Det var dråpen….

Her sitter jeg forvist til et sted langt ute i granskauen og kan bare følge med på at livet mitt faller fra hverandre bit for bit.

Jeg har snart ingen jobb, bare et ansettelsesforhold å komme tilbake til. Tiden som tillitsvalgt går mot sin slutt. Jeg får ikke vært politiker her inne i granskauen…….  og når jeg klikker meg inn på bloggtoppen er jeg helt nede på en 12. plass!

En 12. plass og slått av Småbarnsforeldre som ikke har blogga siden 18. mai! Hallo, det er straks 5 måneder siden! Den rabattkoden hos Ellos har gått ut for lengst

Slått av Andrea Sveinsdottir som deler et innlegg med den siste tiden sett gjennom mobilen, og klarer å få med seg nok produktplassering til å tjene gryn. Jeg skulle så gjerne gitt dere den siste tiden gjennom min mobil, men jeg tror ikke de andre her på bruket ville like det om jeg løp rundt på aktivitetene og knipsa vilt rundt meg.  Ikke har jeg noe produktreklame jeg må få inn på bloggen heller.  Jeg må fikse meg noen sponsorer snart!

Jeg glemte å veie meg! Det kommer jeg på når jeg leser blogginnlegget til Bunnytrash. Jada, han er over meg han og. Han går ned helt etter planen. Mannen har full kontroll.  Jeg vil bli overrasket om ikke jeg og går ned etter dette opplegget her. Jeg skal ha kondistrening tre ganger denne uka, og nok av andre aktiviteter. Svetten kommer til å sile, og forhåpentligvis og skylle med seg litt fett.

Stine Skoli har sluttet å spraymale hvitevarer og begynt å reklamere for lekebiler.  Lurer på hvor mange ganger jeg kommer til å måtte klikke meg inn på det innlegget. Ja, for hun ligger selvsagt over meg på bloggtopplista hun og.

Ikke akkurat revolusjonerende nytenkning hos Vibbedille heller. Strikking og perler. Likevel har hun 1.626 flere sidevisninger enn meg.  Jeg må nok vise frem bilder av strikketøyet jeg og.

Doc og Dask skryter på seg litt støvsuging og å ha hengt opp ei klesvask, og vips er de oppe på en 6. plass. Gamle Gubben Grå drev i vaskekjelleren da jeg dro I går kveld. Glemte jeg å si det? Hadde jeg fått 1.700 flere klikk hvis jeg hadde husket såpass?

Ida Wulff har nesten 2.000 flere klikk enn meg! Og det på et gammelt innlegg om kremer for såre pupper og vonde gommer! Det er så jeg nesten klikker i vinkel.

Mat fra bunnen har ny ukesmeny. Går for hummersuppe på en mandag. Hummersuppe! Ja fint skal det være! Har ikke falt deg inn at kanskje ikke halve Norge satt og spiste hummer på lørdagskvelden. De spiste plankebiff. Slik du sa de skulle gjøre! Og jeg, jeg fikk ikke noe middag i går. Jeg måtte nøye meg med ei baconpølse fra Cirkle K på Bergermoen!

Monica Vederhus prøver å ta et oppgjør mot mobbing og at folk skal oppføre seg, også bak tastaturet. Det er jeg enig i. Samtidig er hun klar på at man fort må regne med litt reaksjoner når man stikker hodet sitt frem. Blogging er liksom ikke en frøken-sport for sarte sjeler. Man skal ikke være slem i kommentarfeltet, men man må tåle at det ikke bare er hjerter og stående applaus.

Mamma på hjul får 5.000 flere klikk enn meg på å skildre sin søndag. Forstå det den som kan!

Da er det bare Kokkejævel igjen. Han har ikke kommet med noe nytt men troner likevel milevis over alle andre. Sukk….

Snart starter dagen her oppe på treningsleiren. Første punkt på programmet er “Arbeidstrening”. Jeg har arbeidet siden jeg var en neve stor på gårdene hjemme.  Lønnet arbeid har jeg hatt ved siden av skolen fra jeg var 16.  Jeg har jobbet hardt og mye. Stillingen som radiograf klarte jeg å fylle i rundt 30 år. Nå skal jeg altså trene på å arbeide….

Vel, jeg skal holde dere oppdatert. Så følg med!

 

 

Søndagen gikk fort

Jeg har Arbeidstrening oppe på treningsleiren i de dype skoger klokka 8 i morgen tidlig. Det er over 2 og en halv timers kjøring dit. Jeg regner tre. Da kan jeg ta en stopp etter veien.  Selv om jeg er våken om morgenen frister det ikke å dra hjemmefra klokka 5 i morgen i høstmørket og med våte veier. Bedre å dra I kveld,og helst så jeg kommer frem før det blir for mørkt. Jeg tenkte å dra 16. Den ble 16.30.

Dagen har gått fort, og til tross for at jeg sto opp 5.30 synes jeg ikke jeg har fått gjort stort.

Lang morgen med blogg og blogglesing. Frokost med varme rundstykker. Avislesing av gårsdagens papiraviser. Alt slikt som hører til på søndager i Drømmehuset.

Så tok jeg en rusletur med Charlie Chihuahua.  Kjørte ned til byen og labba rundt der.

Møtte Gamle Gubben Grå I bil på vei hjem. Hvor skal han mo tro? To minutter senere lurte jeg enda mer på det. For jeg hadde ikke med meg nøkkel til Drømmehuset, og inngangsdøra var låst.  Jeg har alltid hatt alle nøklene mine på ett knippe. Bil, hus og jobb. Men for tiden disponerer Yngste Sønn og jeg samme bil når han ikke kjører arbeidsbil. Så da er det litt upraktisk å ta bil nøklene av og på knippe. Da er det ikke alltid jeg husker å raske med meg to nøkkel knipper når jeg rusler ut døra.

Jeg forsøkte å ringe Gamle Gubben Grå. Ikke noe svar. Ikke overraskende. Han har ikke handsfree i den 30 år gamle bilen sin, og tar ikke telefonen når han kjører, fornuftig nok.

Når sant skal sies er det ikke alltid han tar telefonen når jeg ringer selv om han ikke kjører.  Spørs om jeg blir prioritert som viktigere enn det han holder på med.

Jeg prøvde å ringe på. Mest sannsynlig var Yngste Sønn hjemme. Men vanligvis skal det relativt mye til for å vekke han. I tillegg pleier han gutten som selger VG å komme ved disse tider på søndagene, og Yngste Sønn ville nok ikke giddet å åpne døra for å si at han ikke skulle ha avis. Jeg kunne lagt meg på dørklokka mens jeg næringer Yngste Sønn på telefon. Det hadde mest sannsynlig gitt resultater etter hvert.  Men for å være ærlig,er det noen jeg synes fortjener å få sove en fridag så er det Yngste Sønn. Han er ikke A menneske. Ikke B heller. Jeg tror vi snakker nærmere Å… Likevel er han oppe og ut på jobb før 7 hver dag. Han jobber lange dager og bruker ofte lørdagene ute hos Høvdingen for å hjelpe han. Han trenger en dag i uka til bare å sløve.

Jeg dro heller på leiting etter Gamle Gubben Grå. Han pleier å være på Cirkle K og fylle diesel på bilen når en app sier at det er billig. Jeg aner ikke om det er billig nå. Nei, der var han ikke.

Han skulle da ikke jobbe i dag? Jeg dro bortom parkeringa på jobben hans. Niks. Ingen gammel dieselbil.

Så dro jeg til Esso stasjon i andre enden av byen. Kanskje det var billig diesel der. Niks. Ikke noe gubbe-bil der heller.

Hm. Da måtte jeg vel dra hjem å vekke Yngste Sønn. Eller var det muligens lettere å vekke Datteren? Jeg er nesten sikker på at hun fremdeles har nøkkel til barndomshjemmet selv om det er rundt 10 år siden hun flyttet hjemmefra. Klokka var snart 12. Men hun jobber som bartender og har muligens ikke lagt seg før ved de tider jeg sto opp.

Men hvis hun hadde nøkkel, da hadde sikkert Eldste Sønn det og. Det er jo bare fem år siden han flyttet. Og Eldste Sønn er tidlig våken. Jeg ringte han, og han kunne selvsagt låne en Mamma i nød nøkkelen sin.

Yngste Sønn var våken og oppe da jeg kom hjem. Ble litt snurt da han hørte at jeg hadde ringt Eldste Sønn i stedet for han. Men forsto at det var miderlig godhet, og et ønske om at han skulle få sove til han våknet av seg selv.

Jeg rakk en hyggelig prat med Yngste Sønn, og litt rydding og småstelling i heimen,. Gubben kom hjem. Han hadde vært på loppemarked.  Jeg ble etterhvert litt sånn rastløs. Får ikke ro. Jeg må jo dra snart samme hva. Så da var det bare å sette seg i bilen å komme seg av gårde.

Det var mye trafikk. Jeg hadde ei pause på turen. Måtte fylle bensin og kjøpe meg litt mat.  Så ikke snurten av noe middagslaging i Drømmehuset, og kjenner jeg Gamle Gubben Grå rett ville den ikke bli klar på flere timer da jeg dro.

Klokka hadde såvidt passert 20 da jeg kom frem. Godt å parkere bilen og strekke litt på ryggen.

Uke 2 av rehabiliteringsoppholdet starter i morgen. Best å samle litt krefter i kveld. Timeplanen tyder på at det kan bli en slitsom uke.

Hvor lårer bikkja puddingen?

I går var jeg ute og gikk tur med Charlie Chihuahua oppe der vi bor. På alle boligfelt er det noen som er flinkere med uteområdet og hagen enn oss andre. Du vet slike steder som alltid er striglet, og hvor ikke et eneste løvblad rekker å nå bakken om høsten før riva eller løvblåseren er der og gjenskaper orden.

Ved en slik hekk fant Charlie Chihuahua det hensiktsmessig å avlevere pølsa.  Vi har alltid med oss hundeposer og bruker de hver gang. Det er ikke det. Men når du må ned i grøfta og under hekken for å få opp skiten, ja da kan det hende at man ikke får ned hver eneste dråpe. Spesielt hvis avføringen er litt løs og bakken litt våt.

Ikke nok med at det var feil hekk Charlie valgte som sitt avtrede, folka i huset var ute i hagen og drev med – ja du gjettet riktig – klipping av hekk. Høstklipping og nøye undersøking av hver enkelt hekkeplante for å se om noen burde skiftes ut. Jeg liker å ha et godt forhold til naboene så jeg plukket nesten området tomt for vissent gras, løv og rusk der jeg sto krokbøyd under hekken  Ville  være sikker på at jeg fikk med meg hver mikroskopiske del av hundedriten.

I dag gikk vi tur nede I sentrum. Labba rundt litt sånn på måfå.  Ved et hagegjerde vi gikk forbi hang det en plakat med tegning av en hund som sto på tre bein og markerte. Over tegningen var et stort rødt kryss.   Tydelig at der i gården var ikke så mye som en dråpe hundetiss velkommen.

Vi rundet hjørnet, fremdeles samme eiendom. Og der, tett inn til hagegjerdet tenkte Charlie Chihuahua “Må man så nå man” og satte seg godt til rette for å få levert en pudding.  På ny sto jeg tvekroket og nærmest støvsugde området for alt som kunne ha så mye som en mikropartikkel med hundeeterlatenskaper.

Hvorfor velger hunden min ut de “fineste” stedene for avlevering av varene?

Stor påvirkningsmakt….

Her sittet jeg tidlig søndag morgen. Fremdeles er jeg i hjemmets lune rede, og fremdeles er jeg på 9. plass. Skal reise opp igjen til “treningsleiren” i kveld, men enda kan jeg kose meg hjemme i mange timer.

Stine Skoli … ja dere vet. Lite nytt. Fremdeles spraymaling av vaskemaskiner.

Vibbedille skal strikke seg en engel.  Hun viser frem garnet hun har valgt seg,  Jeg tror det blir om ikke en “bekk-engel” som vi sier her  (du vet en engel med svarte vinger og litt rusten glorie)så i det minste en engel som ikke er helt Blenda-hvit og muligens har litt sot på vingene. For Vibbedille har da vitterlig plukket frem litt grått garn i tillegg til alt det hvite.
Jeg liker det! Jeg liker engler som har vært ute ei vinternatt.

Jeg skal få strikket ferdig den bjellekransen før jul!  Om jeg ikke husker feil strikket jeg tre bjeller i løpet av et teams-møte i sommer.

Teamsmøte… Skulle vi ikke ha møte i styr i Viken Rødt i dag?  Sjekker kalenderen. Nei. Det er på tirsdag. Da er jeg opptatt med trening. Melder avbud  – og kommer på et par ting til jeg må huske på å sjekke ut. Jeg som var redd for om livet mitt ville klare seg uten meg Nå viser det seg at det er jeg som glemmer livet mitt.
Og akkurat da jeg skrev det kom jeg på at jeg ikke hadde meldt forfall til tirsdagens møte i Hovedutvalget.
… Vel, nå har jeg fått gjort det og.
Bra Vibbedille fikk meg til å tenke på strikking og teams-møter. Du er en engel, Vibbedille!

Mens Vibbedille og strikkede engler påvirker meg positivt, er jeg ikke sikker på om Doc og Dask er like glad for min påvirkningsmakt. For i innlegget Husarbeidet får vente…. skrev jeg tidligere i uka;

Som Doc og Dask har de (musene)nok sansen for å bo i bil, selv om de ikke har valgt bobilen.

Vel, nå har musene lest bloggen min, latt seg influere (påvirke)og flyttet inn i bobilen.
Kan ikke skjønne at ikke jeg er Vixen-finalist. Jeg påvirker jo til og med mus….

Ida Wulff håper også å påvirke leserne.  Til å kjøpe produktene til Multi-Mam.  De har alt for såre brystvorter og verkende baby-gommer.
Vel Ida Wulff, så lett påvirkelig er jeg ikke. Jeg kommer ikke til å la meg påvirke til å kjøpe et eneste av de produktene.

Kanskje jeg heller burde la meg påvirke av Monica Vederhus. Hun har det vinnerinstinktet jeg mangler.  Kanskje jeg ville gi enda mer  under øktene når vi “leker” i hallen…?

Mat fra bunnen av lar jeg meg heller ikke påvirke av i dag.  Det bli nok ikke koteletter her i Drømmehuset i dag. Eller koteletter blir det jo på et vis. Men ikke slik som hos Mat fra bunnen av.
For hun har nok brukt svinekoteletter mens vi skal ha Grillete kveitekoteletter.
Så blir det spennende å se om jeg får smake de. Jeg har ikke tenkt å reise for seint oppover til “treningsleiren”. Det er Gamle Gubben Grå som skal lage middag. Dere vet at han er fra Ullevål Haveby på beste Oslo vest, og fine folk spiser seint.  Når Gamle Gubben Grå skal lage middag kan klokka bli både 20 og 21 før middagen står på bordet..

Hos Mamma på hjul står gjesten på kjøkkenet og gjør nytte for seg. Slike gjester liker jeg. Man behøver jo ikke sitte på stas og la seg varte opp hele tiden fordi om man er på besøk.
Litt usikker på hvem jeg burde be hit for å få fart på de kveitekotelettene…

Hvem skulle tro at jeg kunne påvirke selveste Kokkejævel? Eller det har jeg jo gjort før, selv om han sikkert ikke vil innrømme det.
Men i innlegget Hjemmets lune rede…. skrev jeg

La den hytta ikke bli for liten, ikke noe palass nødvendigvis, men stor nok til at du har plass også til de store barna dine. 

Og hva gjør han? Han legger inn et bud på ei hytte som ikke har innlagt vann, men har det viktigste. Sengeplasser nok til hele familien.
Jeg ser det tar litt av i kommentarfeltet at de legger inn bud på ei hytte uten innlagt vann, spesielt fordi de har småbarn. Vel, vi har ikke innlagt vann på hytta og den eneste perioden hvor det har vært opplevd som et savn var når ungene var tenåringer og mente de måtte dusje hver dag og helst flere ganer om dagen.
Vi tar med vannkanne hjemmefra til drikkevann. Henter vann fra brønn eller smelter snø til vaskevann. Det høres sikkert primitivt ut, men vi har vart vann tilgjengelig hele tiden når vi er på hytta. Kjelen står på vedovnen. Pumpekanne med varmt vann på “badet” .
De tingene jeg har savnet på hytta er strøm, og en do som ikke er langt nede i lia.
Strøm og forbrenningstoalett hadde blitt prioritert langt foran innlagt vann for min del.

 

Lørdagen i bilder

Det var deilig å være hjemme.  Våknet som vanlig litt over 5, og sto lik godt opp. Stille morgenstund for meg selv.

Når det lysnet og resten av huset våknet, tok jeg meg en rusletur med Charlie Chihuahua.  Det var godt å rusle sakte rundt i mitt eget tempo uten behov for å prestere. Ryggen er langt fra god. Faktisk har jeg nå vondere i ryggen enn jeg har hatt på lenge. Blir fort sånn med mer aktivitet, og folk som tøyer og bøyer meg i alle retninger.

Gjorde litt husarbeid før jeg flata ut på sofaen. Det var ikke blitt gjort så mye mens jeg har vært borte.  Ble ikke mer arbeidslyst på Gubben av at jeg kom hjem. Når jeg føler at det er fint jeg kommer hjem og rydder opp mens Gubben bare fortsetter slarraffrnlivet synker humøret mitt proporsjonalt med at smertene øker i ryggen.  Tordensky hadde vendt tilbake.

Shopping er tingen for å blidgjøre gretten kjerring. Så siden Yngste Sønn hadde stukket av med bilen min ble Gamle Gubben Grå sjåfør når jeg dro på shopping. I går så jeg nemlig at det var flytte-salg på klesbutikken i kjelleren på Mega, og de har klær også for kvinner som ikke ser ut som sultefora toppbloggere…. eller, sånn toppbloggere så ut før i tida da….. Beinranglenes tid på toppen er forbi.  Kafé er det også der nede i kjelleren.  Så Gamle Gubben Grå kunne slappe av der med en kaffekopp mens jeg fikk studere salgsstativene i fred og ro.

Hele 6 klesplagg ble med hjem. 4 overdeler og to kjoler. Den ene overdelen er en julegave til noen, men resten er bare mitt. 600 kroner for klær som i utgangspunktet hadde en utsalgspris på 3.300 kroner kaller jeg et godt kjøp.

Man blir litt blidere av shopping. Og når det ble deilig foccacia og kaffe-latte nede i sentrum etterpå var jeg nesten blid. Den vonde ryggen gjør meg litt irritabel, men jeg lar meg blidgjøre av mat.

I dag var det min tur til å lage middag.  Grillet laks med asparges og pesto.  Var godt, men hadde nok vært bedre med en annen kokk.

Etter middag flata jeg og Charlie Chihuahua ut på sofaen under pelspleddet. Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn dro på kino for å se den nyeste James Bond. Hele huset for meg selv! Nå skal jeg hvile godt under pelspleddet. Skrittelleren sier at jeg har trasket 7 kilometer i dag. Ingen høy intensitet og kondis trening.me  det kjennes likevel i rygg, kne og ankel.

 

Hva er det med dette innlegget?

Noen ganger treffer vi noe med det vi skriver og det tar litt av. Et innlegget får langt flere klikk enn de fleste andre. Alt ved det gamle – nesten….er det innlegget som fikk flest klikk de siste 7 ddagee, uten at jeg ser for meg at det innlegget kommer til å ta helt av på statistikken.

Går vi til de siste 14 dagene er det litt anderledes.  På den lista troner innlegget Vi kommer ikke utenom Mette Ask….Et innlegg som er langt eldre enn 14 dager gammelt. Ja det ble skrevet allerede 30. august.  Dette innlegget er det mest leste innlegget på bloggen min de siste 30 dagene, de siste 90 dagene, det siste året og de siste tre årene som er den lengste perioden jeg får opp på statistikken min.

Det skjønner jeg ikke. Jeg kan ikke fatte at dette innlegget har relevans lenger. Men senest I går hadde dette innlegget flere klikk enn mange av de som er skrevet denne uka.

Hvis dere vil lese et virkelig godt blogginnlegg, så les heller Hva gjør alle folka…….Det er det som er nummer 2 på treårslista, og et innlegg jeg er virkelig fornøyd med.

Hvis noen kan fortelle meg hva som er så fantastisk med  innlegget blir jeg veldig glad, for dette forstår jeg lite av.

 

Er det god underholdning?

Fremdeles på en 9. plass. Kjerringa på treningsleir vekker interesse.  Men tydeligvis ikke så stor interesse som Stine Skoli sin spraymaling av vaskemaskiner, forstå det den som kan.
Andre som ikke har fornyet seg er Mat fra bunnen. Dagens rett er plankebiff. Det skal ikke vi ha. Vi hadde entrecôte i går, og jeg hadde det også på torsdag. Det holder. Vi skal ha grillet laks med pesto og asparges.  Jeg skal lage middag. Får gjøre det litt disse dagene jeg er hjemme.
Ida Wulff har ikke fulgt opp. Blogginnlegg to dager på rad, men i går var det som vanlig lite nytt å lese. Fremdeles reklameres det for amme-produkt.

Men nok om de som ikke leverer.
Overskriften min kommer av innlegget til Doc og Dask. For av de 8 over meg på lista var det det som ga meg mest å tenke på i dag.
Hun skriver om en serie de koser seg med å se på TV.  Serien Squid Game fra Sør-Korea.  Dask forklarer konseptet slik:

Serien som ligger på Netflix består av 9 episoder. Saken er den, dette er ikke for sarte sjeler! Handlingen er så sjuk og grotesk at man bare kan lure på manusforfatterens mentale tilstand! Det går ut på at folk med stor gjeld, eller de som egentlig ikke har noe å leve for, blir kalt inn til et spill. Her skal de leke seks forskjellige barneleker, hvor taperne blir eliminert etter hvert – med ei kule. Gevinsten for å overleve er en gigantisk pengesum. Tåler du blod og vold er serien spennende!

Er dette virkelig underholdning????
Desperate folk som prøver å vinne penger for å komme seg ut av en livskrise må leke slik vi gjorde i gymsalen på “treningsleiren” i går.  Men at den som taper blir skutt og drept der og da. I beste sendetid!!
Sorry Doc og Dask, jeg har litt sansen for dere, men dette er da ikke underholdning???
Om det er skuespillere og ikke ordentlig drap – endrer ikke min mening.

Nei da er det bedre å kose seg med å lese innlegget til Vibbedille. Kanskje bli inspirert til å strikke votter eller perle delikate perlearmbånd i hvitt og gull. Det må være en bedre måte å tilbringe helga på.

Monica Vederhus lurer på hva som gir folk helgefølelsen. Selvsagt å rydde og å ta helgevasken. Friske blomster på bordet. Litt god mat.
Hva som er helgefølelse for meg? Vi har kanskje ikke vært så flinke på det med helg. Både Gamle Gubben Grå og jeg har arbeidet helger i alle år. Ett år hadde vi en felles frihelg i løpet av hele året.
Men de siste år har jo ikke jeg arbeidet helger, og har forsøkt å få helgerutiner. Helgevasken selvsagt. Kaffe-latte på kafe md Gamle Gubben Grå. Men det er det lenge siden vi har hatt nå.  Har planer om å ha det i dag, og heller ha litt mindre krav til den helgevasken akkurat disse ukene jeg er borte hele uka,
Men litt må vi få gjort før vi drar til byen. Det blir ingen frokost på kafe.
I kveld blir det tente stearinlys, fyr på peisen og litt godt å kose seg med. Det er helg for meg.

Hos Mamma på hjul var det og mye som måtte ryddes og ordnes. De skal ha helgebesøk med overnatting. En hver heim med barn må jo strigles litt ekstra da.  Men helgebesøk av bestevenninna hørtes utrolig koselig ut.

Da er det bare Kokkejævel igjen.  Han ble i likhet med meg ikke noe Vixen finalist.
Det ble ingen av oss som pleier å være blant de 10 øverste på blogg.no.  Om det bare er vår feil, eller om blogg.no kanskje ikke er den kule plattformen lenger skal jeg ikke ha noen formening om.
Neste år, kokken, neste år skal vi to veksle på å sprinte opp og ned fra podiet på Vixen og hente premier.

Jeg tar

  • trening og helse(er jo på treningsleir),
  • interiør (Drømmehuset burde være en inspirasjonskilde for mange)
  • underholdning,
  • årets gullpenn (jeg skriver best av oss)
  • årets sterke mening

Du tar

  • livsstil(du har gått ned 50 kilo før neste nominering),
  • mat (der er du god),
  • reise og friluftsliv (løper opp og ned til den der toppen+ ny hytte)
  • årets business (den hadde du fortjent i år)

Avtale?

 

Ferdig, helt ferdig….

Da har kjerringa deltatt på sin første kondisøkt siden gymtimene på videregående Treningen er over og tegningen over er ganske dekkende for hvordan jeg følte meg da jeg vaklet tilbake til rommet mitt.  Vel inne på rommet satt jeg lenge på pinnestolen ved skrivebordet før jeg orket å kle av meg og gå i dusjen.

Lek i hallen innbefattet som jeg tenkte, stafetter. Første “lek” var at vi ble delt i 4 lag og vært lag gikk i hvert sitt hjørne av gymsalen. Så tok en av fysioterapeutene og la kortene i en kortstokk med bildesider ned utover gølvet i sirkelen midt i hallen. En og en fra hvert lag skulle så gå raskt frem til sirkelen, trekke et kort, og hvis det var riktig farge ta det med tilbake til kroken sin. Var det feil farge måtte man gå tomhendt tilbake og beste mann på laget kunne gå for å trekke kort. Første lag som fant alle sine 13 kort vant.

Det ble noen gåturer frem og tilbake før vi var i mål. Jeg var rimelig svett og timen hadde så vidt begynt. Vi vant, forresten.

Gleden over seieren var kortvarig for min del. For nå var det klart for omgang to av den samme leken. Bortsett fra at nå skulle vi jogge eller løpe til sirkelen.

Det ble helt klart jogging ( hvis man kan kalle det det) og ikke løping på meg. Og det skulle ikke mange joggetrinn til før ankelen begynte å gjøre vondt. Ikke mye,men litt.  Rygg og hofter og. Men det er jeg jo vant til. Vel, vi vant denne runden og.

Nå skulle vi leke 4 på rad. I min barndom var det et spill vi satt forholdsvis rolige ved spisebordet når vi lekte med. Ikke det her.

Det ble ruta opp 4X4 ruter på gulvet og så skulle 2 og 2 lag konkurere mot hverandre. Vi fikk delt ut 4 sånne vester som man bruker når man deler inn i lag ved ballspill. Så skulle en fra hvert lag  løpe frem til rutenettet og legge fra seg sin vest, og så løpe tilbake for at nestemann på laget gjorde det samme til et lag fikk 4 vester på rad.

Hadde alle tenkt like solidarisk som meg så hadde en slik omgang gått rimelig raskt. Men så var det jo det elementet at det går an å ødelegge for motparten. Og når 4 vester var plassert kunne man flytte på sitt eget lags vester.  Tre omganger i hver runde og alle lag måtte spille mot alle. Løpe, tenke og også prøve å ha lik strategi innad i laget.  3X3 omganger.

Jeg så at det tynnes litt i rekkene på enkelte lag etter hvert. Det ble fylt på med fysioterapeutene Vi har jo alle våre utfordringer. Men jeg holdt hele timen ut, selv om farten langt fra var like stor som hos de raskeste.  Selv om jeg ikke har noe vinnerinstinkt i slike saker, følte jeg en viss triumf da jeg plasserte vesten som gjorde at laget mitt vant den siste omgangen.

Etter å få utdelt timeplanen for neste uke var det bare å vakle tilbake til rommet, hente seg litt inn, få tatt en dusj og så var det helg. Tok vel tre kvarter før jeg startet bilen og satte snuta hjemover.

Kondis

Kondis står det på dagens timeplan. Oppmøte Spinningsal. Er det noe jeg ikke har og aldri har hatt så er det kondis. Jeg kan ikke akkurat si at jeg ser frem til økten.

Vi skal visst ikke ha spinning, men “leke” i hallen i følge fysioterapeuten jeg snakket med i går. Det er hun som er ansvarlig for opplegget så hun vet nok hva hun snakker om.  Lek og kondis er to begrep som ikke henger sammen gor meg, og tankene går raskt tilbake til gymtimene på barneskolen. Det var jo i den alderen man lekte.

Jeg gikk på en barneskole som ikke hadde gymsal, og ikke garderobe. Så vi hadde gym i de klærne vi brukte resten av skoledagen. Og gymtimene besto ofte av organisert lek ute på skoleplassen. “Hauk og due” “Haien kommer” og lignende leker hvor du skulle løpe rundt å unngå å bli fanget.  Eller enda verre,  prøve å løpe så fort at du klarte å få tak i en av de andre barna.  Den eneste hjertesyke Brit hadde sjans for å få tak i var hun med astma hvis hun hadde en dårlig dag.

Jada, vi løp selvsagt 60 meteren. Persen min var lenge på 12 blank. Holdt ikke til idrettdmerke.

Kondis. 2 ganger har jeg falt om av ren utmattelse, altså besvimt,  mens jeg var på speidertur. En gang da jeg var 12 og en gang da jeg var 18.

Det var før hjerteoperasjonen minner jeg meg på. Er jo ikke nødvendig å pzyke seg helt ned.

Etter operasjonen har jeg bare besvimt i en hel haug med gymtimer og på en fottur med en kjærest jeg prøvde å imponere. 0 stress. Alle disse hendelsene ligger og tilbake i tid. Samtlige tilfeller var før 1990.

Og det er vel omtrent så lenge siden sist jeg utfordret kondisen min i noe større grad.

Joda, jeg har kjent på min dårlige kondis på fotturer med og uten Gamle Gubben Grå. Men da har jeg stoppet opp og pustet ut til jeg liksom klarer å fortsette…

Nei nå har jeg syklet meg nok ned. På tide å fylle drikkeflaske med vann å finne frem de nye joggeskoa.  Ønsk meg lykke til!

Adventskalendere

Vi er helt i starten av oktober, og det bloggere er opptatt av er adventskalendere!  Og som vanlig når en trend brer om seg på nett er det Solliv   som starter trenden.

Noen av dere stusser kanskje på ar jeg begynner innlegget med å skrive om Solliv. Hun ligger ikke over meg på bloggtopplista.  Og nei, jeg har ikke tenkt å kommentere alle bloggene fra nummer 36 og oppover. Men æres den som æres bør! Solliv skrev et innlegg om Mummi- julekalender i går ettermiddag, og bare få timer senere postet Doc og Dask sitt innlegg om adventskalendere som bragte den bloggen opp på en 7. plass.

Når jeg går gjennom adventskalender omtalene til Doc og Dask forstår jeg at det finnes mye kreativt der ute  og at i år tror jeg at jeg må sjekke ut utvalget. Her er jo alt fra Mummitroll til veterantraktorer som byggesett.

Ja, jeg hoppet over Stine Skoli. Men det kan jo alltids være en ide til julekalender å spraymale 24 hvitevarer i adventstiden. En julekalender kan være så mangt.

Et annet tips til julekalender og samtidig støtter du en god sak er tenna til Vibbedille.  Dere vet at hun selger armebånd for å få råd til nye tenner til jul. Hva med å kjøpe 24 armbånd?

Mat fra bunnen har ikke kommet med noe nytt. Dagens rett på ukemenyen er asiatisk gryte. Det blir ikke det til middag for meg. Jeg vil ha biff! Skal hjem i helga, og Gamle Gubben Grå har lovet å lage middag hvis jeg handler inn.  Biff og rødvin. Jeg fortjener det I kveld.

Monica Vederhus rydder og ordner i drømmehjemmet sitt. Jeg håper det ser ut omtrent som når jeg dro i Drømmehuset vårt. Vel husarbeid får vente til i morgen. I kveld skal jeg bare kose meg.

Ida Wulff har, tro det eller ei, kommet med innlegg to dager på rad!

Det siste er et innlegg om amming, og babyer som får tenner.

På De to områdene føler jeg at kunnskapen min er litt rusten. Så her er det klokest å holde kjeft.

Mamma på hjul kan senke skuldrene i dag. Kontrollen på sykehuset i går viste at hun er stabil! Jeg blir så letta.  Nå skal hun og få medisin som hun vet er medisin.  Det er grunn til å tro at det vil bidra til at hun holder seg stabil, og kanskje og kan merke en ørliten forbedring.

Jeg tror Vivian og familien hennes har fått den beste nyheten de kunne få lenge rør vi andre kan åpne første luke i adventskalenderen.

Da er det bare Kokkejævel igjen. Han lurer på om hvorfor det er vi feite folka som har de beste slanketipsene. Jeg har ikke svar på det, men Kokken, du kan få et slanketips av meg og. Jeg er feit, har vært veldig nær den vekta du har nå men ligger nå rundt 20 kilo under deg. Altså er jeg feit, og i følge dine egne teorier en som kommer med de beste rådene. Hvis du skal ha adventskalender; ikke gå for øl-kalender. Heller ikke sjokoladekalender eller andre kalendere du puttet i munnen.

Og et lite siste tips, hva med Kokkejævels egen adventskalender? 24 ting fra nettbutikken i en kalender? Burde selge bra .. Du behøver jo ikke ha 24 reinhjerter, men litt krydder, te, såpe hva vet jeg. Du finner sikkert på noe.

(Sånn, der fikk han noe annet å tenke på en å spise. Og tankevirksomhet er halve slankekuren har jeg hørt.)