kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Enda jeg skrev både om Evig liv…og fortalte om en fremtidig  Hjemme hos reportasje  hjalp det lite. Jeg ramla ned fra en 24. plass og tilbake til plass nummer 25. igjen. Sukk.

I dag er det litt sånn “synes synd på meg selv dag”.  For det sliter på meg å være sykmeldt, igjen.  Etter tre uker med sykemelding hadde jeg håpet at jeg kunne være bra nå.  At bare jeg fikk hvilt ryggen litt, tatt litt hensyn til alle vondtene, så ville den maltrakterte kroppen bli bra igjen og jeg kunne fortsette.
Men jeg har vondt, vondt, vondt og  det gjør meg grinete.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Samtidig ønsker jeg ikke å fremstå som sutrete.  Det er utrolig mange som har det mye verre enn meg. Som har mer smerter, alvorlige sykdommer, dør i ensomhet eller må  nøye seg med å se den nyfødte sønnen sin på en pc skjerm.
I den store sammenhengen er det mange, veldig mange som har det verre enn Kokkejævel der oppe på bloggtoppen og meg.  Det tror jeg vi kan være enige om  Likevel synes jeg vi har lov til å synes litt synd på oss selv.

Dagen startet som vanlig med at jeg kreket meg opp av senga da klokka ringte 05.30.  Da hadde jeg allerede vært våken en stund.  Våkner rundt annenhver time hele natta, hver gang jeg må snu på meg for å finne en behagelig stilling. Blir alltid vondt når jeg får ligget en stund i samme stilling.  Slik har jeg hatt det i over ti år.  Begynner å bli vant med det.

Som den gode mor jeg er må jeg jo opp og passe på at Yngste Sønn kommer seg på jobb.  men det viste seg at han allerede hadde reist på jobb før jeg sto opp klokka 05.30.

Sjekker etter hvert bloggtopplista og oppdager at jeg har ramla ned på 25. plass igjen. Men er jo fornøyd med mine 1075 sidevisninger. Noe statistikk utover det har jeg ikke installert.  Hadde en gang, men det forsvant husker ikke helt hvorfor.  Er ikke så farlig.

Selv om jeg er sykemeldt, kler jeg på meg hver morgen.  Noen ganger kosebukse eller joggedress, men som regel ønsker jeg å kle meg i vanlige klær.  Ikke pynte meg, kanskje. Men vanlige hverdagsklær.  Tror ikke man blir friskere av hele tiden å fokusere på at man er syk.
Selv om jeg er sykemeldt, forsøker jeg å være litt i aktivitet.  Ryggen blir ikke bedre av at jeg ligger pal under pelspleddet på sofaen. I går vasket jeg inni steikeovnen.  Det trengtes! Det var omtrent alt jeg orket i går. Måtte ha en lang hvil på sofaen etter den økta.

Mange aktiviteter går an å utføre mens jeg ligger på sofaen og hviler ryggen.  Både å lese politiske sakspapirer , besvare mail og delta på møter på zoom går helt greit å gjøre i horisontal stilling.

Kokkejævel har vært i CT med ryggen sin.  Legen min diskuterte om jeg trengte en MR av ryggen hvis den ikke blir bedre. Snakket om at man alltid vil finne “noe” på en MR.  Men at det ikke er alt man kan gjøre noe med, og at mye er degenerative forandringer.  Forandringer som kommer med alderen.  Jeg er klar over alt det.  Det er ikke viktig for meg å få undersøkt om ryggen min har fått noen påkjenninger gjennom livet.  Det merker jeg hver dag, og nesten konstant.  Da jeg tok MR av ryggen for 13 år siden vardet nok av “funn”, nok av feil og mangler.  Jeg antar ryggen ikke har blitt mindre slitt i løpet av de åra.
Men det kunne kanskje være greit å finne ut om det er noe man kan rette på, eller om jeg bare må finne en måte å leve med ryggsmertene på.

I likhet med Kokkejævel synes jeg synd på meg selv i dag.  Selv om jeg i likhet med Kokkejævel også vet at det er mange som har det mer kjipt enn meg.  Jeg ønsker egentlig ikke å fremstå som sutrete.  Det er mange som har langt større utfordringer enn en vond rygg.
Jeg ønsker egentlig å ikke å ha fokus på smerter, og det som er kjipt.  Jeg ønsker å fokusere på de ting i livet som til tross for en vond rygg, er positivt. Samtidig er jeg redd for at hvis jeg på blogg fremstår som det positive, engasjerte menneske jeg er så blir det og brukt mot meg.  “Hun kan ikke ha så vondt at hun ikke kan gå på jobb.  Hun orker jo skrive blogg og skrive leserinnlegg om eldreomsorg.  Gå turer med hunden gjør hun og.”

Husker dere jeg skrev at lokalavisa ringte…? Nei jeg tenker ikke på den gangen jeg hadde et Do-intervju men når lokalavisa ringte her om dagen.  Journalisten som ville snakke med meg om bloggen og det at jeg er nominert som nummer to på Rødt sin liste til Stortingsvalget til neste år.

Nå er jeg ferdig i tenkeboksen, og har sagt ja til å møte journalisten. Selvsagt har jeg avtalt å få teksten til gjennomlesing før den blir trykket. (Jeg er ikke helt amatør).  Intervjuet er avtalt til neste uke, og journalisten spurte om å få komme hjem til Drømmehuset.  Jeg sa det var greit.  Det er viktig å by på seg selv og være positiv ovenfor lokalavisa (Siden hun er så opptatt av bloggen min, regner jeg med at hun leser dette.)

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Akkurat det at det kommer en journalist hit har jeg ikke fortalt Gamle Gubben Grå ennå.  Jeg regner med at han blir fra seg av begeistring.  For det er klart en slik “Hjemme hos” besøk fra pressen fordrer jo at Drømmehuset viser seg fra sin beste side.  Siden ryggen til denne kjerringa ikke akkurat er så ok å bøye og strekke for mye på for tiden så tror jeg alle forstår hvem som må stå for gulvvask og støvtørring.
Jeg skal love å bidra med kommandering samt å si fra hvor “skapet” og alt rotet skal stå.

Tror jeg skal velge tidspunkt med omhu for når jeg forteller han den nyheten.  Akkurat nå er han i vaskekjelleren og vasker mine klær….

Til tross for at jeg prioriterte rygg og ikke blogg i går avanserte jeg fra 25. ti 24. plass på bloggtopplista.  Det er det jeg sier Koronatest….. og  viruset vi alle frykter gir fortjeneste bare man vet å utnytte markedet.

Vi lever i dag den villfarelsen at aldring og til slutt død er en naturlig konsekvens av det å være menneske. Når vi våkner opp fra denne misoppfatningen, vil vi alle ønske å leve evig – på jorden.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Sitatet ovenfor er fra transhumanist Aubrey de Greys.
For meg virker det som om mange deler hans tanker.  Man ønsker å se på aldring som  en sykdom vi bør forsøke å kurere, slik vi ønsker å kurere kreft og andre sykdommer.  Jakten på ungdomskilden og jakten på det evige liv er vel omtrent like gammel som det har vært mennesker på jorden.  Det er ikke vanskelig å forstå resonnementet. Hvis man får spørsmålet om man vil leve lenger,  vil de aller fleste svare ja. Viljen til å leve er heldigvis sterk hos oss mennesker.

Ønsket om at våre barn skal leve lenge,, er om mulig kanskje enda sterkere enn ønsket om å leve lenge selv.  Man finner knapt det forelder som ikke ville værevillig til å ofre eget liv for å redde sine barn fra ulykker, sykdom eller død.  Slik sett er det helt forståelig at Kokkejævel, langt der oppe gjør alt han kan rasjonelt og irrasjonelt, for at den lille sønnen skal ha alle muligheter til å vokse opp.

Kokkejævel ja, han har et fint bilde av sin mor ved gravstedet til sine to barnebarn. Minner oss om at vi ikke er alene med sorgen når vi mister noen.  At andre familiemedlemmer som besteforeldre også har sin sorg.
Jeg har flere ganger når jeg har lest eller deltatt på foredrag om å miste barn reflektert over besteforeldresorgen når et barn dør.  Det er en tøff sorg.

Selvsagt sørger de over et elsket barnebarn som har blitt revet bort så alt for tidlig.  Og den sorgen kan være tøff og vanskelig slik all sorg er når døden kommer tidlig , meningsløst tidlig.
Samtidig ser de at barnet sitt, foreldre som har mistet barn, i sorg. Og som alle foreldre vil jo også besteforeldre gjøre alt de kan for å skåne sitt barn mot sorg og smerte.
Og mens de selv er  i sorg og kanskje sjokk, ønsker de å være der for barnet sitt.  Være til støtte og kanskje praktisk hjelp. Ta seg av søsken til den døde.  De ønsker å gjøre alt de kan for å lindre sorgen fjerne smerten hos barnet sitt – samtidig som de selv er i bunnløs sorg.
Besteforeldresorgen er en tøff påkjenning for mange.

Jeg er fremdeles på en 25. plass.  Enda jeg skrev både engasjert og inspirerende om vekkerklokka som ringte., la ut et leserinnlegg fra lokalavisa og kunne meddele at telefonen ringte  når jeg lagde middag.  Men hva hjelper det?  Kokkejævel langt der oppe på bloggtoppen la ut innlegget “Korona-test sekund for sekund”

Hele 11 bilder ledsager innlegget hans om en test som vel toppen tar to minutter å få utført.
Så hvis du virkelig ønsker å studere nøye bilder av vattpinner i svelg og nesebor, versegod.  Jeg tror jeg finner en annen blogg å kose meg med mens jeg spiser frokost.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg drev med middagslaging i dag da telefonen ringte. Alle som leser denne bloggen jevnlig vet at for meg krever det å lage middag ofte full konsentrasjon. Det er så mye som kan gå galt, eller i det minste ikke helt etter planen. I dag sto hjemmelagde fiskeburgere på menyen.  Og etter fiskekaker jeg lagde forrige uke viste jeg at dette fort kunne ende som plukkfisk.

Hvor var jeg? Jo telefonen ringte, og selv om det var et ukjent nummer tok jeg den. Pleier sjelden å gjøre det.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det var en journalist fra lokalavisa. De hadde fått pressemeldingen om at jeg var nominert som nummer 2 på Rødt sin liste til Stortingsvalget. Jo, jeg måtte bekrefte at det stemte, at det var nominasjonskomiteens innstilling. Men at nominasjonsmøte ikke hadde vært ennå. Ting kan endres.

Ja, og så hadde hun fått med seg at jeg skrev en blogg som var ganske populær. Om jeg ville snakke med henne om bloggen.  Og plutselig gjorde denne kjerringa noe hun ikke pleier. Hun ba om betenkningstid. Endelig slo refleksen fra noen av de mediekursene jeg har vært på som tillitsvalgt inn.

For jeg kan helt klart snakke levende og engasjert om Rødt sin politikk. Om hvilke saker vi i Rødt mener er viktige å fokusere på inn mot Stortingsvalget, og ikke minst hvilke saker vi ville like å få endret på hvis vi fikk mer innflytelse på Stortinget enn den ene plassen partiet har i dag.

Jeg kan og snakke om bloggen min, mitt lille fristed i hverdagen. Og en liten epistel i lokalavisa ville sikkert gi et i det minste kortvarig oppsving på antall sidevisninger. Og er det ikke det jeg ønsker? En stor mengde sidevisninger slik at jeg kan ta et jump oppover bloggtopplista?

Plutselig der blant oppkutta fiskebiter og stangselleri ble jeg i tvil om hvor lurt det var å blande Kjerringtanker, bloggen, inn i samme artikkel som at jeg har en plass på Rødt sin liste til Stortingsvalget.
Kjerringtanker er mine tanker, mine betraktninger over livet og samfunnet.   Mitt fristed.
Og selv om jeg har ønske om å influere, drive påvirkning, også politisk, ønsker jeg ikke at bloggen skal bli sett på som en del av Rødt sin valgkampstrategi.
Jeg startet denne bloggen en januardag i 2012.  Jeg hadde knapt lesere, og ingen ide om hva jeg ville bruke bloggen til utenom å få utløp for skrivetrangen jeg alltid har hatt. Jeg har tenkt mange kjerringtanker siden den gang.

Jeg vet heller ikke hvor kjent det er i Rødt-miljøet at jeg blogger. Jeg regner med at nominasjonskomiteen har gjort hjemmeleksa mi og googlet meg for å forsikre seg om at jeg ikke har noen skjeletter i skapet før de satte meg opp på en så høy plass på lista. . Og googler de meg, kommer bloggen raskt opp.
Vel, jeg ba om betenkningstid. Jeg  skal ta meg en prat med noen i Rødt. Så skal jeg nok stille opp til en prat  med pressen.  Må bare påse at artikkelen ikke  får en vinkling som kan ødelegge for partiet.

Innlegget under er et leserinnlegg jeg skrev i lokalavisen etter at jeg hadde lest avisens artikkel om budsjettforslaget til Rådmannen.

I en kommune hvor vi tar oss råd til å flotte oss med to ordførere på heltid og to rådmenn mener rådmannen at vi skal kutte i helse og omsorg. Kutte 3,2 millioner på tilbudet til dem som er øverst i omsorgs-trappa, de som trenger mest hjelp. Kutte 20 millioner på sektoren totalt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I en kommune som har et skrikende behov for sykehjemsplasser mener rådmannen at et kutt på 3,2 millioner knapt vil være merkbart for brukerne.

Hallo, vi har leide modulbygg stående på Austjord fulle av sykehjemspasienter som et tydelig bevis på at vi har for få institusjonsplasser.

Vi hørte på en informasjon fra KS i forrige kommunestyremøte at vi i framtiden vil trenge 220 flere sykehjemsplasser i kommunen.

Svaret til rådmannen på den utfordringen er «Kutt ned på antall sykehjemsplasser!»

I en kommune hvor vi svir av to millioner på en «strukturutredning» innen helse og omsorg med innleie av konsulentbistand som den største kostnaden.

I en kommune hvor den største debatten i det politiske «Ad hoc utvalget» som skal lede dette arbeidet så langt har gått på hvor mye lederen av Adhoc-utvalget skal ha i godtgjørelse. I denne kommunen, i vår kommune, har vi ikke råd til å opprettholde det tilbudet vi har i dag.

I vår kommune ser ikke rådmannen andre muligheter enn å kutte 3,2 millioner i sykehjemstjenestene til de svakeste i samfunnet. De som ikke lenger kan tale sin sak selv.

I dette leserinnlegget viser jeg til mulige innsparinger på rundt 4 millioner, ved å nøye oss med én ordfører, én rådmann og å droppe utstrakt konsulentbruk.

Det var alt jeg rakk mens jeg tok morgenens første kaffekopp.

Jeg er overbevist om at når vi i Rødt får studert budsjettforslaget fra rådmannen nærmere, vil vi i vårt budsjettforslag ha funnet inntjening til samtlige av de 20 millionene som rådmannen ønsker å kutte i helse og omsorg.

Det gjør den forresten hver morgen.  Eller på ukedagene da, fra mandag til fredag.  Alarmen på vekkerklokka melder  fra klokka 05.28 at nå er det på tide at denne kjerringa står opp.

Ofte er jeg oppe før det.  Noen ganger er det umulig å finne en stilling som ikke gjør vondt.  Da er det bedre å stå opp, bevege seg litt. Og så heller krype sammen under pelspleddet om noen timer.  Ta en tablett eller to hvis kroppen verker på det mest intense.   I det minste kan jeg det denne uka. Jeg er fremdeles sykemeldt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Som den hønemora jeg er, er jeg oppe så tidlig for å se at Yngste Sønn kommer seg av gårde på jobb.  Det kan være tøft å komme seg opp og ut før 7 når oktobernatta fremdeles ligger svart utenfor vinduet.

Jeg har ramla ned på en 25. plass på bloggtopplista.  Får ikke 77.392 sidevisninger av å skrive om Katastrofeøvelser og gatevandring i oktobermørke.  Får sikkert ikke det av å skrive om vekkerklokker som ringer heller.

Kokkejævel som troner på bloggtoppen har 65 ganger så mange sidevisninger som meg.  Det er et vilt antall sidevisninger.
Han skriver om livet på barsel, og en apnealarm som utløses midt på natta.

Jeg har ingen erfaring med apnealarm.  Vi fikk tilbud om å få det da Eldste Sønn ble født.  Indikasjon var til stede. han hadde en søsken som var død i krybbedød.  Den andre indikasjonen for å få apnealarm er his barnet har hatt livløshetsanfall i barseltiden. Prematuritetsapne og forbigående apne de første få dagene etter fødsel utgjør i følge de prosedyrene jeg finner ingen indikasjon på apnealarm.

Det var ingen enkel avgjørelse å ta.  Ja eller nei til alarm.  Vi diskuterte lenge, veide for og i mot.
Til slutt valgte vi å takke nei.  Det ble respektert av alle rundt oss, og de på barsel som visste at vi  var usikre på hva som var riktig for oss sa at vi bare kunne komme og hente alarmen hvis vi ombestemte oss.
Andre foreldre som har mistet barn velger annerledes enn oss.  Hver familie får ta sine avveininger og finne ut hva som er riktig for dem.  Det finnes ikke noe fasitsvar.

Alarm er ingen garanti mot krybbedød, den forebygger heller ikke krybbedød.  Men den gir foreldrene en mulighet til å starte gjenoppliving så raskt som mulig. Det kan gi foreldre som selvsagt er engstelige for at katastrofen skal skje nok en gang litt mer trygghet.  En krybbedød-mamma sier i en artikkel i medlemsbladet til Landsforeningen for Uventet Spedbarnsdød at alarmen gir henne den nødvendige tryggheten til at hun i det hele tatt skal klare å legge fra seg barnet sitt.  Man skal ikke kimse av den positive psykologiske effekten dette har både på foreldre, og også på barna.

Det hjelper selvsagt ikke å ha alarm hvis man ikke vet hva man skal gjøre når alarmen går.
Derfor får foreldre som skal ha alarm ha god opplæring i bruken av alarmen og i gjenopplivningsprosedyrer slik at de  vet hvordan de skal starte med gjenopplivning til ambulansen kommer.
Det er bra at man får god veiledning og øvelse.  Det må jo være helt grusomt hvis alarmen går, pustestans er et faktum, og man blir stående der handlingslammet fordi man er redd for å gjøre noe galt. Gjøre vondt verre.
Ikke minst, det å vite at man ble varslet men ikke klarte å hindre katastrofen fra å skje igjen. For en selvbebreidelse det kan gi grunnlag for.  Eller tenk om det ikke var du som var alene med barnet ditt når alarmen gikk, men partneren, en bestemor eller andre som satt barnevakt en times tid…..

Det er flott at foreldre, slik som i Kokkejævel og Kjærest sitt tilfelle, får tilbud om alarm.  De har fått opplæring og vet hva de skal gjøre hvis alarmen går.  For dem, med deres historie, gir det en trygghet de trenger i hverdagen å få dette tilbudet.   Her er bruk av alarm faglig begrunnet .

Enkelte leverandører av pustemonitorer til hjemmebruk hevder at monitoren gir maksimal sikkerhet mot krybbedød og anbefaler den til alle spedbarn det første leveåret.  Det er lett å la seg lure til å tro at man som ansvarlige foreldre bør bruke pustealarm/monitor for å sikre spedbarnet sitt mot krybbedød.

Pustealarm er en ”mekanisk valiumtablett”. Den kan gi beroligende effekt for foreldrene uten å forebygge mot krybbedød, Pustealarm er absolutt ikke noe alle barn bør ha første leveår.
De første spedbarnsmånedene utvikles pustemønsteret fra å være uregelmessig med både korte
og lange pustepauser til mer regelmessig og voksent pustemønster. Bruk av monitor under de første tre til fire måneder vil derfor gi mange falske alarmer. 

Sitatet ovenfor er fra overlege Jens Grøgaard ved Barneklinikken ved Ullevål og er hentet fra artikkelen “Pustealarm – bare falsk trygghet?” som sto på trykk i Landsforeningen mot Uventet Barnedød sitt medlemsblad ” Oss foreldre i mellom”  03/07.

Jeg skal passe meg godt for å råde unge foreldre av i dag.  Ingen ting er mer irriterende enn gamle kjerringer som meg som belærer ungdommen med “da jeg var ung….”    Jeg vil bare advare mot en sykeliggjøring av spedbarn  At  foreldre skal få barseltiden ødelagt av den utryggheten mange falske alarmer vil gi. Eller at de skal føle at de er dårlige foreldre fordi de ikke går til anskaffelse av en dyr alarm.

Og helt til slutt, før dere begynner å hugge hodet av meg i kommentarfeltet.
Jeg forstår utmerket godt hvorfor Kokkejævel og Kjærest har valgt å ha apnealarm.  De har fått den utlevert på sykehuset, og i deres tilfelle ar det indikasjon for det.  Ikke fordi jeg mener at babyen deres har noen økt risiko for krybbedød, men fordi en alarm kan gi de den tryggheten de trenger for å få en best mulig barseltid. Ikke minst psykisk. 

Regnet faller tett. Jeg hører hvordan vindusviskerne på bilene gnikker mot frontruta. Den våte asfalten trekker til seg lyset fra frontlyktene. Jeg og Charlie Chihuahua vandrer gatelangs denne våte oktoberkvelden.

Det er godt med en kveldstur i regnet. Godt å labbe av gårde, la Charlie bestemme farten. Regnet klarner tankene, skyller utfordringene vekk. Eller, utfordringene blir vel ikke borte. Bare borte fra tankene for en stund. Det er godt å labbe i regnet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Når jeg kommer hjem er middagen klar. Varm gryte med mye smak. Etterpå blir det sofa og pelspledd. Ryggen skriker ved hver minste bevegelse. Knær og albuer verker som besatt i dette råe været.

Etter et par timer rett ut på sofaen våkner jeg såpass til live at jeg kan kreve meg til sengs. Håper på mer søvn i natt. Natta som var var vond. Det råe oktoberværet kjentes godt i alle vonde kroppsdeler.

Jeg har sneket meg opp fra en 22. plass til en 21.plass i dag.  Velfornøyd med litt oppgang.
Kokkejævel er fremdeles på topp. Uovervinnelig som vanlig.

Kokkejævel har blitt kurset i hjerte-lunge redning for spebarn.  En prosedyre han ønsker å kunne til fingerspissen, men dog aldri håper å få bruk for.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi har mange slike ting vi håper vi aldri får bruk for men som vi øver på alt fra tidlig barnealder.  Brannøvelser har vi allerede i barnehagene, og så baler det på seg med førstehjelpskurs og andre sikkerhetskurs litt t fra hvilke hobbyer og yrkesvalg du tar på din vei.

Mye av den tillærte kunnskapen har jeg heldigvis aldri fått bruk for.
Men de gangene jeg har stått oppe i situasjoner hvor jeg har trengt kunnskapene har jeg i ettertid vært veldig glad for at kunnskapen var så innøvd at man reagerte på autopilot.  At kunnskapen hos meg og de rundt meg var så innøvd at vi slapp handlingslammelse men reagerte på instinkt.  At jeg først etterpå, når jeg kunne senke senke skuldrene og slappe av ble overmannet av følelsene.

Venninna mi på barneskolen fikk Diabetes da vi var 10.  Og jeg ble drilla i hva jeg skulle gjøre hvis hun fikk føling. Og ikke minst hvordan jeg skulle skjønne at det var føling hun hadde.  Trengte kunnskapen ett par ganger, men har trengt den også senere – på andre mennesker jeg har vært i nærheten av.

Venninna mi i ungdomstiden fikk epilepsi.  Og jeg måtte kurses i hva jeg skulle gjøre hvis hun fikk et epileptisk anfall.  Jeg har fått bruk for den kunnskapen og.  En pasient fikk epileptisk anfall.
Jeg har og følt på hjelpeløsheten når kunnskapen ikke er på plass.  Venninna mi fikk sitt første epileptiske anfall en gang vi sto på ei busslomme og ventet på en buss.  Hun hadde ikke noen diagnose på epilepsi den gang. Anfallet kom for meg som lyn fra klar himmel.  Utrolig ekkelt for en 15 åring, ikke minst hjelpeløsheten jeg følte.  Det var ingen andre enn oss der.

Jeg er glad sykehuset hadde hatt mange katastrofeøvelser den gråe julidagen i 2011 da vi måtte ta oss av over 30  skadde ungdommer fra Utøya.  Situasjonen var uvirkelig.  Jeg så skader  som jeg har måtte bruke litt tid på å bearbeide i etterkant. Men mens vi sto midt opp i det klarte jeg å fokusere på oppgavene jeg skulle gjøre.  Autopiloten trådde inn hos oss alle.  Utrolig godt å oppleve den tryggheten det ga.  Alle visste hva de gjorde, og alle hadde den samme oppfatningen av hvordan ting skulle gjøres.

Jeg er glad jeg hadde så mange øvelser på hjerte-lunge-redning bak meg, at da vi fant Tiril livløs i senga, ja da turte jeg starte med hjertelunge-redning.  Selv om det var altfor sent, selv om hun hadde vært død for lenge – og jeg egentlig forsto det. Så hadde jeg i det minste prøvd.  Jeg hadde gjort det som sto i min makt for å prøve å redde henne.  En ting mindre på lista over ting jeg bebreider meg selv for.

Så om kanskje ikke all øvelse gjør mester, så gjør øvelse at du mestrer utfordringer bedre hvis du plutselig skulle befinne deg i en katastrofe hvor du trenger dem.

Dere husker kanskje at jeg i innlegget Kjerringa leker kokke(jævel) avslørte at det var jeg som skulle lage middag i dag.  At jeg lurte på hvordan det skulle gå fordi jeg var avhengig av hurtigmikseren for å få kuttet sopp og blomkål til gryn for å lage en perfekt “Blomkål Bolognes”. Ja, for i innlegget Men agurksalaten ble bra…..hadde jeg jo forklart at det begynte å ryke og lukte brent av hurtigmikseren da jeg brukte den til å lage fiskefarse her om dagen.

Vel, jeg benyttet anledningen til å starte med middagslagingen mens Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn var opptatt ute. Huseieren der Datteren leier skal drenere samt bygge nye uteplasser og Datteren som har Dumpidals flotteste uteplass må fjerne alt hun har ute der. Gjett hvor alt skal oppbevares så lenge? Riktig, her i Drømmehuset. Så mens Datteren, Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn var opptatte med tilhenger og lemping av grill og hagemøbler så jeg mitt snitt til å teste hurtigmikseren.

Og HURRA! Den virket! Både sopp og blomkål ble pulverisert, og en deilig Blomkål Bolognes ble kreert. Ikke noe gikk feil. Sånn bortsett fra at jeg hadde glemt å kjøpe stangselleri, men det går greit uten. Jeg hadde og kjøpt litt for lite hakkede tomater, men det ble erstattet med et glass salsa. Ikke fant jeg fennikel frø heller. Men jeg er ikke så veldig glad i fennikel. Jeg synes bolognesen ble svært god.

Spiste ungene? Niks. Ingen av de liker sopp og det hjalp ikke at den var nærmest pulverisert.  Vel mer på meg og Gamle Gubben Grå. Somcson vanlig påpekte at “alt blir bedre med bacon – eller i dette tilfelle kjøttdeig.” Gamle Gubben Grå  blir aldri vegetarianer.  Han takket forøvrig pent for maten etter porsjon en. Når jeg gjorde han oppmerksom på at det var mere igjen  kom han med en idiotisk kommentar om at han var redd for å bli tykk. Ja, særlig! Man blir ikke tykk av blomkål, pasta og tomatsaus. Man blir tykk av  å for eksempel ha en kvart kilo meierismør på rundstykkene han spiser til søndagsfrokosten.  Som dere skjønner, alltid kos å lage middag her i Drømmehuset.