kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Det var en nedtur å våkne i dag å finne ut at jeg har ramle helt ned på en 22. plass.  Så her må det tas grep.  Vel, det får jeg tenke på ut over dagen.  Først er det Kokkejævels innlegg helt der oppe på bloggtoppen som skal dissekeres. Egentlig har jeg lyst til å finne frem kanonene.

Innlegget om fredagstacoen med familien  rundt bordetog noen på facetime er hyggelig.  Reflekterte litt over at fredagstaco på facetime  Hadde hørtes merkelig ut for ett år siden, men nå er det helt vanlig omgangsform.  Det er mye som har endret seg i løpet av 2020.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men så til det som gir meg lyst til å finne frem kanonene.
Kokkejævel skriver i sitt innlegg om et tidligere innlegg hvor han deler bilde av barnesengen og skriver at den står klar til den lille sønnen kommer hjem.  Jeg har lest innlegget, Sett på bildet.  Tenkt at de har samme type sprinkelseng som vi hadde til ungene våre, at slike babynest var det ikke da vi hadde småbarn og at de ser virkelig søte ut.  (Noe å tenke på hvis jeg en gang i fremtiden skulle bli bestemor)
Jeg tenkte på den fantastiske følelsen det er å komme hjem med det nye familiemedlemmet og legge det godt og trygt til rette i sengen sin. Den følelsen av at familien er komplett.  Flytte litt på bamser, bre teppe forsiktig rundt babyen.  Føle på lykken. Jeg tenkte overhode ikke på krybbedød.

De som har fulgt bloggen min en stund vet at jeg i likhet med Kokkejævel har mistet to små barn.  Anders døde i magen min, uventet fosterdød. Tiril døde i krybbedød fire uker gammel.
Det å få barn etter å ha mistet barn vet jeg noe om.  Og det siste Kokkejævel og kjærest trenger er “gode” råd for hvordan de skal unngå at tragedien skal ramme dem nok en gang.

Etter at vi hadde mistet Tiril i krybbedød, plutselig uventet spedbarnsdød,  hadde jeg verdens dårligste samvittighet.  Hva hadde jeg gjort for noe galt?  Kunne jeg ha gjort noe annerledes?
Fremdeles i dag, nesten 27 år senere kan jeg ramse opp de tingene jeg bebreider meg selv for.
Jeg skulle ha vekket den lille jenta som sov så godt og ammet henne før jeg gikk og la meg.
Jeg skulle ikke ha lagt over det ekstra teppet denne kalde januarkvelden.
Jeg skulle selvsagt hatt senga på soverommet vårt og ikke på eget rom
Jeg skulle ikke hatt med Tiril da jeg kjørte Datteren på turning (selv om det var eneste mulighet til å få Datteren på turning, da Gamle Gubben Grå var på jobb)
Jeg skulle ikke latt hun få tre snøfnugg på nesa da jeg låste opp bilen utenfor turninga.
Jeg skulle ikke tatt på henne den pysjamasen hvor det sto “Sov Godt”

Jeg vet at det er ganske vanlig å ha ting man bebreider seg selv etter at tragedien har rammet.  Jeg regner med at Kokkejævel og Kjærest også har sine lister.  De trenger ikke hjelp til å lage lista lengre.

Så ok, så er det babynest og kosedyr i senga.  Men det er ingen baby der, ennå. Alle vi som har eller har hatt en baby vet at når babyen blir lagt ned i den senga så vil man rette på noe, fjerne en bamse eller tre, passe på at barnet ligger på siden, bre over et teppe eller en lett dyne, stryke barnet forsiktig og sjekke nok en gang at alt er bra.  Kanskje bli stående der noen minutter og studere mirakelet som sover trygt og godt hjemme i sin egen seng for første gang.

Så hva er hensikten med å sende skremselspropaganda i meldinger og kommentarer.?  Hva ønsker du å oppnå med det? Gjøre angsten større?
Du vet jo at de du retter kommentarer og meldinger til har førstehånds erfaring med krybbedød, tror du ikke de har lest seg opp på risikofaktorer?  Tror du ikke de har vært inne og lest på siden til Landsforeningen for uventet spedbarnsdød, ikke bare en men kanskje hundre ganger?

Etter at vi mistet Tiril januar 1994 leste jeg alt jeg kom over om temaet.  Jeg meldte meg inn i Landsforeningen  til Krybbedød, jeg gikk i sorg gruppe i regi av foreningen “Vi som har et barn for lite”   Jeg ble ganske god på risikofaktorer og hvordan jeg skulle unngå at tragedien skjedde igjen.

Etter at vi mistet Tiril sendte Svigermor meg utklipp av en hver artikkel om temaet som hun kom over.  Hver gang vi var innom dem, eller hver gang hun var hos oss dukket nye artikler opp. Hun sa ikke så mye hver gang. Bare stappet artiklene diskret opp i poser med leker Datteren hadde hatt med til Bestemor, bønner fra hagen, i poser med bursdagsgaver… På de merkeligste steder, overalt dukket det opp artikler om krybbedød og risikoer for fosterskader. Var det lenge til vi så hverandre, eller en mengde avisartikler fylte hun opp store konvolutter med artikler og sendte meg i posten. Jeg skal ærlig innrømme at det var en belastning for meg med alle disse artiklene hele tiden, selv om jeg antar at hun mente det positivt

Det var en belastning og hele tiden bli minnet på tragedien. Hvis jeg hadde en fin dag, feiret bursdag eller planla bryllup så kunne en slik artikkel, ja bare den tabloide overskriften være nok til å bringe meg tilbake til sorgens mørke hull.

Kjærest og Kokkejævel er i den vanskelige perioden nå. De skal forsøke og  leve et så normalt liv som mulig uten å la frykten styre livet i for stor grad. De trenger hjelp og støtte for å klare det, ikke kommentarer og meldinger som bidrar til å forsterke frykten, nøre opp under redselen.

De har valgt å ha alarm på gutten. Vi valgte å ikke ha. Enhver får gjøre det en føler for. Det som føles rett for dem. Det finnes gode argumenter for begge beslutninger, og ikke en gal eller riktig løsning.  Men det at de har valgt alarm sier meg at de er utrolig redd for at tragedien skal ramme dem på nytt. Kokkejævel har og vært ganske tydelig på redselen han føler på, så var det virkelig nødvendig å sende den kommentaren?

Det har som sagt snart gått 27 år siden vi mistet Tiril.  Jeg har fått to levende fødte barn etterpå dom nå er blitt voksne I slekta og vennekretsen har det blitt født en mengde barn som vokser opp.  Fremdeles får jeg vondt når jeg ser pysjamaser med påtrykt “Sov godt”, “Drøm søtt” eller lignende. En av guttene fikk en slik pysj da han var baby. Giveren kunne jo ikke vite… Den ble aldri brukt. Jeg kunne heller ikke ha den i komodeskuffen sammen med det andre babytøyet. Så den søte, nye pysjamasen ble kastet rett i søpla så fort giveren hadde forlatt huset.  Fretex, sier du? Umulig. Jeg kunne ikke en gang tåle tanken på at et ukjent barn skulle bli lagt til å sove i den pysjen.

Så la oss glede oss med Kokkejævel over det nye barnet. La oss ikke forsterke frykten eller nøre opp under redselen. La oss holde kommentarene våre når det gjelder temaet krybbedød for oss selv. Avtale?

i dag var det min tur til å age middag her hjemme i Drømmehuset.  På menyen sto hjemmelagde fiskekaker. Full av   pågangsmot satte jeg i gang.

Potetene ble satt på.  Smart å begynne med det enkleste.

Så var det agurksalaten.
Dette var et standard innslag på middagsbordet i mitt barndomshjem, og Mamma som var ei skikkelig husmor lagde selvsagt slikt uten oppskrift.  Jeg er ikke Mamma. Og jeg er så langt fra noen perfekt husmor.
Heldigvis hadde jeg oppskrift.
Jeg hadde ikke stått lenge på kjøkkenet før jeg sto i døra ut til stua og så bedende på Gamle Gubben Grå.  “DU, du vet agurksalat?!?” Det er utrolig kjekt med en kokk i huset når man er i tvil om noe. “Hvordan lager du den?” Kokken ser opp fra boka og sier “Du blander vann og eddik, litt  sukker, salt og pepper…. ”  Jeg avbryter han.  “I oppskriften står det 0,5 dl eddik, 0,5dl vann og 1 dl sukker. Er ikke det utrolig mye sukker?” Jeg ser tvilende ut.  “Jo, litt kanskje, da må du varme det opp så alt sukker…”  Lenger kommer han ikke før jeg avbryter han “Ja, det står det i oppskriften og, men det går ikke. Jeg har alt helt eddiken og vannet over agurken. ” Jeg er ikke dum, og varme opp-skivet slangeagurk vil absolutt ikke bidra til å lage agurksalat.
Gamle Gubben Grå sukker.  “Sto det det i oppskriften?” Jeg rister på hodet.  “Vel ha et par skjeer sukker i eddikvannet og rør godt da, men det hadde vært lettere….” Jeg trenger ikke høre mer jeg er alt inne på kjøkkenet og i gang med å røre inn sukker. “Smak deg frem ” ropes det fra stua.  Akkurat som det gjør prosjektet noe eklere. Hvordan smaker den perfekte agurksalat, og hva gjør man hvis den blir for søt?
Vel, bollen med agurksalaten blir kort etterpå satt i kjøleskapet.

Så var det fiskekakene.
Jeg ser meg om på kjøkkenet. Ser litt prøvende på den store, hvite Kenwood maskinen på kjøkkenbenken. Leter desperat i hukommelsen en liten stund, så er jeg i døra ut til stua igjen.  “Har vi sånn hurtigmikser til kjøkkenmaskinen? Sånn du setter på toppen?”  Det kommer et sukk fra Gamle Gubben Grå.  Han ser ikke opp fra boka denne gangen.  Stemmen har en litt irritertklang når han svarer. “Nei:  Vi hadde en gang…”  Det demrer sånn halvveis for meg der jeg trekker meg litt tilbake til kjøkkenet.  Demrer om at jeg kanskje har gjortting jeg ikke kan på kjøkkenet før. Og at ikke alle forsøk har vært like vellykkete eller gjennomtenkte.  Jeg husker ikke helt hva. Klokelig spør jeg ikke Gamle Gubben Grå.  Jeg skriker bare ut til Gamle Gubben Grå. “Kan jeg bruke blenderen?” Jeg er nesten helt sikker på at den blenderen vi hadde først, (Dette er nummer tre) ikke kunne brukes til å male hasselnøtter. Hvorfor vi ikke har nummer to lenger er jeg ikke helt sikker på, men jeg er rimelig sikker på at jeg var i nærheten da den liksom sluttet å virke “Ja” svares det fra stua, men skjer fisken i små biter – putt ikke hele filetene i blenderen.  Det er forresten ikke en blender.  Det er en hurtigmikser.”

I oppskriften står det at det er viktig at fisken er skikkelig kald, men ikke frossen.  Fisken min er skikkelig kald, og nesten ikke frossen.  Innen den er skjært i biter er den enda mindre frossen.  Mens fisk, salt, eggehvitte og melk hakkes og blandes til lekker fiskefarse hopper blendere…unnskyld hurtigmikseren rundt på kjøkkenbenken i takt med musikken fra radioen.  Mens jeg sper med melken synes jeg det lukter litt brent, og ser at det begynner å stige  røyk opp fra motoren på hurtigmikseren.  Jeg slår av maskinen og trekker ut ledningen. “Ups, I did it again”  På ny roper jeg inn til han som koser seg med bok ute i stua.  “Det lukter svidd og kommer røyk fra blenderen”  “Det har jeg lukta lenge”, er den tørre kommentaren fra stua. Noen ganger er det veldig dumt med åpent kjøkken.
Vel farsen er fin den, og den finhakkete purren og hvitløken lar seg greit blande inn for hånd.

Sånn som fiskekakene på bildet skal fiskekaker se ut.  Slik så ikke mine fiskekaker ut da jeg drev og stekte dem.  De falt liksom mer fra hverandre.  Det som ble stekt hang liksom ofte fast i panna enda jeg brukte nok av smør.
Gamle Gubben Grå kom en tur svinsende innom kjøkkenet, fant frem mer smør og hadde i panna, og opplyste at han hadde mer smør hvis jeg trengte det. Nå tror jeg det stort sett er jeg som handler matvarene her i huset, så det er vel strengt tatt MITT smør, men jeg ot den diskusjonen ligge.
Det tok evigheter å steike disse idiotiske fiskekakene, i tillegg ble de mer eller mindre omgjort til plukkfisk i steikepanna.
Mens jeg dreiv og sloss med fiskekakene, oppdaget jeg at potetkjelen plutselig hadde kokt tom for vann.  Jeg dro kjelen vekk fra kokeplata. De potetene er sikkert kokt.  I et ledig øyeblikk tok jeg litt vann i kjelen så Gamle Gubben Grå ikke skulle oppdage den fadesen og hvis han kom snikende inn på kjøkkenet igjen for liksom å ha overoppsynet.  Noen ganger er det så irriterende å ha en besserwisser av en kokk valsende rundt i huset.

Til slutt var fiskekake-bitene såpass stekte at jeg turte si at det var middag.  Jeg tok de over på et fat og lot en boks rømme få sure litt i panna for å lage en slags saus. klippet raskt oppi litt gressløk og et par store dråper sitronsaft.  Ble langt fra som bilde på oppskrifta det heller.

Vel, det ble mat i dag og.  Men jeg forstår bedre og bedre hvorfor mine utflyttede barn ikke spør hva det er til middag når de har tenkt seg innom Drømmehuset, men i stedet spør Hvem skall lage middag?

Etter en slitsom dag på onsdag, ryggsmerter og lønnsforhandlinger er en dårlig kombinasjon, ble det mye sofa og pelspledd i går. Nå er jeg nede på en 17.plass.
Så hva skrives det om hos den bloggeren som ligger på topp?
Det skrives om savn.
Han savner å være hos den lille sønnen sin og samboeren som fremdeles er på fødeavdelingen mens han har reist hjem for å jobbe litt.

Hva gjorde egentlig mannfolka før i tiden da de skulle være tøffe og uanfektet etter en fødsel og heller gikk ut på byen og for å drekke og sloss i stedet for å ringe til kjerringa for å få henne til å filme ungen mens han sover fram til midnatt på facetime?

Spørsmålet er det toppbloggeren som stiller.
Jeg tror ikke mannfolk før i tiden var så annerledes enn mannfolk nå.  Men de var ikke i like stor grad ønsket på føde- eller barselavdelingen.  Noen dro på byen for å feste en siste gang med gutta. “Krympefest” ble det kalt.  Men de gutta jeg møtte på byen i min ungdom og som akkurat var blitt fedre var egentlig bare opptatte av å snakke om fødsel og det lille mirakelet.  Ikke hadde de bilder på mobilen og vise frem, eller mulighet for facetime med mor og barn, men hadde de hatt det hadde de nok sittetklistret de og.
Med barn 2,3 eller 4 var i det minste Gamle Gubben Grå hjemme og tok seg av de barna vi hadde fra før.  Fikk hverdagen til å går rundt med barnehage, jobb  og hverdagslogistikk innom så mange besøk på føden som det lot seg presse inn.   Pappapermisjonen, de to ukene, måtte spares til mor og barn kom hjem, slik at man fikk lengst mulig tid i bobla sammen.

Jeg tror at de aller, aller fleste fedre opp gjennom tidene har vært glade i ungene sine.  Toppbloggeren stiller nok ikke i en særklasse der.
Jeg er og glad i ungene mine.  Jeg er ikke så utrolig stolt av å være glad i ungene mine, men jeg er velig stolt av ungene.

For toppbloggeren er det å bli far i en alder av 43 så stort at han nesten kunne bli religiøs. Men siden Gud og har tatt fra han to barn oppgjennom historien lar han være.
Gud har og tatt fra meg to barn.  Han har tatt fra meg flere som har betydd mye for meg.  Men jeg har ikke mistet barnetroen for det. Litt rart å forklare, men jeg tror jeg heller har blitt styrket i troen av at livet ikke alltid har gått på skinner.  Det er litt vanskelig og setteord på, formulere noe som gir mening, men jeg fant trøst i å søke mot kirken, mot troen når jeg har vært i sorg.

Jeg har lett gjennom hele lista som ble lagt ut i dag. Men niks, jeg sto ikke der.  En ting er å entre bloggroppen. Det har jo lenge vært en drøm som dere vet, men tenk om jeg kunne få lurt meg inn på denne listen! Det hadde vært noe! Hvilken liste jeg snakker om? Jo lista over de 100 mektigste kvinnene i Norge. Det ble lagt ut en ny i dag

Nå må jeg forte meg og si at jeg søker ikke makt for maktens skyld, men fordi jeg ønsker å være med å styre samfunnsutviklingen i den retningen jeg mener er riktig.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Erna er stjerna, altså den kvinnen i Norge med mest makt. Det er fint, synes jeg. Ikke nødvendigvis at det er Erna som person, men at statsministeren er den som har mest makt.  Slik bør det være i et demokrati.

Så følger de andre kvinnelige regjeringsmedlemmene i rad og rekke. Sånn rent bortsett fra at Siv Jensen sniker seg inn på en 6  plass mellom Tina Bru som er Olje- og Energiminister og Iselin Nybø som er næringsminister.

Camilla Stoltenberg er den første som ikke er politiker. I sin posisjon som Direktør i Folkehelseinstituttet har hun fått mye makt og ansvar dette året.

Også Direktøren i Norsk Hydro har fått plass på lista før den siste ministeren. Olaug Vervik Bollestad, landbruks, og matministeren er helt nede på en 11  plass.

Skal selvsagt ikke ta for meg hele lista, men merket meg at den øverste sjefen min Cathrine Lofthus  Direktør i Helse Sør Øst er helt oppe på en 14. plass.

Vil og dvele litt ved Torhild Widwey, Gunn Wærsted, og Liselott Kilaas på henholdsvis plass nummer 34, 35 og 37. De står oppført med stillingen “Styreproff” og jeg lurer litt på hvordan man blir det.  Jeg har sittet i styret til Vestre Viken og til Ringerike Sykehus og vet at styrehonorarene slik jeg ser det ikke står i forhold til arbeidsmengden. For selv om det er mye man må sette seg inn i for å gjøre en god jobb i et styre til en stor bedrift, er det relativt god times betaling.  Hvis forsøket på å komme inn på tinget skulle strande, kan jeg godt bli styreproff.

Og hva med plass nummer 46 og 48. Søstrene Cecilie og Cathrine Astrup Fredriksen.  De står oppført som “Arvinger og eiere i Frdriksen gruppen”  Er makt noe man kan ha bare fordi man er arving? Kan makt arves i Norge i dag? Og hvis ja, føles det riktig?

Det er sikkert flere jeg kunne ha kommentert, ikke minst hva som blir rangert over hva. Men jeg velger å stoppe mine betraktninger her.

I Norge kan man få fri rettshjelp i en del saker som for eksempel familiesaker som felleseieskifte/økonomisk oppgjør etter ugift samliv og saker om foreldreansvar/daglig omsorg og samværsrett hvis man har dårlig råd. Inntektsgrensa er i dag på 246.000 kroner, og har ikke blitt hevet på 11 år.  Det gjør at selv de med sosialtrygd tjener for mye for å få fri rettshjelp.

Denne uka møter en ung ufør kvinne i lagmannsretten for å kjempe sin sak i en barnefordelingssak. Hun har en inntekt på 250.000 kroner i året, og kan ikke ta seg råd til advokatbistand.  Så hun møter alene og skal representere seg selv mot barnefaren som krever foreldreretten.  Barnefaren har høyere inntekt, og har advokat til å føre sin sak.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det blir litt Davids kamp mot Goliat. Hun vet ikke retningslinjene, kan ikke paragrafer, kan ikke fremgangsmåten. Hun vet ikke hvordan hun skal legge fram saken sin.   Alt dette kan motpartens advokat, og han har gjort det mange ganger tidligere.  Hun er nesten sikker på at hun kommer til å tape.  Det er jeg og.
Og det bringer da opp spørsmålet, Er det da likhet for loven?

Med dagens krav, er det jo folk som ikke har inntekt, eller folk som bare har en deltidsinntekt, som for eksempel studenter, som kvalifiserer. Det viser jo at ordningen ikke fungerer slik den var tiltenkt.

I vår kom rettshjelpsutvalget med forslag til regjeringen om hvordan man kan sørge for at flere får tilgang til rettshjelp. Utvalget foreslår blant annet å øke inntektsgrunnlaget slik at flere dekkes av ordningen.
Utvalgets forslag er nå utepåhøring.  Vår kommune hadde den til behandling i forrige kommunestyremøte. Vi støtter utvalgets innstilling, og det var alle partier enige om.
Hvor lang tid det kan ta før en slik sak kommer til behandling i stortinget etter en høring kan ingen si, Og hvor raskt etter et vedtak den vil tre i kraft er jo enda mer usikkert.  Jeg antar tidligst en gang i 2022.

I mens står en ung ufør jente i Lagmannsretten og kjemper sin sak i et system hun ikke har noen mulighet til å beherske.   Dette er nok et eksempel på hvorfor vi i Rødt er så opptatt av å bekjempe forskjells Norge.

Til tross for at jeg ikke har pleiet bloggen på et par dager er jeg på en plass nummer 16.  På radioen synger Åge Aleksandersen “Mykje lys og mykje varme” , og som det store Åge-fan jeg er, nynner jeg med. Klokka har så vidt passert 6 og det er helt mørkt ute.

Mye lys og varme har og omsluttet en liten familie fra Alta.  Folk gleder seg sammen med familien over det lille miraklet. Det gjør jeg og!  Og selvsagt er Kokkejævel fremdeles på bloggtoppen, noe annet hadde vært overraskende.  Selv om sidevisningene også for han er synkende, er han milevis foran Isabell Raad på plass nummer to.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Alle kommer ikke med hyggelige kommentarer. Som jeg skrev om i innlegget Bare jeg ble slank ….er det alltid noen som må komme med sure oppgulp.
Noen mener sikkert at jeg ikke er den rette til å kommentere det, og muligens har jeg med mine skråblikk og innlegg om toppbloggerne innimellom tråkket på noen ømme tær.  Da beklager jeg det.  Jeg er faktisk ikke ute etter å hetse eller tråkke på tær. Jeg ønsker bare å skape debatt om temaer som for eksempel sykehus-økonomi.  (Bruk av pasient-tøy)

Det temaet jeg vil ta opp til debatt i dag med bakgrunn i Kokkejævels innlegg er  god gammeldags folkeskikk.
Et menneske har i likhet med meg ment at Kokkejævel har fått litt mye mediedekking de siste dagene.  Det bli født rundt 60.000 barn i Norge hvert år, Hvert av de barna er et stort under for deres foreldre og familier, og hver av de fødslene er “Hovedoppslag” i deres liv  gjerne i flere dager. Så at Kokkejævel skriver om det på bloggen sin, er helt forståelig.  Det hadde i grunn vært litt rart om han ikke hadde skrevet om det.
Men det er sjelden det blir hovedoppslag i flere riksdekkendemedier av en barnefødsel.
Så da Dagbladet meddelte om “Sykehusdrama” illustrert med bilde av den lille familien, hadde vedkommende fått nok og sendte Kokkejævel en melding for å klage på Dagbladets oppslag.

Det er her det med folkeskikk kommer inn.
For hvis man føler et sterkt behov for å sende en melding til en nybakt far for å skjelle han ut på grunn av en overskrift i Dagbladet, ja da blokkerer man ikke den man sender melding til hvis den personen prøver seg på en dialog.   Skjerp dere folkens, hvis dere innbyr til debatt tør å stå i debatten..  Avslutt selvsagt hvis du er tom for argumenter, eller motparten kun kommer med noe du ser på som usakligheter.  Men blokker ikke folk du selv har innledet debatt med bare fordi de har bedre argumenter enn deg.

Et menneske som kaller seg Fia la igjen en kommentar på bloggen min . Det var en kommentar til innlegget ALDRI HAR VEL EI KJERRING SKREVET SÅ MYE KLOKT FOR SÅ MANGE PÅ LENGE

Kommentaren var kort og grei, men kanskje ikke helt saklig.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Du burde slanke deg 10 kilo, så skal du se ryggen blir bra.

Jeg vet ikke hvem Fia er, men jeg tror ikke hun er lege. Og jeg er relativt sikker på at hun ikke har undersøkt ryggen min. Så hvordan kan hun uttale seg så bombastisk om hva som skal til for at ryggen min skal bli bra?

Nå er jeg ei voksen dame på femti pluss. Jeg lar ikke dumme kommentarer fra anonyme nettroll gå inn på meg.  Jeg utvikler ikke spiseforstyrrelser, eller får dårlig selvfølelse fordi et nettroll kommer med en totalt malplassert og unødig kommentar.

Men alle er ikke som meg.

Jeg sier ikke at jeg ikke ville ha gått av å gå ned både ti  og tjue kilo.  Jeg har gått ned tjue kilo de siste årene, og har helt klart hatt godt av det.  Og hadde dette innlegget handlet om min dårlige rygg eller min vekt, så kunne kanskje kommentaren kanskje hatt sin berettigelse.

Min vonde rygg kommer av at jeg har arbeidet over 30 år i helsesektoren.30år med tunge løft, og vandring på harde gulv.  I tillegg er jeg født med en skjev rygg.

Og Fia, det er ikke slik at alle verdens problemer, sykdommer og skader forsvinner hvis du bare blir slank nok, vakker nok, eller rik nok.

Gratulerer til Kjærest og Kokkejævel med den nydelige lille gutten.!

Å se bildene i det siste innlegget til Kokken gjør at jeg får tårer i øynene.  Det lyser så glede og stolthet av både Kjærest og Kokkejævel. Flotte bilder av stolte foreldre med en etterlengtet sønn.   Det er virkelig rørende å se.  Ei gammel kjerring som meg, blir helt rørt om hjerterøttene og blank i øyekroken.
GRATULERER nok en gang, begge to!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det har vært skrevet mye om eksponering av barn på blogg.
De som måtte mene at det er noe galt med disse bildene, ja de tror jeg virkelig leter etter ting for å ha noe å kritisere.
Bildene er nydelige, de viser et lite mirakel og to stolte og glade foreldre.  Det er overhode ikke å utlevere barn på blogg, eller snakk om “bloggerunge” av den grunn.

Jeger utrolig nok fremdeles på en 15. plass på bloggtopplista, selv om det ikke kom så mye nytt fra meg i går.  Måtte prioritere å ta litt hensyn til en vond rygg.  Så bloggen ble prioritert vekk til fordel for sofa og pelspledd.

Jeg har krabbet meg enda litt oppover bloggtopplista.  Er på 15. plass i dag.  Over 2.400 sidevisninger.  Det er gøy!
Helt øverst troner fremdeles Kokkejævel.  Og det er grunnen til overskriften.

For hva skriver man egentlig når man skal kommentere hans siste innlegg?
Kokkejævel og Kjærest ble i går utskrevet fra Hammerfest sykehus, fødselen har nå stoppet helt opp.  Men å sende dem helt hjem til Alta tar ikke sykehuset sjansen på, så de blir installert på hotell i Hammerfest.
Det er et fornuftig trekk av Finmarkssykehuset.  En hotellseng koster fellesskapet langt mindre enn et døgn på sykehus.

Som seg hør og bør hadde han selvsagt varslet pressen om at han ble utskrevet fra isolasjonen på sykehuset, og et kamerateam fra NRK sto utenfor og ventet.  Kloke Kjærest ønsket ikke å bli filmet.  Jeg forstår henne så utrolig godt.  Det har kanskje blitt litt mer sirkus rundt denne fødselen enn hun setter pris på.  Hun vil sikkert bare føde, bli ferdig. Komme hjem med et nydelig barn de kan øse sin kjærlighet ut over.
Jeg husker hvordan jeg hadde det under noen a mine svangerskap hvor jeg gikk langt over tiden og ikke noe skjedde.  Da jeg var hos legen til kontroll rett over nyttår det året jeg skulle ha Datteren, sa legen at dette nok ble et januarbarn og ikke et februarbarn slik termin tilsa. (Termin 14.februar).  Vel Datteren er født 2. mars…… Jeg rømte at magen skrumpet inn og plutselig var jeg ikke gravid lenger…
Da jeg skulle ha Eldste Sønn var jeg og litt utålmodig.  Gynekologen på sykehuset, Gamle doktor Andersen sa da beroligende mens han klappet meg på kinnet.  “De barna de barna , de kommer når de kommer.”  Og, nei . Jeg fant ingen trøst i det utsagnet.

Det kamerateamet fra  NRK yter tydeligvis ekstraservice.  For Kokkejævel som dro i bare boxeren over fjellet og derfor har vært nødt til å fly rundt i pasienttøy fra det sekund han trådde over dørstokken på Hammerfest Sykehus figurerer nå på bildene i den velkjente T-skjorta md Kokkejævel-logo.  Eller har nettbutikken åpnet filial i Hammerfest?

På hotellet bærer han skrivebordet ut i hotellkorridoren .  Han vil jo at alle som eventuelt bor på hotellet skal se at selveste Kokkejævel er der.  Jeg funderer litt over hvorfor.  OK gratis Wifi… men er det virkelig ikke det inne på rommet hvis det er det i døråpningen til rommet?
Jeg kommer til at det muligens er noen pressefolk fra riksdekkende media i Hammerfest for tiden.  Et korona-stengt sykehus er jo en viktig del av nyhetsbildet.  Og der det finnes mediefolk, der er ikke Kokkejævellangt unna!  Merkevarebygging, heter det.
Sier denne kjerringa som sitter og lurer på når lokalavisa skal slå opp at jeg er foreslått som nummer to på Rødt sin liste til stortingsvalget.  Vi har alle vårt.

PS Jeg glemte å kommentere bildet med Kamasutra og kommentaren om Klar ferdig STÅ!
Jeg tror det er best slik.

I dag er jeg stolt, glad og ikke så lite ydmyk. Nominasjonskomiteen har nominert meg på plass nummer to på stortingsvalglista for Rødt Buskerud ved neste års stortingsvalg.

Nå blir det opp til nominasjonsmøte om det følger nominasjonskomiteens innstilling. Først når det er over vet jeg med sikkerhet hvilken plass jeg får på lista. Det er litt spennende. Ikke bare litt heller, skal jeg være ærlig.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Buskerud har i dag 9 stortingsrepresentanter, og jeg tror det skal velges 8 stykker fra fylket neste år. Rødt har ingen representanter fra Buskerud inne på Stortinget i dag. Så veien frem til en varaplass for ikke å snakke om en stortingsplass er forholdsvis lang. Men ingenting er umulig. Det gjelder “bare” å gjøre en utrolig god valgkamp.

Min kampsak nummer en hvis jeg skulle være så utrolig heldig at jeg fikk medinnflytelse på politikken stortingsgruppa til Rødt ville være å arbride for å få lagt ned de regionale helseforetakene. Der går det maaaange helsekroner til ren administrasjon.

Jeg ville og fjerne NPM, New Public Management, tankegangen i helsevesenet. Det er ikke alt som hverken skal eller bør organiseres ut fra hva som lønner seg på bunnlinje.

Men før vi kommer dit har vi en lang valgkamp. Jeg gleder meg!