Reklame | Reklame for egen bok som ennå ikke er skrevet
Jeg har et dårligutviklet konkurranseinstinkt. Har alltid vært slik. Jeg vil gjøre det bra, men har aldri det store behovet for å vinne, alltid være best. Er nede på en 25, plass på bloggtopplista i dag. Ikke fornøyd med det, men det går verken ut over humøret eller omgivelsene mine. Jeg har over 2.000 klikk, det er jeg veldig glad for. Ofte holder det til en plassering noe lengre opp. Det gjorde det ikke i dag. Det er fordi det er så mange andre bloggere som har skrevet gode innlegg som har gitt flere klikk Jeg kan jo ikke bli sur over at andre gjør det bra – selv om de gjø det bedre enn meg.
Hadde jeg gitt ut bok hadde jeg blitt superfornøyd om jeg solgte bra. Jeg hadde vært superfornøyd over å se boka mi i hylla over bestselgere på Ark Jeg behøvde ikke trone på 1.plass for å være fornøyd. Og når bokhandlerlista kommer ut i dag ville jeg syntes det hadde vært utrolig morsomt å være på den. Jeg behøvde ikke å være øverst for å føle utrolig glede og takknemlighet
Boklista er utarbeidet av Bokhandlerforeningen. Salgsstatistikk er hentet fra følgende bedrifter: ARK Bokhandel, Tanum, Akademika, Norli, Libris, Tynset Bokhandel, Aksdal Bok og Papir, Haugenbok.no, Bokkilden, AdLibris og Boksalongen LiB. Bokdata fra Bokbasen AS. Boklista følger fastprisperioden og viser salget av titler utgitt innenfor inneværende fastprisperiode. For bøker med fripris inkluderes kun titler som ikke overstiger mer enn 80 prosent salg via en kjede. “Månedens bestselger” vises med alle utgivelsesår.
Jeg har sjekka, men jeg tror ikke denne ukas liste har kommet ennå. Kari Fossums nye roman er på 1, plass, og Kokkejævel er ikke med blant de 15 første. Men som sagt, jeg tror det kommer en ny senere i dag. Følg med hos Kokkejævel. Han kommer sikkert til å nevne den.
Siden vi er inne på Kokkejævel, for det er jo han som dette innlegget handler om. Det er jo han som fremdeles er på toppen av bloggtopplista. Her kommer litt framsnakking rett fra hjertet. Jeg har forstått at han synes jeg ikke er så veldig flink til det. Vel, jeg pleier å framsnakke folk når de fortjener det. Man bør jo ha gjort noe bra før man roses opp i skyene?
Kokkejævel har sendt boka si til Aud-Marit. Det gledet meg, og mange med meg. Men det viktigste av alt; det gledet Aud-Marit aller mest. Det var utrolig pent gjort.
Nå skal jeg av gårde å ha innledende møte før årets lønnsforhandlinger. Usikker på om jeg kommer til å føle behov for framsnakking etter møtet, men det er jo lov å håpe……
Reklame | Har brukt ord som "sponsa" merker det derfor med reklame
Nå driver Kokken og pusher piller igjen. Er han sponsa av legemiddelindustrien mon tro? Jeg vet jo at de kan bruke ganske så creepy knep. Hvis du ikke tror meg, les boka til Geelmuyden. Se lengre ned her.
I dag har han et innlegg hvor han spøker om alle bivirkningene legemidlene han heller i seg kan gi. De fleste andre voksne mennesker synes kanskje ikke bivirkninger et så morsomme at det gjør noe. Men de har selvsagt ikke forstått humoren til Kokkejævel haha!
Først tenkte jeg jeg skulle la være å kommentere dette innlegget. Og for å ikke hisse meg opp på noe jeg ikke skulle bruke tid på , valgte jeg å la være å lese det. Best slik. Da slipper jeg også å ha endeløse diskusjoner i flere døgn etter at innlegget er publisert med folk som vil fortelle meg at jeg trakasserer den stakkars Kokken.
Men så kom jeg til å tenke på alle de henvendelsene jeg har fått de siste dagene fra folk som har kjent på kroppen eller kjenner noen som har fått livet ødelagt av legeindisert medikamentavhengighet, og så tenkte jeg; har jeg ikke i grunn et moralskt ansvar for å si i fra at det ikke er greit å bagatellisere et så alvorlig samfunnsproblem? Var det ikke jeg som i et innlegg før i dag babla om å stå opp for de svake og ikke gjøre knefall for de på toppen? Liv og lære er det noe som heter.
Så, sorry, folkens. Jeg kunne rett og slett ikke la være å kommentere at nettopp hans bagatellisering, ufarliggjøring av bivirkningene til sterke vanedannende medikamenter kan være direkte livsfarlig.
Nå driter jeg om du et av de som liker Kjerringa eller av de som liker Kokken. (Jeg har forstått at det visstnok er umulig eller ulovlig å like begge, selv om jeg liker Kokken og selvsagt digget Kjerringa.) Hvis du går på noen av de medikamentene Kokkejævel viser bilder av eller andre lignende midler og får anfall av svimmelhet, tåkesyn, føler at du får redusert finmotorikk, hjertebank, åndenød eller andre litt ekle symptomer. Ta kontakt med lege. Kommer endringene brått og er sterke, ring legevakt eller 113. Ikke tenk at det er ikke så farlig. “Kokkejævel hadde det slik han og, og det gikk helt bra.” Rundt 170 mennesker dør hvert år av bivirkninger i Norge. Bivirkninger av medikamenter tatt i samråd med lege Jo flere forskjellige typer piller du tar, jo større er faren for bivirkninger fordi de forskjellige medikamentene kan gi interaksjoner, eller uheldige samreaksjoner.
Bivirkninger er ikke noe å spøke med. Ikke sterke vanedannende medikamenter innen smertelindring og antidepressiva heller. Jeg synes det er trist at en voksen mann ikke forstår såpass.
Gamle Gubben Grå hadde vært ute og hentet posten. Jeg satt oppslukt med å skrive Skitne kjerringtanker… Han beholdt lokalavisa selv, og la en bunke med regninger foran meg. Ikke vanskelig å forstå ahvem som er Drømmehusets økonomidirektør…
Og så la han denne pakka på toppen av regningsbunken! Pakke i posten, til meg?!? Jeg ble fyllt av en barnslig glede. Man kan fylle 50, 51 og 53 men det er noe eget med overraskende pakker. Pakka var bløt, så det var nok ikke boka jeg har mast en del om at jeg ønsker meg. Jeg snudde på pakka for å se avsenderen. Det var fra Solliv!!! Alle her kjenner sikkert Solliv men hvis du ikke skulle kjenne til henne klikk deg inn på bloggen hennes. Hun deler de nydeligste bilder fra området rundt Fredrikstad og andre steder hun ferdes. Hun er ei slik dame som hadde omtanke for andre, og som jeg opplever som bare snill. Ja, og så er hun utrolig glad i å bade. Er sikkert ute å svømmer mens du leser dette.
Med raske fingre åpnet jeg pakken. Spennende! Jeg vet jo at hun er utrolig glad i og flink til å strikke. Og jeg er utrolig glad i hjemmestrikkede ting. Har begynt på en hel masse, men så er det gjennomføringsevnen da….
Ser dere hva det er!!!! Ser dere hva den fantastiske kvinnen har laget til meg? Et rosa håndkleet til den lille rosa form min? En personlig gave med mye omtanke i. Ja, jeg ble helt rørt og har smilt siden jeg åpnet pakka.
I forrige uke da jeg tok det noe omtalte bilde av bokhyllene på Ark Du vet det bildet i innlegget Se her, Kokkejævel! Ja da var ett av ærendene jeg hadde å kjøpe rosa håndkler til akkurat den doen. Men de hadde ikke den rosa fargen jeg ønsket meg verken på Kid eller Princess. Da jeg var på Rusta sammen med Datteren på mandag, så jeg også det etter rosa håndkler. Niks! Ikke å oppdrive i den fargen jeg ønsket. Og så får jeg et håndstrikket håndkle som passer perfekt deisende ned i postkassa. Jeg må være verdens mest heldige person. Tusen, tusen, tusen takk Solliv!!!
Se, ble ikke det perfekt? Det var ferdig vasket bare til å ta i bruk., skrev Solliv i en av meldingene som har gått mellom oss i dag. Måtte jo selvsagt takke Solliv med personlig melding, ikke bare på blogg.
Solliv gledet meg enormt i dag. Mer enn hun kanskje helt forstår. Ikke bare fikk jeg et perfekt håndkle til den lille rosa form, bare det er jo helt fantastisk. Men det som varmet mest er den omtanken som ligger i en slik gave. Tenke på at Solliv fant frem strikkepinner og garn og satte seg ned og strikket og tenkte at dette vil passe på gjestetoalettet til ei totalt ukjent kjerring på Hønefoss. Jeg tror Solliv er en racer med strikkepinnene men likevel er det timer med arbeid i å strikke et slikt håndkle. Jeg vet, for jeg har drevet å strikket på et håndkle til badet på hytta siden i februar.
Det snakkes mye om framsnakking for tiden. Hvor viktig det er. Ja framsnakking er viktig og riktig når noen har gjort seg fortjent til det. Det har Solliv.
Jeg følger jo som alle vet med på hvem som til enhver tid ligger øverst på bloggtoppen, og med utgangspunktet i denne bloggerens siste innlegg skriver jeg dagens første innlegg. Sammenligner det glamorøse toppbloggerlivet med mitt litt kjedeligere kjerringliv. Slik har jeg holdt på et drøyt års tid. Målet er selvsagt at jeg skal lære av tippbloggerne, knekke koden og dermed selv bli toppblogger og tjene en sinnssyk haug med penger. (For de som synes at jeg gjentar dette litt vel mange ganger for tiden, er det fordi noen har litt tungt for det.)
Vel ok om det. Gledelig er det i det minste for meg, en blogger helt nede på en 22. plass på bloggtopplista, å oppdage gang på gang at det er jeg, lille meg (eller jeg er jo ikke så lita da, men som blogger er jeg ikke så stor som de virkelig store) altså oppdage at lille meg gang på gang er inspirasjonskilde for den bloggeren som nesten konstant har ligget på bloggtoppen de siste 11 månedene I går kveld delte jeg noen tanker på bloggen, bare noen tanker i natten om du vil, og kun få timer senere deler Kokkejævel langt der oppe på bloggen sine skitne tanker.
Det er lenge siden jeg sov en hel natt sammenhengende. Tror knapt jeg har gjort det siden 2007 da ryggen slo seg vrang. Jeg våkner når jeg snur på meg i søvne fordi det smeller til og gjør vondt et eller annet sted i min maltraktert kropp. Eller jeg har vanskelig for å finne roen og få sovne fordi mange ledd i kroppen verker når det er væromslag. Ofte ligger jeg våken time etter time. Noen ganger står jeg opp. hvis klokka begynner å nærme seg 5. Jeg har kommet til at jeg ikke stresser med hvor vidt jeg får sove eller ikke. Det viktigste er å forsøke å finne roen, få slappet av. Ikke stresse.
I dag har jeg tillitsvalgtsdag. Er min egen herre, så jeg behøver ikke være på jobb til klokka 8. Om jeg jobber fra 10 til 18 eller 8 til 16 er det jeg som styrer. Har ingen møter før etter lunsj. Da begynner første planleggingsmøte om årets lønnsforhandlinger. I dag har jeg tid til å sitte å skrive ferdig dagens blogginnlegg før jeg haster av gårde. Fin start på dagen.
Det er en tørr og fin sensommerdag. Kroppen verker ikke som den kan gjøre på dager med råere vær. Jeg har ennå ikke fått den angsten som alle som driver for seg selv med små marginer har, i følge Kokkejævel. Starta jo enkeltpersonsforetaket mitt denne måneden så det er kanskje litt tidlig? Tror jeg ville vurdert hva jeg drev med hvis jobben ga meg angst. Pleier å si det til folk som føler seg mobbet og trakassert på arbeidsplassen. Vi kan gpdt ta kampen, men kanskje er det best for deg og ha en plan B, se seg om etter en ny jobb?
Det har vært litt mye de siste to tre årene, men nå tenker jeg forover. Optimismen rår, og skulle noen Kagge for eksempel oppfordre meg til å skrive bok, så ville jeg overhode ikke føle det som en belastning. Leverte artikkel til Hold Pusten , Radiografforbundets tidsskrift, i slutten av forrige uka. Nå press. (OK, jeg vet jeg skulle ha levert den i juni og fikk utsettelse, men…) Bloggen tar mye tid. Men det er mitt fristed. Der jeg slapper av og leker meg med ordkløveri. Hvis jeg hadde følt at det krevde enormt med tid, fokus, planlegging og tankevirksomhet. Hvis jeg hadde følt at jeg måtte være “på” hele tiden slik Kokkejævel beskriver, ja da hadde jeg slutta å blogge. Ikke synes jeg fansen og tilbakemeldingene fra dem er en belastning (med noen unntak) I dag for eksempel fikk jeg et rosa håndstrikket håndkle i posten fra en av mine trofaste fan. Kan ikke bli annet enn strålende glad av slike ting. Solliv du gjorde at jeg ble sittende ved spisebordet og stråle som en sol! Eget innlegg kommer, men Tusen takk!
Pakke i posten, ja. Venter ennå på et eksemplar av Kokkejævels bok med en signert hilsen fra Kokkejævel til Kjerringtanker. Synes jeg burde få det etter all gratispromoteringen jeg har gitt den boka. Og Kagge, nok en gang skal du ha en VIRKELIG bestselger neste høst, ta kontakt med meg. Fansen min har lenge tryglet om bok. (Kokken dette året, kjerringa neste år og Kokken og Kjerringa sammen i 2022. Der har du konseptet på suksess, Kagge.) Som dere skjønner, jeg har ingen interesse av å ødelegge for Kokkejævel. Hvordan ville det gå med bloggen min da, hvis alt jeg skulle skrive om var 20% på Nelly?
Klokka er straks 9. Snart må jeg dra. Hadde planerom å fø skrevet ferdig dette innlegget før jeg drar. Vi får se. Må se gjennom en del papirer før møte klokka 13. Og det er nok av andre ting å ta tak i som tillitsvalgt. kjenner jeg begynner å våkne til, energien strømmer til, tankene sveiper oftere og oftere mot dagens utfordringer, ikke bare koseblogg. Der kom det en mail fra “min store guru i politikken” en lokal Rødt politiker. Jeg sendte en mail til han for litt tankedrodling om en sak som skal opp på neste kommunestyremøte. Jeg får lese den senere… Har planer om å skrive et innlegg til i kveld, minst. Vi får se når det blir kveld. Kan fort bli en litt lang dag. Forberedende møte med arbeidsgiver i forkant av årets lønnsoppgjør i morgen. Da må jeg ha orden på mye og være skjerpet. Vet hjernen kommer til å arbeide på høygir til langt over leggetid. Men jeg liker at det er litthektisk, bare jeg får tid til å hente meg inn igjen etter slagene. Har avtale med Gamle Gubben Grå om å avslutte dagen i augustmørket ute på terrassen. Der tikket det inn enda en mail…. Den må jeg lese, vent litt.
Som dere skjønner, dagen er absolutt i gang. Startet enkeltmannsforetak denne måneden, for å håve inn alle pengene jeg har tjent på blogg. Kanskje er det noen som vill ha denne kjerringa til å komme for å holde et satirisk foretak i syklubben eller husmorlaget. Jeg er åpen for det meste. “Talk more” ringer hele tiden, men de vil helst snakke om sine tilbud. Jeg vil helst snakke om meg… ja eller toppbloggere da.
Overskriften var skikkelig klikkbait. Jeg innrømmer det gjerne, Har lært av Kokkejævel. Folk kommer til å klikke som gale, og i morgen er det jeg som er øverst på bloggtopplista mens Kokkejævel ligger og vaker rundt plass tretti.
Ja, jeg ser helt klart det motstridende i dette utsagnet. Hvorfor skulle folk klikke mer inn på mitt innlegg enn på Kokkejævel sitt innlegg? Vi skriver jo begge tilsynelatende om skitne tanker. Jeg vet ikke. jeg vet bare at selvmotsigelser “selger”. Kokkejævel sine innlegg er alltid fulle av selvmotsigelser. Ta dagens innlegg som eksempel. I tredje avsnitt skriver han
Bloggen tok jo i tillegg veldig mye tid. Folk tror at å blogge bare tar noen minutter, men skal du konstant holde deg på toppen så kreves det enormt med tid, fokus, planlegging og tankevirksomhet. Du må være “på” hele tiden.
I avsnitt 9 skriver han . . Jeg skriver aldri kalkulert, dvs at jeg bevisst kjører på med innlegg som jeg “vet” folk vil lese, Jeg vil skrive for å glede både meg og dere. Klart jeg vil at mange skal lese meg. Det har jeg aldri lagt skjul på, men jeg gjør det ikke kalkulert. Og noen lurer på hvorfor jeg ikke helt tror på han? Hvem at utsagnene skal jeg tro på?
Nå har klokka passert 9.30, og jeg MÅ snart komme meg av gårde. Tusen takk for at du leser meg! Fortsett med å sprite hender, holde avstand, bruke munnbind når du skal det – over både munn og nese samtidig. Det er ikke kult å vitse med.
Tusen takk for at du forstår at ikke alle kritiske røster er mobbing og trakassering. Da jeg var liten lærte mamma meg at man ikke skulle tro at man var bedre enn andre. Ikke hovere. . Det syns jeg er en veldig fin leveregel som jeg også har prøvd å videreføre til mine egne barn. Nå er barna mine voksne. De har lært seg og ta ansvar for egne handlinger og egne holdninger. De har lært seg å stille opp mot urett. om å ta de svakes parti og ikke bare svinse rundt toppene
I dag er jeg utrolig slapp og sliten. Helt kake. Hjernen jobber i sirup-modus. Hvor ble det av energien? Hvor ble det av Duracell-kaninen? Jeg målte blodsukkeret, men det var OK. Har sovet n drøy time på sofaen nå i kveld uten at det hjalp stort.
Charlie Chihuahua bjeffer ute på terrassen. Leker stor fryktløs vakthund der ute i mørket. Jeg går ut til han. Augustnatta omslutter meg. Det er deilig og avkjølende fra stua inne, men varmt nok. Jeg setter meg i kurvgyngestolen og lener hodet bakover. Ser opp på en klar nattehimmel. Ikke en sky – men en ensom stjerne? det er ikke et fly, for det beveger seg ikke. Men kan det være tilfelle at jeg kun ser en stjerne? Blikket mitt saumfarer himmelen. Kun et ensomt lys ett eller annet sted langt der ute.
Jeg får lyst til å bade! Så utrolig godt det hadde vært med et kveldsbad! Men, vi bor langt fra nærmeste badeplass. For mye styr. Jeg vokste opp et par hundre meter fra en flott badestrand. Da kunne vi bare tusle ned og ta et kveldsbad .. Badet daglig fra mai til september. Det var bare pyser som ikke hadde tatt årets første bad før 1. mai. Jeg var ei pyse som barn, men hadde som regel badet innen fristen.
I dag vil jeg begynne med en historie…En historie som ikke handler om sjefer, eller arbeidslivet i det hele tatt. Så dere som leser bloggen min med lupe for å se om jeg skriver noe som kan sette ledere i min umiddelbare nærhet i et dårlig lys kan slappe av.
Det var juletrefest på skolen der barna mine gikk, og min oppgave som forelder til et barn i den klassen som arrangerte juletrefesten var å selge lodd. Du vet, de blokkene med rosa, blå eller gule lodd med bokstav og tall fra 1 til hundre. “Gul B for Birger 14” På min vandring fra bord til bord i gymsalen kom jeg til et bord hvor en del fedre satt opptatt i en ivrig samtale. Dette var noen av bygdas fremste menn, og det var så vidt de la merke til meg som sto der med loddboka. Den ene av herrene dro frem en hundrekroners seddel, og sa at han skulle ha lodd for den. (På den tiden langt mer penger enn de fleste andre la i lodd-skåla) Men skrekk o gru! Ingen av de andre mennene fikk med seg hva han gjorde! Jeg så at han ble mer og mer desperat i blikket, og gjentok høyere og høyere at han skulle ha lodd for hele seddelen mens han tviholdt i pengen til en av de andre endelig reagerte, samtalen rundt bordet stilnet, og alle fikk med seg hvor storsinnet og gavmild han var. Herren kunne endelig slippe taket og ta i mot bunken med lodd som jeg for lengst hadde revet av og gjort klar. Da jeg gikk videre så jeg at han fikk den heder og ære han ønsket. De andre mennene slo han kameratslig på skulderen og påpekte hvor gavmild han var. Litt senere var jeg inne på kjøkkenet og satt og brettet lodd og gjorde klar til lodd-trekning. Da kom en annen far stille inn på kjøkkenet og bort til kroken hvor jeg satt med loddbøkene mine. Jeg tenkte jeg skulle kjøpe de loddene du har igjen i loddbøkenesa han og dro frem lommeboka. Jeg så på loddbøkene og sa at det var igjen en god del lodd i mange av dem. Men det var greit. Han ville gjerne bidra i klassekassa. Til sammen kjøpte denne mannen lodd for flere hundre kroner, men det var bare jeg som fikk det med meg. Ingen lovord fra bygdas fremste menn, ingen klapp på skuldra fra de andre fedrene. Jeg håper han så på blikket mitt den respekten jeg følte for denne mannen. Han støttet klassekassa uten å prale, og uten at noen fikk det med seg…
Hvorfor forteller jeg denne historien akkurat i dag? Jo fordi den toppbloggeren som ligger øverst på bloggtopplista i dag sitt siste innlegg er et innlegg hvor toppbloggeren, Kokkejævel, roser en av sine ansatte. Det er flott at en arbeidsgiver roser de ansatte, men må det skje på blogg?
De pillene dere ser på bildet holder en tre dagers tid. Jeg tar 1 av de små og 4 av de store hver dag. For meg er det helsebringende. De pillene gjør at blodsukkeret mitt er såpass lavt at jeg klarer å leve det travle livet jeg elsker. Jeg jobber i hvitt fra 8 til 15.30, planlegger lønnsforhandlinger, er tillitsvalgt (som noen ganger tar litt mer tid enn de 30% jeg er frikjøpt.) Sitter i Kommunestyret, Hovedutvalget for Helse Omsorg og velferd, strukturutvalget for eldreomsorg, AMU i kommunen, er vara til fylkestinget, sitter i styret til Rødt Viken, deltar på styremøtene i Rødt Ringerike, er første vara til Forbundsstyre til Radiografforbundet…. Har jeg fått med alt nå? Og jo jeg sitter i ei gruppe som skal ett eller annet med valgkampen til neste år. Tror jeg nå har fått med det meste…
Absolutt hele livet mitt akkurat nå handler om jobb, tillitsvalgtsarbeid, politikk, familieliv ja, og så blogg da. Men det er når jeg får tid mellom slagene. Slik har livet mitt vært i mange år. (Eller politikk og blogg tar mer og mer tid.) Jeg prøver også å være der for vennene mine. Det er viktig å rydde plass til en kaffekopp med de beste vennene noen kan ha i en travel hverdag. Hvis jobben krever alt en person har av fokus, energi og krefter, ja da tror jeg man fort går på en smell, eller putter i seg store doser medikamenter for å komme gjennom dagene. Samme hvilken av de to løsningene man velger så er det ikke sunt. Slik må det selvsagt ikke være for noen. Hvis det er absurde mengder med arbeid som må gjøres og man ikke har råd til å lønne folk slik at man selv må arbeide nesten tre årsverk, 98 timers arbeidsuke, uten at bedriften går konkurs, ja da har man ikke et godt forretningskonsept når dagsomsetningen ligger på rundt 100.000.
Som den observante leser har forstått er også dette innlegget en sammenligning mellom det livet jeg lever og det livet den bloggeren som til enhver tid er på toppen av bloggtopplista. I dag er det desverre fremdeles Kokkejævel. Han ligger hele 33.726 sidevisninger foran neste mann på lista. Imponerende! Jeg ligger på en 19. plass 42.323 sidevisninger bak Kokkejævel. Altså, selv om jeg er utrolig fornøyd med å ha 2.759 sidevisninger, en ganske ubetydelig blogg sammenlignet med Kokkejævel.
Det er derfor jeg er så utrolig stolt over at selveste Kokkejævel leser bloggen min! Ja, for det kan da ikke finnes noen annen forklaring? Kokkejævel delte et bilde av alle pillene den stakkars mannen måtte ta i et blogginnlegg i går kveld. Og selvsagt fyltes kommentarfeltet hans umiddelbart opp med kommentarer hvor fansen viste medfølelse med denne tøffingen av en mann som arbeider umenneskelig lange arbeidsdager til tross for grusomme smerter. I mitt kommentarfelt dukket det opp kommentarer fra folk som ikke var fullt så medfølende med Kokken og mente han ikke burde dele bilder av pillebruken. Promotere avhengighetsskapende medikamenter. Og det ennå jeg ikke hadde skrevet et eneste ord om en eneste pille. Hvis ikke Kokkejævel sensurerer vekk alle negative kommentarer kan det ikke finnes noen annen logisk grunn enn at han leser bloggen og kommentarfeltet mitt. Hvorfor skulle han ellers poste et innlegg med tittelen Er Jeg for åpen om pillebruken/ misbruket? Jeg føler meg beæret!
Dessuten, og dette skriver jeg ikke for framheve meg selv, innehar jeg kvalitet på en del områder som overgår de fleste andre. Det er rett og slett nesten umulig å erstatte meg i lengden.
Dette sitatet er og hentet fra Kokkejævel sitt innlegg. Jeg skulle ønske at jeg var like fantastisk som Kokkejævel. At jeg hadde kvaliteter på noen områder som overgår de fleste andre. Men jeg er desverre realistisk nok til å innse at selv om jeg er ei fantastisk kjerring på så mange måter er det bare i en rolle jeg er uerstattelig. Det er som mor for ungene mine og familiens “mamriark”.
Jeg lærte på den harde måten. Jeg trodde og at jeg var uerstattelig på jobb, som tillitsvalgt og som politiker. Jeg var jo kjerringa som fikser alt! Jeg hadde lenge vært sliten, utrolig sliten, men det var bare å bite tenna sammen og gå på. Møter som tillitsvalgt på dagen, og jobbe som radiograf om kvelden. Eller radiograf om dagen og politiske møter om kvelden. Bytte vakter så jeg fikk med meg alt jeg skulle rekke. Gjerne bytte med noen ekstra helgevakter i frihelgene mine for å få kabalen til å gå rundt. Det var ofte det ble 16 timers dager. Ofte flere ganger i uka. Her var det ikke snakk om å lytte til kroppen selv om den bønnfalt meg om nettopp det.
Til slutt sa det stopp. Eller for å være ærlig, sjefen sa stopp. Ba meg gå til legen og be om sykemelding. Fy faen så forbanna jeg ble! Jeg skulle ringe advokat, jeg skulle….. Men jeg orket ikke. Jeg ringte legen, og gikk hjem og sov nesten fire døgn sammenhengende. Det var i januar 2018. Jeg var mer eller mindre sykemeldt frem til april i år. Nå er jeg på vei tilbake til det travle livet jeg levde, men noe har jeg lært. Jeg er ikke uerstattelig. Ikke for andre enn mine nærmeste. Jeg har lyst til å være der sammen med dem, lenge. Da må jeg lytte mer til kroppen min og ta bedre være på meg selv.
Det Kokkejævel ble kritisert for i mitt kommentarfelt og som han svarer på i sitt innlegg er om hans åpenhet om pillebruken sin bidrar til å alminneliggjøre og kanskje til og med ufarliggjøre bruk av sterke medikamenter. Jeg vet ikke. Kanskje.
Det er ikke tvil om at det er veldig mange i dette landet som er avhengig av kjemi for å klare seg helt fram til kvelden kommer, og kanskje til og med en ekstra dose like før øyelokkene glir igjen for å kunne sove nogen lunde normalt gjennom natten.
Det er heller ingen tvil om at det er mange som har blitt avhengige av slike medikamenter, forordnet av lege, som fint kunne fungert i hverdagen uten disse medikamentene hvis de ikke hadde blitt nettopp avhengige av de. Narkotika er og blir narkotika, selv om legen har velsignet bruken med sin underskrift på resepten. De aller fleste som havner i avhengighet av smertestilkende eller avslappende medikanenterhar tatt medikamenter som behandling for å bli friske og for å kunne leve normale liv.
Jeg mener ikke å legge stein til byrden for de som har blitt avhengige av slike medikamenter. Selvsagt er det ikke pasienten, men legen som man skal være kritisk til. Legen og hans eller hennes foreskrivning av avhengighetsskapende medikamenter. Det er legens jobb å håndtere alle typer pasienter, også dem som måtte oppleves som krevende. Pasientskade er en alvorlig sak. Å påføre andre mennesker skade er alltid alvorlig. Enda mer alvorlig blir det når skaden oppstår som et resultat av en legeordinert behandling. Hvis Kokkejævels åpenhet om eget medikamentforbruk kan skape debatt om et slikt tema er åpenhet bra.
Jeg håper og tror at selv blodfansen til Kokkejævel ikke er så opphengt i kokken at de løper til fastlegen for å “få de samme pillene som Kokkejævel”. I såfall håper jeg fastlegen sier NEI!!!. Og hvis noen fra fanskaren skulle ta et slikt legebesøk ville det vel ikke være Kokkejævel sitt ansvar…
I likhet med Kokkejævel skal jeg ikke drodle meg over temaet. Bare påpeke før noen begynner å belære meg om hva smerter er at jeg lever med kroniske smerter i et ødelagt bein, og at jeg har et par, tre kroppsdeler til som sjelden er smertefrie. Jeg har valgt mot enkelte legers råd og ikke ta smertestillende før det blir alt for ille, og da er det ille! Slik gir relativt små doser av Ibux og Paralgin meg fremdeles grei smertelindring. Dette er mitt valg etter at jeg for en del år siden stadig måtte øke dosen for å få smertelindring ved et prolaps i korsryggen. Jeg fant ut hvor avhengig jeg var blitt av en stor daglig dose, og det skremte meg. Ikke minst når jeg søkte opp bivirkningene til medikamentene.
Etter et par setninger om hvor viktig et godt arbeidsmiljø er, hopper Kokkejævel lekende lett over fra å skrive om smertene og legemiddelforbruket sitt til å skrive om depresjonen sin. Er det ikke det ene så er det det andre.
Vel, da alt var som svartest for meg hadde jeg og en depresjon-diagnose. Jeg var aldri helt enig i den, men innser i ettertid at når jeg måtte kaste inn håndkleet og innse at jeg ikke klarte å leve det aktive, pulserende livet jeg elsket, ja så gjorde det meg deprimert. Når jeg i vinter sendte inn søknad om delvis uføretrygd følte jeg stor sorg, at jeg var mislykket og at det meste i grunn var trist. Ja, jeg har nok hatt en lett depresjon. Heldigvis snudde livet mitt og jeg gled ut av depresjonens knusende kraft. Jeg forstår hvis noen lar seg provosere når jeg sier at jeg tror at også depresjoner behandles best med tid, samtaler og et godt nettverk og ikke med kjemi. For også slike medikamenter kan være svært vanedannende hvis de taes lenge etter akuttfasen i sykdomsforløpet. Og også disse medikamentene har sine bivirkninger.
Den gamle fastlegen foreslo gang på gang at jeg burde gå til psykolog. Kanskje hadde det vært lurt. Jeg er glad i å snakke om meg selv. Men jeg var ikke der. Psykologmaset hans gjorde meg fly forbanna. Her skulle det ikke henvises til noen psykolog! I ettertid ser jeg at det muligens var en dårlig beslutning. Jeg tror alle innimellom kan trenge hjelp til å sortere tanker og følelser. Ikke minst kjerringa som tror hun fikser alt. Heldigvis har jeg mange gode samtalepartnere.
Å leve sammen med ei kjerring som har mistet det livet hun elsker å leve kan være tøft. Samtidig hadde Gamle Gubben Grå sine egne problemer å stri med. Vi er et par som har gjennomlevd noen kriser. Vi er gode på det, og vi er gode til å gi hverandre lov til å ikke være perfekte. Jeg tror vi som par har kommet styrket ut av denne perioden. Ikke minst fordi Gamle Gubben Grå har forstått at kjerringa som fikser alt ikke fikser alt uten han. Og fordi jeg har forstått at hvis jeg skal ha det bra, skikkelig bra med meg selv, så må jeg sette Gamle Gubben Grå og familien min høyere opp på prioritetslista.
Kjemien i piller er aldri bra på sikt. Også Diabetesmedisinene mine har sine bivirkninger. Jeg har kommet til at uten de pillene ville jeg ikke klart å leve det livet jeg elsker. Så jeg spiser mine piller men tar også andre nødvendige grep. Målet mitt er å bli her lenge sammen med de jeg bryr meg om.
Medikamenter gir god behandling for en god del lidelser, både psykiske og fysiske. Man skal ikke føle skam eller skyld for å være avhengig av medikamenter foreskrevet av lege. Men det er lov å ta sin egen legemiddelbruk opp til vurdering i samråd med legen en gang i blant. For eksempel en gang i året. Lykke og glede kan aldri kjøpes i pilleform og det er helt greit og til og med sunt å føle på både psykisk og fysisk smerte. Ingen kan danse gjennom livet smertefri.
Dette innlegget tok utgangspunkt i Kokkejævel sitt innlegg, nettopp fordi han ligger på toppen av bloggtopplista. Det innlegget jeg tok utgangspunkt i var det siste han hadde publisert da jeg startet på dette innlegget klokka 6 45 i dag.
Har ikke sjekket verken eget eller andres kommentarfelt og blogger i dag, har vært på jobb. Jeg er ikke ute etter kokken, jeg har medfølelse med han selv om jeg stiller meg kritisk til noen av hans uttalelser. Glad hvis dere ikke hugger hodet av meg i kommentarfeltet for det.
Jeg skulle ønske at Anna Rasmussen hadde fått 4.047 flere sidevisninger i går slik at jeg hadde kunnet kommentere en mammablogger i stedet for en kokkeblogger. For etter hva jeg har forstått er det helt greit at jeg, kjerringa på 50 pluss, lar min skarpe penn gå ut over usikre unge rosabloggere og unge mødre, bare jeg holder meg unna den stakkars kokken fra nord. Kokken som på sin egen blogg fremstilte seg selv som en gudeskikkelse hele 6 ganger i forgårs. Det var ikke jeg som postet de bildene, likevel er det jeg som er slem når jeg påpeker at han ønsker å fremstå som større enn seg selv. Riktig nok skrev han ordrett at han ønsket det, men det er selvsagt en uvesentlig detalj
Jeg kunne latt være å skrive om Kokkejævel i dag. Forbigått i stillhet at han også i dag troner øverst på blogtopplista. Jeg kunne kuttet ut å skrive om toppbloggerne og ventet til det på ny var en usikker ungjente med lav selvtillit som var på toppen. For da er det morsomt med satire. Selvsagt kunne jeg bare lagt ned hele bloggen og latt mobberne få det som de vil. Nei, det blir feil. Det er jo jeg som er mobberen.
Herregud så ubehagelig det var å åpne bloggen i dag morges å se alle kommentarene som hadde poppet inn i løpet av natta. Bloggen som har vært mitt fristed, et sted jeg logger inn når jeg vil koble av. Nå var kommentarfeltet fyllt opp av de samme beskyldningene som i går fra anonyme mennesker som ønsker å forbli anonyme. Å ta ansvar for sine uttalelser på nett er jo dumt.
Dagen startet litt hektisk siden jeg sov helt til 06.38. Deilig å sove lenge, men vondt å våkne å finne ut at klokka burde ha ringt… Rakk jobben i tide. Siden jeg ikke er toppblogger er det smartest å innrette seg etter samfunnets normer og regler. Jeg kan jo ikke gjøre, eller skrive, hva faen jeg vil slik toppbloggerne kan. Det er kommentarfeltet mitt de siste dagene et bevis på.
Egentlig startet jeg på dette blogginnlegget ved 7 tiden i morges. Men så måtte jeg jo møte opp på jobben og arbeide en arbeidsdag. Plutselig hadde jeg vært der i 8 timer. Er så mye å gjøre at en kan jobbe døgnet rundt uten å bli ferdig. Heldigvis kom kveldsvaktene klokka 15, så vi som hadde vært der fra morgenen av kunne gå hjem.
Hvorfor bilde av en vei med en bil? Jo nå skal du høre. Da arbeidsdagen var over så jeg at Datteren hadde ringt. Så da var det bare å sette bilen i gear og fortsette arbeidsdagen som sjåfør. Blogging og andre avslappende sysler måtte vente.
Tar ikke på vei og slenger sur rotmos rundt meg slik som Kokkejævel av den grunn. Har lært av bitter erfaring at det er dumt. Eller ikke rotmos da, men smør. Gjør omtrent samme nytta. Det er noen år siden. Vi bodde i blokka i Konglefaret. Året var 1990 og Gamle Gubben Grå og jeg var akkurat blitt samboere. Jeg kom hjem etter en lang, slitsom dag på sykehuset. Gravid og hormonell så det holdt. På spisebordet ved de store sørvendte vinduene sto smørboksen fremme etter at Gamle Gubben Grå hadde spist før han dro på jobb på ettermiddagen. Det var juli eller muligens august. Jeg ble forbannet, oppgitt og tok snørboksen og slengte den i det store vinduet. Den traff en potteplante i vinduet på sin vei. Jord, glasskår og smør i en salig blanding. Både på gulv og vindu. Jeg hadde ingen kjærest til å vaske etter meg. Man lærer av slikt.
Ferdig med kjøreoppdrag for Datteren. Vi var på Jysk og kjøpte et bord. Bordet med eske var større enn Lille Bille, så vi måtte pakke det ut for å få plass til alle delene i bilen. Så var vi innom Rusta for litt stæsj. Jeg kjøpte rosa badematte til den rosa gjestedoen min. (Jeg sier min for hverken Gamle Gubben Grå eller Yngste Sønn vil sette sine barn eller andre kroppsdeler der inne.)
Da jeg kjørte fra Datteren kjente jeg at jeg måtte tisse – veldig. Dro innom Kuben for å gå på do. Det står fremdeles 2 stk. av boka til Kokkejævel på den øverste hylla på Ark. Traff ei venninne jeg ikke har sett siden jul. Så da måtte vi jo ta en kopp kaffe å skravle litt.
Både hornet og kaffen var ok. Terningkast fire. (Det høyeste terningkast jeg gir et kjøpesenter-spisested).
Mens jeg satt slik og koste meg med kaffe og skravling ble det plutselig veldig til liv på Messenger på mobilen. Jeg sjekka hva det skulle bety, og kom plutselig på at jeg egentlig skulle delta i et elektronisk møte på zoom.
Så endelig når klokka har passert 20 kan jeg endelig inn på bloggen for å oppdatere dere og kommentere toppbloggeren, som desverre er Kokkejævel.
Så avslutter jeg med de kloke ordene til Kokkejævel. Ikke tramp på andre på din vei. (Med mindre det er ei kjerring fra Hønefoss eller folk som offentlig tør innrømme at de liker bloggen hennes.) Det føles så sinnssykt mye bedre å være på topp når ingen kommer med en eneste kritisk kommentar.
Nå har jeg bare igjen å lufte Charlie Chihuahua og trylle frem litt middag før jeg kan ta kvelden.
Det har blåst en frisk bris i kommentarfeltet mitt i dag. Det falt ikke i god jord at jeg ikke ser på Kokkejævel som en kulinarisk Kristus. Jeg er en mobber!
Det var “Eline” som begynte kritikken. Flere har kommet til. Det som er felles for de som er mest kritiske et at de et anonyme. De har i motsetning til mange av de som fast kommenterer bloggen min ingen lenke til en blogg slik at jeg kan “se” hvem som kommer med kritikk. Jeg ville aldri kommer med så bombastiske uttalelser mot et annet menneske og skjult meg bak anonymitetens slør. I mine øyne er det noe feigt med det.
Jeg har forsøkt å svare på de fleste kommentarene. Svare på en pen og høflig måte. Noen ganger er ikke det like lett. Når jeg ikke forstår beskyldningene som blir kastet mot meg, og ber om eksempler på hvor jeg har gått over streken. Ikke for å forsvare meg men for å ta lærdom, får jeg bare nye beskyldninger og beskjed om at det er slik det er. Jeg er en nedlatende mobber. Ferdig snakka! Vel litt vanskelig å ta selvkritikk når du ikke ønsker å vise meg hva som er kritikkverdig.
Jeg ser mange har tatt meg i forsvar, og det setter jeg utrolig pris på. Det å beskylde meg for å være en mobber er noe av det verste jeg kan bli beskyldt for. Jeg har brukt store deler av livet mitt til å hjelpe folk som føler seg trampet på ved å snakke deres sak, hjelpe de til å navigere i en jungel av lover og regler og ikke minst være en klagemur mange med en tøff hverdag kan komme til for å få støtte, hjelp og trøst. Set er ikke få tårer det er blitt grått på mine skuldre gjennomårene. Og så skulle jeg være en mobber bare fordi jeg ikke ser på en kokk i Alta som en Gudeskikkelse?
Beklager, jeg reagerer når noen misbruker korset som symbol for å opphøye seg selv. For meg er korset et religiøst symbol, og for meg betyr religionen mer enn man skulle anta siden jeg er en knall rød kommunist. Jeg er selvsagt en mobber når jeg tar et religiøst symbol i forsvar. Et symbol som betyr mue for meg men utrolig mye mer for mange andre.
Til alle dere som har stilt opp for meg og forsvart meg, tusen takk! Jeg har satt pris på deres innlegg. Pgselv om jeg har følt noe av kritikken uberettiget og sårende, har jeg ikke følt meg mobbet. Det skal litt mer til før jeg gjør det.
Dere forstår, jeg vet nemlig hva mobbing er og hvordan det føles å bli mobbet. Det har jeg skrevet om blant annet i dette innlegget Blogging mot mobbing – La de ikke lykkes Som jeg skriver i innlegget har jeg bestemt meg for ikke å la meg knekke av andres ondskap andres uforstand. Dette innlegget er skrevet for snart tre år siden. Etter det har det skjedd en del i livet mitt. Jeg har på ny opplevd at noen vil knekke meg,. Jeg har på ny opplevd at noen ønsker meg vondt, ønsker å skade meg. Og nei, jeg snakker ikke om bloggen eller kommentarfeltet eller noe som har med bloggen å gjøre. Heller ikke med en Kokk i fra nord. -Bloggen er mitt fristed Mitt friminutt i hverdagen. Min glede.
De i kommentarfeltet som ønsker å bringe kjerringa til taushet til å slutte å ha sitt skråblikk på toppbloggerne vil ikke lykkes med det. De som i det virkelige liv ønsker å knekke meg håper jeg ikke vil lykkes med det heller. Jeg nekter å la meg knekke, jeg nekter å bli et offer. Men noen ganger er det litt tøft, selv for denne kjerringa.
Og helt til slutt. Jeg tror ikke Elin heter Asbjørn. Jeg tror ikke han er en slik person som tar slike feige grep i bruk.
Top Gun er en film som fikk en helt spesiell plass i min ungdom. Det samme fikk Coctail. Masse gode minner om kjærester, intriger i omgangskretsen, og utrolig mye gøy. Felles for begge disse filmene er at kjekkasen Tom Cruise er hovedperson. Han var 80-tallets store kjekkas for oss jentene og en fyr mange av gutta gjerne ville ligne. Salget av Ray Ben pilotsolbriller tok virkelig av etter denne filmen.
En gutt i kullet mitt på radiografhøgskolen ble desverre for han observert mens han sto foran et speil og så halvhøyt til seg selv ” Å, hvor lik jeg er Tom Cruise!” med et fornøyd uttrykk i øynene. Fornøyd helt til han hørte gapskratten fra de som overvar seansen. Men du, hvis du leser dette, det skal du ha, jeg så likheten. Ville aldri innrømmet det da.
Kulturminister Abdi Raja er ni år yngre enn meg. Han var muligens litt ung til å kjøpe pilotbriller og spille flygerhelt på midten av 80-tallet kanskje var det først når Missing Impossible filmene kom han ble en svoren Tom Cruise fan. Men at han er en stor fan, det er jeg ikke i tvil om.
Så vi er altså enige, Abdi Raja og jeg. Det er noe helt eget med Tom Cruise. Men, og det er alltid et men. Jeg forstår at det er film og at det er rollefigurene Tom Cruise spiller og ikke Cruise selv som er en slik tøff helt ingenting kan skade. At Tom Cruise er et helt vanlig menneske av kjøtt og blod. Det er jeg litt usikker på om Raja har helt tatt inn over seg. For er det så lurt å importere et helt filmcrew fra statene og hit nå midt i koronna tiden? Ja, jeg har forstått at det er snakk om selveste Tom Cruise, jeg kan forstå preiket om knorgesreklame og alt det der, men likevel.
Så vidt jeg har forstått det har vi nærmest stengt grensene for unødvendige besøk fra såkalte “røde” land. Og USA er et slikt land. Likevel synes Raja det er helt ok å ønske Tom Cruise og gjengen hans hjertelig velkommen. Jeg er ikke den eneste som ser det betenkelige i dette, og Abdi Raja har fått kritikk for sin avgjørelse fra flere. Så langt er de eneste argumentene jeg har hørt fra kulturministeren for å forsvare sitt standpunkt: “Jeg har snakket med Tom Cruise i telefon…” jadaså. Da er det vel greit da…..
