Det går opp og ned her i livet. Så og på bloggtopplista og ikke minst på gradestokken. Nå er det minus 9 ute. Minus 9 i slutten av mars??? Samtidig hører jeg meteorologen på radioen fortelle at vi kan få snø natt til onsdag. Det er ikke rart at folk spiller mytisk musikk for å gande eller lokke værgudene til å være på vår side.
Nå skal jeg slutte å sutre over været, det får jeg likevel ikke gjort noe med. Livet har jo, tross snø og vinter, gode øyeblikk å by på. Forrige uke blant annet, jeg nevner i fleng; Shopping tur med Datteren. Hadde ikke sett henne på en måned, så en time som sjåfør på shopping var kjærkomment. Skravlestunden med Barndomsvenninna likeså. Ja, og møte i Rødt, alltid koselig.
Alt dette var på mandag. Resten av uka hadde og noen gode øyeblikk. En lang tur ute i vårværet. Kaffe-latte på lørdag. Tid på tram, og en kakao-kopp på terrassen. Selv hverdager kan ha mange gode øyeblikk bare man begynner å tenke etter.
Burde sikkert og nevnt mat. For mat gir mange gode øyeblikk. I dag skal vi ha kylling-wok.
Etter som jeg klikker meg oppover bloggtopplista begynner jeg å tenke over når var jeg på en skikkelig fest sist?
Hvis vi ikke regner med barnebursdager, barnedåper og rolige familie-festligheter så blir det vel den natta jeg og et par venninner satt her og løste verdensproblemer i januar 2022. Eller tre kjerringer i femtiåra med litt for mye vin er muligens ikke akkurat “fest”. Jeg tenker litt til. Sommerfesten for de tillitsvalgte, avslutningen min. Det må telle som fest. Ikke at det var hæla i taket, tenna i tapeten, men likevel fest. Det er jo ikke så lenge siden. Juni i fjor.
De ville festene med fult av folk og masse alkohol er jeg i grunn ferdig med. Liker mer litt roligere former. Er helt klart blitt gammel på den fronten. Setter mer pris på en god samtale for eksempel rundt ei bålpanne enn høy musikk, dans og ville fester.
Klikker meg videre oppover lista og tenker at helt pensjonist er jeg ikke ennå. De ville festene lokker faktisk mer enn en tur på bingo…
Denne uka har jeg som mål og komme meg på minst en helst to ordentlige turer. Ikke bare traske runden her oppe når jeg skal lufte Charlie Chihuahua. Jeg har litt andre planer denne uka og, så det gjelder å ikke sette målene for høyt. Er blant annet et kommunestyremøte. Det krever litt forberedelser.
Har jeg nevnt at vi skal ha kylling-wok til middag? I går hadde vi rødbetsuppe.
Omtrent like interessant som det samme gamle innlegget om faux-pels. Hva gjør egentlig det eldgamle innlegget på en 4. plass? Eller jeg mener rødbetsuppa var hakket med interessant enn det innlegget. Den var i det minste nylaget…
Kanskje feil å sitte her å sutre over kuldegrader, snø og faux pels. Det finnes mennesker som har større utfordringer i livet enn det. Prøver å tenke positivt.
Det holder helt til jeg klikker meg inn på kokken på topp. Der venter nok en ukemeny, den tredje jeg har klikket meg inn på i dag. Det må da finnes noe annet å skrive om!
Vel, skal det være på den måten skal dere få se at også denne kjerringa kan fylle blogg.no med ukemenyer og blogginnlegg om mat.
Det har vært en dårlig vår. Snøen ligger fremdeles dyp på plenen og gårdsplassen er full av is og sørpe. Neste helg er det påske, og når påsken er over er vi nesten halvveis I april.
Jeg vil anta at når våren først kommer i år så kommer den med full styrke. Plutselig er det nok av ting som må gjøres i hagen. Så derfor har jeg startet så smått med det jeg kan gjøre allerede nå.
Pelargoniene er kommet opp fra kjelleren. Har blitt stusset og ordnet med, og her om dagen skiftet jeg jord i pottene for å gi de mer næring.
Siden jeg var så godt i gang g skiftet jeg jord på samtlige potteplanter og.
Vi har sådd tomater og badesvamp, men de har ikke begynt å spire ennå. Mulig spireevnen ikke er max. Vi brukte frø vi hadde. Det er ikke alle år vi rekker å så alt vi liksom har tenkt.
Det minner meg på at jeg også har tenkt å få sådd stangselleri og solsikker. Det bør gjøres før påske.
Jeg har og sådd litt karsefrø i noen tomme eggeskall som jeg håper vil spire til påske. Så kan de gjøre nytten både som påskepynt og krydder på leverpostei-brødskiva.
Litt vår på forskudd. Jo mer som er forberedt når våren kommer for fullt, desto bedre.
Vet dere hva? Det snødde i går kveld. Et tynt lag nysnø dekker tram, bil og all den gamle snøen. Jeg tror jeg klikker! Heldigvis ser det ut som om sola straks bryter gjennom, så den snøen blir nok ikke gammel.
Litt lysteligere er det å se at jeg har gjort et hopp opp over bloggtopplista. Mord og En hyggelig mail. gjorde nok susen.
I går fortsatte vi planleggingen av ferien nordover. Både leie av bobil og camplett ble nevnt. Det ble heldigvis ikke fjelltelt, eller det fakta at vi er gamle speidere. Litt komfort vil jeg ha på tur. Det å planlegge, fantasere og leke litt med muligheter er jo halve turen. Vi koser oss med det nå, så blir nok ferieplanene klarere etter hvert. Jeg liker jo å ikke ha så mye planer, bare dra av gårde på oppdagelsesferd. Vi har hatt et par slike turer på Vestlandet og kost oss glugg i hjel.
Etter som jeg klikker meg oppover bloggtopplista slår det meg nok en gang at muligens måten å komme på topp på er å la være å blogge. Jeg er på en 12. plass. Verken bloggeren på 11, 10 eller 9. plass har klart å fornye seg siste døgn. Ja 9. og 10. plassen har ikke fornyet seg på en ukes tid. Samme gamle ukemenyen og faux pels outfit.
Nei da er det mye mer interessant å følge Kretahalvorsen og deres roadtrip. Slike innlegg gjør jo at jeg blir enda mer motivert til å planlegge vår ferie nordover.
Inspirerende er det og å lese innlegg om påskekaker og påskepynt. Nå er det vel på tide å få frem påskepynten her i Drømmehuset og. Påskehøna, påskelua og ikke minst påskekoppene.
Man trenger forresten ikke dra på langtur for å få gode opplevelser eller oppdage noe nytt. Det finnes sikkert flere steder i ens eget nærområde hvor en kan finne nye detaljer, søke opp historie eller la seg fascinere av spennende arkitektur. Leke turist på eget hjemsted kan være gøy hvis du går inn i det med den rette innstillingen. På bildet ser du vakre Hole kirke en dag i høst.
Jeg liker veldig godt å traske av sted og lete etter fine fotomotiv. Nå er kanskje de fleste motivene her oppe på boligfeltet oppbrukt, men man trenger ikke dra så langt for å finne motiv. Leke litt med kamera. Jeg ser været ser ut til å bli bra i dag. Så kanskje jeg må ut på fotojakt i dag. Jeg har jo en “hemmelig utfordring” jeg bør ta tak i og en turkopp som burde vært innviet for lenge siden.
Fikk en oppfordring på å lage et innlegg om squashgratengen vi hadde til middag i går. Det kommer etter hvert. Jeg har tatt bilde og sikret meg oppskriften.
I dag skal vi ha rødbetsuppe med ingefær og kokosmelk. Det burde bli en rett som gjør seg på bilder.
Irriterer meg over at ryggen har en vond dag, men det går seg vel til hvis jeg er i litt bevegelse. Sola skinner og lokker. I dag skal jeg bruke litt tid i vårsola. Sette nesa mot sola, og bare overse all snøen.
Øverst på bloggtoppen troner et innlegg om vaffel, skrevet på selveste vaffeldagen. Ikke så veldig originalt. Jeg så relativt mange vafler på blogg i går. Jeg skrev og et innlegg om vafler. Det har jeg planer om å poste om et par dager. Dere vet denne kjerringa liker å gå sine egne veier.
Nå lukter det nystekte rundstykker. Søndagen er i gang. Den skal fylles med gode opplevelser. Kommer nok oppdateringer etter hvert, men jeg har ingen planer om å spamme blogg.no med innlegg. De får komme litt etter hvert.
I går fikk jeg en hyggelig mail. Det var en leser dom hadde lest innlegget Ferieplaner og som skrev at hvis vi tok turen nordover til sommeren måtte vi ta turen til Sulitjelma og oppleve gruvemuseet der. Ikke nok med å anbefale reisemål, hun tilbød seg både å være sjåfør til Sulitjelma og guide oss etter beste evne, eventuelt hjelpe oss med å komme i kontakt med noen med enda mer kunnskap enn henne. Utrolig koselig mail.
Jeg nevnte det for Gamle Gubben Grå. Han kunne imponere med mye fakta om Sulitjelma og arbeidskamp. Jeg vet at mannen min er full av kunnskap, men nå ble jeg faktisk ikke så lite overrasket og imponert. Arbeidslivspolitikk og arbeiderkamp er liksom mitt fagfelt.
Da jeg kommenterte at han imponerte meg med kunnskapen sin sa han at dette hadde han akkurat lest om i en av bladene mine. Vel, jeg ble ikke mindre overrasket over at han hadde lest Gnist. Vanligvis vil han ikke ta i “disse bladene mine”.
Så nå har vi så smått begynt å legge ferieplaner. Satt i kurvstolene ute på trammen med hver vår kaffekopp og pratet om sommer og ferie. Første kaffekopp på trammen i år. Livet smiler, og Nord-Norge, her kommer vi.
Dette går ikke lenger. Det skjønner alle. Kjerringa kan ikke fortsette å dele dårlige selfier og bilder fulle av snø og tro hun drar lesere. Blogglesere er sikkert like lei snø og vinter som det jeg er, og selfier av ei kjerring på 56… vel. jeg sier ikke mer. Dagens 17. plass er ærlig og redelig fortjent.
Jeg skulle sikkert gjort som Helene og reist av sted for å finne våren, men jeg har nøyd meg med å finne frem et bilde fra i fjor. Jeg tror vi alle trenger noe grønt å se på. Noe som er fritt for snø og is.
Norge og verdens nytt skriver om et drap på Karmøy i februar, og at det nå er tatt ut siktelse mot en person.
Det slår meg at før så hadde slike drapssaker førstesideoppslag i VG og Dagbladet med flere oppfølgende artikler inne i avisen. Gjerne flere dager på rad. Jeg leste alt jeg kom over, og husket sakene godt flere år etterpå. Birgitte Tengs, Trude Espås, Hadelandsdrapene……
Når jeg nå leser om dette drapet som skjedde for en måned siden tenker jeg “Drap på Karmøy?” og er usikker på om jeg i det hele tatt har hørt om saken.
Mulig det er jeg som klikker meg inn på andre typer nyhetssaker, bare leser overskrifter fordi informasjonstilsiget er så stort. Jeg håper det. Jeg håper at det ikke er fordi drap er så dagligdags at det ikke lenger fanger interessen.
Snø og ski er det Allan byr på. En hel haug med bilder fra et skianlegg. Hvis mine teorier holder stikk kommer han til å suse nedover bloggtopplista etter et slikt innlegg. Folk er lei snø og vinter, de vil ha vår!
Slalåmbakker og skianlegg lokker ikke meg. Når jeg skal være ærlig har det vel aldri gjort det. Jeg har stått på ski hatt slalåmski på bena en gang. Mine søstre og svogere klarte å overtale meg til å prøve på Geilo i januar 2000. Jeg hadde en tur ned barnebakken. Jeg akte forsiktig på skrå av bakken til det var på tide å ta en sving, falt og ble sittende til svogerne kom og dro meg opp, kjørte til neste sving, ventet på svogerne og slik fortsatte det til jeg endelig var nede bakken.
Hvor min ridder i skinnende rustning, Gamle Gubben Grå var? Han hadde og slalåmski på beina for første gang. Første turen sto han rett ned bakken i en forferdelig fart mens han slo ut med armene og skrek LØYPE!!!
Han fikk litt bedre taket på det etterhvert, og dro hjem og kjøpte eget utstyr. Har kost seg på noen turer på alpinski med ungene.
Da jeg kom ned bakken spurte Storesøster om kanskje Gamle Gubben Grå skulle bli med de som kunne det i en litt større bakke. Han takket høflig nei. Da foreslo Storesøster at jeg jo kunne bli med i en ordentlig bakke. Da svarte en av svogerne nei og la til “Da hadde vi ikke kommet ned igjen før til våren.”
Apropos ski. Neste helg er det slektas tradisjonsrike påskeskirenn. Jeg lurer på om jeg klarer å komme meg dit uten ski. Må nok opp å sjekke snøforholdene i slutten av uka. Muligens denne kjerringa må ta årets første skitur.
Nei la oss tenke på noe hyggeligere enn ski og snø. Mat for eksempel. Kommer man så langt ned på lista må en forvente at det er noen ukemenyer å kommentere. Den iranske gryta vi hadde i går var grei nok. Mulig jeg hadde likt biffen bedre om den ikke hadde kokt i to timer. (Man skulle bruke biffkjøtt og la det koke i 1,5 til 3 timer.) Det ble ikke tatt bilder. Mest fordi en gusjegrønn gryterett ikke er det rette til å dra lesere til blogg. Det skulle store mengder friske krydderurter kjørt til mos i en blender og masse gurkemeie i gryta – fargen ble deretter.
Ok Mors middag klarer å få Amerikansk gryte til å se ok ut på bilde – men den er brun og ikke gusjegrønn.
I dag blir maten muligens penere og mer fotogen. Vi skal ha Squashgrateng med purre og feta. Det er Gamle Gubben Grå som skal lage middag, så det blir vel lurt inn litt bacon eller skinke kjenner jeg han rett.
Nå glemmer vi mat og ukemenyer en stund. Det er viktigere ting å tenke på. Lørdag 25 mars 2023 klokka 16.00 starter sesongens siste kamp for Ringerike Panthers. Det er så enkelt og greit. 3 poeng = fornyet kontrakt i øverste liga. 2 poeng = fornyet kontrakt om Comet vinner i Halden, 2 poeng = fornyet kontrakt om Lørenskog ikke tar 3 poeng i Halden. Lørdag 25 mars klokka 16.00 starter også kampen der spillerne kan gå ut på isen og vise at det er 3×20 min med offensiv kvalitetshockey som teller. Ringerikes topp 6-7 forwards som kan vise Ringerikes publikum og supportere at denne kvalifiseringen ikke har gått som den burde, men som ender godt fordi disse 6-7 har kvaliteter som er mer enn gode nok bare de er på 100%. Det spiller ingen rolle om du er på vei bort etter endt sesong. Spiller man i øverste liga så må man klare å være profesjonell hele veien ut. Det kan jo ikke være interessant å ha nedrykk på CV’n?
Dette har jeg selvsagt ikke suget av eget bryst. Jeg har hentet informasjonen hos Geriatriks. Det han ikke vet om ishockey, og spesielt om Ringerike Panthers, er ikke verdt å vite.
Det eneste jeg ikke fant ut av hans blogginnlegg, og som jeg måtte google litt for å finne ut av, er om det er hjemmekamp. Det tror jeg at det er. Vurderer om jeg skal ta turen til ishallen og oppleve min første hockeykamp. Jeg får høre med Gamle Gubben Grå om vi skal ta turen.
Kjerringa på tur til en ishall?? Jeg kan ikke tenke helt klart . Jeg skriver om skibakker og ishockey. Var det liksom ikke vår jeg hadde kommet til at var det som ga lesere til blogg?
En liten påminnelse til Kretahalvorsen våronn er noe man gjør ute, husvask heter vårrengjøring og er dørgende kjedelig. Her forventet jeg å lese om frø og planter, og får bilder av vaskebøtter og støvtørking.
Ikke finner jeg stor interesse av å lese gamle outfit innlegg fulle av faux pels heller.
Klikker meg raskt videre og lurer på om jeg har oppnådd noen milepæler denne uka.
Jeg har fått klippet håret. Hatt et møte som var ganske avklarende om ikke avgjørende. Hatt et møte om våpenstøtte til Ukraina som mine lesere fant utrolig uinteressant og har drukket kaffe med Barndomsvenninna.
Tror ikke noe av dette kan kalles milepæler akkurat.
Strikkekjerring minner oss på at det er vaffeldagen i dag – og så deler hun oppskrift på noen helt nydelige vaffel-votter!
Når Gamle gubben Grå og jeg skal ut å drikke kaffe-latte senere i dag må vi unne oss en vaffel.
Mon tro om de selger vafler i ishallen?
Vibbedille maler motiv bak på ei olajakke. Det seg gøy ut! Det får jeg lyst til å prøve og! Jeg har ingen olajakke, men det har Gamle Gubben Grå. Lurer på om han blir kjempeglad hvis jeg tegner blomster eller såpebobler bak på Lewisjakka hans? Han har hatt den siden vi ble kjærester på 80-tallet. En blomstrete olajakke i skikkelig flower-power stil måtte jo være kult hvis vi skal på tur?
For vi planlegger tur. Vi kommer til å reise nordover til sommeren. Det ble bestemt i går. Hvor langt nord har vi ikke helt kommet frem til. Mye som trengs å planlegges. Mest lyst har jeg til å dra på bobilferie nordover. Det virker så kjekt. Eneste aber er at vi ikke har noen bobil, og kanskje ikke helt økonomi til å kjøpe en akkurat nå heller. Jeg mener vi vil jo gjerne ha en som både får oss nordover og helst tilbake til Hønefoss uten for mange problemer. Skulle den begynne å gi oss tekniske utfordringer ville en harmonisk ferie fort gli over til et stressende mareritt. Vi har null kunnskap om mekking av bil og kunne ikke gjort jobben selv samme hvor ubetydelig den er. Da er ikke en eldgammel bobil med kurs mot Nordkapp så veldig lurt.
Å reise for å finne våren, en dag i skibakken, vaffelvotter og tur med bobil. Bloggtoppen inneholder innlegg som bør inspirere og underholde mange. Det som troner helt der oppe et et innlegg om fredagstacoen.
Hva som virkelig gir klikk stopper ikke å forundre meg.
Men nå må jeg svinge meg rundt å få litt orden på Drømmehuset. Da blir det kaffe-latte på kjerringa og kanskje en tur i ishallen. Vi blogges.
I innlegget Frisørbesøk og Iransk gryte. skrev jeg at jeg måtte prøve å komme meg ut i dag. Overvinne dørstokkmila og komme meg på en litt lengre tur med Charlie Chihuahua enn bare den vanlige runden her hjemme.
Det har jeg nå gjort. Det ble ikke den lengste turen, bare litt over 3 km, men jeg fikk pust og ble varm. Så da har turen hatt treningseffekt. Eller at jeg er i utrolig dårlig form. Det ene utelukker antakeligvis ikke det andre. Jeg mener er man i dårlig form får man vel i høyeste grad en treningseffekt?
Det var godt å se at det våres på mine kanter av landet. Jeg hadde nesten begynt å gi opp håpet. Men i dag kjente jeg vårsola varme, så bar asfalt på gangveiene og små bekker mrd smeltevann der jeg gikk. Utrolig godt!
Ble nesten i ekstase da jeg så noe grønt under noen trær. Ok, det er tyttebærlyng fra i fjor, men det er grønt!
Memo til meg selv. Politikk er ikke blogg mat. Det hjelper ikke om det er med selfiestang. Når skal jeg lære meg å skrive om sånt andre bloggere skriver om? Som frisørbesøk.
Jeg var hos frisøren her om dagen. Fikk det for meg om morgenen at nå skulle ragget vekk, så jeg tok en tur til sentrum og gikk fra frisør til frisør for å hære om noen hadde ledig time. I Hønefoss er det nesten flere frisører enn bilforhandlere, så den taktikken pleier å fungere. Ikke denne dagen. Eller flere hadde ledig time litt ut på dagen, men siden jeg ville være ferdig før jeg skulle på et møte klokka 13 så var det vanskelig.
Til slutt prøvde jeg på en salong jeg aldri har vært innom før. Der var det en frisør og en kunde å se. Jeg spurte om ledig time i løpet av dagen, men hun som klippet fortalte meg at hun kun hadde dropp inn. Så hvis jeg hadde tid til å vente til hun var ferdig med kunden hun drev med nå så kunne hun klippe meg. Lettet satte jeg meg ned i stolen. Hun drev med en herreklipp som så ut til å gå mot slutten; og ganske riktig i løpet av 10 minutter var det min tur.
Vel plassert i stolen ble vi enige om hva som skulle gjøres, og hun satte i gang. Hyggelig jente og vi tørrpratet om is og snø, slik man ofte gjør hos frisøren.
Så kom det ei frisøren kjente inn i salongen og de to bekjente begynte å snakke sammen. Helt greit for meg så lenge saksa går like raskt som brødsaksa, og det virker som om hun er nok fokusert på klippingen.
Samtalen mellom de to var relativt underholdende. Ikke det at jeg skjønte så mye av den. Den gikk på engelsk, et språk jeg ikke forsto og norsk om hverandre. Gjerne i løpet av samme setning. Innimellom kom det lange setninger på norsk, og jeg forsto at det var meg frisøren henvendte seg til.
Jeg ble raskt ferdig klippet. Fornøyd med resultatet. Enda mer fornøyd med prisen. 400 kr for en hårklipp er det lenge siden jeg har betalt. Tror nok ikke det er siste gangen jeg bruker denne frisøren.
Frisørbesøk er nok tingen å skrive om. Det er flere toppbloggere som forteller sine frisørhistorier. Jeg er i det minste glad jeg ikke har farget eller bleket håret nå, selv om jeg har litt lyst. Sist jeg gjorde det ble resultatet overhode ikke slik jeg hadde tenkt. Og nei, det var ikke språkproblemer som gjorde det. Håret mitt tok bare litt mer farge enn det frisøren trodde.
Mat er jo og populært å skrive om. Spesielt ukemenyer.
I går hadde vi bondeomelett til middag. Egentlig ikke stort å si om det. Kokte poteter, bacon, egg og melk. Gadd verken fotografere eller dele bilde. Dette klarer de fleste helt av seg selv uten inspirasjon.
I dag skal vi ha Iransk kjøttgryte. Høres mer spennende ut. Litt i tvil om mine iranske venner ville godkjent denne gryta som “iransk”, men det er det den kalles i oppskriften jeg har klippet ut av et blad.
Det er jeg som skal lage maten. Kanskje blir det et blogginnlegg om det. Vi får se hva jeg husker når maten kommer på tallerkenen. Og hvor vidt det egner seg for fotografering.
Noe annet som ville gi klikk og få meg oppover på bloggtopplista ville være om jeg kom meg litt ut på tur. Vise frem spennende steder og skrive om noe annet enn det som surrer rundt i kjerringhode. Kort sagt få noen nye impulser.
Å komme seg ut på tur i dag. I det minste en litt lengre tur med Charlie Chihuahua burde være innafor. Det må være en del av dagens plan.
Nesten like lei som jeg er å klikke meg inn på den ene ukemenyen etter den andre er jeg på å klikke meg inn på gamle outfitinnlegg med faux pels, fauks skinn, faux hår og faux… det meste. Jeg går for kjerringas naturlige skjønnhet.
En jentekveld hadde ikke vært å forakte. Men ikke denne helga. Nå drakk jeg kaffe sammen med Barndomsvenninna på mandag, og har en lunsjavtale med ei anna god venninne til uka. Fredagskvelden vil jeg ha i fred hjemme med ostepop-bollen min.
Vivian skriver i sitt siste innlegg om hvordan hun som bruker blir overkjørt av Nav. Det virker som om de tror de vet bedre enn henne hva hun trenger.
Jeg er ikke sikker på at det er der feilen ligger, kjære Vivian. Min erfaring med Nav at det er evnen til å lese som er utfordringen. Jeg vet i det minste om et par ansatte som ikke har evnen til å lese en tekst på mer enn tre ord.
Nei, jeg tror ikke jeg vil utdype det noe mer.
Planen for dagen er altså å komme meg ut på tur, og å få laget et innlegg om den Iranske gryta jeg skal lage.
Jeg mener når Chili con carne kan få en mann helt på topp av bloggtopplista er det utrolig hva en iransk gryterett kan gjøre med plasseringa til denne kjerringa.
Hørte noe litt morsomt her om dagen. Det var på lokalradioen til NRK Buskerud. Høyres fylkesordførerkandidat ved valget til høsten, Thore Oppdal Hansen gjør det meste for å vinne valget. Akkurat det finner jeg verken merkelig eller morsomt. Stiller man som ordfører- ellet fylkesordførerkandidat er det vel med et ønske om å vinne valget og bli nettopp ordfører. Det var mer måten han hadde tenkt å få til det på som jeg fant underholdende.
Thore, 66, hadde nemlig gått til anskaffelse av selfiesrang, bordlys og stativ til mobilkamera. Som han selv sa, alt det utstyret bloggere bruker. Målet er selvsagt å gjøre en bedre figur, lage bedre innlegg til sosiale medier som for eksempel Facebook.
Nå stiller jeg ikke til fylkestingsvalget. Eller jeg er nummer 26 eller noe slikt, så Rødt må få godt over 50% av stemmene for at jeg skal oppnå en plass i fylkestinget.
Ikke er jeg ordførerkandidat her i kommunen heller, men jeg er nummer to på Rødt sin liste ved kommunevalget med klare ambisjoner om å komme inn i kommunestyret.
Nå har jeg verken selfiestang, ekstra lys eller stativ til mobilkamera, men jeg er blogger! Nesten toppblogger på en god dag. Det kan ikke bety annet enn at jeg garantert kommer inn på kommunestyret, tror dere ikke?
Er det det som teller?
Er det det som skal avgjøre hvem som skal få styre kommunen eller fylkekskommunen?
Hvem som tar seg best ut på sosiale medier.
Burde det ikke være politikken mer enn personen?
Det lønner seg tydeligvis å skrive om afrikansk politikk og hemmeligheter for i dag er jeg helt oppe på en 10. plass igjen. Fortsetter denne fremgangen troner jeg øverst lenge før påske.
Så mens andre fremdeles er godt oppe på bloggtopplista med et outfit.innlegg om faux pels og faux skinn har jeg børstet støv av et tidligere outfit-bilde. Og en ting skal jeg love dere; det er ikke mye som er faux ved denne kjerringa.
Vet dere hva som virkelig ville få meg oppover på bloggtoppen? Jo hvis jeg gjør alvor av planene om å reise nordover i sommer. Jo mer jeg tenker på det jo mer sikker blir jeg på at mine drømmer om å feriere i Nord-Norge må deles opp i flere ferier. Å tro at jeg kan oppleve Helgelandskysten, Lofoten, Nordkapp og Finnmark på en tur virker litt ambisiøst – og ikke minst stressende.
I går når jeg leste dette innlegget tok jeg avgjørelsen. Blir der Nord-Norge tur i sommer konsentrerer jeg meg om Helgelandskysten og gjør riktig mange stopp. Jeg har allerede et par, tre steder på lista som jeg har lyst til å besøke, og Strikkekjerring sin beskrivelse av Myrvoll Kulturgård fikk meg til å skrive enda et sted opp på lista.
Skal man besøke slike steder må man ta seg litt tid og ikke rase rundt som en japansk turist som først får med seg opplevelsene når han studerer bildene han har tatt.
Jeg var inne og leste på hjemmesiden til Myrvoll Kulturgård. Vet dere at de har en utedo med et tak som er kledd med utbanka blikk av bøtter og spann? En interessant detalj for oss som har en blikkenslager i familien. Og et godt tidsbilde på at man brukte det man hadde.
Jeg var hos frisøren på tirsdag. Det har jeg vel ikke skrevet så mye om eller delt bilder av. Det var godt å få av ragget – og jeg fremstår nesten som ei helt ny kjerring. Kanskje er det på tide med en ny foto-seanse? Vi får se hva dagen bringer.
Denne vinteren har vært lang og tøff. Jeg har følt at jeg har gått og ventet i tre måneder. Ventet på vår. Ventet på noen avklaringer. Ventet på at livet skal ta en ny vending. Jeg er dårlig på venting. Dårlig på å vente på ting jeg ikke selv rår over, som at våren lar vente på seg.
Hårklipp og vårsol. Mer skal det ikke til for at optimismen vender tilbake. Nå håper jeg at jeg snart kan legge en litt tøff periode bak meg.
Man ungår ikke innlegg om mat og ukemenyer når en klikker seg inn på bloggtopplista. Så heller ikke i dag.
Middagen i går ble ingen suksess. Vi ble mette, men det var vel alt. Tror ikke det var min feil, heller oppskrifta.
I dag blir det sikkert bedre. Vi skal ha en slags bondeomelett. Det er jeg som skal kokkelere i dag og, så får vi se om det blir innlegg av det. Deler et bilde av tidligere gastronomiske utskeielser bare for å minne meg på at jeg kan lage mat som smaker og ser lekkert ut.
Ser det ikke bare er jeg som kan bli litt hekta av spill på telefon. For tiden er det blockpuzzle det går i her. Men når vårsola nå kommer og jeg tar litt tak håper jeg at det blir mindre tid brukt på slike meningsløse aktiviteter.
Det er vel egentlig en beslutning jeg bare kan ta. Det er bare det at plutselig sitter en der og knotter og skal bare ta en omgang til….
Jeg har store planer om å ta meg selv i nakkeskinnet og si Nå er det nok sløving inne. Nok sutring over dårlig vær. Nok mismot. Finn på noe som gir deg litt mer aktivitet og litt mer energi. Det er jo egentlig ikke mye som tapper en for mer energi enn å ligge under pelspleddet og sløve.
Tom skriver i dag om hvor tungt det er å miste en hund. Og ja, det er hjerteskjærende vondt når man må ta den tunge avgjørelsen å la et kjært familiemedlem få slippe. Føler med Tom og familien.
Vi har jo vært gjennom noen slike avskjeder. Vi har jo tatt til oss en del omplasseringshunder gjennom årene. Noen ganger har jeg spøkt med at vi er “gamlehjem” for hunder. Noen har hatt litt høy alder når de kommer til oss. De fleste hundene våre har nådd en anselig alder, men likevel har det blitt noen avskjeder. Like vondt hver gang.
Nå er det snart på tide å logge av PC n og gjøre noe mer fornuftig. Sola skinner. Himmelen er blå. Vi får se hva denne dagen vil bringe.
Her om dagen var det min tur til å motta den store konvolutten med det hemmelige oppdraget Jeg vet at jeg ikke er alene om å motta denne utfordringen. Så nå gjelder det å la kreativiteten blomstre. En plan begynner å manifestere seg. Jeg må bare skaffe et par ingredienser. Nattemørke er en av de. Nattemørke og den rette lokasjonen. Gult er kult – men gult er og påskens farge. Kanskje kommer ikke innlegget mitt før påskehøytiden har startet.
Rett tid, rett sted og med litt hjelp av nattemørke. Dette begynner å ligne en plan.
Dette innlegget er bare for å berolige Frodith. Jeg har ikke glemt utfordringen. Jeg jobber med saken.
