Gamle Gubben Grå har dratt. Ingen sure miner. Fortsatt gode venner og alt det der. Helt OK at han tar en helg på hytta hos Svigermor. Begge guttene ble også med. Svoger er sikkert også der. Regner med at de har kost seg – og jeg har kost meg her hjemme. Håper ungene vil bruke tid sammen med meg når jeg blir eldre. Håper og de vil føle det som en glede, og ikke som en plikt. Og at eventuelle svigerbarn vil føle seg inkludert og godt mottatt. Som den observante leser observerer er det ikke så stor forskjell på Kokkejævel høyt der oppe på bloggtoppen og denne kjerringa helt nede på en 20. plass.
Men du, Kokken, Legevakt er for akutt sykdom. Og grunnen til at man ikke kan gi deg et eksakt klokkeslett for når du kan forvente å komme inn til en hardt arbeidende lege, er at de som arbeider der ikke vet hvor mange som knekker armer og bein eller får akutt blindtarmbetennelse den dagen. De det virkelig haster med vil alltid få gå foran i køen, heldigvis. Er du frisk nok til å droppe legevakta etter en halvtimes tid for å dra å kjøpe øl, ja da er du frisk nok til å vente til fastlegen åpner kontoret sitt en dag til uka. Hvis alle forsto at legevakt var for akutt sykdom, og ikke fordi man har hatt vondt i hofta i tre måneder, ja da ville antakelig køene ved landets legevakter være kortere for alle de som virkelig trenger akutt hjelp.
Jeg lo litt for meg selv da Kokkejævel beskrev hun med knekt håndledd som satt og strikket. Jeg er ikke i tvil om at noen som tror de har brukket håndleddet kan sitte på et venterom og strikke. Men enten er du da en beintøff strikker, eller så er ikke det håndleddet brukket. Det siste alternativet er mest sannsynlig. Og ja, jeg har sett utrolig mye rart folk gjør med for eksempel håndledd de tror er brukket. (Strikke, løfte tunge ishockey bager, slå etter personale, ..)
Og så synes jeg det er på plass å komme med en stor ADVARSEL.
Hvis du bøtter inn på med store mengder smertestillende og antidepressiva, vær så snill og ikke skyll det ned med øl eller annen form for alkohol! Se hvordan det gikk med Kokken! Han gjorde det og siden har vi ikke hørt mer fra han enda klokka er godt over halv ti en søndag morgen. (Vi vet jo alle at han allerede har vært på jobb en tre-fire timer selv om det er søndag så vi burde ha fått et livstegn hvis det fremdeles sto til liv…)
Jeg forstår jo at jeg med den advarselen jeg skrev over risikerer å bli strimlet opp, saltet og tørket, for så å bli solgt som tørkakjøtt til jul og dermed ende livet som en spiselig julegave, Men det får stå sin prøve. Skulle det plutselig bli stilt på denne kjerringa her, tipper jeg alle forstår hvem som har skylda og at noen av dere sørger for at Kokkejævel blir anmeldt og får sin velfortjente straff. Og en ting til, hvis det skulle bli stilt fra meg. Styr unna tørkakjøtt fra Kokkejævel! Hvem har vel lyst til å spise kjøttet fra ei sur, gammel kjerring?
I helga har det blitt kjent at en person som har testet positivt på Covid 19 og ble pålagt karantene syntes det var helt riktig og tilbringe karantenetiden sin på Gardemoen, Norges største flyplass for deretter å sette seg på flyet til Qatar. Raskeste flytur på den strekningen jeg får opp er et direktefly som tar 6 og en halv time. Munnbind eller ikke .Ville du like å sitte innestengt i et fly i seks og en halv time med en Covid 19 smittet person? Hvis jeg som helseperson skal være i samme rom med en antatt smittet person bare 15 minutter for å ta et røntgenbilde må jeg ha på fullt verneutstyr. Langt mer enn et skarve hjemmesydd munnbind. Men denne personen synsdet var på sin plass å utsette alle sine medpassasjerer for smittefare. Snakk om egoist! Jeg vet ikke hva som var hensikten med turen til Qatar, om det er forretninger eller fornøyelser men det spiller overhode ingen rolle. Surt å gå glipp av turen, men som folk sa til meg da jeg ødela beinet og måtte skrinlegge Italiaturen i 2013, Italia ligger der neste år og. Og vet dere hva? Det gjør Qatar også!
Forrige helg hisset jeg meg opp over et kvinnemenneske i en artikkel i Dagsavisen. Hun mente munnbind var ubehagelig å bruke, og at hvis myndighetene påla henne å bruke munnbind i gitte situasjoner, så stred det mot hennes rett til å bestemme selv. Et slikt påbud som for eksempel ved kollektivreiser ville hun overhode ikke finne seg i. Da ville hun gå i demonstrasjonstog! Det som virkelig bekymrer meg er at hun dessverre ikke ville bli alene i det demonstrasjonstoget. Det ville garantert dukke opp flere skrotnisser. Jeg er mer usikker på hva de ville skrive på parolene sine. Et demonstrasjonstog må jo ha paroler. Vil det stå noe slikt som “Jeg sloss for min rett til å smitte hvem jeg vil!” “Jeg gir faen, og belaster helsevesenet med glede” eller “Other lives, doesn’t matter…”Og mens vi er inne på hvilke liv som teller og hvilke som ikke teller like mye. Vi husker jo alle Black lives matter demonstrasjonene i våres. Der livet til en svart mann i USA plutselig betød mye mer for tusenvis av demonstranter i Oslo enn livet til ei bestemor eller ti på Manglerudhjemmet.
Så fort regjeringen åpnet grensene for helt nødvendige turer til utlandet kastet folk seg over tastaturet og bestilte turer til Spania, Frankrike og muligens ei bearstube i de italienske alper. Du vet der de hadde kost seg så i vinterferien. Når smittetallene i Europa igjen steg ble det rene thrilleren. Ville flyet rekke frem før midnatt slik at de som hadde vært på de helt nødvendige golfturene ferieturene eller sykkelturene til Spania og Frankrike slapp en grusom karantene? Flyerne på flyene fra Spania var helter og klarte å lande flyene slik at passasjerene unngikk karantene, og passasjerene kunne glade og fornøyde vandre fritt rundt i samfunnet og smitte hvem de måtte ønske. Ikke rart det ble applaus! Flyverne på flyet fra Frankrike var ikke like heldige. De landet akkurat ett sekund for sent, og passasjerene deres måtte forlenge ferien med 10 dager innenfor husets fire vegger – og unngikk å s,itte både bestemor og barnebarn. Slikt blir det av uforståelige grunner ikke applaus av.
I dag har 53 personer på en dag for sein Harryhandel blitt stoppet på grensen. Den mest brukte unnskyldningen grensekontrollørene fikk høre var at brødhuene ikke skjønte hvilken dato og klokkeslett grensa skulle stenges. Tenk det, voksne mennesker med bilen full av unger som innrømmer glatt at de ikke kan verken klokka eller kalenderen. Hadde jeg vært tenåring bak i den bilen veit jeg hvilken unnskyldning jeg skulle bruke neste gang jeg kom litt for seint hjem en fredagskveld… De var i det minste ærlige de som innrømte at de ga faen.
Ga Faen gjorde også ledelsen ved flere av våre helseforetak som importerte svenske sykepleiere og leger i hopetall for å få til en smidig (og billig) ferieavvikling. Sykepleiere og leger kan jo som alle vet ikke bli bærere av smitten så de trenger man ikke teste, selv om de kommer rett fra sykehus overbefolket med svenske Covid 19 pasienter. Det tok ikke så mange ukene før vi forsto at det kanskje ikke var så lurt, og testing og munnbind måtte tas i bruk. Noen ganger lærer man “the hard way”.
Så folkens, skal vi nå ta oss sammen? Sprite hendene , holde en meters avstand, bruke munnbind når myndighetene anbefaler det og holde oss hjemme i Norge og heller ikke her klumpe oss sammen i store menneskemengder. Jeg vet vi kan klare det hvis vi vil.
Sliten og trøtt kom jeg ut fra jobb og så denne bilen på parkeringsplassen. Samtidig hørte jeg ei kråke krae høyt i en av furuene. Jeg smilte for meg selv. Gode minner om andre travle arbeidsdager dukket frem. Ok. Jeg vet det er feil bil, eller hvis det er riktig bil så er det feil eier. Jeg vet at Verdens Beste Kollega har blitt Verdens Beste Pensjonist, og jeg vet at hun nå kjører en rød bil som aldri blir parkert på ansatteparkeringa. Jeg vet og at det at hun skulle gjøre seg om til ei kråke og holde et øye med oss bare var tull, husker ikke helt bakgrunnen for den greia der, men hun kjøpte en kråkefigur i avskjedsgave til oss som fremdeles står i vinduet på vaktrommet.
Verdens Beste Pensjonist, tidligere Verdens Beste Kollega og jeg hadde mange vakter og mange opplevelser sammen. Vi var et godt team. Å se en slik bil som hun hadde parkert som så mange ganger før ved siden av bilen min på parkeringsplassen minnet meg om en fin tid og en god kollega. Noen ganger er det ikke mer som skal til for å lokke frem smiley hos denne kjerringa her.
Illustrasjonsfoto. Har ingen ting verken med Magnussensvingene eller gårsdagens hendelse å gjøre.
Jeg var på vei til Drammen. Hadde grei tid, men plutselig i de svingene før Tyristrand, du veit desvingene som er oppkalt etter Magnussen eller Alfredsen eller noe slikt, der var det plutselig sneglekjøring på bilen foran meg og bilen foran han igjen. OK det skjer rimelig ofte ulykker her. Kantra en lastebil her for få dager siden, det er greit å kjøre forsiktig. Ikke ha klampen i bånn. Men dette gikk i sneglefart. Lus på en tjærekost.
Etter hvert fant jeg ut hva årsaken til denne lave farten. En syklisten midt i kjørebanen. Proffsyklist kledd, men farten var langt fra proft. Farten var på nivå med en 3 år gammel pode på søndagstur med trehjulssykkelen sin!
Og, ja, jeg er klar over at syklister har like mye rett til veibanen som meg. Også en treåring på trehjulssykkel. Men akkurat her går det en fin, bred og folketom sykkelsti ved siden av hovedveien. Kunne han ikke brukt den? Han hadde hatt den helt for seg selv, og hadde det brått og uventet dukket opp en hundelufter eller noe hadde det sikkert gått greit å styre unna. Det er ikke noe folkevandring på gang og sykkelveiene på Tyristrand i skoleferien.
Hele fem avkjøringer tellte jeg hvor fjotten kunne ha svingt inn på sykkelsti, sluppet forbi bilene bak seg og så, hvis han på død og liv måtte leke bil, kjøre ut i veibanen igjen men han syklet bare rolig på i sitt eget tempo der midt i veibanen.
Man skal opptre hensynsfullt i trafikken. Gjøre sitt til å unngå farlige situasjoner. Det må gjelde syklistene og. Og bare som en liten påminnelse, skulle uhellet være ute. En billist foretak en litt uheldig forbikjøring og plutselig oppdage at det kommer noen i mot. Ja, et hvert sammentreff mellom bil og syklist ville som oftest være bilistens feil, men det ville fort gå mest ut over syklisten.
Noen ganger er det å vise smidighet, ta hensyn lurere enn å stå på rettighetene sine.
Akkurat stått opp, sitter her med frokosten og tekoppen. Sitter og leser Kokkejævels innlegg, han er fremdeles på bloggtoppen, og tenker tilbake på da jeg trodde at verden var avhengig av at jeg presset meg gjennom mange timer med møter og arbeid hver dag. Da jeg styrte og byttet vakter så det ikke skulle gå ut over jobben min som radiograf at jeg også hadde et verv som tillitsvalgt. Møter om dagen, jobb på kveld eller natt. Rett fra nattevakt til nye møter. Innimellom det presset jeg inn politiske verv som kommunestyremøter, Hovedutvalgsmøter, Rødt møter, og enkelte møter i Fylkestingsgruppa til Rødt. Flere dager hver uke var det mellom 12 og 16 timer, kanskje mer fra jeg forlot Drømmehuset om morgenen til jeg tuna inn på kvelden. Helgene, hvis jeg hadde fri ble brukt til gamle foreldre, husarbeid som hadde hopet seg opp og “kvalitetstid” sammen med familien. Jeg var der Kokkejævel er. Det livet er ikke for pyser.
Tablettene mine virker. Jeg har fått orden på blodsukkeret. Jeg er på ny full av energi og kaster meg over det livet jeg elsker. Men Diabetes er en diagnose som også gjør at jeg ikke kan leve det livet jeg gjorde før. Heldigvis. For det hjelper ikke hvor mange piller man trykker i seg, når kroppen er utslitt og trenger hvile, må den få det. I går for eksempel. Tok diabetesmedisinene mine slik jeg skulle, rakk ikke frokost og hastet av sted til Drammen for innledende møter til lønnsforhandlinger. Kjenner adrenalinet pumper litt i årene. Vi er i gang. Jeg elsker lønnsforhandlinger, hvem trenger frokost? Stopper på Vikersund for en baconpølse og en cola. vet jeg ikke skal ha cola, men det er lønnsforhandlinger. Hjernen min trenger sukker (dårlig unnskyldning, jeg vet) Men lommeboka er ikke der. (Jeg er fremdeles en slik fossil som ikke har kortet i dekselet til mobilen) Lommeboka er ikke i veska og ikke i bilen. Den er i softshelljakka som henger hjemme i entreen. Jeg kan ikke snu. Da rekker jeg ikke møte. Vipps har jeg ikke fått installert på den nye telefonen. Men hvem trenger mat? Jeg kjører videre til Drammen. Møtet går – som forventet. Jeg får et halvt pappkrus med kaffe av arbeidsgiver. Man blir litt utladet etter slike møter som har krevd mye adrenalin. Er sliten i bilen hjem. Veldig sliten, svimmel uvel. Burde muligens ikke kjørt bil.. Kommer hjem, sluker alle pizzarestene i kjøleskapet en halv “Hjemmelaget Grandiosa” stuper over ende på sofaen og blir liggende i tre timer før jeg klarer å karre meg opp og igjen fungere sånn noenlunde. Er slapp og uvell resten av kvelden. Etter en dag hvor jeg droppet litt mat. Hvor mange slike dager hadde jeg ikke før? Begynner jeg på det kjøret igjen blir jeg ikke gammel Mitt høyeste ønske er å være her sammen med de jeg elsker – lenge… Da er det opp til meg og ta hensyn til kroppen min slik at jeg kan det. Ingen piller kan gjøre den jobben for meg.
Så, Kokkejævel, jeg vet du leser bloggen min. Jeg vet du ikke liker meg og det jeg skriver, men dette er oppriktig godt ment. Lytt til kroppen din, ro ned. Det er så utrolig mange som er glad i deg, som du er uerstattelig for., og nå snakker jeg ikke om alle følgerne dine, men om Kjærest, ungene dine og alle de andre som er virkelig og ekte glad i deg.
Du burde sittet på terrassen og virkelig kost deg med det som skjer nå. Mestselgende forfatter (OK, man må vel egentlig ha gitt ut to bøker før man kan kalle seg forfatter har jeg hørt, men drit i det) Boka di selger kjempebra! Du burde ta deg tid til virkelig å suge inn, føle, oppleve den suksessen du nå har. Sitte slik sammen med Kjærest og tenke, “Klyp meg i armen. Det skjer virkelig meg!” For jeg tror du egentlig innerst inne er en slik fyr som trenger bekreftelse på at du er bra nok. Du higer alltid etter toppen, være først, størst best. Nå er du der. Nyt det! Så kan du ta turen mot neste topp senere.
Ennå har ikke Kagge satt inn sine markedsføringstiltak. Boka er ennå ikke anmeldt i de store avisene. Det kommer nok. Også rundturen til bokhandlere landet rundt så du kan sitte der med kokkehatten og signere bøker til slike som meg. Regner med å se deg på Kuben sånn en stund før jul. Men du har klart å nå toppen allerede uten den markedsføringshjelpen forlaget gir. Vær stolt av deg selv, og gi deg tid til å være det. Gi deg tid til å nyte suksessen – ikke bare hige etter neste toppopplevelse – uten helt å få den med deg når den skjer.
En tidligere tillitsvalgtskollega er en hageentusiast. Hagen er det som gir henne ro og adspredelse i en hektisk hverdag. Det året vi etablerte foretaket vårt, slo fire sykehus sammen til ett var det mye arbeid for oss tillitsvalgte. Ikke bare hadde de fire sykehusene veldig forskjellig kultur, de hadde også forskjellige avtaleverk og måter å organisere det meste på. Nå skulle alt bli likt. Samtidig var det ikke noe entusiastisk “dette skal vi få til” holdning hos de ansatte. ingen ønsket sammenslåingen, den var påtvunget oss fra departement og regionalt foretak. Hun hadde mange medlemmer å ivareta. Hun er samvittighetsfull og sto på lange dager og brukte i likhet med oss andre kvelder og noen netter på å lese sakspapirer og forberede seg på nye møter, nye drøftinger, nye forhandlinger. Hun fortalte meg at mannen hennes hadde gått rundt i hagen den våren og tatt bilde av den ene planten etter den andre ettersom de blomstret slik at hun skulle få med seg blomstringene også dette året. Når han viste henne alle bildene en kveld hun kom sliten hjem, var hun glad for bildene. Det var en utrolig hyggelig ting gjort av mannen. Men samtidig var det en vekker at hun ikke hadde fått med seg blomstringstiden i sin egen hage… Da hun fortalte oss denne historien vurderte jeg å sende sms til Gamle Gubben Grå og be han ta bilde av ungene..
Jeg håper Kokkejævel ringer legevakta i dag. Jeg håper han kommer til en flink lege. Jeg håper den legen legger han inn på et sykehus. Strengt sengeleie! Sykemelding biter ikke på slike som han. De må bare… hele tiden.
En venn av oss var også slik. Drev for seg selv Samme bransje som Kokkejævel. Jobbet og støtt. Vi pleide å “konkurere” om hvem som klarte mest. sendte hverandre melinger som “Har ikke sovet på 32 timer.” eller “Nå var det godt med mat. Frokost klokka 22.30 er kanskje litt lovlig sent?” En ettermiddag han hadde levert noe catering, sto på et kjøkken på et forsamlingshus og skulle haste videre til neste oppdrag klarte han ikke å løfte beinet. Det ville ikke lystre. Han kjente panikken komme. Hvordan skulle han komme seg ut i bilen? Hvordan skulle han klare å kjøre til neste sted han skulle levere mat? Hvordan skulle han klareresten av arbeidsdagen som var langt fra slutt? Jo han beit tenna sammen og dro beinet etter seg til bilen. Han måtte jo det. Hva skulle han ellers ha gjort? Maten måtte leveres. Arbeidsdagen måtte fortsette. Alt var jo avhengig av han. Heldigvis hadde noen på det forsamlingslokale sett at han plutselig gikk rart, at han var litt skakk i trynet. Vedkommende gikk etter han ut og så at han slet med å stable seg inn i bilen. 113 ble ringt. Det gikk bra med vennen vår. og etter hva jeg husker ble maten i bilen levert til kunden, muligens litt forsinket men den kom frem. Det er alltid noen som kan hjelpe. Det er ingen som er uerstattelig i arbeidslivet. Men vi er alle uerstattelige for de vi virkelig bryr oss om.
I går kveld gjorde jeg noe jeg ikke trodde jeg kom til å gjøre. Jeg har slettet en kommentar i kommentarfeltet fra en anonym leser. (Anonymus).
Jeg mener stort sett at folk må få lov å komme med sine meningsytringer, og stort sett svarer jeg på en så høflig måte som jeg klarer. ( Noen ganger holder det hardt.) Noen ganger svarer jeg ikke, fordi jeg rett og slett ikke har tid før det liksom har gått i glemmeboka. Jeg leser alle kommentarene. Noen trenger litt lengre svar, og det er det ikke alltid tid til, og så kommer jeg ikke på at jeg ikke har svart når jeg får tid. Noen vet jeg ikke helt hva jeg skal svare på. Noen velger jeg å ikke svare på fordi de kommer med de samme beskyldningene som jeg har svart på mange ganger i den samme tråden med den samme personen. Men det er sjelden jeg sletter en kommentar.
Det var en kommentar fordi jeg hadde uttalt meg kritisk til bagatelisering av bivirkninger ved bruk av piller. Vedkommende kom med den vanlige triaden om at jeg var opphengt i toppbloggeren som fant bivirkningene underholdende. Greit nok. Det å bli skjelt ut fordi jeg ikke tror Gud driver et serveringssted i Alta begynner jeg å bli vant med. At folk synes det å forsvare latterliggjøring av alvorlige helsetilstanden sier litt om tankevirksomheten til de som skriver slikt. At folk offentlig ønsker å fremstå – dog anonymt, som mindre kjappe i toppen er deres valg og ikke mitt problem.
Men når man drar inn i debatten antatte egenskaper ved en uskyldig tredjepart, Gamle Gubben Grå. Da har dere gått for langt! Alt for langt! Han skal på ingen måte lastes for at jeg til tider er kritisk til Kokkejævel sine tekster. Jeg har ballast og en trygghet på meg selv til å takle den kritikken som kommer i kommentarfeltet. Det er ikke derved sagt at alle i min omkrets har det.
Jeg tror de fleste som leser bloggen min er voksne mennesker. De aller fleste går nok og under betegnelsen godt voksne. Så la oss oppføre oss som voksne mennesker. Voksne mennesker tar ansvar for sine handlinger og sine uttalelser. Og Så de i kommentarfeltene. I går slettet jeg kommentaren. Neste gang anmelder jeg den. Og samme hvor anonym du tror du er,, så kan politiet finne ut hvem du er.
Kommenter gjerne, hold deg helst til saken og hold deg for god til å skrive ting for å skade eller såre folk rundt meg. Husk vi er alle ansvarlige for det vi skriver på nett.
Reklame | Reklame for egen bok som ennå ikke er skrevet
Jeg har et dårligutviklet konkurranseinstinkt. Har alltid vært slik. Jeg vil gjøre det bra, men har aldri det store behovet for å vinne, alltid være best. Er nede på en 25, plass på bloggtopplista i dag. Ikke fornøyd med det, men det går verken ut over humøret eller omgivelsene mine. Jeg har over 2.000 klikk, det er jeg veldig glad for. Ofte holder det til en plassering noe lengre opp. Det gjorde det ikke i dag. Det er fordi det er så mange andre bloggere som har skrevet gode innlegg som har gitt flere klikk Jeg kan jo ikke bli sur over at andre gjør det bra – selv om de gjø det bedre enn meg.
Hadde jeg gitt ut bok hadde jeg blitt superfornøyd om jeg solgte bra. Jeg hadde vært superfornøyd over å se boka mi i hylla over bestselgere på Ark Jeg behøvde ikke trone på 1.plass for å være fornøyd. Og når bokhandlerlista kommer ut i dag ville jeg syntes det hadde vært utrolig morsomt å være på den. Jeg behøvde ikke å være øverst for å føle utrolig glede og takknemlighet
Boklista er utarbeidet av Bokhandlerforeningen. Salgsstatistikk er hentet fra følgende bedrifter: ARK Bokhandel, Tanum, Akademika, Norli, Libris, Tynset Bokhandel, Aksdal Bok og Papir, Haugenbok.no, Bokkilden, AdLibris og Boksalongen LiB. Bokdata fra Bokbasen AS. Boklista følger fastprisperioden og viser salget av titler utgitt innenfor inneværende fastprisperiode. For bøker med fripris inkluderes kun titler som ikke overstiger mer enn 80 prosent salg via en kjede. “Månedens bestselger” vises med alle utgivelsesår.
Jeg har sjekka, men jeg tror ikke denne ukas liste har kommet ennå. Kari Fossums nye roman er på 1, plass, og Kokkejævel er ikke med blant de 15 første. Men som sagt, jeg tror det kommer en ny senere i dag. Følg med hos Kokkejævel. Han kommer sikkert til å nevne den.
Siden vi er inne på Kokkejævel, for det er jo han som dette innlegget handler om. Det er jo han som fremdeles er på toppen av bloggtopplista. Her kommer litt framsnakking rett fra hjertet. Jeg har forstått at han synes jeg ikke er så veldig flink til det. Vel, jeg pleier å framsnakke folk når de fortjener det. Man bør jo ha gjort noe bra før man roses opp i skyene?
Kokkejævel har sendt boka si til Aud-Marit. Det gledet meg, og mange med meg. Men det viktigste av alt; det gledet Aud-Marit aller mest. Det var utrolig pent gjort.
Nå skal jeg av gårde å ha innledende møte før årets lønnsforhandlinger. Usikker på om jeg kommer til å føle behov for framsnakking etter møtet, men det er jo lov å håpe……
Reklame | Har brukt ord som "sponsa" merker det derfor med reklame
Nå driver Kokken og pusher piller igjen. Er han sponsa av legemiddelindustrien mon tro? Jeg vet jo at de kan bruke ganske så creepy knep. Hvis du ikke tror meg, les boka til Geelmuyden. Se lengre ned her.
I dag har han et innlegg hvor han spøker om alle bivirkningene legemidlene han heller i seg kan gi. De fleste andre voksne mennesker synes kanskje ikke bivirkninger et så morsomme at det gjør noe. Men de har selvsagt ikke forstått humoren til Kokkejævel haha!
Først tenkte jeg jeg skulle la være å kommentere dette innlegget. Og for å ikke hisse meg opp på noe jeg ikke skulle bruke tid på , valgte jeg å la være å lese det. Best slik. Da slipper jeg også å ha endeløse diskusjoner i flere døgn etter at innlegget er publisert med folk som vil fortelle meg at jeg trakasserer den stakkars Kokken.
Men så kom jeg til å tenke på alle de henvendelsene jeg har fått de siste dagene fra folk som har kjent på kroppen eller kjenner noen som har fått livet ødelagt av legeindisert medikamentavhengighet, og så tenkte jeg; har jeg ikke i grunn et moralskt ansvar for å si i fra at det ikke er greit å bagatellisere et så alvorlig samfunnsproblem? Var det ikke jeg som i et innlegg før i dag babla om å stå opp for de svake og ikke gjøre knefall for de på toppen? Liv og lære er det noe som heter.
Så, sorry, folkens. Jeg kunne rett og slett ikke la være å kommentere at nettopp hans bagatellisering, ufarliggjøring av bivirkningene til sterke vanedannende medikamenter kan være direkte livsfarlig.
Nå driter jeg om du et av de som liker Kjerringa eller av de som liker Kokken. (Jeg har forstått at det visstnok er umulig eller ulovlig å like begge, selv om jeg liker Kokken og selvsagt digget Kjerringa.) Hvis du går på noen av de medikamentene Kokkejævel viser bilder av eller andre lignende midler og får anfall av svimmelhet, tåkesyn, føler at du får redusert finmotorikk, hjertebank, åndenød eller andre litt ekle symptomer. Ta kontakt med lege. Kommer endringene brått og er sterke, ring legevakt eller 113. Ikke tenk at det er ikke så farlig. “Kokkejævel hadde det slik han og, og det gikk helt bra.” Rundt 170 mennesker dør hvert år av bivirkninger i Norge. Bivirkninger av medikamenter tatt i samråd med lege Jo flere forskjellige typer piller du tar, jo større er faren for bivirkninger fordi de forskjellige medikamentene kan gi interaksjoner, eller uheldige samreaksjoner.
Bivirkninger er ikke noe å spøke med. Ikke sterke vanedannende medikamenter innen smertelindring og antidepressiva heller. Jeg synes det er trist at en voksen mann ikke forstår såpass.
Gamle Gubben Grå hadde vært ute og hentet posten. Jeg satt oppslukt med å skrive Skitne kjerringtanker… Han beholdt lokalavisa selv, og la en bunke med regninger foran meg. Ikke vanskelig å forstå ahvem som er Drømmehusets økonomidirektør…
Og så la han denne pakka på toppen av regningsbunken! Pakke i posten, til meg?!? Jeg ble fyllt av en barnslig glede. Man kan fylle 50, 51 og 53 men det er noe eget med overraskende pakker. Pakka var bløt, så det var nok ikke boka jeg har mast en del om at jeg ønsker meg. Jeg snudde på pakka for å se avsenderen. Det var fra Solliv!!! Alle her kjenner sikkert Solliv men hvis du ikke skulle kjenne til henne klikk deg inn på bloggen hennes. Hun deler de nydeligste bilder fra området rundt Fredrikstad og andre steder hun ferdes. Hun er ei slik dame som hadde omtanke for andre, og som jeg opplever som bare snill. Ja, og så er hun utrolig glad i å bade. Er sikkert ute å svømmer mens du leser dette.
Med raske fingre åpnet jeg pakken. Spennende! Jeg vet jo at hun er utrolig glad i og flink til å strikke. Og jeg er utrolig glad i hjemmestrikkede ting. Har begynt på en hel masse, men så er det gjennomføringsevnen da….
Ser dere hva det er!!!! Ser dere hva den fantastiske kvinnen har laget til meg? Et rosa håndkleet til den lille rosa form min? En personlig gave med mye omtanke i. Ja, jeg ble helt rørt og har smilt siden jeg åpnet pakka.
I forrige uke da jeg tok det noe omtalte bilde av bokhyllene på Ark Du vet det bildet i innlegget Se her, Kokkejævel! Ja da var ett av ærendene jeg hadde å kjøpe rosa håndkler til akkurat den doen. Men de hadde ikke den rosa fargen jeg ønsket meg verken på Kid eller Princess. Da jeg var på Rusta sammen med Datteren på mandag, så jeg også det etter rosa håndkler. Niks! Ikke å oppdrive i den fargen jeg ønsket. Og så får jeg et håndstrikket håndkle som passer perfekt deisende ned i postkassa. Jeg må være verdens mest heldige person. Tusen, tusen, tusen takk Solliv!!!
Se, ble ikke det perfekt? Det var ferdig vasket bare til å ta i bruk., skrev Solliv i en av meldingene som har gått mellom oss i dag. Måtte jo selvsagt takke Solliv med personlig melding, ikke bare på blogg.
Solliv gledet meg enormt i dag. Mer enn hun kanskje helt forstår. Ikke bare fikk jeg et perfekt håndkle til den lille rosa form, bare det er jo helt fantastisk. Men det som varmet mest er den omtanken som ligger i en slik gave. Tenke på at Solliv fant frem strikkepinner og garn og satte seg ned og strikket og tenkte at dette vil passe på gjestetoalettet til ei totalt ukjent kjerring på Hønefoss. Jeg tror Solliv er en racer med strikkepinnene men likevel er det timer med arbeid i å strikke et slikt håndkle. Jeg vet, for jeg har drevet å strikket på et håndkle til badet på hytta siden i februar.
Det snakkes mye om framsnakking for tiden. Hvor viktig det er. Ja framsnakking er viktig og riktig når noen har gjort seg fortjent til det. Det har Solliv.
Jeg følger jo som alle vet med på hvem som til enhver tid ligger øverst på bloggtoppen, og med utgangspunktet i denne bloggerens siste innlegg skriver jeg dagens første innlegg. Sammenligner det glamorøse toppbloggerlivet med mitt litt kjedeligere kjerringliv. Slik har jeg holdt på et drøyt års tid. Målet er selvsagt at jeg skal lære av tippbloggerne, knekke koden og dermed selv bli toppblogger og tjene en sinnssyk haug med penger. (For de som synes at jeg gjentar dette litt vel mange ganger for tiden, er det fordi noen har litt tungt for det.)
Vel ok om det. Gledelig er det i det minste for meg, en blogger helt nede på en 22. plass på bloggtopplista, å oppdage gang på gang at det er jeg, lille meg (eller jeg er jo ikke så lita da, men som blogger er jeg ikke så stor som de virkelig store) altså oppdage at lille meg gang på gang er inspirasjonskilde for den bloggeren som nesten konstant har ligget på bloggtoppen de siste 11 månedene I går kveld delte jeg noen tanker på bloggen, bare noen tanker i natten om du vil, og kun få timer senere deler Kokkejævel langt der oppe på bloggen sine skitne tanker.
Det er lenge siden jeg sov en hel natt sammenhengende. Tror knapt jeg har gjort det siden 2007 da ryggen slo seg vrang. Jeg våkner når jeg snur på meg i søvne fordi det smeller til og gjør vondt et eller annet sted i min maltraktert kropp. Eller jeg har vanskelig for å finne roen og få sovne fordi mange ledd i kroppen verker når det er væromslag. Ofte ligger jeg våken time etter time. Noen ganger står jeg opp. hvis klokka begynner å nærme seg 5. Jeg har kommet til at jeg ikke stresser med hvor vidt jeg får sove eller ikke. Det viktigste er å forsøke å finne roen, få slappet av. Ikke stresse.
I dag har jeg tillitsvalgtsdag. Er min egen herre, så jeg behøver ikke være på jobb til klokka 8. Om jeg jobber fra 10 til 18 eller 8 til 16 er det jeg som styrer. Har ingen møter før etter lunsj. Da begynner første planleggingsmøte om årets lønnsforhandlinger. I dag har jeg tid til å sitte å skrive ferdig dagens blogginnlegg før jeg haster av gårde. Fin start på dagen.
Det er en tørr og fin sensommerdag. Kroppen verker ikke som den kan gjøre på dager med råere vær. Jeg har ennå ikke fått den angsten som alle som driver for seg selv med små marginer har, i følge Kokkejævel. Starta jo enkeltpersonsforetaket mitt denne måneden så det er kanskje litt tidlig? Tror jeg ville vurdert hva jeg drev med hvis jobben ga meg angst. Pleier å si det til folk som føler seg mobbet og trakassert på arbeidsplassen. Vi kan gpdt ta kampen, men kanskje er det best for deg og ha en plan B, se seg om etter en ny jobb?
Det har vært litt mye de siste to tre årene, men nå tenker jeg forover. Optimismen rår, og skulle noen Kagge for eksempel oppfordre meg til å skrive bok, så ville jeg overhode ikke føle det som en belastning. Leverte artikkel til Hold Pusten , Radiografforbundets tidsskrift, i slutten av forrige uka. Nå press. (OK, jeg vet jeg skulle ha levert den i juni og fikk utsettelse, men…) Bloggen tar mye tid. Men det er mitt fristed. Der jeg slapper av og leker meg med ordkløveri. Hvis jeg hadde følt at det krevde enormt med tid, fokus, planlegging og tankevirksomhet. Hvis jeg hadde følt at jeg måtte være “på” hele tiden slik Kokkejævel beskriver, ja da hadde jeg slutta å blogge. Ikke synes jeg fansen og tilbakemeldingene fra dem er en belastning (med noen unntak) I dag for eksempel fikk jeg et rosa håndstrikket håndkle i posten fra en av mine trofaste fan. Kan ikke bli annet enn strålende glad av slike ting. Solliv du gjorde at jeg ble sittende ved spisebordet og stråle som en sol! Eget innlegg kommer, men Tusen takk!
Pakke i posten, ja. Venter ennå på et eksemplar av Kokkejævels bok med en signert hilsen fra Kokkejævel til Kjerringtanker. Synes jeg burde få det etter all gratispromoteringen jeg har gitt den boka. Og Kagge, nok en gang skal du ha en VIRKELIG bestselger neste høst, ta kontakt med meg. Fansen min har lenge tryglet om bok. (Kokken dette året, kjerringa neste år og Kokken og Kjerringa sammen i 2022. Der har du konseptet på suksess, Kagge.) Som dere skjønner, jeg har ingen interesse av å ødelegge for Kokkejævel. Hvordan ville det gå med bloggen min da, hvis alt jeg skulle skrive om var 20% på Nelly?
Klokka er straks 9. Snart må jeg dra. Hadde planerom å fø skrevet ferdig dette innlegget før jeg drar. Vi får se. Må se gjennom en del papirer før møte klokka 13. Og det er nok av andre ting å ta tak i som tillitsvalgt. kjenner jeg begynner å våkne til, energien strømmer til, tankene sveiper oftere og oftere mot dagens utfordringer, ikke bare koseblogg. Der kom det en mail fra “min store guru i politikken” en lokal Rødt politiker. Jeg sendte en mail til han for litt tankedrodling om en sak som skal opp på neste kommunestyremøte. Jeg får lese den senere… Har planer om å skrive et innlegg til i kveld, minst. Vi får se når det blir kveld. Kan fort bli en litt lang dag. Forberedende møte med arbeidsgiver i forkant av årets lønnsoppgjør i morgen. Da må jeg ha orden på mye og være skjerpet. Vet hjernen kommer til å arbeide på høygir til langt over leggetid. Men jeg liker at det er litthektisk, bare jeg får tid til å hente meg inn igjen etter slagene. Har avtale med Gamle Gubben Grå om å avslutte dagen i augustmørket ute på terrassen. Der tikket det inn enda en mail…. Den må jeg lese, vent litt.
Som dere skjønner, dagen er absolutt i gang. Startet enkeltmannsforetak denne måneden, for å håve inn alle pengene jeg har tjent på blogg. Kanskje er det noen som vill ha denne kjerringa til å komme for å holde et satirisk foretak i syklubben eller husmorlaget. Jeg er åpen for det meste. “Talk more” ringer hele tiden, men de vil helst snakke om sine tilbud. Jeg vil helst snakke om meg… ja eller toppbloggere da.
Overskriften var skikkelig klikkbait. Jeg innrømmer det gjerne, Har lært av Kokkejævel. Folk kommer til å klikke som gale, og i morgen er det jeg som er øverst på bloggtopplista mens Kokkejævel ligger og vaker rundt plass tretti.
Ja, jeg ser helt klart det motstridende i dette utsagnet. Hvorfor skulle folk klikke mer inn på mitt innlegg enn på Kokkejævel sitt innlegg? Vi skriver jo begge tilsynelatende om skitne tanker. Jeg vet ikke. jeg vet bare at selvmotsigelser “selger”. Kokkejævel sine innlegg er alltid fulle av selvmotsigelser. Ta dagens innlegg som eksempel. I tredje avsnitt skriver han
Bloggen tok jo i tillegg veldig mye tid. Folk tror at å blogge bare tar noen minutter, men skal du konstant holde deg på toppen så kreves det enormt med tid, fokus, planlegging og tankevirksomhet. Du må være “på” hele tiden.
I avsnitt 9 skriver han . . Jeg skriver aldri kalkulert, dvs at jeg bevisst kjører på med innlegg som jeg “vet” folk vil lese, Jeg vil skrive for å glede både meg og dere. Klart jeg vil at mange skal lese meg. Det har jeg aldri lagt skjul på, men jeg gjør det ikke kalkulert. Og noen lurer på hvorfor jeg ikke helt tror på han? Hvem at utsagnene skal jeg tro på?
Nå har klokka passert 9.30, og jeg MÅ snart komme meg av gårde. Tusen takk for at du leser meg! Fortsett med å sprite hender, holde avstand, bruke munnbind når du skal det – over både munn og nese samtidig. Det er ikke kult å vitse med.
Tusen takk for at du forstår at ikke alle kritiske røster er mobbing og trakassering. Da jeg var liten lærte mamma meg at man ikke skulle tro at man var bedre enn andre. Ikke hovere. . Det syns jeg er en veldig fin leveregel som jeg også har prøvd å videreføre til mine egne barn. Nå er barna mine voksne. De har lært seg og ta ansvar for egne handlinger og egne holdninger. De har lært seg å stille opp mot urett. om å ta de svakes parti og ikke bare svinse rundt toppene
