De siste årene har vi vært gjennom en strømpriskrise her i landet. Prisen på elektrisk strøm som det kister rundt 12 øre å produsere har vi forbrukere måtte betale både 10, 20 og 30 ganger så mye for. Ja enkelte dager som julaften under middagslagingen og på de riktig kalde dagene kanskje enda mer enn det. Forklaringen er at vi skal ikke ha det noe bedre her enn på kontinentet. Og hvorfor skulle norske kraftselskap nøye med å selge strømmen sn på billigsalg til norske forbrukere når de kan få superprofitt nede i Europa? Myndighetene har vist liten eller ingen interesse for å løse krisa. Men Støre i spissen har de bablet om markedskrefter så man nesten har fått inntrykk av at Støre kom rett fra et møte i Høyre eller NHO. Når noen minner han på at han er statsminister for Arbeiderpartiet retter han seg opp i ryggen. Blir stiv i blikket og sier med alvorlig stemme; Det er krig i Europa! Så fortsetter han med å forsikre oss om at regjeringen selvsagt følger nøye med.
Det er en fattigdomskrise som bare vokser og vokser her i Norge. Matkøene vokser og flere og flere har ikke lenger råd til å beholde boligene sine. Renta og prisene stiger langt mer enn inntektene. Folk blir mer og mer desperate. Støre og regjeringen følger nøye med. Men de kan ikke gripe inn. De kan ikke gi Norges Bank beskjed om å rette ned styringsrenta eller ta grep for å få ned den galopperende prisveksten. Det er krig i Europa sier Statsministeren mens han forsikrer oss om at han følger utviklingen nøye.
Det virker som om ingen har forklart han at når han er regjeringssjef og statsminister forventes det av han at han forsøker å løse kriser som oppstår, ikke kun sitter å følger med som en ren tilskuer.
Nå er en ny krise på vei til å seile opp. På grunn av flom og litt uheldig værforhold tidligere på sommeren ble det er dårlig potetavling i fjor. Vi står derfor i fare for å gå tom for potetgull og pomes-frittes her i potetlandet Norge. Og endelig, endelig tar myndighetene grep. Med en krise som griper så inn i helgekosen til oss alle er det klart myndighetene må ta grep. Hva er vel gullrekka på fredagskvelden hvis man ikke har potetgull? Hvordan ville det bli hvis Norges befolkning ble nødt til å klare seg noen måneder uten pommes.frittes?
Landbruksdirektoratet har satt ned tollen på import av poteter slik at norske potetgullprodusenter kan få importere poteter billigere.
Det er bra myndighetene tar grep så ikke potetgullprisene stiger til himmels. Når det kommer til fredagskosen er det ikke så nøye med markedskreftene. Det er fit at myndighetene tar grep og løser potetgull-krisa. Jeg skulle ønske de viste like mye handlekraft når det gjaldt fattigdomskrisa og strømpriskrisa også. Jeg tror de for ange opplever som langt verre kriser enn det å måtte klare seg uten potetgull noen fredagskvelder.
Jeg skal ikke klage på vinteren. Jeg skal ikke klage på vinteren. Jeg skal ikke klage på vinteren….. I går skrev jeg optimistisk Kom mai du skjønne milde. Her om dagen hadde jeg nesten vårfornemmelser. Snøen smeltet, det var sol fra blå himmel og ja, riktig behagelig å ta turen til søppelkassa i bare inne-klær- Ja, med piggsko da. Piggsko må på skal en utenfor døra. Nå laver snøen ned igjen, og det har den gjort i hele dag. Store hvite flak.
Frodith ba oss forte oss å lage snøengler før snøen forsvant sånn i slutten av forrige uke. Jeg hastet liksom ikke med det. Å tro at snøen her skulle bli borte med et trylleslag virket for meg som litt vel optimistisk. Og som dere ser – her i hagen til Drømmehuset er det fremdeles nok av snø til engle-laging hvis noen skulle føle behov for det. Som sagt, vi får stadig påfyll. Gamle Gubben Grå gikk ut for å starte snøfreseren nå. Jeg hører at han ikke er alene om det her i nabolaget.
Noen griner og sutrer i 6 mnd til det endelig er vår, mens me andre lever hver dag uansett vær.
Skriver Vibbedille der borte på Sola-kanten. Vel, Vibbedille, her på denne kanten av landet har vi vinter mer enn en uke av gangen. Vi har det gjerne fra november til langt ut i mars, kanskje enda lenger. Da er det lov å bli litt motløs og lei når snøen laver ned utenfor vinduet samtidig som man studerer bildene dine med bar mark, gras og grusveier fri for snø.
Jeg skal ikke klage over vinter og snø i januar. Jeg skal ikke klage over snøtunge graner og snøplogkanter. Jeg skal ikke klage over at utenandske trailere på sommerdekk sperrer veiene. Mon tro når Yngste Sønn kommer seg hjem fra jobb i dag. Han skal over Solihøgda. Å kjøre fra Oslo til Hønefoss en strekning som på en varm sommerdag med liten trafikk kan kjøres på en time kan fort ta både to og tre timer på slike dager som i dag. Spesielt på fredager hvor det og er mange som skal til fjells både i Valdres, Hallingdal og på Norefjell. Jeg skal ikke klage på snø og vinter, men send meg noen medfølende tanker når dere vandrer på snøfrie veier og studerer vissent gras og begynnende vårtegn.
Jeg har lenge hatt en følelse av at lokalavisa med jevne mellomrom sjekker hva denne kjerringa lirer av seg på blogg, men nå tror jeg det samme gjelder for de store mediehusene og. Det er helt greit. Jeg skriver i håp om at noen ønsker å lese skriveriene mine jeg. Blir ikke krenket om noen leser det jeg har skrevet og kommenterer det. Grunnen til at jeg tror jeg er informasjonskilde for journalister også utenfor Ringerike er følgende; Her om dagen skrev jeg innlegget Har du hatt en bra helg, Jonas? Der anbefalte jeg journalister som skulle sjekke masteroppgaver til mulige og umulige ministre å sjekke Masteroppgaven til Trond Giske i tilfelle han skulle være aktuell som ny Forsknings- og Høyere utdanningsminister.
Nå ble det ikke noe ministerpost på Giske. Senterpartiet fant en professor ingen hadde hørt om, men som vist nok skal ha både masteroppgave og doktorgradsavhandling uten feil og mangler. Likevel har noen i media tatt seg bryet med å sjekke masteroppgava til Trond Giske.
Eller, de har i det minste prøvd. For Trond Giske sin masteroppgave er unntatt offentlighet. Det var Giske forutseende nok til å ordne allerede da han leverte den i fjor høst. Han skulle ikke ha noe av at noen så han i kortene, eller sjekket at kildehenvisningene var oppgitt korrekt.
Når en masteroppgave er unntatt offentlighet, eller båndlagt så kan ikke studiestedet utlevere oppgaven. Da må de som er interessert i oppgaven henvende seg til den som har skrevet den. Nettavisen har sendt en henvendelse til Giske om å få lese Masteroppgaven han leverte i statsvitenskap i fjor, men har ikke fått noe svar.
Jeg skal ikke kalle det urovekkende, eller påstå at det er feil i en masteroppgave ingen har fått lese. Men det må være lov å kalle det urovekkende og uklokt.
Da Giske gikk ut av Stortinget i 2021, søkte han Stortinget om etterlønn. Det ble innvilget og han mottok derfor etterlønn fra september 2021 til september 2022. I september 2022 bekreftet Giske til Aftenposten at han hadde søkt om etterlønn i ytterligere tre måneder for å fullføre mastergraden. Det er den maksimale rammen for hvor mye etterlønn en stortingsrepresentant kan motta. Også denne søknaden ble innvilget. Giske har altså hatt etterlønn i 15 måneder for å skrive en masteroppgave ingen får lese.
Vi som skattebetalere skal altså betale Giske nærmere 1,4 millioner slik at han får fullført masteroppgaven sin, og så skal vi ikke få innsyn i hva han har skrevet? Jeg synes det er en uklok beslutning.
Jeg er som skattebetaler litt opptatt av å vite hva skattepengene mine går til. Giske som liksom er en av de siste kjente Arbeiderparti-politikere med noenlunde kontakt med grasrota i partiet burde forstå at det ikke er det smarteste sjakktrekket å ikke vise folket oppgaven sin.
Husker dere i gode gamle dager da denne kjerringa turte å uttale seg om toppbloggeren. Hver dag kom kjerringa med sine små refleksjoner over hva toppbloggerne skrev på bloggen sin? Etter at hvem som var på topp sluttet å rullere og den samme kokken, enten han nå heter Tom eller Asbjørn, ble sittende på toppen i måneder og år måtte jeg slutte med det konseptet.
Det å ta en bestemt tekst og så “måtte” ta utgangspunkt i den for egne skriverier er for meg en form for hjernetrim. Samt det er en inspirasjonskilde til å finne tema å skrive om. Så i det siste har jeg forsiktig latt meg inspirere av den bloggeren som til en hver tid ligger foran meg på lista. Slik som jeg i går skrev innlegget Komme lokalavisa i forkjøpet. i går etter inspirasjon av innlegget til Geriatriks eller forrige dagen lot meg inspirere av Allans restaurant-besøk i Tyrkia til ¨skrive om mitt kafe-besøk i Hønefoss.
Vel, i dag er den hjernetrim-øvelsen å komme med et innlegg ut fra Nesfotballens tilbakeblikk på 2009 sesongens mest-skårende håndballspillere. De som følger denne bloggen gjør neppe det for å få betraktninger om gamle håndballspillere langt nede i divisjonene. Selv kan jeg ikke tenke meg et kjedeligere tema enn håndball. Derfor blir det i dag et tilbakeblikk på 2009. Altså hele året. Hva skjedde egentlig da? Så her kommer litt mimring fra vår ikke alt for fjerne historie.
Jeg leser på Wikipedia at 8. januar var det opptøyer i Oslo som følge av konflikten mellom Israel og Gaza. Pro-israelske demonstranter ble angrepet av anti-israelske demonstranter, og opptøyer brøt ut og at politiet svarte med tåregass. Noen ting forandrer seg ikke. I dag skal Palestinakomiteen, Rødt og Sosialistisk Ungdom ha demonstrasjon utenfor Teknologiparken i Kongsberg for å demonstrere om at våpen fra Kongsberg blir brukt i krigen mellom Palestina og Israel.
Barack Hussein Obama jr. ble den første afroamerikanske president i USA. Og fikk fredsprisen mest for ting han kanskje kom til å utføre enn for hva han vel egentlig fikk til.
Josef Fritzl blir dømt til livstid. Nå har jeg lest i avisen at han jobber for å bli løslatt. Fritzl sitter i dag i et fengsel for psykisk syke, men vil nå flyttes til en vanlig fengselscelle. Det kan bane vei for en løslatelse, skriver Kronen Zeitung. Så livstid vil i Østerrike si en 15 års tid.
Den 25. juni dette året ble Michael Jackson erklært død. Det husker jeg godt. Jeg har sjelden følt meg så skuffet. Jeg hadde arbeidet nattevakt og lå og slumret i et folketomt hus. Radioen sto på og i min halvt sovende tilstand fikk jeg med meg at en eller annen mann på 50 år hadde dødd, og at dette liksom var den største nyhetssaken den gangen. Min slumrende hjerne fikk ikke tak i hvem, og hjernen begynte i mer eller mindre bevisst tilstand å finne ut hvem dette kunne være – og konkluderte med at det måtte være Jens Stoltenberg. Når jeg våknet og fant ut at det bare var Mickael Jackson som hadde tatt kvelden følte jeg meg skuffet. Ikke det at jeg ønsket Jens Stoltenberg død, men fordi jeg synes at Michael Jackson sin død ikke var noe å ha som hovedsak i nyhetssending etter nyhetssending. Mulig andre vil mene at Michael Jackson var en viktigere person historisk sett enn Stoltenberg, men de om det.
Stein Erik Hagen flytter deler av familieformuen til Sveits for å unngå formuesskatt. Han var altså tidlig i gang med å snike seg unna å bidra til fellesskapet. Hagen har riktignok ikke selv flyttet til Sveits. Han har nøyd seg med å flytte familieselskapet, deler av formuen og datteren dit.
Joshua French og Tjostolv Moland blir dømt til døden i Kongo. Den ene døde der nede, den andre kom hjem til Norge som fri mann.
Det var stortingsvalg, og Jens Stoltenberg (som ikke døde i juni) kunne fortsette som statsminister i fire år til.
Gåte gjør come-back under kulturfestivalen UKA i Trondheim. Nå, 15 år senere er de en del av MGP-sirkuset.
Den 28. oktober 2009 advarte Sentralbanksjef Svein Gjedrem om faren for hollandsk syke i forbindelse med Norges Banks rentehevning til 1,5 %. Nå ligger styringsrenta på 4.25%. Om vi har fått den hollandske syken eller en norsk mutasjon strides de lærde om. Jeg er usikker på hva disse sykdommene er, men jeg forstår at det å satse alt på et kort, som for eksempel olje- og gass og dermed bygge ned all annen industri er dumt. Spesielt når man noen år senere bestemmer seg for å fase ut den samme olje- og gassindustrien.
Og når vi er inne på energi. Finland og Sverigegodkjenner byggingen av rørledningen Nord Stream i Østersjøen. Som de fleste av oss sikkert husker ble Nord Stream utsatt for sabotasje i 2022, og er så vidt jeg forstår i kke i bruk i dag.
Et annet prosjekt som ikke ble helt som forventet var saltkraftverket på Hurum som ble åpnet med pomp og prakt i november 2009. Kraftverket utnyttet osmose som oppstår når ferskvann og saltvann møtes atskilt av en membran. Saltvannet trekker ferskvann gjennom membranen, og trykkøkningen på saltvannssiden gir energi som anvendes til å produsere elektrisk kraft. Det ble beregnet at kommersiell drift kunne skje en gang mellom 2012 og 2015. Men dessverre kraftverket ble nedlagt i 2014. Statkraft brukte 260 millioner på prosjektet, men la det ned etter å ha matchet de beste analysene de hadde av fremtidig kostnadsnivå, med prisene i et nedadgående kraftmarked. Det er vanskelig å se at dette kommer til å bli konkurransedyktig i våre markeder leser jeg i en artikkel fra Teknisk Ukeblad. Nå tror jeg ikke kraftmarkedet er nedadgående lenger, men analysene i 2014 forutså nok ikke krig i Europa og andre små ting. Mulig det er en ide’ å vurdere det saltkraftverket en gang til?
Vigrid ble lagt ned, leser jeg. Tross nedleggelse oppdateres nettsiden deres jevnlig. Det har den blitt helt til dags dato. Og Tore Tvedt, lederen, ble dømt for rasisme senest i fjor.
Lille Julaften var det rekord-snøfall med 89 centimeter falt i Hundseid, Vindafjord og kulderekord med −45.6 °C som ble målt i Folldal, Høres kjent ut med snø og kulde.
Etter denne lille gjennomgangen av året 2009 er jeg usikker på om verden har gått så mye fremover på de 15 årene, eller om vi mer stamper rundt på samme plass.
Det er ikke så ofte denne kjerringa hopper og spretter rundt, sånn helt bokstavelig. Det er noe med tyngde, spenst og redsel for dårlig nedslag. Så da stikkordet inne hos Frodith var hoppe fikk jeg lyst til å poste bilde av ei merr, altså kvinnelig hest. Men jeg har ikke så mange bilder av hester i arkivet, og det å bare “låne” hestebilder andre har lagt ut på nett har jeg ikke planer om. Så da blir det bilde av en hund i stedet.
Hensikten med å vise bilde av Kidd er ikke å la hanbikkja illudere merr eller hoppe, men den fyren hopper og spretter mer enn de fleste. Her, for eksempel har han hoppet opp på spisebordet. Og nei, det er ikke lov. Bildet ble tatt for å bli brukt som bevis hvis han skulle nekte på at det var han som hadde vært på bordet. Som dere ser ligger PCn min på bordet. Hadde det blitt postet noen blogginnlegg eller foretatt noen pengeoverføringer på nettbanken jeg ikke hadde kjennskap til er det kjekt å ha bevis.
Ok, jeg vet at vi fremdeles er i januar, og at det er godt over 3 måneder til det er mai. Likevel er det starten av mai måned jeg har hatt tankene i ettermiddag. Det har vært det første møte i 1.mai komiteen. Jeg sa ja til å sitte i den komiteen i sommer en gang, og i dag var det på tide med første møte. Det gjelder å komme i gang med planleggingen av dagen.
Det var et kort og effektivt møte, akkurat slik jeg liker. 1. mai har funnet sin form på Ringerike. Det er ikke noe grunn til å gjøre de store endringer. Appeller holdes der man pleier å holde appell. Toget går der det pleier å gå osv. Jobben blir å finne talere og de som skal holde appeller. Vi satte noen navn på blokka og folk tok på seg å sjekke ut disse.
Vi satte og ned “Parole-komite”, komiteen som skal godkjenne parolene som skal gå i 1. mai toget. Jeg sa ja til å sitte i den komiteen.
Det er fremdeles januar. Det er fremdeles nok av snø utenfor Drømmehuset. Men bare det å så smått begynne å planlegge 1. mai fikk tankene til å gå mot vår og sommer. Det er ikke så lenge til vi er i mai måned og våren er her for fullt, nesten sommer.
(Så snakker vi ikke om at det kom ei siger snøbyge 1.mai i fjor….=
I går leste jeg noe som fikk det til å gå kaldt langt ned over ryggen min inne på denne bloggen her. Ja, jeg har ligget og kastet meg rundt i senga i hele natt og da jeg sovnet sånn ut på morgensiden så hadde jeg mareritt om at det var bilde av meg på forsiden av alle landets aviser og at jeg hadde 3 ubesvarte anrop på telefonen fra Frederik Solvang.
Nå gleder jeg meg bare til å se hva Ring Blad skuffer frem av heite skandaløse saker om Ringerikes kommunestyrerepresentanter..
skriver Geriatriks etter å ha bekjent at han både har jukset på ei O-fag prøve på barneskolen og kasta blokkfløyta si i Storelva, Og jeg, jeg er jo en av disse kommunestyrerepresentantene som Geriatriks nærmest oppfordrer lokalavisa til å granske.
Nå er min erfaring at redaksjonen i lokalavisa ikke akkurat er de dyktigste på gravende journalistikk, men det har vært en del utskiftninger i redaksjonen siden 2020. Ny redaktør var på plass rundt nyttår. Kanskje sitter de og gransker samtlige av oss 43 kommunestyrerepresentanter nå mens jeg skriver dette her. Leser gamle hovedoppgaver og står på. Ja for det er med bakgrunn i den siste ukas avsløringer om regjeringsmedlemmers juks med eksamensoppgaver at Geriatriks skriver sitt innlegg.
Jeg er usikker på hvor lett det er å få tak i ett eksemplar av mine hovedoppgaver fra radiografhøgskolen og gymnaset. Den fra høgskolen ble skrevet på skrivemaskin en gang på slutten av forrige årtusen, lenge før digitaliseringen. Jeg husker knapt hva den handler om og er usikker på om jeg har et eksemplar selv eller om det har forsvunnet under en flytting. Når et helt hjem skal pakkes ned hender det at litt mye går i søpla. Men jeg vet at jeg etter beste evne forsøkte å få med alle kilder og at alle sitat ble riktig merket. Vi hadde et eget kompendium og alt vi måtte passe på for at oppgaven skulle bli formell riktig. Det prøvde jeg etter beste evne å følge.
Hovedoppgava fra gymnaset handlet om Olav Duun og seksbind verket Juvikfolket. Jeg innrømmer glatt at jeg ikke leste alle seks bøkene fra perm til perm. Det var forferdelig kjedelig og tung litteratur for en tenåring. Jeg tror norsklæreren gjennomskuet at jeg hadde jukset litt med lesingen og at karakteren ble deretter. Hvis ikke håper jeg synder begått i 1985 er foreldet. Tror heller ikke en litt dårligere norsk karakter idømt 40 år senere hadde endret livet mitt vesentlig.
For å komme lokalavisa i forkjøpet gransker jeg altså nå min egen fortid om jeg har noen feiltrinn jeg bør tilstå. Når jeg har blitt spurt av folk fra Rødt om jeg har ting fra min fortid som ikke ville gjort seg på forsiden av VG har jeg ikke alltid latt tankene vandre helt tilbake til skoledagene. Jeg kommer på to ting til, i tillegg til skumlesinga av Juvikfolket.
Da jeg og klassevenninnen min kom for sent den dagen i tredje klasse og sa det var fordi vi hadde glemt tiden fordi vi plukket hestehov til “Frøken” var ikke det helt sant. Det var begravelse av død sommerfugl som gjorde at veien til skolen tok litt lang tid. De hestehovene røsket vi med oss i full fart fra grøftekanten før vi krabbet over gjerdet til skolen og entret klasserommet en god halvtime for sent.
Det andre jukset er mer alvorlig, og plaget faktisk samvittigheten min i flere år. Jeg hadde bena så vidt i bunnen av bassenget en gang da jeg tok svømmeknappen.
Alltid en lettelse å tilstå juks. Bedre det enn å bli avslørt.
Har du noe juks på samvittigheten du ønsker å tilstå?
I dag er stikkordet hos Frodith rar. Jeg vet at mange synes jeg er rar. Og ja, jeg skiller meg nok ut fra mengden. Jeg går mine egne veier og er ikke så redd for hva andre måtte mene og tenke om meg. Så, ja i et samfunn hvor alle skal være unike, men likevel være like så forstår jeg de som opplever meg som rar.
Sånn helt fra gammelt av så kommer rar av det latinske ordet rarus som betyr sjelden. Jeg tror jeg liker bedre å se på meg selv som sjelden enn rar.
I dagens samfunn er det å være rar noe negativt. Det samme er det å være annerledes. Litt rart i grunn. At i en verden hvor man gjerne skal se på seg selv som unik, og det ses på som positivt å dyrke selvet, så er det negativt å skille seg ut, være annerledes.
Hvordan kan en være unik hvis en ikke er annerledes. Hva blir så unikt med deg hvis du er kliss lik alle andre? Hvis du går i de samme klærne og har den samme frisyren som alle andre på din alder, hva gjør deg da unik? Hvis du har de samme fritidsinteressene som alle andre, velger studieretning etter hva som er inn i vennegjengen hvordan kan du da si at du går dine egne veier?
Som ung prøvde jeg etter beste evne å passe inn. Være som “alle andre”. Men jeg var elendig i sport. likte å lese bøker og likte skoletimene enormt mye bedre enn friminuttene. Jeg strebet etter gode karakterer, og satt hjemme med strikketøyet når de andre begynte å feste i 16 års alderen. Man kan si at jeg ikke lyktes så veldig i å være som alle andre.
Jeg tok igjen festinga da jeg ble litt eldre da. Og innen jeg begynte på radiografhøgskolen hadde jeg sluttet å strebe etter å være som alle andre. Jeg var meg. Tror det er lettere å bli akseptert da. Når man er seg selv og ikke bare et plagiat av de rundt deg. Jeg er hun i rosa topp – og ja, hatten er min. Mulig jeg var litt rar også i studietida, men det var jeg ikke alene om.
Siden har jeg gått mine egne veier. Levd livet mitt slik jeg har hatt lyst til. Sikkert gjort mye som noen har ristet på hodet og tenkt at er rart, sånn som denne bloggen eller at jeg meldte meg inn i Rødt. (Og det er nok noe av det minst rare jeg har gjort.)
Vi snakket akkurat om det i går da vi spiste middag, Gamle Gubben Grå og jeg. Hvor mye rart jeg har opplevd i livet. Bakgrunnen for det temaet var at vi spiste en rett med safran. Safranen har vi fått i gave av en persisk kvinne jeg kjenner. Hun hadde med et glass ekte safran til meg (og en boks pistasjnøtter) etter en liten snartur til hjemlandet Iran. Det var som takk for noe jeg hadde hjulpet henne med. En annen persisk kvinne som har overnattet i kjellerstua her noen ganger kom med en eldgammel tom flaske i gave. Hun hadde sett alle flaskene i “bar-hjørnet” nede i kjellerstua, og konkludert med at vi samlet på gamle flasker. Den flaska ser eldgammel ut. Jeg er overbevist om at det er en ånd i den, men jeg har ikke åpnet korken.
Slik kunne jeg sikkert fortsatt å dra frem rare og underholdende historier fra et spennende og innholdsrikt liv- Mulig jeg er litt rar og at jeg har opplevd mye rart, men du hvor mye gøy jeg har opplevd nettopp fordi jeg ikke er så opptatt av å være som alle andre.
Med mildværet har også lysten til å gå litt lengre turer enn bare å labbe rundt kvartalet dukket opp. I dag lå alt til rette for det. Det flotte været fra i går var borte. Det hadde kommet noen nye cm med nysnø I løpet av kvelden og natta, det var grått men det er fremdeles varmegrader. Fremdeles flott turvær, vi er tross alt fremdeles i januar.
Var litt redd for at det skulle være glatt å gå. Nysnø oppe på is kan være en farlig kombinasjon for lårhalser og andre kroppsdeler. Men snøen som hadde kommet var både våt nok og mye nok til at den festet seg til underlaget. Var helt greit å gå, og både Gamle Gubben Grå, hundene og jeg har alle lemmer inntakt i etterkant av turen..
Det var godt å komme seg ut. Godt å få beveget seg litt igjen. Nå kommer snart den fine tida hvor våren dukker opp mer og mer for hver dag. Det blir bra!
Jeg har ofte skrevet om kafeen til Kirkens Bymisjon her i Hønefoss, og at jeg gjerne tar en kaffe-latte der. Og ja det er et veldig hyggelig sted. Spesielt på sommeren liker jeg å ta kaffekoppen der. De har bord ute på torget så det er et ypperlig sted å sitte å studere folkelivet. Men det er ikke der jeg drikker de fleste kaffekoppene når jeg drar til Hønefoss for å kose meg med en kaffe-latte. Nei, det er på Pasta cafe’ og Restaurant inne på Kuben, byens kjøpesenter.
Det er flere spisesteder på senteret. Både kafeen Kanel og Burger King i tillegg til Pasta cafe’, men jeg havner i 9 av 10 tilfeller opp på Pasta Cafe’. Det har blitt “mitt stamsted”. Kanskje ikke så rart. Jeg mener hvem går på Burger King hvis en ønsker å kose seg med en kaffe-latte? Mulig de har det der, det vet jeg ikke, men det er liksom kjappe, billige burgere laget på samlebånd man er på leiting etter hvis man oppsøker Burger King. Gamle Gubben Grå og jeg var der en gang i 2021 og sjelden har vi følt oss så gamle og bortkomne. Det kan du lese om her. Kanel har koselige lokaler, og deres Pekapai er bare helt nydelig. Men stedet har langt i fra den samme servicen som på Pasta Cafe’. De har to ganger glemt bestillingen min, og en gang insistert de på at jeg hadde bestilt kaffe-latte med havremelk!!!! Jeg mener, ser denne kjerringa ut som en gamp (eller ei merr) som gomler havre? Jeg forklarte dama at melka kommer fra kua og ikke fra havre. Hun holdt på sitt. Jeg hadde bestilt kaffe-latte med havremelk, dermed basta! Så jeg måtte pent drikke skvipet eller gå et annet sted.
Når jeg kommer bort til disken på Cafe’ Pasta er det ingen som en gang tenker på å foreslå havremelk. De vet hva jeg skal ha. En enkel kaffe-latte med karamell, og nei ikke salt karamell. Jeg har opplevd at de lager kaffe-latte etter et bekreftende nikk fra meg når de likevel står ved kaffemaskinen for å lage kaffe til kunden foran meg. En gang jeg hadde satt meg ned ved et bord men ikke bestilt enda, jeg ventet på Gamle Gubben Grå, spurte den ansatte mens hun ryddet av nabobordet om hun skulle komme med en kaffe-latte til meg. Da har man opparbeidet seg stamkunde-status. Nei, jeg gikk til kassa og bestilte selv.
Det jeg liker med stedet er den alltid hyggelige og smilende betjeningen. Du føler deg virkelig velkommen. De har forstått sammenhengen mellom å få gjestene til å trives og at de kommer tilbake. De er flinke til å holde det ryddig og rent. Bordene blir ryddet med en gang gjestene er ferdig, uten at man føler at de forsøker å kaste deg ut av lokalet så fort du har fått i deg det du har betalt for. Gulv blir feid eller vasket når det trengs, for eksempel hvis en barnefamilie har vært på besøk og en pomme-frittes bit, en serviett eller noen smuler har havnet på gulvet. At man og har ypperlig utsikt til folkelivet på senteret er selvsagt og et pluss, men det er ikke hovedgrunnen til at jeg besøker dette stedet når jeg føler trang for en kaffe-latte. Det er på grunn av at det er et trivelig sted med hyggelig betjening. De gangene jeg skeier ut med noe mer enn kaffe-latte har jeg heller ikke blitt skuffet.
I går var vi i byen. Jeg skulle til frisøren, så da ble det kaffe-latte. Jeg trenger vel ikke si hvor vi kjøpte den? Både hårklipp og kafe-besøk ble tatt på senteret. Kjerringa hadde ikke lyst til å teste hvorvidt det var is og holke på gater og torg.
