kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Jeg skulle ønske at Anna Rasmussen hadde fått 4.047 flere sidevisninger i går slik at jeg hadde kunnet kommentere en mammablogger i stedet for en kokkeblogger.  For etter hva jeg har forstått er det helt greit at jeg, kjerringa på 50 pluss, lar min skarpe penn gå ut over usikre unge rosabloggere og unge mødre, bare jeg holder meg unna den stakkars kokken fra nord. Kokken som på sin egen blogg fremstilte seg selv som en gudeskikkelse hele 6 ganger i forgårs.  Det var ikke jeg som postet de bildene, likevel er det jeg som er slem når jeg påpeker at han ønsker å fremstå som større enn seg selv.  Riktig nok skrev han ordrett at han ønsket det, men det er selvsagt en uvesentlig detalj

Jeg kunne latt være å skrive om Kokkejævel i dag.  Forbigått i stillhet at han også i dag troner øverst på blogtopplista.
Jeg kunne kuttet ut å skrive om toppbloggerne og ventet til det på ny var en usikker ungjente med lav selvtillit som var på toppen. For da er det morsomt med satire. Selvsagt kunne jeg bare lagt ned hele bloggen og latt mobberne få det som de vil.
Nei, det blir feil.  Det er jo jeg som er mobberen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Herregud så ubehagelig det var å åpne bloggen i dag morges å se alle kommentarene  som hadde poppet inn i løpet av natta. Bloggen som har vært  mitt fristed, et sted jeg logger inn når jeg vil koble av. Nå var kommentarfeltet fyllt opp av de samme beskyldningene som i går fra anonyme mennesker som ønsker å forbli anonyme. Å ta ansvar for sine uttalelser på nett er jo dumt.

Dagen startet litt hektisk siden jeg sov helt til 06.38. Deilig å sove lenge, men vondt å våkne å finne ut at klokka burde ha ringt…  Rakk jobben i tide. Siden jeg ikke er toppblogger er det smartest å innrette seg etter samfunnets normer og regler. Jeg kan jo ikke gjøre, eller skrive, hva faen jeg vil slik toppbloggerne kan. Det er kommentarfeltet mitt de siste dagene et bevis på.

Egentlig startet jeg på dette blogginnlegget ved 7 tiden i morges. Men så måtte jeg jo møte opp på jobben og arbeide en arbeidsdag.  Plutselig hadde jeg vært der i 8 timer. Er så mye å gjøre at en kan jobbe døgnet rundt uten å bli ferdig. Heldigvis kom  kveldsvaktene klokka 15, så vi som hadde vært der fra morgenen av kunne gå hjem.

Hvorfor bilde av en vei med en bil? Jo nå skal du høre. Da arbeidsdagen var over så jeg at Datteren hadde ringt. Så da var det bare å sette bilen i gear og fortsette arbeidsdagen som sjåfør. Blogging og andre avslappende sysler måtte vente.

Tar ikke på vei og slenger sur rotmos rundt meg slik som Kokkejævel av den grunn. Har lært av bitter erfaring at det er dumt. Eller ikke rotmos da, men smør. Gjør omtrent samme nytta. Det er noen år siden. Vi bodde i blokka i Konglefaret. Året var 1990 og Gamle Gubben Grå og jeg var akkurat blitt samboere. Jeg kom hjem etter en lang, slitsom dag på sykehuset. Gravid og hormonell så det holdt. På spisebordet ved de store sørvendte vinduene sto smørboksen fremme etter at Gamle Gubben Grå hadde spist før han dro på jobb på ettermiddagen. Det var juli eller muligens august. Jeg ble forbannet, oppgitt og tok snørboksen og slengte den i det store vinduet. Den traff en potteplante i vinduet på sin vei. Jord, glasskår og smør i en salig blanding. Både på gulv og vindu. Jeg hadde ingen kjærest til å vaske etter meg. Man lærer av slikt.

Ferdig med kjøreoppdrag for Datteren. Vi var på Jysk og kjøpte et bord. Bordet med eske var større enn Lille Bille, så vi måtte pakke det ut for å få plass til alle delene i bilen. Så var vi innom Rusta for litt stæsj. Jeg kjøpte rosa badematte til den rosa gjestedoen min. (Jeg sier min for hverken Gamle Gubben Grå eller Yngste Sønn vil sette sine barn eller andre kroppsdeler der inne.)

Da jeg kjørte fra Datteren kjente jeg at jeg måtte tisse – veldig. Dro innom Kuben for å gå på do. Det står fremdeles 2 stk. av boka til Kokkejævel på den øverste hylla på Ark. Traff ei venninne jeg ikke har sett siden jul. Så da måtte vi jo ta en kopp kaffe å skravle litt.

Både hornet og kaffen var  ok. Terningkast fire. (Det høyeste terningkast jeg gir et kjøpesenter-spisested).

Mens jeg satt slik og koste meg med kaffe og skravling ble det plutselig veldig til liv på Messenger på mobilen. Jeg sjekka hva det skulle bety, og kom plutselig på at jeg egentlig skulle delta i et elektronisk møte på zoom.

Så endelig når klokka har passert 20 kan jeg endelig inn på bloggen for å oppdatere dere og kommentere toppbloggeren, som desverre er Kokkejævel.

Så avslutter jeg med de kloke ordene til  Kokkejævel. Ikke tramp på andre på din vei. (Med mindre det er ei kjerring fra Hønefoss eller folk som offentlig tør innrømme at de liker bloggen hennes.) Det føles så sinnssykt mye bedre å være på topp når ingen kommer med en eneste kritisk kommentar.

Nå har jeg bare igjen å lufte Charlie Chihuahua og trylle frem litt middag før jeg kan ta kvelden.

Det har blåst en frisk bris i kommentarfeltet mitt i dag. Det falt ikke i god jord at jeg ikke ser på Kokkejævel som en kulinarisk Kristus. Jeg er en mobber!

Det var “Eline” som begynte kritikken. Flere har kommet til. Det som er felles for de som er mest kritiske et at de et anonyme. De har i motsetning til mange av de som fast kommenterer bloggen min ingen lenke til en blogg slik at jeg kan “se” hvem som kommer med kritikk.
Jeg ville aldri kommer med så bombastiske uttalelser mot et annet menneske og skjult meg bak anonymitetens slør.  I mine øyne er det noe feigt med det.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har forsøkt å svare på de fleste kommentarene. Svare på en pen og høflig måte. Noen ganger er ikke det like lett. Når jeg ikke forstår beskyldningene som blir kastet mot meg, og ber om eksempler på hvor jeg har gått over streken. Ikke for å forsvare meg men for å ta lærdom, får jeg bare nye beskyldninger og beskjed om at det er slik det er. Jeg er en nedlatende mobber. Ferdig snakka!  Vel litt vanskelig å ta selvkritikk når du ikke ønsker å vise meg hva som er kritikkverdig.

Jeg ser mange har tatt meg i forsvar, og det setter jeg utrolig pris på.
Det å beskylde meg for å være en mobber er noe av det verste jeg kan bli beskyldt for. Jeg har brukt store deler av livet mitt til å hjelpe folk som føler seg trampet på ved å snakke deres sak, hjelpe de til å navigere i en jungel av lover og regler og ikke minst være en klagemur mange med en tøff hverdag kan komme til for å få støtte, hjelp og trøst.  Set er ikke få tårer det er blitt grått på mine skuldre gjennomårene. Og så skulle jeg være en mobber bare fordi jeg ikke ser på en kokk i Alta som en Gudeskikkelse?

Beklager, jeg reagerer når noen misbruker korset som symbol for å opphøye seg selv.  For meg er korset et religiøst symbol, og for meg betyr religionen mer enn man skulle anta siden jeg er en knall rød kommunist.
Jeg er selvsagt en mobber når jeg tar et religiøst symbol i forsvar.  Et symbol som betyr mue for meg men utrolig mye mer for mange andre.

Til alle dere som har stilt opp for meg og forsvart meg, tusen takk!  Jeg har satt pris på deres innlegg.  Pgselv om jeg har følt noe av kritikken uberettiget og sårende, har jeg ikke følt meg mobbet.  Det skal litt mer til før jeg gjør det.

Dere forstår, jeg vet nemlig hva mobbing er og hvordan det føles å bli mobbet. Det har jeg skrevet om blant annet i dette innlegget Blogging mot mobbing – La de ikke lykkes Som jeg skriver i innlegget har jeg bestemt meg for ikke å la meg knekke av andres ondskap andres uforstand.
Dette innlegget er skrevet for snart tre år siden.  Etter det har det skjedd en del i livet mitt.  Jeg har på ny opplevd at noen vil knekke meg,. Jeg har på ny opplevd at noen ønsker meg vondt, ønsker å skade meg.  Og nei, jeg snakker ikke om bloggen eller kommentarfeltet eller noe som har med bloggen å gjøre.  Heller ikke med en Kokk i fra nord. -Bloggen er mitt fristed  Mitt friminutt i hverdagen. Min glede.

De i kommentarfeltet som ønsker å bringe kjerringa til taushet til å slutte å ha sitt skråblikk på toppbloggerne vil ikke lykkes med det.
De som i det virkelige liv ønsker å knekke meg håper jeg ikke vil lykkes med det heller.  Jeg nekter å la meg knekke, jeg nekter å bli et offer. Men noen ganger er det litt tøft, selv for denne kjerringa.

Og helt til slutt.  Jeg tror ikke Elin heter Asbjørn.  Jeg tror ikke han er en slik person som tar slike feige grep i bruk.

Top Gun er en film som fikk en helt spesiell plass i min ungdom. Det samme fikk Coctail. Masse gode minner om kjærester, intriger i omgangskretsen, og utrolig mye gøy. Felles for begge disse filmene er at kjekkasen Tom Cruise er hovedperson. Han var 80-tallets store kjekkas for oss jentene og en fyr mange av gutta gjerne ville ligne.  Salget av Ray Ben pilotsolbriller tok virkelig av etter denne filmen.

En gutt i kullet mitt på radiografhøgskolen ble desverre for han observert mens han sto foran et speil og så halvhøyt til seg selv ” Å, hvor lik jeg er Tom Cruise!” med et fornøyd uttrykk i øynene. Fornøyd helt til han hørte gapskratten fra de som overvar seansen. Men du, hvis du leser dette, det skal du ha, jeg så likheten. Ville aldri innrømmet det da.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Kulturminister Abdi Raja er ni år yngre enn meg.  Han var muligens litt ung til å kjøpe pilotbriller og spille flygerhelt på midten av 80-tallet  kanskje var det først når Missing Impossible filmene kom han ble en svoren Tom Cruise fan. Men at han er en stor fan, det er jeg ikke i tvil om.

Så vi er altså enige, Abdi Raja og jeg. Det er noe helt eget med Tom Cruise. Men, og det er alltid et men. Jeg forstår at det er film og at det er rollefigurene Tom Cruise spiller og ikke Cruise selv som er en slik tøff helt ingenting kan skade. At Tom Cruise er et helt vanlig menneske av kjøtt og blod. Det er jeg litt usikker på om Raja har helt tatt inn over seg.  For er det så lurt å importere et helt filmcrew fra statene og hit nå midt i koronna tiden? Ja, jeg har forstått at det er snakk om selveste Tom Cruise,  jeg kan forstå preiket om knorgesreklame og alt det der, men likevel.

Så vidt jeg har forstått det har vi nærmest stengt grensene for unødvendige besøk fra såkalte “røde” land. Og USA er et slikt land. Likevel synes Raja det er helt ok å ønske Tom Cruise og gjengen hans hjertelig velkommen.  Jeg er ikke den eneste som ser det betenkelige i dette, og Abdi Raja har fått kritikk for sin avgjørelse fra flere.  Så langt er de eneste argumentene jeg har hørt fra kulturministeren for å forsvare sitt standpunkt: “Jeg har snakket med Tom Cruise i telefon…” jadaså. Da er det vel greit da…..

Kokkejævel er fremdeles på toppen av lista, derfor dette litt ensidige fokuset på mine innlegg for tiden.
I det siste innlegget hans har han postet 7 bilder hvor han står med utstrakte armer som en Kristus på korset.  På to av bildene har han latt seg avbilde på denne måten fremfor et kors.  Et av de er tatt ved Ishavskatedralen i Tromsø, det andre ved et kors i en trappeoppgang, usikker på hvor.  Minner om noe katolsk?
Det varte ikke så lenge etter at disse bildene var postet på Kokkejævels blogg før jeg fikk en kommentar om at en av mine lesere regnet med at hun slapp å se masse bilder hvor jeg poserte på korset.  Det skal leserne mine selvsagt få slippe å se.  Jeg har for stor respekt for korset og for kristendommen til slike poseringer.

Overskriften på Kokkejævels innlegg er “Kulinarisk Kristus,, narsissist eller bare spik spenna gæren?”  Jeg koker meg en stor kopp med te og smiler for meg selv der jeg setter meg godt til rette foran PC-en . Vil han virkelig at jeg skal besvare det spørsmålet?  Øyensynlig ønsker han det.  Klokka har passert 10.  Ønsket han ikke mine betraktninger over temaet hadde det for lengst kommet et nytt innlegg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Kulinarisk Kristus:
Vi har prøvd noen av oppskriftene til Kokkejævel her i heimen, og det har vært godt. Velig godt.  Men Kulinarisk Kristus?  Det skal vel litt mer til enn å drive en kjøpesenterkaffe midt på Finnmarksvidda for å kunne kalle seg det? Jeg mener Michelin stjerner, Bocouse d’or og andre utmerkelser.  En flink kokk, og god forretningsmann som har utviklet sitt konsept på en beundringsverdig måte, men Kulinarisk Kristus? Helt klart ikke.

Narsissist.
Jeg trakter meg en ny kopp te mens jeg reflekterer over hvordan jeg nå skal formulere meg.
Diagnosen narsissist stilles på grunnlag av en grundig klinisk vurdering og bruk av strukturerte intervjuer. Som regel gjøres dette av en psykolog eller psykiater. Basert på denne informasjonen skal fagpersonen ta stilling til hvorvidt personen møter de diagnostiske kriteriene for personlighetsforstyrrelsen narsissist.
Jeg er verken psykolog eller psykiater.
Jeg har mine tanker om temaet, men akkurat nå skal denne kjerringa holde tankene sine for seg selv.

Spik spenna gæern
Nei, jeg tror ikke Kokkejævel er spik, spenna gal.  Han er et menneske som tør å by på seg selv. Tør å skille seg ut , være noe annet enn et A4 menneske som glir inn i den gråe folkemengden.  Vi er litt like slik, Kokkejævel og jeg.

Kokkejævel har det bra nå.  Er inne i en god periode.  Han får masse oppmerksomhet. Det føles godt å lykkes, bli likt.  Hvem vil ikke bli likt? spør Kokkejævel.
Jeg har aldri vært opptatt av å bli likt.  Helt ærlig.  Selvsagt er det hyggelig at folk liker meg, men jeg har aldri vært opptatt av å bli likt.  Jeg har siden jeg var ganske ung vært opptatt av å være tro mot mine egne idealer, tørre å være meg selv på godt og vondt. Men jeg har aldri vært opptatt av å bli likt.
Nå sier jeg ikke at jeg ikke setter pris på å vandre oppover på bloggtopplista, at jeg ikke synes det er hyggelig med mange lesere og hyggelige tilbakemeldinger. Men jeg kunne ikke tenke meg å endre bloggen eller skrive noe jeg er uenig i eller som strider mot mine verdier bare for å få flere lesere, flere klikk.

Når Kokkejævel ser på disse bildene hvor han opphøyer seg selv som en Kristusfigur ser han  et menneske som klarer å fange ekstasen i et øyeblikk. Som evner å leve ut det vi alle ønsker og lengter etter, nemlig å tørre å gjøre seg selv større enn man egentlig er, om så bare for et mikrosekund mens bildet blir tatt.
Når jeg ser på de samme bildene ser jeg en pompøs fyr som er høy på seg selv.  Muligens det bare er i det mikrosekundet bildet blir tatt.  Men det er det virker for meg at han ønsker å illustrere med bildene. Og når Kokkejævel hevder at alle ønsker å leve og lengter etter å tørre å gjøre seg selv større enn man egentlig er, er det virkelig samt at vi alle lengter etter det?  For jeg kjenner meg heller ikke igjen i den beskrivelsen.
Jeg spør Gamle Gubben Grå om han ønsker og lengter etter å gjøre seg større enn den han er, men heller ikke Gubben kjenner seg igjen i det utsagnet.

Jesus er Guds sønn.  For meg er det noe man ikke spøker med.  Mens jeg sitter og skriver dette lytter jeg med et halvt øre til Gudstjenesten på radioen som står på i bakgrunnen. Kristendommen, religionen min betyr noe for meg.
Jeg tror ikke Gud hadde noen stor plan med meg. Jeg tror ikke jeg ble sendt til jorden med noen spesiell misjon.

Når det er sagt så ønsker jeg på mitt vis å utgjøre en forskjell.  Jeg ønsker å være en person som er der for mine nærmeste.  Jeg ønsker å være en som står opp mot ting jeg opplever som urett.  Det er derfor jeg engasjerer meg som tillitsvalgt og politiker.  Det er derfor jeg deler mine tanker på blogg.  Jeg ønsker å påvirke samfunnet i det jeg ser på som riktig retning.  Ikke for å opphøye meg selv, men fordi jeg tror det vil  være riktig samfunnsutvikling,

Jeg er enig med Kokkejævel at det er bra med framsnakking. Men de kritiske røstene har også sin misjon. Det får en til å stoppe opp, reflektere og tenke.  Ofte fører det til bedre beslutninger.  Nesegrus beundring og heltedyrkelse føler bare til forleding av massene, massesuggesjon og eneveldig makt.

Kanskje er det derfor jeg ble sendt her til jorden, for å være den kritiske røsten?

Det ble ikke noe Tromsøtur i helga. Ingen ville sponse flyturen, og om jeg hadde kastet meg i Lille Bille og kjørt alt det remmer og tøy kunne holde hadde jeg ikke hatt mulighet til å rekke Tromsø og boksigneringa før den er slutt klokka 19. Jeg regner ut at jeg måtte hatt en gjennomsnittsfart på 800 km/t og enda hadde det holdt hardt. Så fort går ikke Lille Bille! Og om bilen hadde tålt farten, hadde ikke jeg klart å holde bilen på veien eller unngå sammenstøt med den farten. Så da hadde jeg ikke rukket noen boksignering samme hva.

Noen mente at jeg ikke behøvde å stresse med Tromsø denne helga. Det går direktefly til Alta fra Gardemoen. Jeg kunne jo bare ta en tur dit en helg det passet seg slik.

Det hørtes lurt ut. Da kunne jeg jo bare svinge innom Hofte Pluss eller Fy Fader og tatt og hilst på Kokkejævel. Jeg er i grunn litt nysgjerrig på den der salatbaren Fy Fader. Det tror jeg jeg hadde likt meg. Og de baguettene han serverer på Hofte Pluss… Jeg har sett bilder av de. De ser bare fantastiske ut.  En ting er i det minste sikkert, jeg vet hvor vi skulle ha spist hvis vi kom oss til Alta.

Så nå må jeg bare finne noen som vil være med å sponse tur til Alta.  Jeg spør ikke Kokkejævel. Han er dårlig på Spleis og Vips når det gjelder andre enn seg selv. Regner med at han og firmaet liksom ikke er de som driver utstrakt sponsing heller.

Siden jeg allerede har bestemt meg for å spise på Fy Fader eller Hofte Pluss trenger jeg ikke å få noen til å sponse maten. Den betaler jeg av egen lomme. Men et tak over hodet og ei seng hadde vært kjekt.  Jeg sjekker overnattingssteder rundt Alta på nett, og faller helt for Aurora Canvas Dome   Ser helt fantastisk ut, spør du meg. Transfer fra flyplassen er det og. Bare velstand. Prisen var i grunn ikke avskrekkende i det hele tatt. Har betalt dyrere og langt fra så spektakulære overnattinger i sommer. Tenk å ligge der i det luksus glanpingteltet å se opp på nordlyset! Det hadde vært magisk! Når er nordlyssessongen  på sitt beste i Alta? Jeg vet jo at Alta er en av de beste stedene i landet for å oppleve nordlys. Kristian Birkeland bygde Norges første nordlysobservatorium i byen allerede i 1899, og grunnla med det Norges nordlysforskning.  Hm, dette begynner å bli så fristende at jeg begynner å vurdere en Alta-ferie med eller uten sponsorer.  Få med oss Nordlyskatedralen og Tripiz museet. Gamle Gubben Grå ville elske det.

“Når Muhammed ikke vil komme til berget, får berget komme til Muhammed” som min jomfruelige grandtante sa med et fnys da en av min ungdoms beilere ikke var så lysten på å komme å hilse på når hele slekta var på besøk, men heller mente jeg kunne ta en tur til han.  Jeg behøver jo ikke sitte her og vente på at Kokkejævel skal komme til meg, jeg kan ta en tur til hans kant av landet.

Jeg har virkelig fått stryk-karakter og vennskapelig mobbing for mitt bilde fra   Ark  Selv firmenningen min, hu Hanne Beste kastet seg på trenden.   Og jeg er enig. Bildet er dårlig.  Neste gang jeg er på Kuben skal jeg ta et bedre bilde av bøkene til Kokkejævel  (Hvis det er igjen noen.  Det forsvant to i løpet av et snaut kvarter i går ettermiddag.) Det kan du lese om i innlegget  Se her, Kokkejævel!

Noe annet jeg får kritikk for i kommentarfeltet er at noen mener jeg mobber Kokkejævel.  Vel, det er ikke min feil at han skriver så himla bra at han konstant ligger øverst på bloggtopplista! Eller, han ligger jo på bloggtopplista selv de dagene han ikke skriver himla bra heller.  Hvorfor aner jeg ikke.  Men siden min blogg har som en rød tråd å kommentere det siste innlegget til den bloggeren som til enhver tid ligger på toppen av bloggtoppen, mener dere at jeg skal la være det de gangene det er Kokkejævel som ligger på topp?
Skal jeg endre min blogg fordi det ikke behager Kokkejævel og fansen hans  at jeg innimellom kommer med noe annet enn heiarop og nesegrus tilbedinng?
Les blogginnleggene mine som omhandler Kokkejævel fra denne uka.
Ser dere hvor mye gratis reklame jeg har gitt boka hans?
Hadde jeg gitt han all denne gratisreklamen hvis jeg ikke ønsket at han skulle selge bra?  For selvsagt er mine skriverier, den påståtte bloggkrigen mellom Kokkejævel og meg med på å skape blest og popularitet om boka.  Jada, jeg ser at flere av fansen min sier at de ikke skal kjøpe boka, men alle kommer de til å bla litt i den eller i det minste reflektere litt over boka når de ser den i hylla på bokhandleren.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Noen spør meg om jeg hater eller elsker Kokkejævel.  Jeg elsker han ikke.  De følelsene er forbeholdt Gamle Gubben Grå.  Men jeg hater han definitivt ikke. Må det enten være svart eller hvitt, finnes det ikke noe midt i mellom?  Jeg synes han er et kult fenomen i blogglandia. Litt oppblåst og høy på seg selv, ja.  Men kan du vise meg en toppblogger som ikke er det? Isabell Raad og Sophie Elise, de to andre jeg har skrevet mye om, er også høye på seg selv. Muligens på en annen måte, men helt klart proppfulle av troen på egen fortreffelighet.

Kokkejævel er fremdeles på første plass i dag, milevis foran Isabelle Eriksen på plass nummer to.  Jeg er på en 21. plass hvis noen lurer. Så siden Kokken er på topp, er det han og hans innlegg jeg kommenterer.  Så hvis han trodde at det var over, at jeg aldri mer kom til å skrive innlegg om boka hans kan jeg si at siden han sikkert både kommer til å skrive om boka si selv og ligge på toppen av bloggtopplista i fremtiden, ja så har nok min promotering av boka så vidt begynt.

Siden jeg ikke klarte å få noen til å sponse et privatfly (Rakk aldri å undersøke det tipset om Fonnafly men skal ha det i bakhodet til en annen gang.) og det var alt for langt å gå, så kom jeg meg aldri på spontansigneringa  dag to som Kokkejævel hadde i Tromsø i går.  Beklager.

Kokkejævel hadde forstått at jeg ikke kom til å komme, og hadde først ikke lyst til å møte opp han heller.  Forstår han godt.  Men når fanskaren ble stor nok, og det nesten var Beatles- tilstander og smitteverntiltakene begynte å bli vanskelige å ivareta lot han seg overtale til å komme ned.  Slike stunt som å komme labbende alt for sent til sin egen boksignering kan for enkelte virke arrogant og gi inntrykk av at man er litt stor på seg selv.  “The King har arrived the building” liksom…

Jeg blar gjennom bildene også i dag.  Skulle jo så gjerne ha vært der.  Jeg tror jeg med sikkerhet at det er minst elleve unike mennesker som ønsker signert bok på bildene.  Og jeg er rimelig sikker på at det er bare Mickael Jackson imitasjonen som er Kjærest i forkledning., så jeg antar det kom en del fan.

Når v først snakker om Mickael Jackson, en liten digresjon.  Den dagen nyheten om hans død ble kjent hadde jeg hatt nattevakt.  Jeg lå inne på soverommet med døra ut til gangen på gløtt,  Radioen sto som vanlig på inne på kjøkkenet, og hver time snakket nyhetsoppleseren om en som var død.  Der jeg lå og slumra fikk jeg med meg at noen som var femti år gamle var dø, og at det måtte være en viktig person siden det liksom var toppoppslag i nyhetssending etter nyhetssending.  Men min halvt sovende, sløve hjerne fikk ikke tak i hvem som var død.
Jeg er slik skrudd sammen at hjernen min da begynner å analysere fakta for å trekke konklusjoner og dermed finne ut hvem som kan være død.  Jeg visste at Jens Stoltenberg var femti år, og i min da halvt bevistløse hjerne konkluderte jeg med at det sikkert var han som var død.  Tenkte for meg selv at det var jo trist, og gled inn i søvnen igjen.  Gjett hvor “skuffet” jeg ble da jeg våknet og fant ut at det “bare” var Mickael Jackson som var død! En nyhet jeg syntes bare hørte hjemme som en liten notis på siste side. Har aldri vært noe stor fan av Jackson…. (Han var forresten også litt pompøs og stor på seg selv)

Men tilbake til Kokkejævel og boksigneringa.
Helt til slutt kom det en hel motorsykkelbande fra Sogn og Fjordane for å hilse på Kokken. Muligens det var motorsykkel jeg burde ha brukt for å nå frem i tide jeg og.  Jeg har jo en fortid som eksosrype.  Satt foran på bensintanken på motorsykkelen til Pappa en tur i min grønne barndom.  Vi kjørte ned til gamleveien som lå ganske rolig nedenfor huset etter at tunnelen var åpnet, og spant to runder rundt ei lærerinne fra skolen som var ute og trilla barnevogn.  Jeg har aldri  i mitt liv vært så redd!  (Og, JA, det het lærerinne da jeg var barn.)

Kokkejævel sier at han tror at han aldri kommer til å ha spontansigneringer andre steder han reiser, men at man aldri skal si aldri… Jeg regner med at han slår til hvis tilbudet bare er bra nok.  Så Kokken, hva sier du til en liten “spontan-signering” på terrassen min? Da kunne jo fansen få signatur både fra deg og meg?  Ja, om  Gamle Gubben Grå også hvis de spurte pent.)

Etterpå kunne Gamle Gubben Grå og Kokkejævel kokkelert sammen på kjøkkenet vårt.  Det hadde garantert blitt god mat! OG jeg skal love å leie inn en mer proff fotograf enn meg til å ta bilder til noe som ville bli århundres blogginnlegg.

Jeg ville vært en ellendig paparazzi fotograf, jeg innrømmer det så gjerne. Men da jeg var innom Kuben, byens kjøpesenter, oppdaget jeg at boka til Kokkejævel endelig hadde ankommet hyllene. Flott plassert på nummer en blant bestselgerne sto det fire eksemplarer. Jeg ønsket meg jo bilde av denne boka alle her på bloggen snakker om.  Men samtidig litt pinlig å stå slik og knipse bilder inne på byens kjøpesenter. Derfor litt uskarpt og dårlig fokusert bilde.

Vel, jeg var i grunn ferdig med mesteparten av ærendene mine.  Var en snartur innom blomsterbutikken og Mix før jeg på ny passerte bokhandleren på vei mot bilen. Jeg kastet et blikk mot bestselgerhylla, skulle jeg snike meg til et bedre bilde?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det ble bråstopp! For nå sto det bare to bøker på hylla. Den hadde da vært full av Kokkejævel-bøker for bare max 15 minutter siden….

Jeg tok ikke flere bilder, men fortet meg til bilen for å sjekke “bildebeviset”. Jo, det sto 4 bøker der første gangen jeg gikk forbi.

Hvis Kokkejævel selger 2 bøker i kvarteret, 8 bøker i timen her på Hønefoss,  ja da har sikkert jeg og min ustoppelige omtale av boka en stor del av æra.

Nå har jeg vel fortjent ei bok med en personlig hilsen fra Kokkejævel til Kjerringtanker?

Det er noe magisk med lyset når dagen glir over i kveld og natt.  Jeg tar med meg Charlie Chihuahua og vandrer av sted. Vandrer av sted langs gyldne kornåkre og villbringebærkratt. Lar tankene vandre og nyter naturen og stillheten rundt meg.

Jeg trenger disse pausene. Trenger litt tid hver dag hvor jeg bare er. Hvor tanker kan vandre fritt. Hvor tankerekker ikke blir brutt.

Mitt friminutt

Beklager, jeg svikta.   I innlegget mitt Skulle man tatt turen til Tromsø? kunne det virke som om jeg hadde planer om å reise til Tromsø i går.  Kokkejævel skulle ha spontansignering av boka si på et hotell i byen, og jeg hadde skikkelig lyst til å overraske han med bare helt plutselig å dukke opp.  Tenk hvor glad han ville bli når han fikk øye på meg! Da ville jeg helt sikkert få ei bok med personlig hilsen fra Kokkejævel til Kjerringtanker.
Men det er langt til Tromsø.  Kunne liksom ikke bare ta en svipptur med Lille Bille sånn på ettermiddagen etter jobb. Nei, jeg måtte ta fly tur/retur, og sånt koster penger, og penger er det ikke flust med på konto sånn ei kort uke før lønning.  Har så jeg klarer meg, altså.  Ingen grunn til å starte verken spleis eller å vipse. Det er mer at det å svi av nesten 4.000 kroner for å hente ei bok er noe en fattig radiograf ikke tar seg råd til.  Så jeg forsøkte å få noen til å  sponse denne Tromsøturen.
Og det var ingen mangel på sponsorvillige fan, og fan som mente dette var tidenes ide. Men ingen av mine tilhengere hadde de økonomiske musklene som skulle til for at dette prosjektet lot seg gjennomføre.  De hadde hatt utgifter til nye vinterdekk og annet som nok er mer nødvendig enn å sende denne kjerringa nordover.
Jeg måtte nøye meg med bildene.

Kokkejævel og Clarion Hotell With  hadde gjort det så fint.  Eget rom til signering. Stort bord. Et helt glass fylt med penner.  Kaffekopp og snuseske.  (trodde Kokkejævel hadde sluttet å snuse?)  Og så dukket jeg ikke opp.  Jeg forstår at Kokkejævel ble skuffet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det dukket opp noen andre fan da.  Kokkejævel slapp å sitte der mutters alene.  Jeg  teller hele fem fan på bildene.  Det var selvsagt langt færre en en kokk som er litt høy på seg selv hadde forventet. Så etterpå løp han rundt til alt og alle på hotellet og tagg de om å kjøpe bok og få signatur. Ja ikke en gang en utstoppa isbjørn slapp unna.

I kveld er det ny signering. Jeg dukker ikke opp da heller. Selv med sponsorer hadde det ikke latt seg gjøre. Når jeg er ferdig på jobb er det umulig å komme seg til Tromsø i tide. Ja, hvis ingen fikser et privatfly da….

På tirsdag var det en vanvittig eksplosjon i Beirut. En eksplosjon med 2.000 ganger styrken på eksplosjonen som la store deler av regjeringskvartalet i Oslo i grus 22. Juli.   Ødeleggelsene er enorme. Mange hundre er funnet døde, over 5.000 mennesker er savnet.  En ufattelig tragedie som rammer et land og en by som har vansker nok fra før.

Jeg har ikke kommet over delebilder eller rammer til å ha på profilbildet for å vise min sympati med Beirut og Libanon, så jeg skriver dette innlegget for å vise min medfølelse med det Libanesiske folk, og alle som har venner og familie i Beirut. Jeg tenker på dere.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå