kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Reklame |

Jeg er på plass nummer18.  Skal jeg være tro mot mitt eget konsept skal jeg i dag nok en gang skrive om pinnekjøtt.  Denne gangen et temaet ikke sau kontra lam, eller for i nord og sør. Er du opptatt  av slike ting kan du lese om det i Lam fra Lofoten eller lam fra et kloster….eller i innlegget I dag snakker vi om pinnekjøtt…..

Men i dager det altså Det ultimate pinnekjøttmåltidet som er tema.  Kan jo komme godt med å lese meg opp på det og.  Pinnekjøttet ligger i matboden, og Datteren har lenge mast om at vi må bestemme når vi skal spise pinnekjøtt.  Jeg tror det er yndlingsmåltidet til svært mange i familien. Så det blir nok pinnekjøttmiddag enten nå en av dagene før jul eller i romjula.  Det blir å finne en dag som passer for alle, og vi kan ha god tid rundt måltidet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Kokkejævel helt der oppe på bloggtoppen sier at man skal vanne ut kjøttet i 10 – 12timer.  Jeg pleier å la det ligge “natten over” . Tipper det blir litt lenger enn Kokkejævels anbefaling.  Men det får gå.

Kvalitetskjøtt har jeg fiksa!  I år går vi for sau fra Hemsedal.

“Kok skikkelig godt opp, og skum av”  sier Kokkejævel.  Jeg følger han på det.  Men tenker med meg selv at jeg kanskje ikke alltid er like flink til å skumme av.   Og da blir neste tanke; hvorfor “skummer man egentlig av” når man koker kjøtt?   Jeg googler litt.  “Skum er stivnede proteinrester”  Høres ikke så appetittlig ut akkurat, men man skummet av kjøttet lenge før befolkningen ble helsefanatikere. Hvorfor?
Åh, hvor er Gamle Gubben Grå når man kunne trenge hans ekspertise? Han ligger fremdeles og sover.  Jeg tror ikke det er en god ide å gå å vekke han for å spørre om proteinrester…

Men hei.  Hvorfor driver jeg å skriver om skumming av kokt kjøtt?
Det har da ikke noe med pinnekjøtt å gjøre! Samme hva Kokkejævel skriver; pinnekjøtt skal dampes.  Ikke kokes.  Det vet sa alle!  (Helst på “hjemmesmidde” som betyr spikkete bjørkepinner har jeg lært.)
Da trenger jeg ikke vekke Gamle Gubben Grå eller bry hodet mitt mer med den skumminga.

Kokkejævel tilsetter en hel potte frisk rosmarin.
Skulle jeg ha kokt pinnekjøttet så hører det med rosmarin skikkelig digg ut!  Nesten så digg at jeg kan vurdere det med kokingen.  For rosmarin og sauekjøtt, det passer sammen som hånd i hanske.

Kokkejævel vet ikke helt hvor lenge kjøttet skal koke.
Det vet jeg!  Det skal dampes (eller kokes) til det slipper beina.  Og det tar gjerne ett par timer eller litt mer.

Kokkejævel har så pinnekjøttet i steikeovnen et kvarters tid for å få fettet knasende sprøtt.
Jeg vil ha knasende sprø svor på ribba – ikke på pinnekjøttfettet.
Jeg tror ikke jeg skal stappe pinnekjøttet mitt i steikeovnen.  Det vil fort bli tørt, og til og med brent. Men mulig det ville gå bedre hvis jeg overlater den biten til Gamle Gubben Grå?

Kokkejævel viser et bilde av kokte poteter med strå av tørket dill, og jeg er straks tilbake i barndommen.  Kjenner formelig lukta!  Tror ikke det var så vanlig i barndomshjemmet, men jeg befinner meg straks på kjøkkenet til “Bestefar i Land” (Morfar bodde i Søndre- Land, kommune) Der var det orden og poteter med dillstrø, eller persille.

Kokkejævel skriver at hvis man på død og liv skal dampe pinnekjøttet så bruk poteter i stedet for de der hjemmesmidde bjørkepinnene. Det skal vidt bli utrolig bra.
Siden jeg ikke har vært ute å spikka bjørkepinner ennå er jeg villig til å teste ut det.  Tenker at fettet eller væsken ller hva det nå er fra sauekjøttet vil gi god smak til potetene.  Kokkejævel anbefaler mandelpoteter.  Ja, det må jo være noen kokefaste poteter vil jeg tro.

Så kommer Kokejævel trekkende med denne mjødurtgeleen sin.
Jeg googler mjødurt.  Finner ut at det inneholder salisylsyre og ble brukt smertestillende midler i gamle dager,  Jeg tenker det holder med øl som smertestillende under familiemiddagen.
Hm, tror dere mjødurtgele også kunne gå bra sammen med svineribbe? Noen ganger får jeg behov for litt smertelindring under julemiddagen.  Hvorfor kan du lese i innlegget  En perfekt jul  Jeg sier ikke mer.

Som tilbehør til pinnekjøttet bruker Kokkejævel rotmos med vanilje.
Vanilje har ikke noe i rotmos å gjøre, ferdig snakket!  Jeg liker ikke vanilje i noe, til nød i kaker..

Jeg er enig med Kokkejævel i at pinnekjøtt ikke trenger saus.  Godt å høre at vi kan være enige om noe?

Skjenning har jeg aldri prøvd, men er villig til å gi det er forsøk. Tror det i grunn kan være rimelig godt til pinnekjøttet

Konklusjon.
Jeg damper pinnekjøttet på poteter og tilsetter frisk rosmarin i vannet.  Har godt med dillstrø på potetene jeg serverer som tilbehør. Rikelig med rotmos – uten vanilje.
Og, Kokkejævel, kan du sende meg et glass mjødurtgele før familieselskapene starter igjen?  Det hender jeg trenger smertelindring.

Det begynner å nærme seg jul, og tradisjon tro har jeg flere gaver igjen å kjøpe.
Men i går fikk jeg pakket inn alle de jeg har her hjemme.  Jeg fikk og sortert det som skal til forskjellige julehjem, slik at hvis noen skulle dukke opp her med gaver har jeg posene klare.  Kjekt og hvis jeg eller noen av mine plutselig skal i en eller annen retning hvor disse posene hører hjemme.

Jeg har igjen å pakke inn gavene til Gamle Gubben Grå.  Han vaket rundt pakkebordet, så det måtte utsettes.  Det blir vel først gjort i smug inne på soverommet etter at Svigermor har kommet på julaften tenker jeg.  Det er viktig med tradisjoner!
Den tradisjonen er nok sikket årsaken til at jeg fant alle til/fra lappene, de fine pyntebåndene og rullen med fjorårets julepapir innerst i kroken på soverommet da jeg gjennomgikk alt rotet der for å se om jeg hadde noen flere julegaver jeg hadde glemt.  Har liksom “gavelager” i en stor kurv der.  Så kjøper jeg gaver hele året når jeg får noen gode ideer. I år dukket det bare opp en gave som jeg helt hadde glemt, og et par , tre slike “kjekt å ha gaver. ”  Du vet sånne gaver som kan pakkes inn i full fart hvis det plutselig skulle dukke opp noen du ikke helt hadde forventet å få gave av.

Mens jeg sitter slik og skriver kommer jeg på  at det står en ganske stor julegave innerst inne i klesskapet mitt.  Den må jeg ikke glemme, for den tror jeg mottakeren blir gald for.  Mulig det er noen flere julegaver der også… Det må undersøkes senere i dag.

Her om dagen hadde jeg Spørsmålsrunde på bloggen, og jeg fikk inn utrolig mange fine spørsmål. Svarene på de første kan du lese her og her.

Nå er turen kommet til å svare på Solliv sitt spørsmål om hva jeg liker best å gjøre en solvarm sommerdag. Jeg tror svaret mitt må bli å sitte i kurvstolene på trammen sammen med Gamle Gubben Grå.

I dag er jeg på en plass nummer 17.  En plass ned, men fremdeles blant topp 20 og med utrolig mange sidevisninger.  Dette er gøy!
Kokkejævel er fremdeles på bloggtoppen og det er han som skriver om sin nye arbeidsplass.
Jeg, jeg har innsett at jeg må begynne å lete etter min nye arbeidsplass.  Det er utopi å tro at jeg har kropp til å komme tilbake til det hektiske livet som turnusradiograf.

Får jeg en jobb jeg trives med, kan jeg godt jobbe 12 timer i hektiske perioder.  Driver jeg med arbeidsoppgaver som engasjerer meg glemmer jeg tiden og kan sitte i timevis.  Vi er litt like sånn, Kokkejævel og jeg.

For Kokkejævel er det viktig med en sofagruppe på hans nye arbeidsplass.  En sofagruppe hvor man kan sette seg ned med en god kaffekopp og kanskje ta i mot kunder til en hyggelig prat.
Jeg forstår behovet.  Det høres lurt ut.
For meg er det ikke så farlig med sofagruppe, men mulighet for en kaffekopp hadde vært greit.

For Kokkejævel symboliserer sofagruppa alt det motsatte av det han før har stått for tempo, effektivitet, blod, svette og tårer.
Vel, på min nye arbeidsplass kan det godt vær et viss tempo, bare jeg ikke trenger å løpe eller bevege meg så veldig raskt.  Det har liksom aldri vært min sterke side.  Effektivitet liker jeg.  Jeg liker at ting blir gjort, at beslutninger blir tatt og at man får arbeidet unna.  Blod i form av akutt medisin, skader og sånt føler jeg meg vel litt ferdig med.  Svette er greit, hvis det ikke kommer av for store fysiske utskeielser, men mer på grunn av høy aktivitet.  Tårer har jeg ikke så mye i mot. Andres helst.  Det å bety noe for noen, hjelpe noen å se gledestårer eller lettelse er fint.  Det å trøste noen som finner verden håpløs er også oppgaver jeg liker.
Jeg synes og det er greit med en arbeidsplass hvor det er lov å vise følelser, lov å kunne felle noen tårer hvis det er behov for det uten at det blir sett på som en svakhet.

Det er ikke bare hos Kokkejævel det har sagt stopp.  Det har sagt stopp hos denne kjerringa og.  Hun må ta grep og finne på noe nytt. Noe som gir litt mindre belastning på kroppen.

Jeg er veldig selvstendig, ikke sær, selvstendig.  Det beste hadde nok vært å begynne for meg selv.  Å skape noe selv. Det hadde jeg likt.  Men det forblir nok med drømmen.

Nei jeg har ikke sluttet på sykehuset.  Jeg er delvis sykemeldt.  Men jeg tror jeg må ta grep skal jeg få slutt på karusellen av stadige sykemeldinger.  Jeg må finne på noe nytt før jeg sliter meg helt ut.

Nå har klokka passert 9.  På tide å gjøre noe annet enn å sitte å knotte.  Det nærmer seg jul.   og jeg har masse jeg skal ordne.  Jeg liker det. Liker å være i aktivitet.

Som dere kunne lese i dette innlegget har jeg mange trivelige lesere.. Og vet dere hva? Jeg er glad i dere alle sammen.  Jeg er glad i deg og, Kokkejævel.  Jeg trives godt med å skrive til dere og det gjør meg godt når jeg forstår at mine skriverier gir andre mennesker noe.

Ha en fin dag. – Og hvis du veit om en jobb som kunne passe for ei tenkende kjerring, nøl ikke med å ta kontakt.

For noen dager siden skrev jeg om julekort. At det ikke kom så mange kort lenger, og at nissen på veggen i gangen hang med slunken mage enda det bare var ti dager igjen til jul.   Hilsninger går ikke i postkassa lenger, men kommer i stedet som en statusoppdatering på fb. Ikke like personlig, men mye mer effektivt.   Jeg liker gode, gammeldagse julekort og har i år sendt ikke så mange som før – men idet minste noen.  Til neste år tror jeg Gamle Gubben Grå og jeg skal lage oss sånne foto-julekort.  Det kan bli kult!

Vel i går kunne jeg endelig legge kort i magen til nissen på veggen.  Hele to kort!!
Det ene var fra Svigermor.  Svigermor svikter aldri når det kommer til julekort..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det andre var fra et for meg totalt fremmed dame. .  Alt jeg vet om henne er fornavnet, og at hun leser bloggen min hver dag.
Jeg ble oppriktig glad og rørt over det julekortet.  Det ble Gamle Gubben Grå og jeg Vi ble liksom gående å smile litt for oss selv utover hele kvelden.  Og kjære kortsender, i går trengte jeg en slik hilsen. Det er slike små ting som ofte teller så utrolig mye. Juleglede!!!

For noen dager siden hadde jeg en
Spørsmålsrunde på bloggen.  Jeg svarte på det første spørsmålet i innlegget her

Nå er det på tide å besvare neste spørsmål. Har du noen andre hobbyer enn bligging? 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det har jeg jo.  Jeg liker å gå turer og ta bilder. Det å traske rundt å finne fine fotomotiv gir ro i sjela.

Politikk er jo og en hobby som tar en god del tid.

Og så elsker jeg å male og pusse opp gamle møbler. Ja og rote rundt på loppemarked og bruktbutikker.  Vi har en helt egen stil i Drømmehuset. Og jeg bruker en del tid på å skape det slik vi ønsker.

Her om dagen hadde jeg Spørsmålsrunde  her på bloggen. Det var smart, for jeg fikk inn så mange fine spørsmål. Jeg tror jeg må dele de opp i flere svar-innlegg.  For gode spørsmål krever gode svar.

En leser spurte hvilket parti vedkommende bør stemme på ved Stortingsvalget neste høst. Hvilket parti som vil det beste for folket.  Nå er selvsagt mitt soleklare svar på det spørsmålet RØDT. Hvordan skal jeg ellers komme meg inn på stortinget?  Men jeg regner med at leseren er så oppegående at vedkommende ønsker en begrunnelse.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hva som er det beste for folket, var spørsmålet. Jeg tror alle partiene som stiller til valg mener at deres politikk er den beste, og altså den politikken som på sikt vil gagne “folket” og landet best.  For hvem kan definere hva som er best? Det finnes sikkert ikke et fasitsvar på det spørsmålet.

Jeg mener at folk skal stemme RØDT hvis de er for et samfunn med små forskjeller. For det å bekjempe forskjells Norge er en av våre viktigste saker.

Ta bompenger for eksempel. Bompenger er en “skatt” eller avgift om du vil, som er utrolig usosial. For mens bompasseringene knapt merkes på månedsbudsjettet til de som tjener mest kan kostnaden med 2 eller 4 flere bompasseringer i uka være det som velter månedsbudsjettet i en lavinntektsfamilie.  Da kan bommen være det som stenger barna i lavinntektsfamiliene ute fra fotballtreninga eller korpset. Det blir for dyrt.

Når vi så er inne på veier så vil Rødt ruste opp de veiene vi allerede har enn å bygge nye flerefelts motorveier. Det er rimelig mange veistrekninger i vårt langstrakte land som hadde hatt gått av asfalt, gatebelysning, rassikring… osv.

Vi vil og ha mere gods over på skip og bane. Altså færre store trailere på veiene og flere godstog og frakteskip.

Vi er i mot at Bestemor skal settes ut på anbud. Vi tror man får de beste tjenestene hvis man drifter eldreomsorg, så vel som barnehager og renovasjonsselskap selv. Det  sikrer at fellesskapets penger, pengene du og jeg har betalt i skatt går til eldreomsorg, barnehager og renovasjon og ikke inn på kontoene til velferdsprofitører. Misforstå meg rett, jeg har ikke noe i mot at folk tjener penger. Klarer du for eksempel å få godtroende kjerringer på 50+ til å handle all julematen i en nettbutikk i Alta til dobbel pris i stedet for å svinge innom Rema, ja da fortjener du hver krone du får i fortjeneste. Men baserer du forretningskonseptet ditt på å ha et eller flere sugerør inn i kommune- eller statskassa er jeg ikke like imponert.

Vel, dette var litt om Rødt sin fantastiske politikk. Godt valg når den tid kommer.

Jeg er på 16. plass i dag og.  Kokkejævel er selvsagt fremdeles på bloggtoppen hvis noen lurte. Han forsøkte seg på å være super-romantisk i adventstiden og endte opp med noe som mer kunne tolkes som vissen eller døende kjærlighet. Så feil kan det gå.

Og har vi ikke alle vært der dere, tenkt ut den ultimate romantiske greia, og så ble det ikke helt sånn. Jeg har i det minste mange slike opplevelser.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

24 års dagen min er ett av dem. Det var første bursdagen min med GamleGubbenGrå som kjærest. Jeg var gravid med Datteren  og vi var i ferd.med å flytte sammen.  Gamle Gubben Grå hadde sagt opp leie av hybelen i Oslo og skulle flytte inn hos meg i sykehusleiligheten i Hønefoss.  Romantikk og kjærlighet preget dagene.

Gaven, dere vet en slik liten firkanta eske som enhver ung kvinne forstår at er kjøpt hos en gullsmed, ble overrakt meg mens vi sto ute på verandaen til leiligheten.  Gaven var fra gullsmeden! Det var en gullring med små diamanter, og den var bare helt nydelig! Jeg ble så overveldet og så glad aldri hadde noen kjærest gitt meg noe så fint og vakkert. Jeg tok ringen forsiktig ut av esken – og mistet den over rekkverket og ned i det høye graset på plenen tre etasjer under oss.

Gamle Gubben Grå forsvant ned trappene og fant etter en del minutters leting ringen. Men i ettertid har vi ledd mye av at jeg kastet ringen, kjærlighetssymbolet, så fort jeg fikk det.

Eller da vi skulle forlove oss senere samme år. Den store dagen var Nyttårsaften. Vi hadde bedt vennegjengen på nyttårsfest.  Kvelden i forveien begynte vi å snakke om hvordan vi rent praktisk skulle ordne denne forlovelsen. Altså “seremonien” med å sette på oss ringene.

Jeg er i grunn veldig romantisk. Så jeg hadde sett for meg han og jeg, alene, levende lys, romantisk musikk. Vårt lille magiske øyeblikk. Gjerne under stjernehimmelen ute på verandaen…

Gamle Gubben Grå var enig med meg i at det skulle være vårt øyeblikk. Å ha vennegjengen som publikum ville fort få nervene til å tre inn og ødelegge noe av magien. Det der med stjernehimmel og veranda kunne jeg bare glemme.

Men så var det det å få “tid til” denne seremonien da. Jeg skulle i utgangspunktet jobbe til 12 på Nyttårsaften. Når jeg kom hjem sto nok Gamle Gubben Grå fullt opptatt med stuffing og steking av kalkun. Vi måtte i så fall ta å forlove oss etter at kalkunen var satt i ovnen og før gjestene kom.  Det var bare et problem. Når kom egentlig gjestene til å komme? Vi hadde ei venninne som alltid kom når det passet henne best. Siste bybuss opp til oss gikk sikkert rimelig tidelig på en sånn dag, og vi kunne kanskje risikere at hun kom omtrent likt med meg og ganske garantert lenge før kalkunen var på plass i ovnen.

Løsningen ble  som de praktikerne vi er å forlove oss når klokka så vidt hadde passert midnatt – altså natta før nyttårsaften. Med feil musikk, uten levende lys men det var i det minste kun oss to…..

Det gikk ikke noe bedre da det var tid for bryllup.  Vielsen skulle foregå hos byfogden med kun våre forlovere til stede.  Våre forlovede og to små brudepiker.  Datter og Eldste Niese måtte jo være med.

Så sto vi der da, finpynta og strigla foran byfogden som høytidelig spurte om vi ville ha hverandre. Bak oss sto to alvorlige brudepiker som plutselig fant ut at i en sådan stund trenger man litt sang. Så da satte Eldste Niese i gang med en sang hun regnet med at også hennes tre år gamle niese (Datteren)  kunne.

Jeg er rimelig sikker på at Gamle Gubben Grå og jeg er det eneste paret i Norges land som er viet til lyden av “Bæ, bæ lille lam.”

Det hender at ikke alle romantiske øyeblikk blir helt som forventet. Men det hender og at helt vanlige hverdagsøyeblikk blir flotte romantiske øyeblikk. Det har jeg og flere eksempler på.

I fjor var De største pakkene under treet… til meg.  Det fylle meg med barnslig glad forventning.  En følelse jeg ikke har følt på i forkant av gaveutdelingen på mange år.  Plutselig ble jeg nesten som et barn igjen.  De to spennende pakkene i fjor var en utrolig god opplevelse som jeg bar med meg lenge og fremdeles smiler ved tanken på.

I går dukket det på ny opp en stor, spennende pakke – og pakkelappen sier at den er til Gamle Gubben Grå og meg!!!!  Jeg kjenner på den sitrende barnslige gleden igjen der jeg sniktitter på pakka som er stappet under anretningsbordet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det var Yngste Sønn som kom hjem med den i går ettermiddag.  Gamle Gubben Grå og jeg sto på kjøkkenet da Gubben plutselig utbrøt, “Nei, der kommer Yngste Sønn hjem fra jobb, jeg får skynde meg å åpne døra for han”  Jeg sto der og rørte i grytene og så sikkert ut som et spørsmålstegn.  Jeg visste ikke at Gubben savnet Yngste Sønn så mye i løpet av en arbeidsdag at han følte behov for å løpe han i møte.  “Han bærer på en stor pakke som ser tung ut” forklarte Gubben mens han åpnet døra og ga Sønn fritt leide inn i heimen.

Gamle Gubben Grå elsker pakker, nå sto han og sitret o ventet på at Yngste Sønn skulle komme med en forklaring på hva som var i pakka.  Yngst Sønn sin kommentar var klar. “Skygg unna! Dette er julegave til dere to fra Datteren”

Og dermed ble pakka plassert under anretningsbordet.  Der kommer den til å stå en hel uke og spre gald forventning hos både meg og Gamle Gubben Grå!  Alt jeg har funnet ut så langt er at den er tung, og stor Jeg har ikke rørt den.  Bare sett den bli båret inn -og så har jeg tatt bilde av den.

Samme hva det er i pakken så har den alt oppfylt det pakker skal, fylle meg med barnslig glede.  Jeg gleder meg til julaften.

Det er Vibbedilles skyld!  Det er hun som sier at det ikke går an å starte å lage all julepynten i desember. Nei, at jul det begynner man å planlegge lenge før sommerferien. Så derfor satt jeg her om dagen og strikket med gult garn.
Mannfolka i heimen spurte litt sånn forsiktig hva jeg strikket. og når jeg svarte grytekluter med påskekyllinger så de ut som levende spørsmålstegn.

Men jeg er ikke ei sånn som strikker en gryteklut eller tre per kveld.  Og i tillegg kan det fort gå mange kvelder mellom hver gang jeg tar i strikkepinnene. Maaaange kvelder.
Derfor sitter jeg i desember, midt i julestria, og strikker på påskegrytekluter i håp om at de kanskje kan bli ferdige til påske.  Så kan jeg jo for eksempel kose meg med å strikke julenisser i solveggen på hytta i påsken.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå