Dette går rett vest. Fra en 12. plass i går er jeg helt nede på en 14. plass i dag, og det enda jeg skrev om både graut og restaurantbesøk.
En av mine trofaste lesere mente jeg burde gå over til å hetse folk. Jeg tror ikke det er en god ide’.
Men å kommentere det siste innlegget toppbloggerne over meg på lista har publisert har jeg ikke tenkt å slutte med.
Skal jeg nå toppen må jeg jo lære av de som er bedre enn meg, ikke sant? Se hva de gjør og bli inspirert, eller komme med noen kommentarer som detter ned i hodet mitt når jeg leser.

Mors middag gir meg et håp om at jeg kan vandre litt oppover på lista i morgen. Hun har et innlegg om pasta med laks , og det er nettopp det vi skal ha til middag i Drømmehuset i dag! Jeg ser det ikke er den samme retten. Hun har brokkoli og pesto i sin rett. Jeg skal ha spinat og kremost. Men hvis jeg bare har et innlegg om laks og pasta ledsaget av litt ok bilder burde 13. plassen være innen rekkevidde i morgen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Stina sitt innlegg fra lørdag har jeg kommentert både en og to ganger. Men kanskje jeg burde lage et outfit-innlegg. Jeg har ikke så mye faux pels og faux skinn, likevel begynner noen ideer å boble i kjerringhode. Vi får se hva det blir til etter hvert. Mulig et innlegg som kan løfte meg i det minste en plass eller to oppover på lista.

Nyter bilder fra sydligere strøk inne hos Kretahalvorsen., men blir litt provosert av følgende setning:

Det fristet med en tur ut for en kaffe på en av våre nære kaffesjapper, men vi stod over da temperaturene på kvelden rusler ned mot ti grader… og kanskje under. Da er det mest behagelig hjemme når oljefyren kommer på og varmer oss opp.

Nå er vi i slutten av mars her, Slutten av første vårmåned! Fremdeles er hele plena vår dekket av bortimot en meter snø. Vi fikk påfyll i går og kan på ny se ut på snøtunge graner, og så er det noen som synes det blir for kaldt å gå ut når kveldstemperaturen synker ned mot 10 grader. Her er det 0 grader og snart kommer det mer nedbør.

Irriterer meg over snø, men tror ikke flere innlegg om snø og manglende vår er det som får meg oppover bloggtoppen. Klikker meg vekk fra sol og varme og fortsetter videre oppover bloggtopplista.
Vel, humøret blir ikke noe bedre av at det dukker opp en lavkarbo-ukemeny.
Det tror jeg aldri denne kjerringa kommer til å poste innlegg om.
Neste mann på bloggtopplista er nok en ukemeny.  Jeg sier ikke mer.

Jeg vet ikke om det føles som noen trøst at det er nok av snø også i andre steder av landet. Jeg mener når det det blogges om er snø og ullsokker så er det tegn på en dårlig vår flere steder i landet.

I går hadde jeg et møte som handlet om meg selv og veien videre. Jeg har gruet for det møtet en stund, så lettelsen når det var over var stor. Jeg var rimelig utlada i går. Hva veien videre vil bringe vet jeg ikke. Forhåpentligvis får jeg mer svar den neste måneden.

Optimismen jeg føler på for egen fremtid blir raskt erstattet av oppgitthet når jeg klikker meg inn på dette innlegget.
Noen ganger føles det som om verden utvikler seg i revers. At ting går feil vei.
Nå har nasjonalforsamlingen i Uganda vedtatt strengere straffer for de som er homofile.
Eller fra og med når denne loven som ble vedtatt trer i kraft så vil det vel offisielt ikke finnes homofile i Uganda. Loven forbyr det å identifisere seg som LHBT leser jeg når jeg prøver å finne mer informasjon om saken enn det jeg finner inne hos Norge og verdens nytt. Den nye loven som ble vedtatt tirsdag kveld, åpner også for å straffe «forsøk på homoseksualitet» med opptil ti års fengsel. I tillegg til sex mellom likekjønnede, forbyr loven «promotering» av og «medvirkning» til homofili.
Tidligere versjon av samme lov ble vedtatt i år 2014, til sterke internasjonale protester. Loven ble senere opphevet av landets grunnlovsdomstol.
Den nye lovteksten vil nå ble oversendt Ugandas president Yoweri Museveni. Han kan enten undertegne eller legge ned veto. Nylig sa han i en tale at han støtter den nye loven. Han anklaget samtidig vestlige land for «å forsøke å påtvinge andre folk sin egen praksis».
Yoweri Museveni har vært president i Uganda siden 1986. Han er 79 år gammel. Er det lov å håpe på at yngre krefter med et litt mer moderne syn snart overtar i Uganda?

Jo mer jeg leser om saken, om Museveni og om Uganda jo mer får jeg lyst til å sette meg inn i.
Kanskje kan det bli et nytt blogginnlegg om Uganda? Jeg ser det er mye her som trigger min nysgjerrighet.

Våren lar som sagt litt mange ganger vente på seg. Jeg virkelig lengter etter sol og varme. Kanskje ikke så mye at jeg begynner å planlegge tur til Uganda, men en liten tur ned til Brun og blid virker jo fristende. Kanskje ikke med håp om å bli så brun, mer bare for å kjenne på varmen. Følelsen av sol. Men når jeg leser inne hos Doc og Dask at det koster 120 kr for 15 minutter mister jeg i grunn lysten på det og. Har fornuftigere ting å bruke pengene mine på.

Sommerfølelsen kommer tilbake når jeg klikker meg videre og får øye på bløtkake med jordbær. Bløtkake er bløtkake selv om bunnene er fra Kiwi og jordbærene noen smakløse spanjoler. Regner med det smakte godt Vibbedille, jeg mener når du velger å ha bløtkake til middag.

Har du husket å sjekke ut Drømmeslottet forresten? Anbefales på det sterkeste i går. Humret meg gjennom en ny episode i går kveld.

Øverst på bloggtoppen ligger et innlegg om karbonade med speilegg. Tro det eller ei. Hadde denne kokkeleringen vært like poppulært, fått like mange klikk hvis det var en kvinne som sto bak bloggen? Jeg bare kaster ut et spørsmål siden det finnes mange kvinnelige matblogger, men i de siste årene har toppen vært mer eller mindre fast befesta av mannlige kokker. Oppskriftene Tom kommer med er ikke så spektakulære at det er originaliteten som er svaret på suksessen.

I går skulle jeg møte Barndomsvenninna til en kaffekopp og en god skravlestund. Da jeg kom frem til Kirkens Bymisjon hvor vi hadde avtalt å møtes var lokalet nesten helt fult, så jeg tok en runde for å se om Barndomsvenninna var kommet før meg.

Det var hun ikke, men ved et av bordene satt en eldre dame og hilste blidt på meg, og brått var det som om lufta ble full av nybakt brød mef svartpølse og majones. Det er ikke få slike brødskiver jeg har spist i kjøkkenet til denne kvinnen da jeg var barn. Hun var en av naboene da jeg vokste opp, og sønnen hennes en av lekekamerater mine. Hun er rundt 90 år tenker jeg og ser ut slik hun “alltid har gjort”. Nå var hun på bytur mef barnebarnet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg blir alltid så glad av dlike møter. Se mennesker som var i foreldregenerasjonen i min barndom og som fremdeles er friske og raske. Se at noe er som det alltid har vært, selv om jeg vet at huset hennes er solgt og hun bor i en omsorgsbolig her i byen.

Barndomsvenninna mi kom og vi fikk oss en lang og fin skravlestund. Jeg kjenner at det gjorde godt.  En kaffekopp og en prat med noen som alltid har kjent deg. Ofte skal det ikke mer til for å gjøre dagen god.

Var vel litt tøff i trynet i går. Skrøt på meg toppbloggerstatus bare fordi jeg hadde vært på 10. plass på bloggtopplista et par dager. Det straffer seg. I dag er jeg nede på en 12. plass. Det er selvsagt min egen feil. Jeg mener, når man skriver om noe så lite viktig som våpenstøtte eller ikke til Ukraina, ja da har man bare seg selv å takke.

Jeg burde jo selvsagt gjort som andre ordentlige toppbloggere. Blogget om mat for eksempel. Jeg ser det gir klikk. Så i stedet for å skrive om våpen og krig burde jeg skrevet om graut. Kald graut.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Eller bare latt være å blogge. Selv det gir flere klikk enn mine to innlegg i går. Gamle innlegg om fuskepels og kunstig skinn er det som teller. Bloggleserer vil ha glamour og luksus, og altså kald graut.

Gamle innlegg om slanking, nærmere bestemt garnslanking gir og flere klikk enn min blogg. Så langt virker det som om det som gir flest klikk er å ikke blogge, ikke fornye seg. En farlig trend for hele blogg.no spør du meg. Nei da synes jeg det å blogge om kald graut er en bedre ide’. (Selv om jeg egentlig ikke er så begeistret for graut.)
En hel ukemeny virker som en bedre ide’, selv om det innlegget er også er flere dager gammelt.

Jeg må helt opp på 7. plass til Doc & Dask før det begynner å skje noe. Før det kommer noe annet nytt enn kald graut.
De vasker og gjør klar bobil.  Mat, mote, håndarbeid og vasking. Det er slikt man blogger om. Ikke politikk. Når skal jeg egentlig lære?

Det er visst ikke bare jeg som er skuffet over egen innsats. Litt trøst at vi er flere. La oss håpe vi begge er mer fornøyd med egen innsats når kvelden kommer.

Hvor mange påskelam trenger du? spør Vibbedille. Svaret mitt på det spørsmålet er at det holder langt med et lår – og rikelig med rosmarin og hvitløk.
Nå er Vibbedille opptatt av heklede lam, jeg tenker i god toppbloggerånd mer på mat.
Og vips er vi fremme ved neste ukemeny.

Jeg ser toppbloggere kommer med tips til gode serier man kan kose seg med. For tiden er også denne kjerringa hekta på en serie. Det er Drømmeslottet på NRK.  Et britisk par kjøper et forfallent slott i Frankrike og pusser opp det.  Anbefales på det sterkeste, selv for de som overhode ikke har planer om oppussing. Du blir glad i paret, som vi følger gjennom flere år. Det tar tid å pusse opp et fire etasje stort nedslitt slott. Ikke har de det største budsjettet heller, så ting må tas over tid.

Helt på topp troner et to dager gammelt innlegg. I det finner du bloggtoppens tredje ukemeny denne dagen. Eller muligens det er flere. Jeg har som sagt bare sjekka de 11 bloggene som ligger over meg på bloggtopplista.
Jeg sjekker litt nedover på lista litt på måfå, og finner at det i det minste er en fjerde ukemeny på bloggtopplista, bare litt lenger ned. Mulig det er noen flere jeg har oversett.

Ukemenyer og kald graut….
I dag skal vi etter planen ha Pizza med søtpotet, chèvre og rosmarinolje. Det tviler jeg på at kommer til å skje. Det er Gamle Gubben Grå som skal lage middag. Han er ikke spesielt glad i verken vegetarmiddager eller søtpotet.

Keep Calm and Carry On var en plakat trykket av den britiske staten i 1939 under forberedelsene til annen verdenskrig. Plakaten skulle styrke motstandskraften til det britiske folk, som var truet av forventet massiv bombing mot landets storbyer.
Selv om rundt 2,45 millioner eksemplarer ble trykket, og Blitzen faktisk fant sted, ble plakaten lite brukt og var lite kjent før et eksemplar ble gjenfunnet i 2000 i en bokhandel i Alnwick.

Keep Calm and Carry on kunne i disse dager bli brukt som et slagord for å styrke motstandskraften til det ukrainske folket som i over et år nå har holdt stand mot russiske styrker. Et lite land som har tatt opp kampen mot hærstyrken til en av de gamle supermaktene, og klart å forsvare seg i over ett år selv om tap av menneskeliv og ødeleggelser er så massive at det er vanskelig, kanskje umulig for oss i trygge Norge å skjønne.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I Norge sitter vi nå og diskuterer om vi skal gi våpenstøtte til det ukrainske folket eller ikke.
Eller for å være mer nøyaktig. Vi i Rødt skal debattere om vi er enig med de andre partiene i å gi våpenstøtte til Ukraina. Det er en viktig debatt for partiet. Den viktigste som skal opp på landsmøtet i slutten av april har jeg hørt.

For ukrainerne har det nok mindre å si hva vi i Rødt kommer frem til på det landsmøte. De andre partiene er jo for våpenstøtte. Det er 165 representanter på stortinget. Rødt har 8. Dvs. 157 representanter for og 8 representanter mot. Det blir våpenstøtte til Ukraina samme hvilket standpunkt vi måtte lande på. Pragmatikeren i meg har slått inn.

Nedenfor følger en oversikt over Norges militære støtte til Ukraina ifølge pressemeldinger fra regjeringen per 10. mars 2023.

Norge har donert om lag 4000 panservernraketter av typen M72, 22 artilleriskyts av typen M109 med utstyr, reservedeler og artilleriammunisjon, mer enn 10 000 artillerigrananter, 14 pansrede patruljekjøretøy av typen IVECO LAV III og om lag 160 Helfire-missiler og tilhørende utskytnings- og ildledningsutstyr, samt Mistral-luftvernsystem. Ukraina har fått nattoptikk, herunder lysforsterkningsbriller og- kikkerter fra Forsvarets beholdning. Norge har også bidratt med vinterklær til det ukrainske forsvaret. Norge og Storbritannia har innledet samarbeid om å anskaffe den norske mikro-dronen Black Hornet, som doneres til Ukraina. I tillegg har Norge samarbeidet med Storbritannia om donasjon til Ukraina av langtrekkende rakettartilleri av typen MLRS. Norge går sammen med Danmark og Tyskland om å kjøpe 16 artilleriskyts av typen Zuzana-2 direkte fra forsvarsindustri i Slovakia for å donere dette materiellet til Ukraina.

Norge har bidratt med 400 millioner kroner til det britisk-ledede «International Fund for Ukraine», som er brukt til kjøp av droner, dronejammesystemer og artilleriammunisjon til Ukraina. Regjeringen legger opp til å bidra med ytterligere om lag 1,5 milliarder kroner til dette fondet. Med et bidrag på 4,3 millioner euro finansierer Norge deler av en donasjon fra Estland av et feltsykehus til Ukraina. Norge donerer fem militære ambulansebusser til Ukraina og vil også støtte EU Military Assistance Mission til Ukraina med om lag 150 millioner kroner. Norge vil donere åtte stridsvogner og inntil fire støttevogner til Ukraina. I tillegg til selve stridsvognene og støttevognene vil det være et stort behov for logistikk-støtte, reservedeler og opptrening av ukrainsk personell. I samarbeid med USA vil Norge donere to komplette NASAMS ildenheter til Ukraina. Dette vil komme i tillegg til de to enhetene som ble donert av USA i 2022.

Det blir altså donert våpen i stor stil til Ukraina samme hva vi i Rødt måtte mene. Likevel er problemstillingen verdt en debatt. Man må jo ta politiske standpunkt, og man må ikke være redd for å mene noe annet enn “alle andre”. Så at “alle andre” er for våpenstøtte, eller at vi allerede har donert ganske mye er dårlige argument.

Egentlig litt rart at alle de andre partiene er for våpenstøtte. For i utgangspuntet var vel alle partier enige om å ikke eksportere våpen til stridende parter.
Det er altså de andre partiene, “alle andre”, som har skiftet mening. Vi har  bare stått fast ved det standpunktet vi alltid har hatt. Stått fast ved det standpunktet som står i programmet vårt, og som våre representanter på Stortinget har blitt til valg inn på.

Anikken Huitfeldt sier at det ikke er snakk om våpeneksport fordi vi donerer våpnene, ikke selger de. Det synes jeg er bortforklaringer og dårlig retorikk. Poenget er vel at man ikke skal pøse våpen inn i en væpnet konflikt. Ikke hva prisen på våpnene er.

Verden har forandret seg siden Rødt vedtok programmet vi gikk til valg på i 2021. Så en debatt om veien videre, hva vi skal mene videre er på sin plass.

Jeg er i mot krig. Jeg skulle ønske at konflikter kunne løses med forhandlinger og ikke våpen. Det er en ideologisk tilnærming til problemet. Mot våpenstøtte fordi jeg er i mot våpen som middel til å løse konflikter.

Men så er det det at jeg tror ikke det blir fred i Ukraina bare fordi jeg ønsker det.  Putin vil ikke føle en enorm trang til å sette seg til forhandlingsbordet samme hva et lite parti i Norge, eller hele Norge for den saks skyld, måtte mene. Han bryr seg ikke om hva hele verdenssamfunnet måtte mene. Han vil bare ha tilbake det han mener er “sitt”. Gjenskape det russiske imperiet.

Mener vi da at Ukraina skal gi opp, slik at det blir fred? Bare finne seg i at Russland valser inn og tar og okkuperer hele eller deler av landet deres? Ville vi ha gjort det hvis det var over grensen ved Finnmark tanks, fly, droner og raketter kom? Selvsagt ville vi ikke det! Vi ville ha forsvart oss etter beste evne, akkurat slik Ukraina prøver å forsvare seg i dag. Jeg tror ingen, eller svært få er uenig i Ukraina sin rett til å forsvare seg.

Rødt er et anti-imperialistisk parti. Vi er i mot at land okkuperer andre for å skape imperier. Hvis vi mener noe med det utsagnet må vi støtte Ukraina sin kamp mot det russiske imperiet. Da holder det ikke med humanitær støtte og fine ord om fred. Sagt på en annen måte; er det bandasjer og bleier vi skal tilby når Ukraina ber om patroner og granater?

Antakelig vil det å eksportere våpen til Ukraina bidra til å forlenge krigen, øke antall ødeleggelser, skadde og drepte. Samtidig ser jeg ikke helt at verdenssamfunnet kan gjøre noe annet. Det ville være helt feil signal å gi å heller legge press på Ukraina for å få de til å gi seg for å slippe mer krig. Ingen er frie før alle er fri. Er det ikke det vi pleier si?

Ikke føles det rett å se en annen vei heller. Lukke øyne og ører for hva som foregår rett utenfor vår egen landegrense. Det er krig I Europa.

Det er et paradoks. Eksportere våpen og forlenge krigen og lidelsene eller annerkjenne Ukrainas rett til å forsvare seg.  Gi Ukraina moralsk støtte men ikke bidra med det de trenger for å forsvare seg, selv om vi har midlene. Sette oss over deres ønsker og behov  fordi vi ønsker å ri noen ideologiske kjepphester. Ofre Ukraina på prinsippenes alter. Vi er mot krig. Punktum.

Når vi tilfører mer våpen til en krig, og på den måten er med på å forlenge krigen, hvor mye kan vi bidra med før vi er en del av krigen? Hvor mye hjelp kan man gi før man blir en del av de krigførende parter? Vil det å gå inn med våpenstøtte til en av partene gjøre til at krigen eskalerer? Vil våpenstøtte være med å bidra til at Russland sin invasjon av Ukraina utvikler seg til å bli tredje verdenskrig? Vil vi langsomt bli dratt inn i krigen?

Er det ikke det Putin innerst inne går og håper på? Finne en god unnskyldning til å angripe Nato og alker helst USA?  Så med våpenstøtte til Ukraina blir vi på en måte nyttige idioter som gir Putin nettopp den unnskyldningen han håper på.

Og USA? Er vi så sikre på at det er fred de ønsker? Er det ikke og litt det der med å vise muskler. Vise hvem som er størst og sterkest? Kapitalkreftene står sterkt i USA, og er det noen som tjener gode penger på krig så et det våpen industrien.

Jeg ønsker fred. Jeg ser ikke hvordan det kan oppnås. Ikke med våpen. Ikke uten. Jeg tror det er urealistisk, uavhengig av våpenhjelp, at Ukraina skal klare å nedkjempe den russiske hær. Jeg tror det er like urealistisk at Russland trekker seg tilbake og lar Ukraina få tilbake suverenitet over eget land. Ikke tror jeg på reelle fredsforhandlinger med det første. Nettopp fordi ingen av partene ønsker forhandlinger. For skal man forhandle nå man ha noe å gi. Det er det ingen av partene som har.

Våpenstøtte til Ukraina er et vanskelig spørsmål.

Eller er det egentlig det? Hvis man ser litt pragmatisk på det. Glemmer alt om ideologi og å ri politiske prinsipper. Finnes det noen annen løsning enn å gi Ukraina den hjelp og støtte de ber om slik at de kan kjempe kampen for å få tilbake sin frihet?

Jeg ønsker fred. Jeg skulle ønske jeg så forhandlinger som en realistisk mulighet. Det gjør jeg ikke. Jeg er redd våpenstøtte gjør at krigen eskalerer. Jeg er redd tredje verdenskrig er uunngåelig. Likevel kan jeg ikke se at det finnes noen annen løsning som holder moralsk enn å gi våpenstøtte til Ukraina. Jeg skulke ønske det gjorde det.

Jeg befinner meg på 10. plass på bloggtopplista for tredje dag på rad. Med godt over 1.300 sidevisninger i går er jeg kjempe godt fornøyd. Jeg er på vei til å befeste meg som en toppblogger.
Og som en toppblogger må jeg lære meg kunsten å fotografere meg selv i speilet. Ta slike outfit bilder. Det er jo ikke slik at Gamle Gubben Grå alltid har tid til rådighet til å være fotograf.
Jeg tror dette bildet beviser med all mulig tydelighet at jeg trenger litt mer trening på det feltet. Muligens litt mer trening generelt, men det er et gammelt bilde. Kulemagen er mindre nå.

Noen slanker kulemager, andre slanker garnlager. Jeg er litt usikker, for jeg har lite erfaring med alle former for slanking, men jeg innbiller meg at å slanke garnlager er enklere.

Men la oss ikke dvele mer ved den kulemagen. Jeg trenger ikke grave meg ned i hvordan den oppsto eller hvordan den forsvant- (Eller ble mindre da, helt borte er den ikke). Tenker at det har noe med diverse ukemenyer å gjøre at den oppsto. Altså av hva ukemenyene  besto av. Da livet var på sitt travleste var det mange baconpølse i brød og kjappe burgere på en bensinstasjon mellom slaga.

Nok kulemage.
Det nærmer seg vår. De første frøene er alt sådd. Planter tatt opp av vinterdvalen. Nå gjenstår det bare å få snøen til å forsvinne. Nedbøren i går kom heldigvis som regn.

Siden jeg har begynt å valse barbeint rundt i Drømmehuset har jeg funnet ut at føttene kunne trengt litt vårstell. Hvor er Datteren, min private fotterapeut, når jeg trenger henne? Sukk, jeg vet. Hun har flyttet til Hovedstaden.
Vi hadde en lang telefonsamtale i går da var hun på disse kanter. Jeg burde selvsagt ha dratt og hentet henne da. Så kunne hun ha stelt føttene mine mens vi skravlet.
Vel, jeg får sette meg til med Happy-feet en  dag. Jeg har en pakke i badeskapet. Så får heller Datteren shine resten når hun kommer hjem i påsken.

Det skal bli godt med påske og forhåpentligvis litt tid sammen med Datteren. Sammen hele familien.
Når jeg ser på dette bildet fra påsken 2020 så tenker jeg at det ikke bare er outfit-bilder jeg trenger litt mer øvelse på å ta. For eksempel å gå litt nærmere motivet når jeg skal ta bilder av to av barna mine.
Til mitt forsvar må jeg minne om at dette var 2020. Det var viktig å holde meteren.

Ny uke, nye muligheter og nye nye ukemenyer.
Her i Drømmehuset skal det bli Onepot sitronkylling. Og det er Gamle Gubben Grå som skal lage middagen.
Jeg, jeg skal drikke kaffe med Barndomsvenninna og på medlemsmøte i Rødt Ringerike. Vi skal diskuttere våpenstøtte til Ukraina. Dette kan bli en engasjerende dag.
Hva jeg mener om våpenstøtte til Ukraina skal jeg belyse i et senere innlegg. Vi blogges.

Som vanlig ble det bytur på oss i går. Og siden det var bondens marked måtte vi jo innom det.

Vi gikk fra bod til bod og så på varene. Masse flotte, kortreiste produkter.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Noen smaksprøver ble det og. Både av saft fra Bjerkerud og konjakkgravet ørret fra en produsent jeg ikke husker navnet på. Ørreten var utrolig god. De hadde og hjemmelaget sennep. Forskjellige typer til forskjellige måter ørreten var tilberedt på. Varmrøkt, gravet etc. Hadde jeg hatt litt mer penger på konto hadde nok denne fisken med tilhørende sennep blitt med hjem. Kanskje sammen med noe hjemmebakt flatbrød fra en av de andre produsentene.

Det var utrolig mye som fristet, men denne gangen ble det med titten og noen smaksprøver. Måtte virkelig stålsette meg for ikke å ryke på de ferske beeff-burgerne som denne produsenten sto og stekte. De luktet himmelsk, og jeg har smakt de før og vet at de smaker minst like godt som de lukter.

Litt kos tok vi oss tid til i byen. Det blir liksom ikke helg uten en kaffe-latte. Så vi tok en tur innom Kirkens Bymisjon før vi svingte innom en matbutikk på vei hjem.

Skulle gjerne tatt flere og bedre bilder av mye på Bondens marked, men  jeg sliter litt med å stå og ta nærbilder av ting sånn i all offentlighet. Unnskyld jeg er blogger…  Jeg et liksom ikke helt der…. Men du, blogger eller ikke. Ta deg en tur på Bondens marked neste gang det dukker opp i nærheten av deg. Bare å gå og titte litt er jo en opplevelse i seg selv.

God morgen.
Strikkekjerring skriver i sitt siste innlegg om ungdomshus. Hun skriver blant annet “Et av de få virkelig gamle og fine ungdomshus som fins.”  Det får meg til å tenke at det er da ikke så få, eller er det bare her på Ringerike disse forsamlingslokalene lever i beste velgående?

Vi har Vågård grendehus borte i veien her. Hen grendehus på andre siden av skogen. Haugvang i Haug, Viul og Knestang har sitt grendehus, Det er minst ett i Ådalen, Breidablikk i Brekkebygda, Solhall på Ask – og ikke minst Solvang i Åsa, min barndoms dal. Mulig jeg har glemt noen.
Eller Vågård grendehus borte i veien her er vel egentlig en gammel skole. Jeg tror den ble nedlagt på 60- eller 70 tallet.
Men de andre tror jeg ble bygget som ungdomshus eller forsamlingslokaler.
Jeg kjenner best historien til Solvang. Det ble gitt til ungdomslaget Haab av min tippoldefar jeg tipper rundt 1900. Her var det juletrefester og basarer når jeg var ung. Bygdekinoen brukte lokalet når den var på besøk. Det har vært utrolig mye festligheter der. både i regi av ungdomslaget Haab og i mer privat regi av folk som leier huset. I min slekt har vi arrangert både konfirmasjoner, barnedåp og trettiårs lag der. Ja, og så holder barnehagen til der.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Stina har outfit innlegg også i dag. Ja nytt innlegg med ny outfit da. Ikke boblevesten og ullgenseren fra i går.
Jeg leker litt med å lage et nytt outfitinnlegg i dag. Innlegget Spring outfit.som jeg publiserte i går har fått 140 sidevisninger på 12 timer. Ja i tillegg til de som har klikket seg inn på bloggen.
Men fuskepels og fuskeskinn, eller faux skinn og faux pels som Stina kaller det, hvor mye av det har jeg egentlig i garderoben? Jeg har ei bukse som kan minne om skinn, men faux pels er det dårlig med. Det må være den morgenkåpa i turkis fuskepels som henger på soverommet.
Er litt usikker på om det er noen god ide’ å danse rundt på terrassen i turkis badekåpe en søndag formiddag. Vi har naboer.

Ser på nett at flere og flere har fått beskjed om skatteoppgjøret sitt. Jeg veter fremdeles i spenning. Tror nok jeg har litt til gode. Fikk redusert inntektene med over 30 prosent, men fordi jeg var usikker på hvor mye eller lite jeg kom til å tjene reduserte jeg ikke skattetrekket. Bør derfor være litt kroner i vente. Vel, den venter ikke forgjeves som venter på noe godt.

Dagens meny i Drømmehuset skal bli Onepot med kremet kylling og spinat.  Oppskrift fra VG-helg 11.mars.  Det er jeg som skal kokkelere. Vi får se om det blir bilder og innlegg av det.

Monica har funnet ut noe jeg har funnet ut for lengst. Det er mye bedre å ha fokus på det positive i livet enn å grave seg for mye ned i en trist fortid. Det er ikke sikkert man bør dypdykke i egen fortid, egne traumer for å finne ut hvorfor ting ble slik det ble. I det minste ikke uten profesjonell hjelp.
Fortiden får man ikke gjort så mye med. Den ble som den ble.
Mange har mye trist i bagasjen, men å grave seg ned i det triste og leie gjør en bare motløs. Det er bedre å dvele ved det positive. Se hva man har fått til, i stedet for hva som har gått galt.
Jo tristere historie, jo flere utfordringer du har hatt på livsveien, jo stoltere bør du være for at du har kommet gjennom de. Det er ingen kunst å leve et liv uten motgang. Det er de som møter motgang gang på gang men som halter videre samme hvor mange slag livet gir dem som er verdt å beundre.
Jeg tror mange graver seg for mye ned i det som er trist.

Let etter det som er positivt i livet. Begynn med de små gledene. Som at sola skinner eller den klukkende lyden av vår. La fortiden ligge og bestem deg for at fremtiden skal bli bedre. Ikke fantastisk. Men bedre. Saml på de små gleder livet gir.

Det første skrittet for å finne gode opplevelser er å komme seg ut. Komme seg over dørstokken.
Man behøver ikke gå så langt. Ut på trammen eller verandaen er et flott første skritt. Det er ikke antall kilometer som teller.  Nå kommer våren etter hvert til oss alle, sakte men sikkert. Let etter vårtegn.
Her om dagen gikk Gamle Gubben Grå tur og skrek lykkelig “brunt gras” hver gang vi fikk øye på en grå grastust som stakk opp av snøen. Vi fikk litt latterkrampe når en beboer i ett av husene med brunt gras utenfor overhørte kommentaren vår og kastet oss et surt blikk. Jeg prøvde å si at det ikke var fargen på graset men det at det var bar mark som var poenget, men jeg tror det druknet i latterhikst.

Når jeg leser innlegget til Tom helt der oppe på toppen føler jeg gleden bobler i meg. Gleden over at jeg verken har hunder med løpetid eller unger med spysyke i huset.
Det skal ikke så mye til for å gjøre denne kjerringa glad.

Så at strikkegenser og boblevest er tingen nå i vår, så jeg tenkte jeg skulle vise dere at denne kjerringa følger med tiden og er trendy. Her ser dere meg på morgenens tur med Charlie Chihuahua.  Boblevest og genser i glade vårfarger.

Men det er måte på hvor mange selfier ei kjerring kan gå å ta på gangveiene i nabolaget uten at naboene får litt mer å snakke om, så jeg bestemte meg for at resten av fotograferinga skulle foregå hjemme. Da kunne jeg og fåmed bilder av mer av kjerringa og. Da kunne jeg bruke Gamle Gubben Grå som fotograf.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jepp, jeg vet jeg har hengepupper, og at jeg lar meg avbilde uten bh. Jeg er født i 1966. Jeg tror det er mange av oss som slenger rundt  i heimen uten bh en lørdag formiddag.

Bildet er ikke maks kvalitetsmessig. Lyset blir feil. Og ja, jeg har redigert det. Muligens jeg bare burde være glad til for at bildet ikke ble klarere. Jeg er ei kjerring født i 66, som sagt.

Ta nye bilder sier du? Vel, Gamle Gubben Grå er ikke så glad I å fotografere. I tillegg var det, til tross for vårsola, litt kaldt der ute på terrassen. Jeg var muligens ikke helt kledd for den lengste fotoseansen….

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å nevne snø i dag. Du vet, det man ikke gir oppmerksomhet forsvinner. Har du ikke noe pent å si, så hold munn. Og jeg har faktisk ikke stort pent å si om snø for tiden. Jeg vet jeg ikke er alene om å være lei snøen, men please. Samme hvor lei du er snøen og samme hvor mye du ønsker å ignorere at det snør hele forb…. tida, ta deg tid til å koste av bilen din før du setter deg bak rattet og beveger deg ut i trafikken. Jeg ser alt for mange biler med bare små kikkehull de knapt ser ut av. Her om dagen møtte jeg en bil på vei ut av et parkeringshus med frontruta full av snø.

Glem snøen, jeg vil heller tenke på sommeren. Og på hvordan jeg skal få lurt med meg Gamle Gubben Grå på en tur nordover. Så langt nord at vi snakker Nord-Norge. Jeg vet bilferie nordover slik jeg har lyst på ikke frister han i samme grad.
Han har knapt vært i nord. Det begrenser seg til en tur på tre døgn, tur/ retur Harstad med flyttelass for Datteren. Dro herfra Fredag kveld etter jobb og var tilbake på mandag kveld. Hadde egentlig planlagt å være tilbake på søndag kveld, men det ble for tøft. Han rakk en kaffekopp hos Datteren etter å ha tømt bilen før han snudde og kjørte hjemover.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I dag skal den samme Gubben lage middag her i Drømmehuset. Gratinert pasta. Jeg gleder meg. Alltid godt å få maten servert uten å måtte lage den. Blir nok et glass vin til maten i kveld.

Snart skal jeg ut med Charlie Chihuahua. Da skal jeg ta noen bilder av dagens outfit. Da får dere se at denne kjerringa er like moderne og vårlig kledd som Stina.  Om jeg kommer til å stirre forelsket inn i mitt eget mobilkamera er jeg usikker på, men jeg skal vise dere “Spring outfit” med strikkegenser og boblevest.

Mens noen bloggere deler outfit, altså det ytrre, er andre mer opptatt av å dele det indre. Dele noe annet enn glansbilde vi liker å vise frem. Monica skal i dag blottlegge sjela si på snap-kanalen til Metalheads against bullying. Jeg ønsker henne lykke til. Slikt står det respekt av.

Her om dagen fikk jeg kritikk av et bilde jeg hadde delt. Det var en matrett, og jeg hadde ikke tørket vekk saus på kanten av tallerken, og i følge kritikeren fylt tallerkenen litt for full.  Jeg ser hva hun mener.
Jeg kan bli en bedre fotograf, men jeg øver hele tiden og prøver å lære. Øvelse gjør mester, har jeg hørt. Vibbedille kommer med mange gode råd i dette innlegget. Les og lær. Her er det mange gode triks.  Det er jo mye morsommere å ta gode bilder selv enn bare å finne noen på nett. Slipper peset med opphavsrett og sånn og.

Til uka skal jeg til frisøren. Det skal bli utrolig godt. har blitt et skikkelig lurvehue. Men hårklipp har blitt litt nedprioritert. Det er så mye jeg ønsker pengene skal rekke til. Men på tirsdag ryker lokkene og kjerringa får vårsveisen på plass. Time er bestilt.

Så har nok en kokkeblogger blitt gift, og deler bilder med oss som seg hør og bør.
En nydelig og enkel vielse. Borgerlig vielse og middag hjemme hos Svigerforeldrene. Sånn liker jeg.
Vi viet oss også borgerlig. Datteren og Eldste Niese var brudepiker. De startet midt under seremonien å synge Bæ, bæ lille lam. (de var 3 og 5 år gamle). Et utrolig godt minne vi har ledd mye av. Gamle Gubben Grå og jeg tror vi er de eneste som har blitt viet akkompagnert av Bæ, bæ lille lam.

Men tilbake til Tom og hans bryllup i går. Gå inn og nyt bildene, se hvor forelsket og glade brudeparet er, sjekk maten og stemningen. Ser det ikke ut som en utrolig fin dag? Det behøver ikke være 200 gjester og dyre selskapslokaler for å få til et verdig bryllup.

Nå tror jeg at jeg må sette i gang med husarbeidet skal det bli noe kaffe-latte. Vi snakkes.

Har du ikke noe pent å si om et menneske, så hold munn. får jeg ofte høre her inne. Eller jeg leser det i kommentarfeltet da. Gjerne ledsaget av ord som Skammelig, eller at jeg på en eller annen måte burde gå å stelle meg i skammekroken.

Jeg vet ikke om det virker så veldig respektfullt av de som kommer med slike kommentarer. Jeg mener å henvende seg til ei fullvoksen kjerring som om hun skulle være et lite, uskikkelig barn.

Og tilbake til utsagnet om at man skal holde kjeft hvis en ikke har noe pent å si, gjelder det bestandig?

Husker dere nyttårstalen til Gro Harlem Brundtland i 1994?
Dumt spørsmål. Det er ingen som husker en snart 30 år gammel nyttårstale. Mange av dagens blogglesere husker kanskje ikke en gang Gro.
Men når jeg sier at hun snakket om at vi måtte få tilbake nabokjerringa, hun som brydde seg og kjeftet på ungene i nabolaget når de gjorde noe galt, ja da husker kanskje noen av dere i det minste litt av talen.

Tror dere at den nabokjerringa bare kom med godord, og ubetinget ros?

En ung kvinne satt på en krakk i et kjøpesenter for noen år siden. Hun er opprinnelig indisk, men ble adoptert som liten og har vokst opp i en norsk familie på Østlandet. Da kommer en godt voksen gubbe gående. Han ser den unge kvinnen og sier Jævla svarting og fortsetter med Ha deg hjem dit du kommer fra! 
Det var mange kunder i kjøpesenteret. Mange som overhørte hva mannen sa. Ingen tok kvinnen i forsvar.
Det satt og fulgte opptrinnet så på det som underholdning til kaffekoppen de nøt på kjøpesenterets kaffe’.
Om de var enig med mannen eller hadde medfølelse med kvinnen vites ikke.
De holdt kjeft. De hadde ikke noe positivt å si.

Den 18 år gamle jenten ropte gjentatte ganger at hun ble voldtatt fra det åpne laftete leskuret på Bryggen. Ingen reagerte på hennes fortvilte skrik om hjelp.

Sitatet er hentet fra Bergens Tidene for en del år siden. Voldtekten skjedde ved 02.30 tiden en fredagsnatt i september på et sted i byen hvor det er mange folk på den tiden.
Ingen reagerte på kvinnens rop.
Jeg antar de ikke hadde noe pent å si til voldektsutøveren, og da skal man jo som kjent holde munn.  Ikke bry seg.

Når BT spør politiet om det ikke er litt underlig at ingen har reagert så svarer politiet:

Vi hadde en voldtekt på åpen gate på Damsgård nylig der kvinnen skrek så høyt at folk inne i husene våknet. Flere gikk i området mens det skjedde, men bare en reagerte.

Jeg antar at det var fordi de ikke hadde noe pent å si… eller rettere sagt at de ga faen. Om folk blir voldtatt rett utenfor soveromsvinduene ditt er ikke det noe du bør bry deg med. Alle har nok med sitt. Har man ikke noe pent å si, så gir man faan. Mennesker kan føle seg krenket om de får tilsnakk når de gjør noe galt, også voldtektsutøvere.

Jeg er slik skrudd sammen at jeg sier fra når det er noe jeg reagerer på.  Det kommer helt naturlig og er uavhengig av om jeg ser det med egne øyne, hører det på radio eller TV eller leser det i aviser, blogg eller annet sted.

Hører jeg på en podkast at en ung kvinne sier at hun ønsker å bli rundpult av gifte menn, synes jeg ikke jeg behøver å skamme meg over å dele mine tanker om den uttalelsen. Selv når de tankene ikke er positive.
Leser jeg på en blogg at noen skriver noe jeg er uenig i, kommenterer jeg det. Enten det handler om helsepolitikk, fremmedfrykt, merkelige matvaner eller noe helt annet.

Hvis man ikke ønsker debatt om sine meninger er det kanskje ikke så lurt å publisere de. Det er forskjell på å skrive noe i sin personlige dagbok og å publisere en tekst for potensielt mange tusen lesere på en blogg.

Har man ikke noe pent å si må man holde kjeft. sies det.
En hver form for motargumentasjon er hets og mobbing. Gamle menn må få hetse unge kvinner i fred på kjøpesenter. Man kan ikke stoppe en voldtekt, voldtektsutøveren kan føle seg krenket. Og folk må få spy ut hva de vil på sosiale medier. Har man ikke noe pent å si må man holde kjeft.

Er det dit vi vil?
Et samfunn hvor man aldri tar til motmæle når en reagerer negativt på noe?
At man kun kommer med rosende omtale og applaus når man kommenterer?
Et samfunn hvor all motargumentasjon stilner?

Alle skal behandles som prinser og prinsesser. Persilleblad som ikke er robuste nok til å takle livet.

Vel. Det er ikke en samfunnsutvikling jeg ønsker.
Jeg ønsker et samfunn hvor man står opp mot urett. Et samfunn hvor man bryr seg om andre mennesker og tar de i forsvar når det trengs.  Selv når det innbefatter at noen får høre at de tar feil eller at de ikke oppfører seg ok. Jeg ønsker ikke et samfunn hvor en hver er seg selv nok og er livredd for å bry seg.
Jeg ønsker å være nabokjerringa som bryr seg, og jeg skulle ønske det var flere nabokjerringer.