkelig det signalet du ønsker å skrike ut til hele verden?

Det finnes badedrakter og for oss som ikke er sultefora Barbie-dukker. Søk opp på nett, mye bedre å handle i fred og ro hjemme enn å bale i et trangt prøverom livredd for at den anorektiske ekspeditøren skal dra forhenget til side og komme med noen kommentarer om at badedrakta sitter som støpt når sannheten er at den sitter som klistret til hver eneste valke og fremhever de på værst tenkelige måte.

Og du, velg badedrakt i en modell som kler kroppen din. Det finnes veldig mange fine badedrakter for mennesker som ikke er skinnmagre. Jeg vet godt hvilken av de to badedraktene på bildet jeg ville ha valgt.

Skulle du av forståelige grunner frekventere en slik offentlig badestrand full av skrikende unger og badende ungdommer så vær klar over at du vekker langt mer oppsikt hvis du sitter fult påkledd i bukse og T-skjorte enn om du ligger litt lavere i terrenget og er kledd som alle andre.

Et annet godt tips er å bli badenymfe. Bad, svøm og lek i vannet. Hvis det bare er hodet som er over vann, har ikke folk noe å glo på!

Og apropos det å glo. Pleier du og bruke tiden på stranda til å ni-glo på de andre badegjestene og kroppene deres? Ikke? Vel, hvorfor tror du de andre badegjestene er så opptatt av å glo på deg?

Å sprade rundt på stranda i en liten bikini som ikke overlater noe til fantasien får de som mener de har kropp til det ta seg av. En strandkjole som gjør at du kan bøye deg og samle sammen spader, spann og halvspiste hveteboller uten at du behøver bekymre deg for hvordan akterspeilet ditt ser ut når det plutselig blir det høyeste punktet i strandkanten og skygger for kveldssola for noen fnisete tenåringer på grilltur kan være greit.

Det samme når du skal i kiosken. Jeg liker liksom ikke å kollidere med en hårete mannebrystkasse eller to silikonfylte vannmeloner når jeg kjøper soft-is, uavhengig av om jeg er på kafe eller strandkiosk.

I Syden forlot jeg en restaurant midt i lunsjen en gang. Gubben på nabobordet med fett gullsmykke ig hele hamsteren flådd ut over brystkassa sto bøyd over bordet sitt mens tråden på spissen hans undersøkte de indre gemakker av tykktarmen hans og de spretne rumpeballene hans dekte mesteparten av synsfeltet mitt. Jeg var plutselig ikke sulten lenger.

Nei, det var ikke en strandkafe, men en restaurant med hvit duk med strandutsikt men midt i hovedgata i den lille landsbyen.

Det er sommer. Vi har alle en kropp. Vær glad hvis du har en kropp som fungerer sånn noenlunde. Jeg har en kropp med mange feil og mangler men er glad i kroppen min slik den nå er. Kunne selvsagt hatt et høyrebein som fungerte bedre og var mindre vondt, litt færre kilo, to albuer som det går an å strekke ut og en rygg som og er i bedre form. Jeg kunne og ønsket meg tykt, flott hår med naturlig fall, fastere pupper og ei rumpe som minnet litt mindre om en saco-sekk. Men det er sommer, det er sol og jeg har overhode ingen planer om å stenge meg inne. Har ikke du nerver til å se et virkelig menneske, en virkelig kropp men kun ønsker å omgi deg med kloninger fra Baywatch, ja da er det du som har et problem og kan tilbringe sommerdagene inne.

Jeg og kroppen min anno 2021 har ikke tenkt å la ditt sneversyn stoppe oss fra å nyte sommeren. Vi ses på stranda, siste man til å hæle seg er ei pose.

Dansing en tidlig søndag morgen er kanskje ikke innafor, men vi kan jo vente til etter kirketid før vi tar de første dansetrinnene.  I dag er det For Swingende som er dagens Bunnblogger, og med en blogg som er bloggen til et danseband-program som sendes på 7 radiokanaler er det klart det må bli noen dansetrinn.

Dansebandmusikk får meg til å minnes kvelder på hytta på Damtjern da jeg va barn. Pappa søkte fem dansemusikk på radioen, og Mamma lærte oss barna å danse swing på et lite hyttegulv.  Og ja, jeg tror jeg fremdeles kan beherske både swing, polka, og vals. Tango og reinlender er litt mer rustent.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

I ukens utgave av For Swingende som du kan høre på Radio Toten, Radio Modum, Radio Hallingdal, Radio Laagendalen, Radio Rana, Nea Radio+, Salangen Radio og Radio Øst får du blant annet presentert det nye albumet til finske Patrick Blom, der han hyller Thorleifs med en rekke av deres låter.

Jeg forsøker å lese meg opp på denne Patrick Blom, men jeg finner ikke ut så mye.

Thorleifs derimot, som denne Patrick Blom hyller med den nye plata si finner jeg ut mer om.
Thorleifs var et svensk danseband som ble startet i 1962 og har vært aktive til 2012.  De deltok blant annet i Melodifestivalen 2009, svenskenes konkurranse for å finne ut hvem som skal representere Sverige i Eurovision Song Contest, med sangen “Sweet kissin’ in the Moonlight.”

Både Thorleif Torstensson og Hans Magnusson var med i bandet i alle de femti årene bandet eksisterte. Imponerende!

Thorleif Torstensson var født i 1949.  Det betyr at han var 13 da han startet bandet som holdt det gående i 50 år.  Ikke mindre imponerende.

Torstensson døde tidligere i år av Covid-19.  Et offer for pandemien.

Utenom denne Blom sin hyllest av Thorleif lover For Swingende masse fin dansebandmusikk i denne ukens program også, så let deg frem til en radiokanal og nyt programmet.

Frodith har på sin blogg et innlegg hvor hun skriver om forrige gang… Forrige gang hun smilte, forrige gang hun gråt osv.. Idéen fikk hun fra bloggen Vestfrøken.Jeg synes det er litt høy med slike spørsmål, så her er mine svar. Heng deg på å gi oss dine svar da vel!

Forrige gang jeg smilte..

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg håper jo at jeg smiler ganske ofte. I dag har det ikke vært så mye smil. Jeg har vondt, og er stressa. Det er så mye som ingen tenker på som kan bli en utfordring når man har et bein som ikke fungerer.

Men det var smil det her skulle handle om.  Jeg smilte i går da jeg så på Gamle episoder av “Karl & co.”

Forrige gang jeg var ordentlig klønete…

Klønete er jeg jo hele tiden, det er ikke for ingenting at jeg ble hilst velkommen med “Hei kløna!” når jeg ankom jobben på båre med brukket ankel.

Men sist jeg var klønete, ja det var på torsdag og det er nesten flaut å fortelle det.  Jeg var hos frisøren denne uka og fikk meg ny sveis, hårkur og greier. Har liksom ikke stelt så pent med håret de ukene. Hurtig-dusjing og mye sofahviling.  Kjøpte og med dyr sjampo og balsam.  Det gjør litt med håret og ha ordentlig shampo.  Den jeg kjøpte hadde sånn pumpekork. Men da jeg skulle bruke shampo pumpet og pumpet jeg uten at det kom noe shsmpo.  Ja jeg vet. Jeg er ikke alltid like tålmodig. Så når jeg har pumpet en fire, fem ganger skrur jeg opp flaska for å undersøke problemet. (Akkurat som jeg har teknisk innsikt nok til å forstå hva som kunne være galt. ) Vel  det løsnet en stålfjær som selvsagt datt ned i dusjkaret og nesten holdt på å gå i sluket. Jeg fikk redda den og montert shanpoflaska igjen. Men når du er så klønete at du ikke klarer å bruke ei flaske med sjampo….. vel, jeg sier ikke mer.

Forrige gang jeg syntes noe var ekkelt

Det skal litt til før jeg synes ting er direkte ekle. Over 30 år i helsesektoren har sikkert gjort sitt. Spy, snørr, blod og bæsj går liksom greit. Men å merke at beinet og foten liksom ikke henger samnen i ankelen, se at det er en vinkel der som ikke burde være der og liksom kjenne at hver minste bevegelse gjør vondt. Ja da var det litt ekkelt å ligge der på stien og vente på ambulansen.

Forrige gang jeg googlet

Det var i ettermiddag. Vi var på vei i bursdag og de to “barna” (24 og 26 år gamle) i baksetet hadde en diskusjon om hvor mange stjerner det var i det Amerikanske flagget. Et google søk avgjorde diskusjonen.

Forrige gang jeg gråt

Jeg gråter ikke ofte.  Mest når jeg føler meg urettferdig behandlet. Når jeg synes verden går meg i mot. Mulig jeg har felt noen tårer under dyna, midt på natta når ingen ser meg over denne ankelen.  Den er vond, vond, vond ..

Forrige gang jeg gjorde et bomkjøp

Jeg håper det ikke var i går. Jeg bestilte noe over nett. Utrolig sjelden jeg driver med netthandel. Brukte kortet og fyllte ut spørsmål om alt fra telefonnummer til fødselsdato. Da transaksjonen var ferdig kom jeg til å tenke på at jeg ikke hadde fylt ut adresse….  Lurer på om jeg noe  gang får se varen…

Det var mine “forrige gang”. Nå er jeg spent på dine.

Jeg har alltid vært tiltrukket av bohemene.  Det bor nok en kunstner godt begravet i meg et sted.

I kveld har jeg satt meg ned med et glass god rødvin og boka jeg kjøpte for en tid tilbake om kunstneren Caravaggio.  Vin og kunst, jeg skal si bohemlivet leverer.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Boka “Et år med Caravaggio” er skrevet ar Jon Ovrum som er en partikollega fra Rødt. Jeg hadde egentlig tenkt å gi den i gave til Svigermor, men siden Jon var så snill å signere den med en hilsen til meg og betegnelsen “Nydelig Rødt forkjemper” tenkte jeg den ikke passet til Svigermor.  Hun er ikke så positiv til “Den røde fare” som hun ikke direkte høflig omtalte partiet mitt på julaften.  Så nå skal jeg lese boka og finne ut om jeg skal kjøpe et nytt eksemplar som Svigermor kan få, og tøre å ha fremme.

Jon Ovrum, forfatteren av boka, er en pensjonert lektor med fagene norsk og historie.  Jeg var rimelig god i historie på gymnaset, likevel kommer jeg til kort ved flere av de historiske hendelsene forfatteren viser til i kapitlet “Litt om Italiensk historie på 1500-tallet”. Bartolomeusnatta i 1572, for eksempel . Hjernen min er helt blank.

Jeg spør Gamle Gubben Grå. Den mannen er innimellom et vandrende orakel når det gjelder historie. “Fortell meg det du vet om Bartolomeusnatta i 1572.”  Men han er like blank som meg. Boka til Ovrum gir ikke svar. Han ønsker bare å forklare hvem en dronning er ved å vise til denne natta. Det må googling til.

Bartolomeusnatta eller blodbryllupet i Paris som den også blir kalt er natta til 24  august 1572.

Protestantiske menigheter hadde vokst i antall og størrelse i Frankrike, og midt på 1500-tallet var det tydelig at protestantismen hadde slått rot i landet. Protestantismen ble sett på som en trussel mot den katolske kirkes og kongedømmets stilling.

Protestantene i Frankrike kaltes Hugenotter. De ble forfulgt av katolske krefter, og tidvis hersket krigstilstand mellom hugenotter og katolikker.

På begynnelsen av 1570-tallet var hugenottlederen admiral Gaspard de Coligny blitt enkedronning Katarinas farligste politiske rival. Katarina bestemte seg for å la en attentatsmann ta livet av admiralen, som i stillingen som kongens minister hadde fått adskillig innflytelse over kongen og truet Katarinas makt i landet. Attentatet skjedde den 22. august 1572. Coligny ble truffet av to skudd, men overlevde. For endelig å ta livet av Coligny, og for å skjule sin delaktighet i det mislykkede attentatet, påstod Katarina overfor kongen at hugenottene planla å gjøre opprør og ta livet av kongen og hele hans familie. Admiralen og ledende hugenotter måtte derfor tas av dage. Kongen lot seg til slutt overbevise og forlangte deretter at alle hugenotter skulle utryddes.

Det holdt liksom ikke med et mistillitsforslag og kabinettspørsmål i politikken den gang. Det måtte sterkere lut til for å beholde politisk makt den gang.

Førstkommende natt – natten før bartolomeusdag i 1572 – begynte det forferdelige blodbadet. Byportene ble stengt for å hindre folk i å flykte fra byen. Katolske borgere ble bevæpnet og styrker ble utplassert i bydelene. Morderpøbelen gikk fra hus til hus der hugenotter bodde og drepte menneskene – også barna. Det var en orgie i drap, og etter to dager med myrderier i Paris spredte det seg til provinsene.

Massakeren varte i flere uker og spredte seg utover til andre byer og utover på landsbygda. Moderne beregninger for antallet døde varierer, fra mellom 5 000 og opp til 30 000. De som ikke ble drept, ble fengslet, og mange av disse ble sendt som slaver på kongens skip,

Selv om blodbadet på ingen måte var enestående, var det «det verste av århundrets religiøse massakrer» Over hele Europa ble protestantiske sinn preget av «den uutslettelige overbevisning om at katolisismen var en blodig og forrædersk religion.» Da nyheten om massakren nådde Vatikanet ble det jublet. Kanonene fyrte salutt, kirkeklokkene ringte, og en særskilt minnemedalje ble preget. Paven bestilte et veggmaleri av massakren som befinner seg i Vatikanet.

Jeg er ikke helt overbevist om at det bare er Islam som er en voldelig religion.

Etter å ha lest meg opp på Bartolomeusnatta fortsetter jeg å lese boka. Nå vet jeg i det minste hvem denne dronninga med italienske aner som er nevnt i boka var. Jeg synes ikke hun virket direkte sympatisk.  Hva dette har med Caravaggio å gjøre? Svært lite. Jeg innbiller meg at det kan bli mye jeg må lese meg opp på I løpet av boka.  Det gjør den ikke noe mindre interessant. Jeg skjenker meg litt mer rødvin og fortsetter å lese.

Hvor lenge var kjerringa i paradis?  I går kunne jeg gledestrålende endelig kommentere toppbloggerne igjen. Men i dag er det best å la det være.  Jeg ser noen er tilbake på pillekjøret. Så jeg lister meg forsiktig ned til Bunnbloggeren jeg.

Matvalører liker å ha det gøy på kjøkkenet og i innlegget fra 14. juni deler hun en oppskrift på Fiskegryte i asiatisk selskap. Jeg leser gjennom oppskrifta.  Det ser ut som en god fiskegryte med mye smak, helt etter mitt hjerte.
Her er både kokosmelk, ingefær, hvitløk, tomat og mye annet godt. Klikk deg inn på lenken og les oppskriften.
Og sånn for ordensskyls. Bildet som illustrerer dette innlegget er et arkivbilde og har ikke noe med denne fiskegryta å gjøre.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

To tanker streifer meg nå jeg leser oppskriften.
Matvalører bruker lyr i gryta, men all hvit fisk kan brukes.  Men lyr. Mulig jeg tar feil, men jeg får liksom følelsen av at det er snakk om selvfisket fisk.

Den andre tanken er mer en god ide. Hun skriver at hun koker quinoa i kyllingfond i stedet fo bare i salt og vann. Det er klart det gir mer smak. Smart!!

Man skal ikke se bort fra at denne fiskegryta blir forsøkt i nær framtid.  Dette er slik mat jeg liker.

Husker dere at jeg tidligere i dag skrev innlegget Det finnes bare en Coca-Cola….? Gamanoramas test av Cola Zero med “ny” smak gjorde meg nysgjerrig. Ville jeg som overhode aldri har likt noen versjoner av sukkerfrie coladrikker falle for denne? Gsmanorama skrev jo at den var mindre besk enn den “gamle”, og nettopp den litt bedre smaken er det jeg misliker med sukkerfri cola. Regner med at det er søtningsmiddel som gir den beste smaken.

Vel, jeg ba Gamle Gubben Grå kjøpe med en flaske til meg, så jeg fikk testet ut det her. Og siden jeg er gift med verdens snilleste mann gjorde han selvfølgelig det. Spesielt fordi han er i ekstra godt humør i dag. Han har fått første dose med vaksine i dag.  Den har han ventet på lenge.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Men tilbake til cola-drikken. Likte jeg den? Vel, den var mindre besk. . Det er et pluss.  Ikke fullt så bra at drn og hadde mindre kullsyre, men doven cola går i grunn greit.

Det var ikke Coca-Cola. Langt der I fra. Originalen er mange ganger bedre. Men den var ikke verst – hadde det bare ikke vært for ettersmaken.

Niks, dette blir nok ingen ny favoritt.

På tirsdag var det møte i Formannskapet. En av sakene som skulle opp til behandling var om man skulle fortsette arbeidet med å få Kirkens Bymisjon til å overta driften av “Villaen”, kommunens lavterskel tilbud for rusmisbrukere.

Denne saken hadde også vært oppe i Hovedutvalget for Helse, Omsorg og Velferd hvor jeg sitter. Jeg hadde foreslått at saken skulle utsettes fordi saksfremlegget var mangelfullt. Det var ganske jevnt når utsettelsesforslaget ble votert over i Hovedutvalget. Arbeiderpartiet og SV støttet Rødt utsettelsesforslag. Sp, Frp og Høyre stemte i mot. Siden KrF sin representant hadde fått permisjon var det 4 stemmer for og 4 i mot. Lederens dobbeltstemme avgjorde saken. Desverre er han fra Høyre.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det jeg savnet i saken var at det sto mye fint om hva Kirkens Bymisjon kunne tilby. De var og tilstede i Hovedutvalget og orienterte. Det sto ingen ting om hvilket tilbud man hadde på Villaen i dag.  Altså hva dagens kommunale tilbud består av. Slik at vi politikere kunne sammenligne tilbudene.

Saksfremlegget bar også tydelig preg av saksbehandler personlige mening, og jeg savnet at noen av utsagnene burde kunne dokumenteres bedre. For eksempel utsagnet om at det er bred enighet i kommunestyret om at man skal overføre oppgaver til ideelle aktører. Jeg vet at enkelte representanter har snakket varmt om en slik løsning, men er mer usikker på om man har noe flertallsvedtak som kunne underbygge det utsagnet

I ettertid hadde jeg og blitt kontaktet av de ansatte på “Villaen” som hadde sett Kirkens Bymisjon sin orientering til Hovedutvalget, og som kunne fortelle at det tilbudet de tilbød i dag er så og si identisk med det Kirkens Bymisjon kan tilby

Nå skulle altså saken opp i Formannskapet, og jeg ville se hva som skjedde med saken der. Nanna fra Rødt var første mann på talerstolen da saken skulle debatteres. Hun var godt i gang  Rolig og sindig som vanlig forklarte hun at hun fant saksfremlegget mangelfullt, og at det bar preg av å være mer et fremlegg for saksbehandler sitt eget syn….

Der ble hun resolutt avbrutt av en litt hissig Varaordfører som  i Ordførerens fravær var den som styrte ordførerklubba. Klubbeslagene smalt tett i salen.

Nanna stopper og ser undrende bort på Varaordføreren. “Du kan ikke si at saksfremlegget gir uttrykk for saksbehandler personlige holdning!!” “,Neivel….?” sier Nanna og fortsetter sitt innlegg hvor hun blant annet ber om at saken utfylles med to alternativer. Fremdeles kommunal drift, og at Kirkens Bymisjon overtar. Og at det da kommer frem hva som ligger i det kommunale tilbudet vi har i dag.

Arbeiderpartiet gikk så på talerstolen og fremmet utsettelsesforslaget   Høyre spratt opp og ned av talerstolen og snakket varmt for hvorfor ikke saken måtte utsettes. Hvor paranoide mange var for å slippe til ideelle aktører og at selvsagt kunne man komme tilbake senere med opplysningene Nanna etterlyste, men utsettelse til over sommeren var helt unødvendig.

Lufta gikk litt ut av ballongen til Høyre da Gruppelederen for SP gikk på talerstolen og sa at de ville støtte utsettelsesforslaget.  Det var helt klart at Høyre og deres syn ville være i mindretall her.

Rimelig fornøyd ser jeg at saken nå kommer opp til høsten. Da blir det nok en sak om hvorvidt man skal ha lavterskel tilbudet til rusmisbrukere i kommunal regi eller overlate det til ideelle aktører som Kirkens Bymisjon. Jeg synes det blir en mer riktig måte å fremme saker på. Ikke bare få en sak om man skal arbeide med et mulig samarbeid og så få saken til politisk behandling når partene har arbeidet så lenge med det og kommet så langt i prosessen at det egentlig er for seint å stoppe.

Og til alle som vil forsvare Kirkens Bymisjon og deres arbeid. Jeg har overhode ikke noe i mot dem eller deres arbeid. Tvert i mot. Jeg er på mange områder veldig imponert.  Men jeg mener at deres tilbud bør komme i tillegg til, ikke i stedet for.

Jeg ser heller ingen grunn til å legge ned et godt tilbud bare fordi andre har lyst til å overta.

Bobler i glasset og stormende jubel.  Denne dagen har jeg ventet på lenge!  Endelig, endelig kan jeg kommentere toppbloggerne igjen!!!!  Endelig har det vært et skifte på toppen, og med stor tro på at Ida Wulff ikke er så nærtagende  som han som har innehatt topplasseringen nesten sammenhengende de siste åra veder jeg tilbake til mitt opprinnelige konsept.  Det gikk jo greit med både Sophie Elise og Isabell Raad, så da går det sikkert greit med Ida Wulff også.

Jeg angrer nesten umiddelbart etter at jeg har klikket meg inn på innlegget til Ida Wulff. For det er et reklameinnlegg for solkrem.
Jeg er overhode ikke flink til å bruke solkrem. Jeg er sånn blek typisk nordisk dame som blir lyserose og solbrent, flasser etter få dager, for så å bli like blek igjen.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Min unnskyldning? Jeg er ikke så veldig glad i å legge på stranda heller. Liker å bade. Men liker ikke å ligge på stranda og sole meg. Jeg liker godt å være ute. Gå langs et stille skogstjern, sette meg på en stein og se på fiskevak og nyte stillheten Ta et bad i tjernet. Men å ligge på et strandpledd på ei sandstrand i time etter time, niks. Ikke meg.

Men dette skulle handle om solkrem. Og solkrem trenger man i grunn like mye ved det stille skogsvannet som på sandstranda. Men jeg, jeg er ikke flink til å bruke det. Jeg må med skam meddele at jeg ikke har solkrem i huset akkurat nå. (Har kastet den gamle flaska som sto i badeskapet. Har hørt at de ikke holder mer enn en sesong.)

Ida kommer med gode råd om hvordan man smører seg riktig med solkrem. Jeg regner med at første bud blir å skaffe seg solkrem.? Godt da at Ida kan opplyse om at det er tre for to på alle Cliniderm-produkter på alle Boots apotek. Det er jo tross alt et reklameinnlegg.

Mange smører seg med solkrem om morgenen og legger igjen kremen hjemme når de drar til byen eller på stranda. Jeg tror ikke jeg hadde tenkt på å smøre meg med solkrem før jeg dro til byen, og hadde helt klart latt solkremen bli igjen hjemme.
På stranda er det litt annerledes. Da ville jeg tatt med meg solkremen (hvis jeg hadde hatt en solkrem, altså) men fremdeles er jeg usikker på om jeg hadde smurt meg før jeg gikk hjemmefra.

Så er det det å bruke nok solkrem. Der kan jeg vel og ha syndet.  Man smører seg raskt og effektivt. Mulig dekker man ikke alt, men det meste. Solkrem i ansiktet er jeg flink med i påskefjellet, men ellers…..

Det å holde seg unna sola når den steiker som verst er jeg flinkere til Jeg tåler ikke varmen så godt, og finner fort en plass i skyggen eller inne når sola er på sitt varmeste.  Lune sommerkvelder og tidlige sommermorgener derimot da er jeg gjerne ute.

Når Ida skal komme med sine favorittprodukter som  hun sier har en deilig konsistens, trekker raskt inn, ikke gjør henne klissete, lukter digg og fungerer godt med sminke/selvbruningskrem.
Siden jeg bare bruker solkrem på stranda og knapt nok det ville jeg aldri ha funnet på å bruke solkrem sammen med selvbruningskrem eller sminke. Hva smører du på først forresten, selvbruningskrem eller solkrem?

Ser av teksten at hun stort sett bruker sol-produkter med høy faktor. Solkrem og solspray med faktor 25.  Ansiktskrem med faktor 50. Solstift til ører og andre utsatte steder med faktor 50..
Da jeg var ung på åttitallet var det vel ingen som brukte noen høyere faktor enn maks 5…
Tidene forandrer seg.

Usikker på om jeg synes solkrem er så utrolig mer spennende enn Cola Zero som Bunnbloggeren skrev om i dag. Synes heller ikke det er så mye bedre skrevet.  Så hvorfor har den ene bloggeren godt over 150 ganger så mange daglige sidevisninger som den andre?

Gamanorama er tilbake som Bunnblogger. Men jeg må langt nedover bloggen hans før jeg finner et innlegg jeg ikke har skrevet om før.  Værfast i Hammerfest er nevnt. Turen til Stovnertårnet  ble et helt eget innlegg.  Grilling ved Svartkulp førte til at jeg to turen til Grønntjern og Jeg gikk en tur på stien… noe som førte til gips, operasjon og rullator.  Innlegget hans om blåveis på Bygdøy har jeg også kommentert.  Så nå er det på tide å skrive et innlegg om Coca-Cola Zero

Jeg har vært Coca-Coliker siden jeg gikk på gymnaset. Det går rykter om at bilen min en periode måtte ha mer cola enn bensin. Og det har faktisk skjedd at folk har reagert med vantro når de har sett meg gående fra sykehuskantina uten en flaske Cola i hånda.  Det blir ikke feil å si at svært lenge va Coca-Cola en del av min identitet.
Det har endret seg etter at jeg fikk Diabetes, men et glass cola i helga er lov.
I dag er det fredag.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Gamanorama tester Cola Zero som visstnok skal ha fått ny smak. (Innlegget er fra april) kontra slik den smakte før.
For meg finnes det bare en Cola drikk som er verdt å drikke. Coca-Cola, og da snakker vi ikke om noe light-produkt!
Likevel kjenner jeg at jeg blir litt nysgjerrig på denne nye versjonen av Cola light.
Jeg mener, hadde jeg funnet et sukkerfritt alternativ som ikke smaker høgg, hadde det jo vært veldig greit.
(Litt usikker på hvem jeg forsøker å lure her for det er søtsmaken som får i gang produksjon av stoffer som gjør at blodsukkeret går til himmels) men men…

Gamanorama skriver at den nye Cola lighten virker som er mindre besk, og mindre kullsyre.
Det er den beske smaken som Aspatan eller ett eller annet kunstig søtningsstoff gir brusen som gjør at jeg ikke liker de sukkerfrie variantene av cola-drikkene. Hvis den er nedtonet kan det jo være et håp.

Nå gjenstår det bare å spørre Gamle Gubben Grå om han vil kjøpe Cola-light til meg.  Og det må gjøres på en skånsom måte. Fyren kan jo få hjerteflimmer av mindre enn at jeg plutselig skal endre Cola-merke.