Jeg er ikke så flink til det. Å holde kjeft mener jeg.

Ikke slik at jeg ikke kan holde på hemmeligheter. Det går helt greit. Forteller du meg noe i fortrolighet forblir det hos meg. Jeg er ikke noen slarvekjerring.
En gang var det stor oppstandelse på jobben. En kollega hadde skiftet etternavn. Eller tatt tilbake pikenavnet, altså fjernet ektemannens etternavn. Skravla gikk. Det måtte jo bety at hun hadde gått fra mannen sin! Dette var litt av en sak! Jeg så hvor spente og litt stolte de så ut de som fortalte meg nyheten var.
Jeg så litt sånn forundret på dem. Tenkte for meg selv at det er da mange år siden hun kastet ut han. Forsøkte å tenke etter. Ja, det må vel nærme seg tre, eller kanskje fire år siden.
Hun det gjaldt virket litt distre og utenfor under en samtale vi hadde. Fulgte ikke med. Da hun skjønte at jeg merket det unnskyldte hun seg og fortalte at ektemannen hadde flyttet ut kvelden i forveien.
Jeg lyttet til det hun følte behov for å fortelle, og så snakket vi aldri mer om det.
Men jeg trodde at flere hadde fått greie på at de ikke bodde sammen lenger i løpet av årene som hadde gått.
Visste du det? spurte de da de så min manglende reaksjon. Ja. jeg måtte innrømme det. Når skjedde det? Jeg trakk på skuldrene. Husker ikke, men det er en stund siden. Så var jeg ferdig med det temaet.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Nei når jeg sier at jeg ikke er så god til å holde kjeft mener jeg at noen ganger er det å forholde seg taus vel så virkningsfullt. I en debatt, for eksempel. Lytte mer, konkludere i hodet ditt men ikke la de andre få vite hva du tenker helt med en gang. Det er jeg skikkelig dårlig til.

Her om dagen skulle jeg på et møte. Sonderinger i forbindelse med hvem som skal samarbeide med hvem for å få en ordfører på plass også på Ringerike. Vi var to som skulle møte for Rødt i disse forhandlingene og vi to hadde en liten samtale dagen i forveien. La opp taktikken. Jeg kommer ikke til å si så mye sa jeg. Lytte for det meste, trekke oss tilbake og så konkludere. 
Det ble ikke helt slik. Jeg tror jeg var en av de på møtet som snakket mest. Kanskje den som snakket aller mest. Har følelsen av at jeg omtrent satt med hånden oppe konstant og ba om ordet. Noen ganger var jeg så engasjert at jeg ikke ventet til det var min tur til å prate heller…..

Jeg vet at det er smartere å snakke litt mindre. La tausheten fylle rommet litt. La motparten begynne å argumentere veldig fordi de ikke vet hvor de har deg. Jeg vet alt det der. Har vært på flere kommunikasjonskurs og hørt hvor lurt det er. Og ja, de gangene jeg har klart det ser jeg at det er virkningsfullt.
Det er bare det at teori og praksis er to forskjellige ting. Spesielt når jeg er skikkelig engasjert.

En annen ting som jeg kan bli flinkere til er å senke stemmen når jeg blir engasjert. Eller “engasjert”, jeg mener vel mer fly forbanna.
Jeg kjenner ei som er virkelig god til det, og jeg har alltid beundret henne for den egenskapen. Jo sintere hun blir, jo lavere stemme bruker hun når hun saklig fremlegger sitt syn. Det er virkningsfullt.
Mens hun sitter avslappet og nærmest hvisker med rolig stemme står jeg og nesten hopper av rødglødende harme mens jeg skriker ut mine argumenter.
Det er ikke vanskelig å se hvem som opptrer med mest verdighet.

Slike ting kan jeg fylle tankene med når nettene blir litt lange fordi det våte og råe været trekker seg inn i alle kroppens kranglete ledd og knokler. Jeg er flink til å evaluere egen innsats. Om jeg lærer noe av disse evalueringene er en annen sak.

Snart er det tid for et nytt møte. Men dagens møte tror jeg ikke klarer å få frem det helt store engasjementet. I dag klarer jeg nok å lytte mer enn jeg snakker, ikke være den som snakker mest og ikke heve stemmen.
De som kjenner meg som debattant sier at det er en like så kjent egenskap med meg. Hvis temaene ikke er engasjerende nok for meg er jeg nesten irriterende passiv.

I 2010 stilte den danske kunstneren Jens Haaning ut en kunstinstalasjon som besto av to glassrammer. Den ene bilderammer var fylt med en gjennomsnittlig dansk årslønn i danske pengesedler, mens den andre inneholdt en gjennomsnittlig østerisk årslønn i Eurosedler.

Så inngikk Haaning en avtale med det danske kunstmuseet Kunsten om at han skulle lage en oppdatert versjon for 2021. Kunstmuseet stilte med 523.549 danske kroner for å realisere prosjektet.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Når de ansatte ved kunstmuseet i Ålborg åpnet pakken med det ferdige kunstverket i september 2021 fikk de seg en overraskelse. For det var ikke rammer fylt med pengesedler. Det var derimot to tomme rammer . Et kunstverk kunstneren freidig nok hadde gitt navnet “Take the Money and Run.” 

Og det er nettopp det kunstneren har gjort. Tatt pengene, og han hadde ingen intensjon om å betale de tilbake.

De to tomme rammene ble stilt ut på museet, men da Haaning nektet å tilbakebetale summen påv532.549 danske kroner ( 824.000 norske), gikk Kunstens Museum rettens vei og saksøkte kunstneren for kontraktsbrudd.

I følge Haaning selv var det nye kunstverket et mye bedre verk. Det hadde langt mer samfunnsrelevans. Han sa og at det nye kunstverket og kontraktsbruddet en protest mot godtgjøringsvilkårene som museet tilbød. Han mente at verket blir ødelagt hvis han ga pengene tilbake.

Kunstneren mener og at “Take the Money and Run”  er et av de viktigste kunstverk han har skapt. Mulig og et av de som har blitt mest omtalt. Historien om kunstneren som tok pengene og forsvant har blitt omtalt av flere utenlandske medier, blant annet The New York Times og den arabiske TV-stasjonen al Jazeera.

På mandag falt dommen i København, og retten beordret Haaning til å betale tilbake pengene. Det avtalte honoraret på 40.000 danske kroner fikk han imidlertid beholde.

Husmorporno er i følge Det Norske Akademis ordbok definert som underholdningslitteratur med mye romantikk og mykpornografiske skildringer. Når Solliv. skriver at hun har fått en kommentar som gikk på at vi bloggere bedriver husmorporno blir jeg i grunn litt nysgjerrig på hvilke blogger den leseren har lest, og ikke minst hvorfor den har blitt lagt igjen i akkurat Solliv sitt kommentarfelt. Jeg leser Solliv sine innlegg daglig. Jeg synes det er underholdende, men jeg har lest lite som kan minne om romantikk og hva som skulle kunne defineres som mykpornografisk kan jeg faktisk ikke skjønne.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

I kommentaren som Solliv fikk var også begrepet Sosialpornografi brukt for å beskrive hva vedkommende leser mener blogg er. Jeg går tilbake til Det Norske Akademis ordbok og slår opp ordet sosialpornografi. Det er forklart slik: utlevering (især i massemediene) av folks privatliv (især forhold av privat eller tragisk karakter). 
Jeg kan se at enkelte blogger og enkelte bloggere kan ha større eller mindre trekk av sosialpornografi, men jeg kan ikke se at Solliv sin blogg ligger i den kategorien.

Blogg domineres i dag av voksne mennesker. Godt voksne vil noen si. Jeg tror de fleste er relativt bevisst hva de publiserer på blogg, hvor åpne de er om eget privatliv. Noen er kanskje i meste laget åpne og kunne ha litt høyere terskel for hva de publiserer, ikke minst for sin egen del. Men de er voksne mennesker.

Da rosabloggerne dominerte ble da mykpornografiske skildringer og bilder av pupper og rumpeballer med eller uten silikon servert i tide og utide. Det er det vel helt slutt på nå. Jeg har i det minste ikke sett en pupp eller lest om en rumpe-operasjon på lenge.

Blogg gir oss som blogger og våre lesere mye. Vi koser oss med blogg. Hva er galt med det? Hva folk bruker tiden sin på må de da få bestemme selv.
Hvis noen ikke liker det vi skriver eller bildene vi deler er det helt greit. De behøver ikke klikke seg inn på bloggene våre. Det er da ingen lese-tvang!

Hvis du klikker deg inn på blogg for å lese om andres privatliv helst om forhold som er av både tragisk og privat karakter, ja da er det vel du som søker og ønsker å lese sosialpornografi?
Hvis det er det som har lokket deg inn på blogg, og du så dumper over bloggen til Solliv og de fleste andre her inne skjønner jeg at du blir skuffet. Finner skildringer av hagearbeid og turer i skog og mark i stedet for triste livsskildringer, ja da skjønner jeg at du blir skuffet og føler behov for å rase fra deg i kommentarfeltet. Men du, det sier mer om deg, kjære leser, enn det sier om oss bloggere. Det sier noe om hva du er på leting etter mer enn hva du finner.
Hvorfor klikket du deg inn på dette innlegget, forresten? Var det på grunn av overskriften?

Det har vært en fin dag i dag sånn værmessig. Jeg har drevet på litt i hagen. Fått spavendt litt kompost og slikt. Ryddet og ordnet litt med slike ting som er kjekt å få gjort før det blir vinter.

Nå håper jeg den vinteren lar vente på seg, trenger ikke snø før ut i desember for min del.
Erfaring tilsier imidlertid at når dagene er så klare og fine som nå er det ikke lenge før første frostnatt. Det er greit å gjøre hagen forberedt på den.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Leser at diverse sjefsøkonomer er enige om at det kommer en ny renteheving i dag. De er derimot usikre på om dette blir den siste renteøkningen eller vi kan vente oss et par til.
Jeg har sluttet å høre så nøye etter. De har vel snakket om at renta skal opp en gang til eller to i nesten hele år, likevel stiger den stadig.

Vi har ikke mye lån, jeg tenker mest på unge i etableringsfasen som har flere millioner i lån og en galopperende boliglånsrente. Jeg vil tro det er noen våkne nattetimer når betalingen på boliglånet stiger med flere hundre kroner i måneden.
Jeg husker tilbake til 1990 tallet. Da var renta langt høyere enn i dag. Da vi kjøpte rekkehuset i 1993 var den på over 10%: Likevel utgjorde ikke huslånet et så drastisk innhogg i månedsbudsjettet.  Vårt lån var vel omtrent på husstandens årslønn.  Nå låner man jo både det dobbelte og det tredobbelte av husstandens samlede inntekt har jeg følelsen av. Boligprisene har jo eksplodert.

I 1998 kjøpte vi huset i skogen, og renta galopperte. Jeg mener jeg ofte fikk brev fra banken om renteheving to ganger i måneden. Da vi tok opp lånet skulle vi betale rett i overkant av 4.000 kroner i måneden i renter og avdrag. Det skulle vi klare med litt felles innsats og ikke minst litt overtid. I løpet av det første året steg den månedlige summen til over 7.000 kroner. Jeg husker jeg ble kvalm da jeg åpnet brevet med beskjed om den siste rentehevingen.
Vel, vi kom oss gjennom det. Men det var noen tøffe år med mye jobb og lite utskeielser.
Jeg føler virkelig med de unge i dag.

Nei, jeg sitter ikke på kafe’ og stapper i meg fersk gjærbakst og drikker kaffe-latte. Det er et arkivbilde. Jeg sitter og knotter ved spisebordet i Drømmehuset med den sedvanlige tekoppen ved min side. Det meste er som det pleier.
Mulig jeg er litt trøttere enn vanlig. Hoster og snørrer og har pådratt meg en aldri så liten forkjølelse.
Dyng nå ikke kommentarfeltet ned med god-bedring-ønsker, for jeg er alt på bedringens vei og har vel vært mer pjusk enn syk. Tok en rolig dag i går og regner med at jeg stoppet forkjølelsen på et tidlig stadium.

Egen helse er ikke dagens tema. Derimot vil jeg snakke om tillit.
Hvis du gjør noe annet enn det du sier så mister du tillit. Det gjelder barn som raider godteskuffen, ektefeller som handler med aksjer når de ikke skulle og politikere som stemmer motsatt av hva som er partiets politikk og hva de lovet velgerne før et valg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Å gjenopprette tillit er ikke alltid like lett. Det er ikke nok å si at man skal endre seg. Slike påstander må virke troverdige og kanskje inneholde litt anger så vel som forståelse av at man har gjort noe galt.
Jeg tror ikke jeg er direkte mistroisk til mine medmennesker, men jeg liker å se endringer før jeg tror på dem. Jeg kan godt gi folk en ny sjanse, men da er det opp til dem å bevise at de har endret seg. At de er tilliten verdig.
Hvis jeg så Bjørnar Moxnes prøve solbriller på Gardemoen ville jeg nok følge godt med på hvor de solbrillene havnet etterpå.

Gjort er gjort og spist er spist sa noen til meg for en stund siden. Nå skulle vi legge alt som hadde vært bak oss og se fremover, og i fremtiden kom alt til å bli annerledes. Flott det, jeg kan gjerne være med på å dele den drømmen, men bli ikke sur hvis jeg kommer med litt kritiske spørsmål om hvordan dette rent praktisk skal gjennomføres.

Vi mennesker er vanedyr, det er fort gjort at vi glir tilbake til gamle mønster. Jeg vet at dørstokken i Drømmehuset vil bli betydelig høyere når veiene blir islagte og jeg blir redd for å ramle. Det er ikke fordi jeg ønsker å være mer inaktiv Det er bare at det er lett å gli tilbake i mønsteret med å holde meg mest mulig unna is og holke.

Når Sindre sitter og kjeder seg i statsministerboligen og Erna er på reise, regjeringsmiddag, kveldsmøte på stortinget hva vet jeg. Hvordan skal man ha tillit til at han ikke begynner å leke seg litt med kjøp og salg av aksjer igjen? Ja hvis hun skulle bli statsminister igjen, altså.

Nå har det akkurat vært valg. Rundt i de mange kommuner og fylkeskommuner oppstår de merkeligste konsultasjoner for å sikre flertall for sin ordførerkandidat. Det finnes mange eksempler på at Frp samarbeider med både SV og Rødt. Ikke på Ringerike da, men det kommer kanskje mest av matematikken i valgresultatet. Så vidt jeg vet har man heller ikke landet ordføreren her ennå, så det meste kan vel ennå skje.

Her kommer også tillit inn. For skal man samarbeide må man ha tillit. Så hvis et parti har samarbeidet med de blå i  flere perioder men nå vil samarbeide med de røde eller omvendt. Hvor er den ideen kommet fra? Er det ut fra at alle i partiet har skiftet politisk ståsted, eller er den politiske snuoperasjonen et resultat av valgresultatet? At matematikken tilsier andre samarbeidspartnere for å sikre sine posisjoner.
Så når posisjonene er sikret og det politiske arbeidet begynner, vil man da være tillitten verdig å stå ved sine nye løfter? Føre politikk i tråd med sine nye samarbeidspartnere?

Og hva med tilliten fra velgerne?
Hvis mange politiske partier som har gått til valg på ulike program skal samarbeide? Må man ikke da gi og ta? Fire på noen punkter for å oppnå noe som oppleves som viktigere for de som sitter rundt forhandlingsbordet? Hva da med de velgerne som stemte på ditt parti på grunn av et lite punkt i programmet, et punkt som så blir hestehandlet vekk. Det som kan virke mindre viktig for en, kan være utrolig viktig for en annen. Ja det avgjørende argumentet for at akkurat dette partiet fikk din stemme.

Jeg kaster ut mange spørsmål i dag. Jeg sitter ikke med svarene. Jeg bare vet at mistilliten til politikerne er økende. Valgoppslutningen i enkelte kommuner er på litt over 50%.  Det er et demokratisk problem. Et varsko vi må ta på alvor.
Mister politikerne og det politiske systemet tilliten fra velgerne så til den grad at flertallet ikke bryr seg om å gå til stemmeurnene får vi et stort demokratisk problem.
Jeg tror at det er vi politikere som kan bryte den trenden. Alle vi politikere fra lokalpolitikere via fylkespolitikere til de på stortinget og i regjering.  Det handler om tillit. Om å gi befolkningen troen på at vi drives av et ønske om å gjøre det som er best for samfunnet, best for kommunen, fylket eller landet. At det er det å få til en samfunnsutvikling vi mener er riktig som driver oss og ikke hva som gagner oss selv best økonomisk eller hvilke posisjoner vi kan oppnå.
Det er vi politikere som må vise at vi er velgernes tillit verdig og på den måten få flere til å gå til valgurnene ved neste valg. Det er langt viktigere enn hvem som delte ut flest ballonger og karameller eller hvem som har hatt den beste kampanjen på Tik Tok.

Denne kjerringa er ikke opptatt av trening. Det tror jeg alle har forstått. Fra gymtimene på Tinius Olsen skole i juni1987 til hun ble tvangssendt på treningsleir i oktober 2021 bedrev jeg ikke stort som kan gå under betegnelsen trening. Det finnes to unntak.
Min gamle samboer som var en slik type som både likte å jogge, trene fotball på hobbybasis og gå på treningsstudio, dro meg med på en jogge/gå-tur en gang. Han lokket meg med at jeg skulle få cheeseburger og cola på hjemveien hvis jeg fulførte. Jeg fikk burgeren min, og han fant ut at jogging var langt mer lystbetont når han ikke drasset med seg mer. Dette må ha vært i 1988.
Jeg hadde og en joggetur fra Sognsvann til Ullevålseter våren 1990. Helt på egen hånd. Flott vårdag, og jeg tenkte jeg skulle bli litt sprekere. Hadde akkurat blitt sammen med Gamle Gubben Grå.
Vel sprek var det siste jeg følte meg etter endt tur. Så jeg gjentok aldri joggingen.

Men jeg er ikke dum.
Jeg forstår at et inaktivt liv minsker min sannsynlighet for å nå målet om å bli 100 år.  Derfor leste jeg med interesse Heidi Rosander sitt innlegg Alarmen gikk.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Der stod jeg, sammen med ukjente mennesker, og skulle ut på tur. I ei lysløype hvor jeg visste jeg kom til å puste og pese. Ei løype med ganske så utfordrende partier. Jeg kom garantert til å være den som hadde dårligst kondisjon, og garantert den som kom til å være sistemann. 

Det er en beskrivelse jeg kjenner meg igjen i. Da vi var på sånn Matlarm her for noen uker siden og skulle gå fra bryggerhus til bryggerhus følte jeg på de samme følelsene. Jeg visste at jeg kom til å puste og pese, og at jeg garantert kom til å være den med dårligst kondisjon og garantert kom til å være sistemann. Og vi skulle bare rusle fra bar til bar…

Jeg har alltid vært sistemann. Det tror jeg har noe med hjertefeilen å gjøre. Men jeg behøver ikke pese som en hvalross på land av den grunn.  Det hadde vært kos å kunne delta på normale aktiviteter som sopptur med soppforeningen uten å føle seg som et pesende slakt.

Noen har forklart meg at hvert skritt teller, så jeg går ganske ofte tur. Jeg er glad i å gå hvis jeg får gå i mitt eget tempo. Helst alene eller sammen med Gamle Gubben Grå som ikke stresser meg men for lengst har avfunnet seg med at jeg labber etter i sneglefart.

Helseeffekten av selv beskjedne mengder fysisk aktivitet er større enn man tidligere har visst, det sier idrettsforskere. Er du fysisk inaktiv, så kan bare litt trening gi deg en stor helseeffekt.

Jeg siterer fremdeles Heidi. Litt aktivitet er bedre enn ingen aktivitet. Når du lever et inaktivt liv er det ikke så mye som skal til før du merker bedring og helseeffekt.
Det der kan jeg skrive under på.
En gang på vårparten jeg tror det må ha vært i 2012, gikk jeg opp en bakke på en av de rundene jeg går nå og da. Den er bratt og tung, og jeg var så andpusten at jeg måtte sette meg på en stubbe og hvile og få ned puls og pust. Jeg kom meg til slutt møysommelig til topps, og sjanglet de siste meterne til bilen totalt utslitt.
I september samme år, etter å ha gått en del turer det året, var jeg nederst i den bakken da telefonen ringte. Det var en viktig telefon i en sak som engasjerte meg. Jeg snakket på innpust og utpust mens jeg energisk gikk i kast med den bratte stigningen. På toppen stoppet jeg litt forundret og så meg rundt. Fremdeles var jeg midt i telefonsamtalen – og spurte litt nølende han i andre enden om jeg hadde pustet og pest veldig under samtalen.
Nei, han hadde ikke tenkt over det. Jeg hadde jo sagt at jeg var ute og luftet hunden, så han hadde hørt at jeg var i bevegelse. Men hadde ikke tenkt over om jeg virket andpusten. Fyren er av det ærlige slaget. Og nei. Jeg hadde puls, men var langt fra noen hvalross på land.
Gåturene mine det siste halve året hadde helt klart hatt virkning.

Det holder å legge inn en tur i nærmiljøet, en liten sykkeltur eller aktiv lek med barna. Ta trappa istedenfor å ta heisen. Man kan jobbe i hagen. Få opp pulsen din i noen minutter. Fysisk aktivitet, selv i beskjedne mengder, har en rekke akutte og langvarige effekter mener ny forskning.

Heidi sine ord er motiverende for meg, og det bør de være for langt flere. jeg behøver ikke løpe mil etter mil i treningsklær eller svette i store haller for å få helseeffekt. Jeg kan gjøre lystbetonte ting som å gå tur heller jobbe i hagen.

Jeg har diabetes. I våres mente Fastlegen at blodtrykket var i høyeste laget. I sommer har jeg vært flinkere både med aktivitet og kosthold. Jeg skriver flinkere, ikke flink. Jeg har fremdeles flere forbedringspotensialer. Men i løpet av sommeren hadde både langtidsblodsukkeret og blodtrykket gått betraktelig ned. Ja, det er noen tabletter med i bildet, men legen tror på at jeg ved fysisk aktivitet og litt endret livsstil kan bidra mye selv og.
Jeg vil heller gå tur og jobbe i hagen enn å spise hauger med piller.

Heidi sitt innlegg var inspirerende. Jeg skal fortsette å være aktiv også når kveldene blir mørke og vinterkulda etter hvert kommer. Jeg skal klare å holde ved like den helseeffekten jeg har hatt i sommer, og heller forbedre den.

For tiden er jeg inne i en god steam. Det er lenge siden jeg har hatt så mange skritt på skrittelleren på ei uke som i forrige uke. Enda har jeg hatt tid til rekreasjon og hatt noen inaktive dager.
Kan Heidi og jeg kan du og. Bli med da vel. La oss nyte høsten og få litt helseeffekt.

Søndag kveld. En begivenhetsrik uke er slutt.

Valg, valgvake og etter hvert et valgresultat.
Vi er kanskje ikke helt fornøyd med at vi ikke fikk inn tre i kommunestyret slik vi hadde håpet. Men vi hadde et bedre valgresultat enn ved forrige kommunevalg her i Ringerike. Vi er fremdeles den kommunen i Buskerud hvor Rødt har best resultat. Det er vi fornøyd med.
Og jeg er selvsagt både stolt og glad over at jeg fikk fornyet tillit og kan se frem til fire nye år i kommunestyret.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Radiografforbundets 50-års feiring var koselig å være med på. Traff igjen mange “gamle” kjente. En flott dag jeg vil leve lenge på. Man trenger noen slike dager.

Hadde og en koselig fredag hvor jeg utforsket Oslo litt på egen hånd og møtte Datteren til middag. Mor-datter tid er så til de grader topp, og det er litt for lenge mellom hver gang nå etter at hun har flyttet til Oslo.

Legger vi da til et par dager på jobb, litt husarbeid og en kaffe-latte med Gamle Gubben Grå så har det vært en både aktiv og hyggelig uke.

I morgen begynner en ny uke.
Jeg skal på jobb og vi politikere skal prøve å finne ut hvem som skal være ordfører. Man forhandler fremdeles om posisjoner og politikk.
Jeg skal og på et møte i AMU. Blir nok ikke så mye tid til å kjede seg i uka som kommer heller, men det blir litt mer tid til restitusjon. Det tror jeg er bra.

I dag ble det tur til skogs med soppkurv og hunder. Båndtvang er opphevet og glade hunder fikk gå fritt. Nå er jo både Kidd og Charlie Chihuahua nærmest “borrelåshunder” og viker ikke mange meterne fra oss men likevel tror jeg de satte pris på friheten.

Fant ikke så mange sopp vi var sikre på men plukket med oss noen for læring. I dag er det soppkontroll så vi skal ned dit og lære litt. Tror soppene vi har funnet er kremer, men er ikke sikker. Soppkontrollen åpner om litt over en time, da får vi svaret.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Dagen var helt nydelig. Lettskyet med en sol som fremdeles varmer. Flott i skogen med naturen som langsomt kler seg i høstfarger. Da vi satt ved vannet for en hvil før vi dro hjem var det helt stille. Ikke en krusing på den blikkstille vannflaten.  Slike øyeblikk gir ro I sjela. Godt å bare være.

La oss slå fast først som sist at blogg er ikke hva det var, heldigvis.  Jeg har ikke flere tusen klikk på innleggene mine, og når jeg skrev i går at jeg dro til byen for å drikke en kopp kaffe-latte løp ikke folk mann av huse for å drikke kaffe-latte influert av kjerringa.  Gamle Gubben Grå og jeg fikk sitte helt i fred i en litt rolig kafe på senteret uten at det kom folk som ønsket å ta selfie med oss eller som snikfotograferte oss fra nabobordet heller.

Men jeg fikk over 1.100 sidevisninger i går. Det er relativt mange synes jeg. Selv om ikke antallet sidevisninger er identisk med antall lesere så er det grunn til å tro at flere hundre mennesker klikket seg inn og leste noe av det jeg skrev.
Slik er det for veldig mange av oss her inne.
Nei, det er ikke som da rosabloggerne hadde sin storhetstid, overhode ikke. Men det at man når frem med tankene sine til flere hundre lesere hver dag – ja det er da noe å være stolt av. Jeg er i det minste stolt av det.
Ja i 2023 er det lov å si at en er stolt av ting en får til. Du som leser dette og har en blogg kan og være stolt av deg selv. Du har dine lesere og når og frem til mange hundre, kanskje mange tusen.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jeg hadde altså 1.100 sidevisninger i går. Flere hundre lesere. Jeg fikk 12 kommentarer fra 10 forskjellige lesere.
De fleste som leser bloggen min legger ikke igjen spor etter seg, jeg vet ikke hvem de er.
Det betyr ikke at det jeg skriver ikke påvirker eller på annen måte betyr noe for de som leser.  Sånn er det jo med alle dere andre bloggere og. Man rører på ett eller annet vis langt flere enn de som legger igjen kommentarer.

Vivian opplevde i går at en leser kom på døra med en blomsterbukett. Utrolig koselig og utrolig forståelig. Mamma på hjul bloggen er en blogg som betyr mye for mange, og hun er drivende god til å skrive.
Men selv om vi ikke får blomsterbuketter på døra tror jeg mange av oss har opplevd at folk har tatt kontakt og kommentert at de leser bloggen vår. Både mennesker vi kjenner og mennesker vi ikke kjenner.
Jeg har i det minste opplevd det flere ganger.
Det føles litt flaut, og jeg blir litt satt ut og klarer ikke alltid svare så godt for meg ved slike anledninger, men selv om jeg synes slike møter er litt kleint blir jeg veldig glad for hyggelige kommentarer. Det er vel det som setter meg litt ut der og da. Jeg blir rørt og glad og vet ikke helt hva jeg skal svare. Man er mer vant med å få kritikk enn ros.

Så vi som sitter her og knotter ned våre tanker uten alltid å få så mye respons, vi når flere enn vi kanskje tenker på. Det vi knotter ned betyr noen for andre. De velger å klikke seg inn på akkurat vår blogg for å om ikke annet la seg underholde.

Freden har senket seg i Drømmehuset. Huset er vasket for andre gang i dag, og middagen er spist.
Da vi kom hjem fra kaffe-latte og lørdagshandel hadde en av hundene etterlatt tydelige spor på løs mage i deler av første etasje. Det var ikke lukten av nyvasket hus som møtte oss da vi slo opp døren for å si det slik.

Gamle Gubben Grå tok seg av hunder og vasking mens jeg tok meg av middagslagingen. Vi kan være et godt team når vi vil. Nå lukter huset på ny nyvasket, og både vi og vaskefilla har tatt helgen. Fred og fordragelighet rår, og både bolle med ostepop og glass med rødvin har kommet på bordet. Endelig helg!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse