kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Jeg har jo fortalt dere om min “hemmelige” plan. Den om å bli toppblogger, og influenser og på den måten influere, påvirke, alle til å stemme Rødt ved valget til høsten.  Målet mitt er at Rødt skal gjøre et så godt valg som mulig.  Det er heller ikke noen hemmelighet at jeg ønsker meg inn i kommunestyret på Ringerike.  Jeg mener at det ikke er noe galt i å ha ambisjoner på egnevegne.

Da jeg vr i Amsterdam i januar fikk jeg en telefon med oppringning fra mitt politiske forbilde og nestor om jeg kunne tenke meg å stå på lista til fylkestingsvalget til høsten.  Jeg ble overrasket over spørsmålet, og måtte be om betenkningstid.  Jeg har aldri tenkt på meg som en slik politiker.  Og siden Buskerud opphører ved nyttår og fylkestinget som skal velges til høsten, er Viken fylke. Altså et felles gigafylke slått sammen av Akershus Østfold og Buskerud.  Jeg har aldri tenkt sp mye på den regionsreformen, annet enn at jeg synes det er en dum ide.
Vel etter litt betenkningstid der nede i Amsterdam ringte jeg opp igjen og sa det var greit.   Han sa han kom til å arbeide for at jeg kom et stykke opp på den list, og at nominasjonskomiteen sikkert kom til å ta kontakt med meg. Jeg sa det var greit, og hørte ikke noe mer.

I går var det stiftelsesmøte / Årsmøte i Rødt Viken.  Og som den eneste fra Ringerike møtte jeg opp. Vi hadde flere plasser, men det var ingen andre som hadde mulighet.   Ikke tror jeg det hadde så høy prioritet heller.   Det er enten globale eller lokale spørsmål som stort sett opptar oss.
Vel, jeg tok som sagt turen. Synes jo slikt er litt spennende. Ikke minst å møte og bli kjent med flere fra Rødt andre steder.
Jeg fikk for første gang se forslaget til lista til fylkestingsvalget.
Litt overrasket, eller temmelig overrasket, oppdaget jeg at jeg var ført opp på en kumulert 8. plass.  Og etter debatt og noen endringer, var jeg fremdeles på 8.plass da lista ble vedtatt.
Jeg tror ikke en 8.plass holder til en plass på fylkestinget.  Da bør vi vel ha rundt 11- 12% oppslutning. Det hadde jo vært gøy, men jeg tror ikke det er realistisk.  Men en varaplass er innen rekkevidde.   Innen jeg dro fra møtet hadde jeg og klart å si ja til å stå som vara til styret i Rødt Viken. Jeg var i det positive hjørne i går.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Sophie Elise er tilbake på bloggtoppen.   Hennes siste innlegg er et innlegg fullt av interiør-inspirasjon.   Hun viser frem produktbilder av ting hun har bestilt til huset sitt. Det er et reklameinnlegg, merket på korrekt måte og alt det der. Om hun har bestilt tingene, og om hun må betale for de eller får de som sponsorgave vites ikke.  kanskje er det ikke så viktig.

Jeg er også opptatt av interiør.  Jeg har og min egen stil.  Men jeg har som kjent ingen sponsorer.
Egentlig er det like greit.  For jeg handler mesteparten av interiøret vårt på Fretex,  loppemarked og Finn.no.  Og du vet, jeg har liksom ikke lyst til å få restlageret av ting de ikke har fått solgt som sponsorgave…  Det er ikke alt på bruktbutikkene eller loppemarkedene jeg kunne tenke meg å ha med hjem. Langt der i fra. Det er jo skattene jeg leter etter.
Det siste året har det gått litt hardt ut over “krystall-rødvinsglassene” mine.  Og rett eter jul ble det siste knust.
Det høres ut som om vi har de fyllefestene her, men det er ikke tilfelle. Det er som regel i forbindelse med vask eller når jeg setter de opp på verandarekkverk eller andre lure steder for å ta perfekte bilder til sosiale medier at uhellene skjer.

Vel, da jeg var innom Fretex her om dagen fikk jeg kjøpt fire nye  “krystallglass”.   Det er ikke ekte krystall, men billigvarianten.  Men de er fine og lyset brytes bra i de. Det har jeg ikke helt klart å få frem på bildet.  Kanskje ser man det bedre på det minste bildet.?

Glassene kostet 19,- kr pr. stk så for 76, l kr. fikk jeg nok til fire. De hadde ikke flere. Men det er ikke så ofte vi er 12 til bords her hjemme heller.

Og hvis du lurte, ja. Jeg kjøpte den håndbroderte løperen på Fretex i  samme slengen. Jeg liker slikt nå som det går mot vår. Den betalte jeg 49,. kroner for.
.Her er et tilsvarende glass, bildet er tatt på  trammen i sommer, eller tidlig høst

Isabell Raad troner fremdeles på bloggtoppen.  I går hadde hun et sånt innlegg hvor hun svarer på spørsmål fra følgerne sine. Jeg får ikke så mange spørsmål i kommentarfeltet, noen gode råd i ny og ne, menikke så mange spørsmål.
Det betyr selvsagt ikke at jeg ikke har hatt spørsmål som har kvernet rundt i hodet mitt. denne uka.

Søndag -Morsdag.
Datteren som spør om jeg virkelig vil ha besøk, eller om jeg egentlig bare vil ligge rett ut og slappe av.
Jeg ville ha besøk av mine flotte barn, og kunne ikke tenke meg noe bedre enn å kose meg sammen med dem.
Men det var og fint at hun spurte.

Mandag
Kafe med venninne
Hun hadde akkurat sagt at hun hadde bestemt at jeg skulle få lov til å male kjøkkeninnredningen i hennes nye hus, og når jeg sa at Nei, det skulle jeg ikke!  Så hun rart på meg og sa
“Hvorfor ikke?”
Vel, svaret på det er at hvis jeg hadde overskudd og energi hadde jeg nok av egne prosjekt å ta tak i.
Ja, jeg vet jeg er egoistisk. Noen ganger er det lov-

Telefonoppringing fra en fortvilet person  “Hvorfor får jeg ikke bostøtte?” Det var feil nummer, men fortvilelsen satte spor.

Legetime
Hva kan jeg hjelpe deg med i dag?
Sliten kjerring som trengte delvis sykmelding for sliten rygg. Vondt å innrømme, for jeg er jo kjerringa som fikser alt.

Tirsdag
En tur innom jobben.
Kan du se gjennom påsketurnusen? Kan du være med inn på mitt kontor sammen med…?  Hvem av oss skal delta på tariffkonferansen? Har arbeidsgiver lov å endre en dagstilling til turnusstilling sån uten videre? Kan du møte på AMU i stedet for Nina? Hvordan går det med deg?  Skal du til Kongsberg den 19.?  Kan du anbefale denne søkeren? …..

Onsdag

Kan du bare se gjennom disse sakspapirene, noe du ville ha kommentert? Ja. Må bruke litt tid på å forklare.

Hvorfor kan de ikke bare godta forslag til vedtak? Intet fornuftig svar. Hvilke av de fire punktene i forslag til vedtak er dere uenige i? Fremdeles ikke noe svar. Så, etter særmøter, samtaler ut og inn av møterom og en halv time ble vi enige om de fire punktene i forslag til vedtak. Sukk.

Kan du parrere på kommentaren i kommentarfeltet under leserinnlegget mitt?  Og så er nettdebatten i full gang igjen.

Vil du dra på årsmøte i Viken Rødt? Ja

Vil du dra på Rødt sitt landsmøte i mai? Ja

Torsdag.

Bør ansatte med elbil ved Bærum sykehus betale for parkering slik som ved de andre sykehusene? Ja!

Fredag

Hva skal vi ha til middag?

Jeg satt på kafé med ei venninne her om dagen da telefonen min fikk et ukjent anrop. Vedkommende hadde og lagt igjen beskjed på svareren. Jeg hadde telefonen på lydløs, og hørte ikje at den ringte men så det noen minutter senere. Jeg hørte på meldingen, men klarte ikke å høre hva som ble sagt. Bare at vedkommende ba meg t  Jeg søkte opp hvem som hadde ringt. Det var for meg et ukjent navn. Søkte litt mer på personen uten at bosted, eller andre ting gjorde meg klokere.

Da kaffebesøket var over ringte jeg tilbake.  Vedkommende hørtes litt undrende ut når jeg presenterte meg, og når jeg så at jeg ringte fordi hun hadde lagt igjen melding på svareren min begynte hun å gråte.  Så så hun med tykk og gråtkvalt stemme ” Hvorfor får ikke jeg bostøtte? ” før gråten fortsatte med fornyet styrke.

Det kunne jo ikke jeg vite, og med tydelig stemme måtte jeg forklare dette fortvilte menneske at hun nok hadde ringt feil nummer…

Hun ble først helt stille, og så unnskyldte hun seg og la raskt på. Det siste jeg hørte var at gråten tok overhånd.

Jeg ble sittende en stund med telefonen i hånden. Jeg syntes så synd på det fortvilte menneske og vurderte et par minutter om det var noe jeg kunne gjøre. Jeg er flink til å lese lover og regler. Jeg er flink til å hjelpe folk dom trenger det – men, nei. Dette var helt klart ikke noe jeg skulle eller kunne engasjere meg i.

Men huff, tenk så vondt å legge frem noe då sårt til ent vilt fremmed menneske på feil nummer.

Isabell Raad er tilbake på bloggtoppen. Hun tok en tur til Paris noen dager før å feire Valentinsdag.

Jeg hadde og store planer for Valentinsdag. Tur opp Dronningveien. Nyte en termos med kaffe og noe medbrakt fra bakeren mens Gamle Gubben Grå nøt utsikten fra Kronprinsens utsikt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men det ble ikke helt slik…  Her i huset starter dagen tidlig, alt for tidlig. I går skulle både Yngste Sønn og jeg ut døra før klokka 6. Før natten har blitt dag. Jeg er B-menneske. Yngste Sønn er mer Å- menneske. Ingen morgenfugl med andre ord.  Gamle Gubben Grå sto og opp. Han trenger en time,  tre sigaretter og to kaffekopper før han kan tenke på å våkne. Det sier seg selv at det er ikke så mye småprat på morgenen her.

Gamle Gubben Grå tusla inn på badet 05.53 og siden han kommer fra et møblert hjem på Oslo beste vest, låste han døra bak seg.   Gamle Gubben Grå liker å ha god tid på badet. Og han skulle ikke ut døra før nærmere 07.30. Han hadde et hav av tid.

05.54. Kom Yngste Sønn endelig ned loftstrappa med kurs mot badet. Han hadde ikke god tid. Ja, vi har bare ett bad…  Siden Sønn var bortimot våken, og i gang kunne jeg løpe ut og begynne å skrape bilvinduer frie for is. Nei, jeg hadde ikke lagt over topphatten. Ja vi har garasje Nei det er ikke plass til biler i garasjen. Jeg måtte bare finne skolettene mine. De var på badet. Hadde satt de der til tørk etter et  ufrivillig bad i en vanndam.

Så jeg startet Valentinsdagen med å hamre på badedora og skjelle ut den egoistiske fyren jeg elsker som var frekk nok til å gå på do midt i morgerushet. Svar på tiltale var at to stykk skoletter ble kastet ut badedøra, en traff den personen han omtalte som Fordømt Drittkjerring, og som selvsagt parerte den hilsenen med en ditto før jeg tok skolettene å strøk på dør.

Det var en lang møtedag i Dramnen. Både rygg, kne og jeg var utslitt da formøte, drøftinger, og dialogmøte var over. Da jeg nærmet meg hjemlige trakter var en tur opp i granskauen for å studere en utsikt i nattevakt kulde og med is på alle veier det siste jeg hadde lyst på.

Så jeg kjøpte med meg litt godt til middag. Dro hjem og serverte krabbeskjell med chili-ailo og italiensk svinefilet med stekegrønnsaker.  Gamle Gubben Grå ble litt forundret over to retters middag. Jeg så hjernevinningene jobbe. Bryllupsdag? Nei, det er på høsten… Plutselig gikk det opp et lys. “Å ja! Valentinsdag!” og så fortsatte han ” Huff  Jeg syns ikke noe om sånt amerikansk tull” Jeg pekte diskret mot bordet og maten. .. Han tok en bit og fortsatte “Men maten var god.. “

Jeg parkerer bilen på gårdsplassen og rusler de få meterne tilbake til postkassestativet og henter dagens post. For det meste reklame, noen regninger og i grunn ganske ofte ei pakke. Før var pakkene i posten stort sett fra “Gamle-tante Astrid” som sendte pakker med strømpebukser, vinterdresser og eventyrsjokolade oppover. Snille Tante Astrid. Nå er det pakker med ting vi har handlet på nett. Det er jo så greit. Bestille på Pc’n sent en kveld, og et par dager senere ligger boka eller yndlingskaffen i postkassa.

Vi bor rett ved Hønefoss og kan få kjøpt det meste ved å svinge innom en butikk på vei hjem fra jobb.  Hadde jeg for eksempel bodd i ei veiløs bygd i Troms hadde jeg nok i enda større grad benyttet meg av netthandel. Så utrolig praktisk!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vel i det minste enn så lenge. For fra 1. april får for eksempel folkene i Reinfjorden i Kvænangen en 12 timers tur når de skal hente posten. Ja, du leste riktig. En hel dagstur for å hente posten.  Og selv om datoen dette trer i kraft er 1. April, så er det desverre ingen aprilspøk.

Det lønner seg ikke for Posten, Bring eller hva de heter å få distribuert posten ut til Reinfjorden og en del andre små veiløse samfunn i Troms. Det har selvsagt en større kostnad å distribuere post ut til spredd bebodde områder enn til høyblokker i Oslo sentrum.  Slikt vises jo på bunnlinja, og da må jo en ansvarlig blåruss ta grep.

Så i stedet for å få posten bragt ut til befolkningen, må befolkningen reise til posten. For folka i Reinfjorden betyr det at de må dra hjemmefra tidlig på morgenen og ta hurtigbåten til Burfjord, hente posten og finne på noe produktivt å bruke tiden på i Burfjord til hurtigbåten går tilbake til Reinfjord på kvelden. . I Burfjord finnes bank, post i butikk, bibliotek, bensinstasjon, kafé, skistadion, tre fotballbaner, barnehager, div. butikker, idrettshall, legevakt, helsesenter, sykehjem, tannlege, grunnskole og to dagligvarebutikker.  Nok å fylle dagen med, med andre ord. Det er også et yrende folkeliv der. Det bør tross alt over 400 mennesker i Burfjord. 407 for å være nøyaktig.  Men dog, litt tungvint å måtte tilbringe en hel dag i Burfjord hver gang man skal en tur i postkassa.

Posten skal frem!  Lenge var det et motto mange stolte postmenn og kvinner satte sin ære i å oppfylle. Posten var en viktig del av infrastrukturen i landet vårt. Dengang, før oljen, da Norge var et fattig land.

Nå er Norge et av verdens rikeste land. Det er blårussen som råder, og kongeriket Norge har ikke lengre råd til å sende post til Reinfjorden og andre veiløse bygder i distrikts Norge.

Posten sier de må ta grep, fordi det er kostnadskrevende å levere post til de små veiløse bygdene. “De må effektivisere sin postdistribusjon innenfor de kostnadsrammene de har.” Ja, sånn snakker en ekte blåruss. “Det er snakk om flere hundre tusen kroner hvert år. Da må vi se på muligheter for å kutte kostnader “.

Alt skal måles i kostnadseffektivitet i dag.  Så når man ikke kan opprettholde en normal samfunnsstruktur på en mest mulig kostnadseffektiv måte, så må man kutte ut de samfunnene som ikke lønner seg. Postombæring, skoler, sykehjem, kommuner, og fylker. Alt må driftes på den mest mulig kostnadseffektiv måten. Helst med tanken Jo større jo bedre.

På sikt vil dette avfolke bygdene, og legge store deler av landet øde. Er det en utvikling vi er tjent med?

Fortsatt er det Martine Halvorsen  som troner på bloggtoppen. Ikke så suveren i dag. Men likevell langt foran neste mann på lista.

Gårsdagens innlegg er et reklanmeinnlegg for boka hun gå ut i høst. Alle toppbloggere med respekt for seg selv ga ut bok i høst. Det burde selvsagt jeg og ha gjort.

Det hadde blitt en tykk bok. Tenk på alt jeg har opplevd, tenkt, ment og følt i mitt 52 år lange liv.  Jeg kunne skrevet om barndomsminner fra en barndom på 60 tallet da alle mødre var hjemmeværende og barn måtte være stille når far sov middag. Jeg kunne skrevet om skoleårene og hvordan det føltes når mobben herjet på sitt værste, om speiderturer og søndagsskole.  Det ville blitt et par kapitler om ungdomstid og Frankenstein (diskotek på Hønefoss på 80 tallet)

Videre ville jeg ha skrevet om studietid og hybeltilværelse hvor man bodde på ett rom hos en eldre dame og hadde adgang kjøkjen kun på bestemte klokkeslett. Om forelskelser, den store kjærligheten som gikk over og om Gamle Gubben Grå og hvordan vi traff hverandre.

Jeg kunne skrevet om etableringsfasen. Om overgangen fra det glade studentlivet til arbeidstaker og familie på tre.

Jeg kunne skrevet festlig om hverdagen som småbarnsmor og yrkesaktiv og tåredryppende om hvordan det var å miste en baby, ikke bare en men to ganger.  Om huskjøp og politikk. Om tillitsvalgtsarbeid og røntgenfotografering. Om hvordan det er å se ungene vokse opp og forlate redet.

Kort sagt, jeg kunne ha skrevet en tykk roman  om selve livet. En biografi. Men jeg gjør det ikke. For historien om meg er forhåpentligvis ikke ferdig.  Jeg håper jeg har mange kapitler igjen somm skal leves.

Nei. Det er ikke jeg som har oppnådd det  svimlende antall lesere. Det er Martinehalvs. OBS obs  folkens, ung og gammel, gå inn og les denne jentas innlegg fra mandag kveld https://martinehalvs.blogg.no/na-har-det-klikka-for-oss.html

Det er det beste innlegget jeg har sett trone  på lista på utrolig lenge, og i tillegg er budskapet utrolig viktig.  147.735 lesere. Hun utkonkurerer de andre på lista totalt. Hun har tre ganger så mange lesere som dem (og  godt over ufattelige ett tusen ganger så mange lesere som meg.) Her snakker vi toppblogger av rang.

Budskapet er og utrolig viktig. Et blogginnlegg mot mobbing og utestenging skrevet i en direkte og klar tale av ev ung voksen.  Søknadsskjema for å være med og rulle med en russebuss hvor du skal fylle ut vekta di og hvor seksuell erfaren du er!  Her snakker vi om jenter under 18, de som ennå ikke er russ.   Russ som ikke får være med på russebusser fordi de ikke har nok følgere på Instagram!
Egentlig er det så tragisk at det bare er til å le av. Men dessverre er det slik mange ungdom vurderer hverandre, og ikke minst seg selv.
Jeg var ekstremt lite kul da jeg var ung, og det var ille.  Men det er tusen ganger så ille å være ukul i dag.
Skjerpings folkens.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Da jeg var barn gikk jeg på skole i en hvit trebygning som allerede da var rundt 100 år gammel.   Det var utedo i en bygning på andre siden av skolegården.  Ble det for varmt inne i klasserommet, åpnet vi vinduene.  Vi hadde ikke gymsal, men hadde utegym hele året.  Det var en utrolig god skole.

I disse dager foregår det en skoledebatt her på Ringerike.  Og da har sentimentale tullinger som meg blitt beskyldt for at vi er nostalgikere, og ikke er opptatt av hva som er en god skole.   Vel, for meg var Vegård Skole en god skole, til tross for utedoen og mangel på gymsal.  Det har ikke noe med nostalgi og drømmen om en barndom som  på 70.tallet.  Det har heller ikke noe med at jeg liker gamle, hvite trehus og landlige omgivelser.

På min barndoms skole var vi 52 elever og 4 lærerårsverk.
Det vil si en lærer pr. 13 elever.  Vi elevene ble sett og lærerne kjente hver enkelt elevs sterke og mindre sterke sider.  Lærertetthet har noe å si for kvaliteten på undervisningen. Da er det selvsagt snakk om lærertettheten ute på den enkelte skole, ute i det enkelte klasserom, ikke en hel kommune sett under ett som teller.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Skolen lå i nærområdet, og var et naturlig samlingspunkt i bygda.  De aller fleste av elevene kunne gå eller sykle til skolen.  Skoleveien var en viktig sosial arena.  Jeg mener nærskole prinsippet er viktig for en god skole.  Viktig for å skape tilhørighet og samhold.

Alt var selvsagt ikke idyll.
Det var erting og mobbing da og.  Det var ikke pent å binde han lille, rødhårete førsteklassingen fast til telefonstolpen og tenne bål rundt bena hans.  Men en rødglødende rektor var der før noe annet enn skolissene hadde fått brennmerker, og det ble nok langt varmere rundt øra på noen av de store gutta, enn det ble på føttene til den lille førsteklassingen.  Det blir fort sånn når forholdene er små og oversiktlige,  og iver og frykt i små bærestemmer bærer godt inn på rektors kontor gjennom det åpne vinduet…

Elever skadet seg under lek, og fikk takstein i hodet så lege måtte oppsøkes og sting sys.
Men jeg arbeider på skade-brudd avdelingen. Jeg vet at barn skades på skolen også i dag.  Aktive barn kan bli skadet, men det er ikke alle skader man tar skade av – sett sånn litt over tid.

Ikke alle lærernes handlinger var like pedagogiske.  Det å trykke søppelbøtta så hardt ned over hodet på en tyggegummi-tyggende elev at hodet stakk opp gjennom bunnen av søppeldunken hadde nok vært oppsigelsesgrunn i dag.   Men jeg tror ikke hendelsen førte til varige men hos eleven – og det førteheller ikke til at han sluttet å tygge tyggegummi.  Men det ble utrolig rolig i klasserommet resten av den skoletimen, og vi fikk en flunkende ny søppelbøtte to dager senere.

Poenget mitt er ikke nostalgi.
Poenget mitt er at det som skaper en god skole, er ikke fancy arkitektur og de nyeste elektroniske dubeditter.  Det som skaper en god skole er nok lærere, et oversiktlig skolehverdag hvor lærerne får med seg det som skjer – også i det skjulte.  En god skole er en skole hvor lærerne kan bruke tiden på å undervise, ikke kun på å skape ro og orden.
En god skole handler om å oppleve mestring.

I går så jeg at en av venninnene mine hadde tagget meg i et innlegg på Fb. Hun er ikke ei som tagger folk i tide og utide, ikke har vi vært så mye sammen heller så litt undrende åpnet jeg meldingen før å se hvorfor.

Det var i en kommentar til en artikkel fra lokalavisa hun hadde tagget meg, og nei det hadde ikke noe med nedleggelsen av Hønefoss skole å gjøre. Det var noe langt viktigere enn det.

For 1.juni kommer Åge og Sambandet til Hønefoss og skal holde konsert på Gladtvedt. Og da er det klart jeg og denne venninna må på konsert. Det er levnet over en hver tvil. 1. Juni når selveste Åge Aleksandersen kommer til Hønefoss kommer vi til å være på plass. Utslitte knær og gråe hår kommer til å være glemt, og to kjerringer på 50+ kommer til å være i sin beste ungdom.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dette blir vår 4. Åge konsert sammen i Hønefoss! Hvor mange ganger vi har sett han totalt sammen eller alene, aner jeg ikke.  Jeg tror jeg har sett han tre muligens 4 ganger til. Venninna mi sikkert minst like mange.

Velkommen, Åge. 1. Juni er vi på plass.