Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna har vært ute og slengt med leppa igjen. Jeg er usikker på om hun gang på gang kommer med disse formuleringene for å provosere og dermed få oppmerksomhet rundt det hun egentlig forsøker å formidle, eller om hun rett og slett snakker litt for ofte før hun tenker etter hvordan hun bør ordlegge seg. Trodde det var mye hjelp å få til kommunikasjon i regjeringsapparatet. Kanskje en ide’ for Jonas å tipse Brenna om å bruke de?

– Fattigdom i Norge har i stort egentlig endret farge. 

Det er det Brenna blir sitert på, og som får folk til å reagere.

69 prosent av innvandrerbefolkningen er i jobb, mot 80 prosent i den øvrige befolkningen.
Blant annet er det slik at seks av ti barn i familier med lavinntekt, vokser opp i en innvandrerfamilie.
Samtidig er det nå flere mottakere av sosialhjelp blant innvandrere enn i den øvrige befolkningen, viser ferske tall.
Dette er fakta fra SSB som man ikke behøver å diskutere.

Når Brenna nå om kort tid skal legge frem en ny politikk på integreringsfeltet så er det jo hvordan hun skal løse disse utfordringene jeg er interessert i å høre om. Hvordan skal vi få til en bedre integrering slik at vi får flere ut i arbeid og blir løftet ut av fattigdom? Det er utfordringen jeg vil ministeren skal komme med løsningen på i sin politikk. Det er jo der fokuset må ligge.

Da er det dumt at Brenna starter dette arbeidet med å bygge opp under fordommer om at de som er fattige har seg selv å skylde. De er late og gidder ikke jobbe. I tillegg hører de ikke til her. De har bare kommet for å utnytte godene her i landet. Tonje Brenna høres nesten ut som Sylvi Listhaug på repeat.

Det er farlig hvis vi legger oss til en slik “de” og “oss” tenkning. Jeg vil anta a fattigdom føles like tyngende uansett hvilken farge du har på huden.
4 av 10 barn i familier med lavinntekt har i følge statistikken ikke innvandrerbakgrunnen. Det er omtrent halvparten.  Kanskje litt feil å bruke hudfarge som en bortforklaring på et problem som er mye mer komplekst?

Jeg forventer mer av mennesker som påtar seg rollen som statsråd enn at den videreformidler gamle fordommer.
Fortell oss hvordan vi skal få til en bedre integrering. Fortell oss hvordan vi skal få flere med innvandrerbakgrunn i arbeid og ut av fattigdom. Det er å vise politisk handling, ikke å skyve gamle fordommer foran seg som en dårlig unnskyldning på hvorfor du selv ikke klarer jobben din.

Fattigdomskrisa i Norge trenger en endret fordelingspolitikk. Vi trenger et samfunn med mindre forskjeller. Dette landet har både mat og penger nok. Ingen behøver å være fattige. Ingen behøver å gå sultne til sengs. Ingen trenger å stå i matkø hvis vi får til et samfunn hvor alle yter etter evne og mottar etter behov.

Jeg er spent på den nye integreringspolitikken Brenna varsler. Jeg er spent å å studere de gode løsningene. Det virker litt dumt at den første “lekkasjen” var en formuleringer om at fattigdommen har skiftet farge.
Det er ikke fargen på fattigdommen jeg ønsker å bli opplyst om . Den er grå og trist. Jeg vil høre om hvordan vi skal hviske den vekk.

I forrige uke dro Gamle Gubben Grå og jeg for å finne våren i Nevlunghavn. Det at så stor-fint besøk som denne toppbloggeren besøkte området gikk ikke upåaktet hen hos lokalbefolkningen.  Det er vel slik at blondegardinene skyves litt til side og folka som bor i de hvite sørlands-husene får med seg at fremmede mennesker har funnet veien til tettstedet innerst i blindveien en tåkete marsdag.  Men litt overraskende at de dro kjensel på denne kjerringa i tåka.

Muligens er det slik at Nevlunghavnlosen får med seg det meste som skjer i området. Ja, jeg tror kanskje han kan ha en liten finger med i mye av det som skjer der også.
For se bare hva han skriver om at Kjerringa har blitt observert i området.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Når en ellers så midtuke-fredelig bygd som Brunlanes, plutselig blir invadert av en toppblogger.

Jeg liker at han betegner meg som toppblogger men vil på det sterkeste påpeke at det overhode ikke var snakk om noen invasjon. 

I går ble jeg kåret til Månedens blogger og oppdager altså omtrent samtidig at en nettside nede på Vestfoldkanten har fått med seg mitt besøk i området. Det går den riktige veien for kjerringa.

Er det flere bortgjemte perler som ønsker at denne kjerringa skal komme på besøk og kaste glans over området er det bare å ta kontakt.

I dag våknet vi til en 7-8 cm nysnø. På ny er det snø på grantrærne rundt Drømmehuset og de små områdene vi hadde med bar mark er på ny dekket med snø.  Prøver i størst mulig grad å se ut av vinduet. Prøver å fortrenge virkeligheten der ute. Fortrenge at piggskoene må på når jeg skal ut med hundene senere i dag. Konsentrere meg om blogging. Hva skriver bloggeren på plassen over meg på bloggtopplista om i dag on tro?

Det er bloggen Lilla sjel. Hun byr på reisebrev fra syden. Skildrer late dager med sol, varme og paraplydrinker.
Jeg kan ikke si annet enn at det frister litt å bare slenge seg på et fly og dra sørover. Altså skikkelig sør over. Litt lenger enn til Vestfold hvor vi var for en uke siden.

Sjekker yr.no før jeg sjekker restplasser. Det er påske om noen få dager. Regner med at prisene på sydenbillettene er relativt stive. Kontoen er liksom ikke overfylt.

Yr melder om sol, i det minste lettskyet. Sol fra klar himmel i løpet av en time. Temperaturer helt opp i 9 varmegrader i løpet av helgen. Jeg skroller meg gjennom de neste dagene. Ikke en eneste kuldegrad så langt jeg kan se. Den nedbøren som kommer til natta bør komme som regn.
Kanskje er det over nå.
Kanskje kan jeg håpe på at våren og varmen kommer også hit.
Kanskje kan jeg snart sette piggskoene i kottet i noen måneder.

Jeg senker skuldrene. Jeg skal holde ut litt til. Det er kommunestyremøte i morgen. Datteren kommer hjem på fredag. Det er slektas påskeskirenn på søndag. Mye å glede seg til.
Påske og snø hører liksom sammen på min kant av landet. Det er jo en grunn til at vi har denne tradisjonen med påskeskirenn.

Jeg skal holde ut. Når påsken er over er det april. Den andre vårmåneden. Da må det da bli vår også her.  Jeg velger å tro at snøfallet i natt var vinterens siste krampetrekninger. Så. la den krangle seg ferdig. Trasse litt og lage litt styr.
Jeg lar den ikke ødelegge humøret mitt mer.
Jeg har bestemt meg. Det er vår!

Husker dere at jeg skrev at Tryvannstårnet skulle legges ut for salg? Nå har investoren Christian Ringnes sagt at han gjerne vil overta tårnet. Han har lyst til å gjøre det om til en 6 etasjes kafe’ og restaurant.
Jeg tror det kunne blitt kult. Jeg kunne godt tenke meg å dra dit for å ta en kopp kaffe-latte og nyte utsikten.
Eller hva med et lite selskap i toppetasjen. Bryllup eller noe slikt.  Kunne fort bli magisk.
Næringslivstopper kunne ta med kunder dit for en lunsj eller middag. Ja, jeg tror Christian Ringnes er inne på et konsept som virkelig kan være noe som kan bli bra. Virkelig bra.

Det jeg derimot ikke er enig med Ringnes i er at han mener at Oslo kommune skal gi han Tryvannstårnet gratis.
Akkurat hva han burde gi for tårnet er jeg usikker på. Det har vel en takst, og så må han komme med et bud. Så får vi se om det er andre interessenter som melder seg og hva de eventuelt er villige til å betale.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ringnes er ferdig med 70-års feiringa for noen helger siden. Han fikk litt kritikk for fyrverkeri som noen kanskje husker, og har hatt med seg Nettavisen opp til Tryvann for å fortelle om planene sine for tårnet, men samtidig understreke hvor dyrt det vil bli å få til det han ønsker.

– Dette kommer til å koste over 100 millioner kroner, det er jeg ganske overbevist om, påpeker han.

Kapasiteten i tårnet er heller ikke så stor, så det er ikke all verden med penger å tjene på en restaurant der oppe, sier milliardæren.

At det nok vil koste en god del millioner å få til det han ønsker kan jeg gå med på, men at det ikke på sikt vil være penger å tjene på et slikt konsept…  Det stiller jeg meg tvilende til. Ikke minst tror jeg ikke en fyr som Ringnes ville bruke penger på en slik investering hvis han ikke regnet med å tjene penger på det. Fyren er jo ikke dum heller.

Nettopp det at Christian Ringnes er en klok mann og en smart investor blir forsterket ved dette stuntet med at han mener Oslo kommune bør gi han tårnet.  Finnes det smartere måte å prute på? Når han nå kommer til å betale noen kroner for tårnet så blir jo alt over null en bonus for kommunen ikke sant? Han fremstår som snill selv om han bare betaler en symbolsk sum.

Hvorfor Christian Ringnes skulle investere 100 millioner i noe han selv karakteriserer som et taps prosjekt?
Selvsagt har han svar på det spørsmålet og. Han har nemlig en egen forkjærlighet for stedet.

– Jeg var veldig mye her oppe da jeg vokste opp, for å stå på ski ned Tryvannskleiva. Da vi kom opp til Tryvannstårnet kunne vi endelig spenne på oss skia, mimrer han.

Jeg nekter å tro at han ønsker seg Tryvannstårnet kun av sentimentale grunner og miner om barndommens skiturer.

Dette er et arkivbilde av da den første snøen kom i november. Eller den første snøen som ble liggende denne vinteren. Nå er vi i midten av mars, og akkurat nå laver snøen på ny ned utenfor vinduet.

Trenger jeg egentlig å si mer?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg er lei snø. Regn hadde vært bedre. Da hadde i det minste all snøen som ligger på bakken forsvunnet.  Regn og varmegrader. Eller når jeg tenker meg om er det ikke så nøye med det regnet. Et skikkelig antall varmegrader og sol fra klar, blå himmel hadde blitt tatt i mot med glede.

Været får jeg ikke gjort noe med, ikke temperaturen heller. Men likevel, det hadde vært greit med dagtemperaturer over frysepunktet.

Ah livet leverer for denne kjerringa og bloggen hennes for tida. Nå er det nok ikke lenge før jeg raser oppover mot toppen.

Først landet jeg et samarbeid med Losen Butikk sånn i slutten av forrige måned, eller var det i starten av mars? Samme det. Og som jeg skrev i innlegget Kveldstanker har jeg mer moro og fortelle om, bare vente litt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I dag våknet jeg og oppdaget at jeg hadde blitt kåret til Månedens blogger hos Allan!!! Og det helt uten å ha kommet med verken trusler eller smiger. Ikke bestikkelser heller. Jeg hadde ikke en gang reflektert over at han driver og kårer månedens blgger sånn halvveis i måneden.

Og så mye flott Allan skriver om kjerringa, ja jeg blir nesten varm om hjertet. Les bare hva han skriver;
Kjerringa har ei veldig god penn, skriver veldig bra, og hun har et stort hjerte og et engasjement for de svakeste i samfunnet.

(Skal ikke påpeke at det heter en penn, ikke ei…)

Og det er kjerringa, bloggeren kjerringtanker altså, en klok kvinne som har levd en stund. Og så er hun en dyktig blogger.

Ah, slikt varmer et kjerring-hjerte. Jeg blir nesten rørt her jeg sitter. At Allan mellom alt fjas, tull, blåmandager robotstøvsugere og kjøkkenmaskiner i kule farger har klart å komme opp med noe så klokt og riktig som de formuleringene der. Ja, han er en vis mann, denne Allan.

Så Allan kan være sikker på at neste gang jeg drister meg til å kommentere hans blogg skal jeg ha denne hedersprisen friskt i minne og se på han med milde øyne.
Jeg skal og gi et lite hint hvis jeg om mine røde kammerater skulle ta opp igjen ideen om væpna revolusjon slik at han kan ta med seg alle millionene han har tjent på bloggen sin og rømme til Sveits eller Månetoppen lenge før vi kommer med høygaffel og muskedundere.

Tusen takk for utmerkelsen o store og fremtidige blogg-konge. Dette gjorde dagen min utrolig mye bedre.

God morgen. Eller er den det? Er denne morgenen god? Jeg har ikke kjent helt etter ennå. Er ikke helt våken. Føler meg sliten. Har sovet litt dårlig. Får ta en tekopp og kjenne etter når jeg våkner litt til. Klokka er litt over 7 når jeg skriver dette. Det er lov å være trøtt.

Det er ikke så farlig om jeg er litt sliten i dag. Jeg har ingen ting på programmet, og kan ta meg tid til å lade på sofaen hvis jeg føler for det. Ta vare på egen helse skal være første prioritet, sies det.
Kjenner at noe av slitenheten forsvinner ved den tanken. At jeg ikke har noe på programmet, og at jeg kan ta meg en hvil hvis jeg føler for det.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ser folk har slik klokke som Skallmann. Klokke som viser energinivået gjennom døgnet. Sånn “Body Battery funksjon.”
Jeg trenger ikke en elektronisk dings som forteller meg om jeg er sliten eller ikke. Det kjenner jeg utmerket godt.
Men kanskje en slik klokke kunne få meg til å godta at jeg trenger å lade batteriene. At energinivået er så lavt at nå er det smart å sette, eller kanskje helst legge, seg til lading.
At det var lettere for kroppen å overbevise hodet om at jeg trenger å hvile. At det ikke bare er innbilning eller latskap. At jeg ikke bør overse slitenheten og bare fortsette å gå på.

Selvsagt kan jeg risikere at en slik klokke forteller meg at jeg er en lat sofa-sliter som ligger stappfull av energi under pelspleddet på sofaen og ikke gidder å bevege meg eller gjøre husarbeid. Det er selvsagt en risiko å ta,
Men hvis klokka forteller meg at jeg bare er lat vil jo det være et tupp i r*** for å komme seg opp av sofaen og gjøre noe fornuftig.

Jeg er fremdeles i tenkeboksen om jeg skal investere i en slik klokka, og ikke minst hor dyr klokke jeg i så fal må investere i for å få den informasjonen jeg er ute etter, og ikke alt for mye jeg ikke føler at jeg trenger.
Trenger og litt informasjon om hvor enkelt det er å “sette opp” klokka slik at jeg enkelt kan hente ut de opplysningene jeg ser på som vesentlige.
Så kjære leser. Har du noen gode råd og tips å komme med, nøl ikke med å legge igjen en kommentar.

Så var kvelden her, og på tide at det kommer litt fra denne kjerringa. Har vært litt stille fra meg i dag.
Men det er bare på blogg det har vært lite aktivitet. Kjerringa har ikke ligget i dvale under pelspleddet. Ikke i dag.

Hundene har fått en litt lengre luftetur. Været har vært ok så med piggsko på var det ingen unnskyldning for å holde seg hjemme.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er kommunestyremøte denne uka. Det krever jo litt lesing av sakspapirer og forberedelse av innlegg. Altså ikke blogginnlegg, men innlegg jeg skal holde fra talerstolen i kommunestyresalen. Folk ville bli engstelige hvis jeg holdt meg helt i ro gjennom et helt møte.

Vi har og hatt styremøte i Rødt. Kommunestyresakene ble gått igjennom, i tillegg har vi en del andre ting vi planlegger, og noen møter det må refereres fra. Politikk, det får engasjementet frem når vi møtes.  Fin gjeng og et godt møte.

Jeg har og hatt en samtale med NAV. Man har kommet til at det beste for meg er nok å ha mer fokus på egen helse enn på å komme meg tilbake i arbeid. At selv om jeg ønsker å fremstå som om jeg strutter av energi så er sannheten at helseutfordringene mine påvirker meg mer enn jeg liker å innrømme. Ikke en gang for meg selv.
Jeg tror jeg skal klare å balansere aktivitet og restitusjon på en god måte når jeg kan styre dagene selv. Jeg har jo merket selv at det gjør meg godt. Jeg er mindre sliten og mindre amper. Jeg har og mindre vondt i kroppen.
Kanskje er det ikke så lurt alltid å bare bite tennene å gå på.

Dette er ikke tenkt å være et innlegg om sykdom og helse. Ikke noe syte- klage innlegg. Jeg har akseptert at helsa mi må være første prioritet nå. Ansatt i egen helse er et uttrykk en annen blogger bruker. Der er jeg nå.
Dette er som sagt ikke et innlegg for å klage å syte. Dette har vært en bra dag.

Det som gjør dagen ekstra bra er at jeg hadde en telefonsamtale tidligere i dag som fikk det til å boble av latter og glede i denne kjerringa. Noe som har med bloggen å gjøre.
Som det het i gode gamle blogg-dager da de rosa regjerte. Noe utrolig spennende som jeg nesten ikke kan vente med å dele med dere lesere, men som enn så lenge er super-hemmelig. 
Så følg med på denne bloggen fremover. Det er her det skjer.

Dere vet den ideen om at jeg skal hente inspirasjon fra det siste innlegget til det siste innlegget til den bloggeren som ligger over meg på bloggtopplista. Noen ganger lurer jeg på hvor smart den egentlig er. Jeg mener, i går skrev jeg om bingo, på lørdag om en ukemeny og i dag skal jeg nok en gang skrive om ishockey. Skriver ikke bloggere om noe interessant lenger?
Jeg mener er det for mye for langt å få en aldri så liten Rumpe-update? 

Tilbake til ishockeyen. Vi tapte. Altså “vi” som i Ringerike Panthers, det lokale ishockeylaget. Vi tapte 6-4 mot Grüner i helgens ishockeykamp. Vi dro til Grünerhallen på Dælenenga, og i hallen som ligger blant hippe kaffebarer, Fellesmeieriet og Hallandskartongfabrikk ble vi altså slått ned i skøytene.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Eller det blir kanskje litt feil å si “vi”. Jeg var ikke i ishallen som ligger der 8 av kampene under vinter-OL i Oslo i 1952 ble spilt .(Den gang var ishockey en vintersport som ble bedrevet utendørs, bare sånn for å ha nevnt det. Nå må man ha en hall av en viss størrelse og med gitte fasiliteter for å få spille i de øvre divisjoner hvis jeg har forstått rett.)
Jeg var altså ikke i ishallen. Jeg var jo opptatt med å få fred i Midt-Østen.  

Alt håp er ikke ute skal jeg tro Geriatriks. Neste kamp er borte mot Comet. Ta 3 poeng der så er man i rute igjen.
Jeg går ut fra at det betyr at man fremdeles har et håp om ikke å rykke ned.

I går gikk det et demonstrasjonstog gjennom Hønefoss sine gater. I snø, sludd og regn tok folk turen over brua hvor snoa fra elva var merkbar denne kalde mars-lørdagen.
Hva var det som dro folk ut av de gode, varme husene sine?
Hva var det de syntes var så viktig at de forlot kafébordene og kaffe-latten og heller gikk ut for å demonstrere?
Det skal faktisk litt til før Hønefoss-folk tar til gatene.

Jo det var en solidaritetsmarkering med det palestinske folket. Folk ville vise at folkemordet må ta slutt. Den saken er så viktig at selv Hønefoss-folk tok til gatene en sur mars-dag. Ikke minst møtte folk opp for å vise sin solidaritet med palestinerne som bor her i byen. Det er rundt 150 stykker og mange har bodd her lenge, noen i flere generasjoner.  De jeg kjenner arbeider hardt, bidrar i samfunnet og er mye mer en ressurs enn en belastining.
Jeg bare nevner det. Det var en fyr som breska seg litt i et kommentarfelt her om dagen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg er blant dem som ikke helt har latt meg engasjere av alle stridene i Midt-Østen.
Ikke før nå.
Denne vinteren har temaet engasjert meg. Israel sulter barn til døde og vandrer rundt på sykehus og dreper pasienter og helsearbeidere. De nekter nødhjelp å komme inn til de som trenger det i Gaza og på Vestbredden. Israel driver et systematisk folkemord på det palestinske folket, og det er ingen ting som tyder på at de har planer om å stoppe før de har nådd sitt mål.
Det som skjer er så grusomt at jeg ikke finner ord.
Det mest grusomme er at verdenssamfunnet lar det skje.

En av de som holdt appell på torget i går var en liten gutt. Jeg tror han het Hassan. han fortalte at han gikk i fjerde klasse på Benterud skole. Han fortalte at han var både norsk og palestinsk, og at han var stolt av begge deler.
Han fortalte om sine drømmer og muligheter, og at mange av barna i Gaza ikke hadde noen drømmer lenger. Ingen fremtid. At de rett og slett ikke var mer. Han fortalte om hvordan det som skjer på Vestbredden påvirker hans hverdag her på Hønefoss. At han blir mer stille, mer trist fordi han kjenner noen som har mistet sine, kjenner noen som har fått fremtidsdrømmene ødelagt. Enten fordi de har mistet kroppsdeler, blitt skadet på andre måter eller har mistet livet.
At det var ikke det samme å delta på fritidsaktiviteter eller feire Ramadan her på trygge Hønefoss når situasjonen i Palestina lå der som et tungt bakteppe.

Guttens ord gjorde inntrykk. Jeg måtte tørke vekk en tåre. Jeg var ikke alene om det.

Jeg tror ikke det blir fred av at mennesker går i tog gjennom Hønefoss sine gater en kald mars-lørdag.
Men jeg tror det gjør noe for Hassan og andre Palestinere. Se at vi er mange som føler som dem. At folkemordet må stoppe, krigshandlingene ta slutt, nødhjelpen komme frem og at folket deres må få leve.

Det var ikke bare på Hønefoss det var markering i går. Det var markeringer i en hel rekke norske byer. Kanskje, kanskje kan dette folkelige engasjementet få våre myndigheter og våre folkevalgte til å være med på å øke trykket på Israelske myndigheter. Gjerne med noe mer enn ord, som boikott, sanksjoner og å slutte med å  være underleverandører av våpendeler til våpen som blir solgt til Israel.