Overskriften har jeg lånt fra Kokkejævel. Han er tilbake på toppen av bloggtopplista. Og ja, jeg er sikker på at Kokken mener det ironisk.  Jeg er på plass nummer 40, og har endelig kommet meg opp i det feltet der du får vist bildet ditt på topplista ved siden av navnet,  Fin dag.  Et mål er nådd. Nå blir det å holde seg der.

Men tilbake til Kokkejævel og hans innlegg.
Kokken tar utgangspunktet i demonstrasjonene mot rasisme som brer om seg, også her i Norge.  Det skrev jeg om i innlegget Endelig tar folk til gatene .
Kokken skriver at det begås urett over hele verden hele tiden. Det har han selvsagt rett i, men er det en god grunn for ikke å forsøke å bekjempe urett?
Drapet på Georg Floyd er ikke enestående. Afroamerikanere blir drept av politiet i USA hver eneste dag.  Det som er unikt med Georg Floyds død er at den ble filmet og i etterkant delt. Det er vissheten om alle de drapene som opprører meg. Floyds død er bare et symbol for den urett som blir begått mot mange – også alle som blir utsatt for rasisme, men som ikke dør.  Hvor mange det er som hver dag opplever forfølgelse, trakassering og annen urett på grunn av hudfargen sin er et så stort antall at det er ufattelig.  Men det gir oss jo en enda større grunn til å gjøre noe enn til å fortsette apatien – slik Kokkejævel mener vi skal.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Kokkejævel harselerer med de mange tusen som trekker ut i gater og torg for å demonstrere mot denne uretten. Demonstrere mot rasisme og politivold. Og selv om jeg er enig i at i disse dager er ikke det å stå skulder ved skulder sammen i store folkemengder den rette måten å demonstrere på så tror jeg slike demonstrasjoner – når det ikke er pandemi – har sin berettigelse.   Hvis ingen noen gang hadde tatt til gatene og demonstrert mot ting folket var opprørt over, hvor hadde verden vært da?

Mens verden har stått i brann har Kokkejævel som vanlig vært opptatt av seg og sitt. Og det han har trodd leserne hans har vært mest opptatte av om dagen er hans kamp for å bli snusfri. Selvsagt bryr han seg om at folk dør rundt i verden, og rasisme er sikkert ikke greit. Men hallo folkens snus-abstinensen til en kokk i nord bør jo trumfe såpass! Snusabstinensen gjør ikke kokken mindre egosentrisk, heller mer. (hvis mulig.)

Snus-abstinensen gjør Kokkejævel irritabel, og når man er irritert burde man ikke skrive noe som helst, sier kokken. Jeg er, ikke overraskende, uenig med kokken der og.  Jeg tenker på en av mine lokale politiske forbilder. Vi snakket om hytta hans en gang. Hytta hvor han satt foran peisen og så ut over dalen og bygda der nede, og skrev flammende leserbrev over alt han irriterte seg over. Jeg tror man skal ta pennen fatt når man blir irritert. Men kanskje lese gjennom det man har skrevet når man har fått roet seg litt.

Det irriterer Kokkejævel at 15.000 mennesker klumper seg sammen i en demonstrasjon med de farer for smittespredning og smitteoppblomstring, ikke minst fordi han har permittert 18 ansatte, og at den ene bedriften hans fremdeles er tvangsstengt fordi han har bufettservering.

Jeg  er også oppgitt over at 15.000 mennesker valgte det å stå skulder ved skulder  å skrike slagord mens dråpesmitte regner over deltakerne som sin demonstrasjonsform. Ikke minst med tanke på faren for italienske tilstander ved norske sykehus, og den reelle faren for at denne demonstrasjonen vil føre til syke og døde. Og selv om jeg er enig med at “Black lives matter” og støtter kampen både mot rasisme og politivold, så mener jeg at livene til kronisk syke og til eldre personer også teller. Og hver og en av dere som valgte å delta i disse demonstrasjonene valgte samtidig å øke smittespredningen i området.

Hvorvidt Kokkejævel har rett i at de som manet sterkest til dugnad i mars er de samme som demonstrerte på fredag og lørdag er jeg usikker på. Det kan like mye være de som snek seg til fjells. De som har vært ivrige å få dokumentert på sosiale medier at de er på demonstrasjonen, og derved oppfører seg politisk korrekt, kan jo og være blandt de som prøvde å bestikke hudpleiere og frisører fordi livet ble litt tøfft uten disse tjenestene.

Å si at det viktigste vi kan gjøre for å motvirke rasisme er å sørge for at folk er i arbeid tror jeg blir litt feil. Jeg vet at mennesker med en annen hudfarge blir utsatt for rasisme selv om de er i arbeid. Jeg har hørt leger med flerkulturell bakgrunn har blitt skjelt ut, at pasienter har spyttet på dem eller nektet å la seg undersøke av dem.  Det handler ikke nødvendigvis om klassekamp.

Men sum summarum er vi relativt enige, Kokkejævel og jeg. Selv om saken er viktig var det ikke riktig å stå sammen skulder ved skuler akkurat nå.

Siden 12. mars da landet ble stengt ned har jeg lurt på hvor lenge folk lydig ville finne seg i regjeringens pålegg før de tok til motmæle. Det ble pålagt oss strenge restriksjoner. Hvor lenge ville det gå før folk samlet seg på gater og torg for å demonstrere? Og jeg lurte og på hva som kom til å bli den utløsende faktorer. Hva som kom til å være dråpen som fikk folk til å tenke at nå er det nok. Nå må jeg reagere, smittespredning eller ikke.

Det var et lite tilløp til uro da vi ikke fikk dra på hytta. Men hyttefolket er kanskje ikke de som drar til gater og torg for å demonstrere, nei deres form for demonstrasjon var vel heller å snike seg til fjells.

Annonsørinnhold

Januarsalget: Stor oversikt over de beste kjøpene

1. Mai, arbeiderbevegelsens kampdag hadde jeg trodd det skulle bli noen ulovlige tog og demonstrasjoner. Men også venstresida oppførte seg innenfor retningslinjene. De så på gamle 1.mai tog på pc’n, streamet noen taler og lagde små paroler som de limte fast på fyrstikker før de tok bilder av dem og publiserte på sosiale medier. Venstresida er tydeligvis ikke det den en gang var.

17. Mai ble det heller ingen illegale 17.mai tog. Nei, vi innordnet oss. Holdt oss hjemme, og gikk ut i hagen for å synge “Ja vi elsker” presis klokka 13.00 slik regjeringen hadde bestemt. Vi er et lydig folk.

Men så…

Så blir en svart mann drept av politiet borte i USA. Det blir drept rundt 1.100 mennesker av politiet det borte hvert år. Halvparten av dem er afroamerikanere.  Det vil si at det blir drept i gjennomsnitt godt over en afroamerikaner hver dag. Videoklippet grusomt å se på. Å se dødskampen, høre han trygle. Høre at han gang på gang gjentar at han ikke får puste – helt til det blir stilt. Veldig stilt.

Jeg skjønner at folk blir forbanna. Jeg blir forbanna selv. Ikke minst vissheten om at det enestående med dette drapet er ikke at det skjer, det er at det blir filmet og at filmen blir spredd. Lignende drap skjer ofte over der. Rasisme skjer hver dag også her.

Jeg skjønner at folk føler avmakt. At man får lyst til å gjøre noe. Vise at dette er faaen meg ikke greit! At det føles litt tomt, litt lite å bare poste et svart profilbilde eller trykke liker på noe noen poster på fb… Jeg skjønner så forbanna godt hvorfor dere møtte opp for å vise at dette ikke er greit. Dette er alt annet en greit!

Så ble det drapet på en mann i et annet land i en annen verdensdel som var det som skulle til for å få folk opp av godstolen og ut av hjemmekontoret og ut i gater og torg for å demonstrere. Uten tanke for smittevern sto de skulder ved skuler og fylte plassen foran Stortinget, oppover langs Karl Johan og rundt i studenterlunden.

15.000 personer er det anslått at møtte opp til markeringen foran Stortinget i går. I dag samler flere tusen seg i Stavanger. Tenk hvis bare en av de er smittet med covid19 viruset….

Jeg er radikal. Jeg er lett å engasjere. Jeg har alltid hatt sansen for folk som er villige til å ofre livet for en sak de tror på eller brenner for. Ja, hvis det er sitt eget liv de er villige til å ofre.

I februar og mars gikk en bartender rundt og serverte øl til blant annet norske skiturister i en bar i Østerrike. I ettertid testet denne bartenderen positivt på covid19. I etterkant kan over 500 av de første smittetilfellene bare i Norge spores tilbake til den baren.

Hvilken bar gikk demonstrantene foran Stortinget på når de var ferdige med å demonstrere? Eller hvilke barer? Jobber noen av de som bartender? Hva gjør de i helgen, disse 15.000? Besøker de bestemor som de ikke har sett på 3 måneder nå som sykehjemmene endelig er åpnet for besøk? Hva gjør de på mandag? Jobber de i barnehage, på skole eller i helsesektoren?

Hvor mange smittetilfeller, hvor mange syke og hvor mange døde vil vi i juli kunne følge smittesporene tilbake til denne demonstrasjonen?

“Does it matter?”

Vi labber runden vår rundt boligfeltet, Kjøteren og meg. To, slitene gamle kropper som labber ute i regnet med tunge skritt. Vi har begge sett våre beste dager.  Det er andre runden vår i kveld.  Kjøteren finner ikke ro, og hodet mitt er fullt av tanker og utfordringer. Kanskje trenger vi denne turen ute i regnet like mye begge to.

Hva som plager Kjøteren vet jeg ikke.  Vi går i stillhet. Jeg har nok med mine egne tanker.  Ingen andre er ute denne junikvelden som plutselig føles som høst.
Vi møter bilen til hjemmetjenesten, og jeg lurer på hvor mange eller få år det er til jeg sitter hjelpeløs i en stol og venter på at hjemmetjenesten skal komme og legge meg.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Jeg er tilbake i det hektiske, pulserende livet jeg elsker. For tiden pulserer det mer enn noen gang. Utfordringene står i kø.  Eller hadde de stått pent i kø og ventet på tur til å bli løst hadde alt vært greit. Da kunne jeg rolig konsentrert  meg om en og en til jeg kom nederst i bunken, eller enden av køa blir vel mer riktig.  Men utfordringene, og ting som trenger tankevirksomhet strømmer på fra alle kanter.  Det er som når du står alene på vakt, og traumealarmen og trombolysealarmen går med to minutters mellomrom samtidig som du har en mann med nyresteinsanfall på bordet og en fem åring sitter utenfor med en underarm som helt klart er knekt.   Bortsett fra at da er det bare å bite tennene sammen og stå på til vakta er over, man får avløsning og kan gå hjem.  Nå har jeg hatt denne følelsen av et litt for stort utfordringsbilde i hodet i over en uke.  Jeg begynner å lengte etter at vakta skal ta slutt. En liten pause før ny vakt kaller.

Slapp av, jeg har ikke fått noen nye diagnoser i det siste.  Det er Sara Emilie øverst på bloggtoppen som har fått noe nye diagnoser-

Sara Emilie har opplevd det mange andre og opplever.  Man kommer inn på sykehus for å få rettet opp i en diagnose, og kommer ut igjen med en hel haug med nye diagnoser. Litt som når du har bilen på service, og de tilbyr seg og skifte oljefilter eller lyspærer og så finer de den ene tingen etter det andre og innen du får med deg bilen hjem har regninga kommet på en halv månedslønn.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Sara Emilie hadde fjernet blindtarmen. og kom ut av sykehuset med bilyd på hjertet, adenomyose og mulig Ehlers Danlos Syndrom.  Ja, det er farlig å komme på sykehus.  Det er som en venn av meg som er lege sier: “En frisk person er bare en person som ikke er godt nok undersøkt.”

Kokkjævel der oppe på bloggtoppen forsøker å bli snusfri ved hjelp av hypnose.
Jeg har aldri snusa. Men jeg var cocacoliker i mange år, så jeg vet litt om avhengighet – og det å slutte, eller i det minste redusere sterkt inntaket. Nå drikker jeg omtrent så mye cola i måneden som jeg før gjorde i løpet av en dag.

Jeg brukte ikke noe hypnose eller annet hokus-pokus for å redusere inntaket av cola. Jeg trodde det skulle bli en real utfordring, men jeg var veldig motivert.  Diabetesdiagnosen jeg hadde fått fortalte meg at sukkerinntaket måtte ned, kostholdet måtte endres hvis jeg hadde planer om å ha en haug med gode år foran meg. Og jeg er så utrolig glad i livet!  Motivasjonen var nok mye sterkere enn Kokkejævels håp om at hypnosen skulle virk. Jeg ville redusere cola-inntaket og ville jo helt konkret ikke leve så godt hvis jeg ikke klarte det.

Jeg drakk absurd mye cola. Om jeg ikke hadde en colaflaske tilgjengelig 24/7, så gikk det med en halvliter cola hver vakt i hvitt. Dagvakt, kveldsvakt, nattevakt – minst en colaflaske.  Ofte to.  Så vardet konstant en flaske cola plassert i koppeholderen i bilen.  Var det en tillitsvalgts-dag i Drammen, gikk det med en flaske på  turen nedover, en på turen opp igjen og selvsagt en colaflaske i løpet av arbeidsdagen også i Drammen.  Lage arbeidsdager, og de har det vært mange av, krevde mere cola – eller hvis jeg skulle i et viktig møte, hadde hatt en litt tøff dag, var dritforbanna for et eller annet, eller skulle belønne meg selv for god innsats i noe jeg var fornøyd med. Cola, cola, cola…

Kokkejævel har snus i munnen 24/7, også når han spiser???
Jeg vil tro at også han putter inn snusen ofte rent automatisk, akkurat som jeg fremdeles griper etter colaflaska som ikke lenger står der ved siden av girspaken. Men mens Kokkejævel tenkte å slutte ved hjelp av quick-fix. Bli hypnotisert – og vips snusfri, forsto jeg at colaavhegigheten var noe jeg nok måtte jobbe hardt med å kvitte meg med.

Kokkejævel gikk til sin siste hypnosetime med sorg.  Han så på en fremtid uten sin kjære snus som nesten uoverkommelig.Et liv uten snus føltes meningsløst.  Jeg kan forstå det.  Det er derfor jeg aldri har sagt at jeg har slutta med cola, bare at jeg skal redusere inntaket sterkt. Et liv uten noen gang mer å drikke cola føles utenkelig.

Når Kokkejævel skriver innlegget sitt har han vært snusfri i 6 timer.  og 14 minutter.  Så lenge har han ikke vært uten snus før.   Jeg er rimelig sikker på at jeg ikke har drukket cola siden mandag.  Snart 4 døgn.  Jeg tok et glass cola på terrassen i pinsen.  Var litt lei farris.  For nei, jeg har ikke erstatta cola med Pepsi max eller cola light.  Det smaker ikke det samme. Da kan jeg like greit drikke Farris.

Jeg tar fremdeles etter colaflaska i ren refleks når jeg kjører bil.  Og det er mange ganger i løpet av en travel arbeidsuke som jeg tenker at NÅ, nå må jeg ha cola!! Men så tenker jeg etter om jeg virkelig MÅ det. Om en kaffekopp eller litt Farris kanskje kan gjøre samme nytten..  Eller noe annet.  Og det kan jo det, veldig ofte.  Jeg har og fortalt “alle”;  kollegaer, mannen i kiosken osv at jeg ha slutta med cola, og hvorfor.  Det gjør terskelen for å kjøpe den colaflaska litt høyere. Suget er der, og i disse travle tider, hvor tillitsvalgts-hodet mitt arbeider på høygir har det vært ekstremt til tider.  Noen colaflasker har det blitt. Men sjeldnere og sjeldnere.  I grunn liker jeg ikke smaken så godt lenger.  Blir ekstremt søtt når du stort sett bare drikker vann eller Farris til vanlig.

Jeg tror at det å slutte med noe man er avhengig av stort sett handler om å virkelig ville det.  Om motivasjon til å ønske å klare det.  Jeg ønsker Kokkejævel lykke til!

Jeg er helsearbeider, og tillitsvalgt for en flokk av samvittighetsfulle og dyktige radiografer.  Fra 12. mars har vi i likhet med alle andre med samfunnskritiske stillinger holdt hjulene i samfunnet i gang.  Vi har endret turnuser, og godtatt å fravike arbeidsmiljølovens bestemmelser. Alt for å ha en god og trygg beredskap.  Alt for å ta seg av de samfunns-oppgaver som ikke kan løses fra et hjemmekontor.

Vi i de samfunnskritiske stillingene har fått mange godord for innsatsen vår, og så har v fått veldig mange klapp. Vi har fått satt fokus på at de mest samfunnskritiske stillingene i samfunnet ofte har de minste lønningene. Og for det har vi ansatte i helsevesenet, renholdsarbeiderne og de ansatte i matvarebutikkene  fått heder og ære – og enda flere klapp.

Annonsørinnhold

Her får du tak i den søteste kalenderen for 2025

For meg har denne klappingen blitt et irritasjonsmoment.  Flott at arbeidsoppgavene vi gjør blir satt pris på. Fint at folk forstår hvilket samfunnsansvar som hviler på våre skuldre.   Men kan de ikke slutte med denne evinnelige klappinga? Har jeg samfunnskritisk kompetanse, utfører jeg samfunnskritisk arbeid så ønsker jeg lønn i tråd med ansvaret jeg har og arbeidets viktighet.  Samme hvor mange som står og klapper så gir det ikke meg mat på bordet eller tak over hode.  Jeg kan ikke betale huslånet med klapp.  Jeg føler klappingen som et hån, og hører jeg et klapp til klapper jeg snart til noen!!

I dag var det møte i kommunestyret.   Vi fikk en lang og utfyllende orientering om koronaperioden og hvilke konsekvenser den hadde medført for driften ved de forskjellige fagområdene i kommunen. Til slutt i orienteringen oppsummerte Rådmannen de økonomiske konsekvensene. Vi fikk høre om økte utgifter inne helseområdet, om ombygninger og investeringer. Vi fikk høre om redusert skatteinngang fordi flere var uten arbeid.
Vi fikk høre om ting som virket positivt på økonomien, som statlige overføringer og at årets lønnsoppgjør nok blir langt rimeligere for kommunen som arbeidsgiver enn forventet.

Etter Rådmannens orientering reiser en av Arbeiderpartiets representanter seg og ber om ordet.
Så holder han et innlegg hvor han roser Rådmannen, hans stab – og alle de andre ansatte i kommunen som har stått på ekstra i denne perioden. Innlegget sitt avslutter denne Arbeidspartimannen med å be kommunestyret reise seg og klappe for de ansatte.
Det rablet nesten for meg!  Forventet Arbeiderpartiets representant at vi skulle stå her å håne de som gikk på jobb hver dag mens de fleste andre satt gjemt hjemme på hjemmekontor? For det er flere enn meg som føler denne stadige klappinga som en provokasjon. Arbeiderpartiets representant.  Representanten for det partiet som historisk sett er tuftet på arbeiderbevegelsen, fagforeningene og kampen for arbeidernes levekår mente vi skulle stå der å klappe!  Det er tydelig at Arbeiderpartiet har beveget seg langt fra det partiet en gang sto for.

Jeg reiste meg langsomt og motvillig,  men jeg klappet ikke!

Kokkejævel er tilbake øverst på bloggtoppen.  Jeg er på en 48. plass.  Avanserte litt oppover på lista omtrent like mange plasser som kokken.
Kokkejævel driver med hypnose for å bli snusfri.
Jeg tror hypnosen muligens kan ha virka litt feil.  For i dag poster han et innlegg han kaller “Frigjøringsdagen” illustrert med et bilde hvor han har knyti et 17.mai sløyfe rundt hue. …. Ja du leste riktig.  Og, ja.  Innlegget er postet i dag 4. juni?!?!
Han innrømmer at i dag snuser han en annen type snus og på et annet sted i kroppen enn han pleier.
“En annen type snus, på et annet sted”……   Ja, det er så mangt man kan snuse i disse dager.   Jeg håper han ikke bytter ut snusen med hvitt pulver inhalert gjennom neseborene.     Det finnes mye rart kvakksalveri innen for den alternative medisinen.

Annonsørinnhold

Her får du tak i den søteste kalenderen for 2025

I Ringerike kommune bygger vi nå et stort nytt omsorgssenter.  64 nye omsorgsboliger, dagsenter og lokaler for hjemmetjenesten reiser seg på tomta der ærverdige Norderhovhjemmet en gang lå.
I går var prosjektet kommet så langt at vi i Hovedutvalget ble orientert om alt fra fargevalg til lampekunst.  Ja om grunnbemanning, velferdsteknologi og materialvalg også.   Men det er ikke det dette innlegget skal handle om.

Det er jo så inn i tiden og gi avdelinger rom og bygninger fancye navn. Å kalle fløyene fløy A og Fløy B , og avdelingene for eksempel første etasje og andre etasje, er liksom noe man gjorde på 1900 tallet.  Og det mest moderne for tiden er å gi slike hus og bygningsdeler geografiske navn.  Jeg kjenner det igjen fra arbeidsplassen min hvor jeg i dag skal ha et møte på “Glitre”, andre møterom hos oss heter “Tyrifjord” “Kolsås” eller “Johnsknuten” (alle disse møterommene ligger i Drammen, hvis du trodde de geografiske navnene hadde noe som helst med hvor i terrenget du skulle lete etter møterommene.)

Annonsørinnhold

Her får du tak i den søteste kalenderen for 2025

Men nå tilbake til det nye omsorgssenteret.  Der skulle de forskjellige bygningsdelene få navn  etter forskjellige steder i kommunen. Som Storøya, Ringkollen eller Vikerfjell. Mulig litt mer koselig å få rom på Ringerudkollen enn på B2.

Men så begynte jeg å tenke litt mer, og det er ikke alltid lurt. De som skal flytte inn i disse omsorgsboligene har ofte en form for kognitiv svikt, kan være demente eller på andre måter pleietrengende. Jeg vet ikke da hvordan dette høres ut: “Nei, Mor. Dette går ikke lenger! Nå skal du til Vikerfjell!”  Eller “Du skjønner, Far. Nå som du ikke klarer deg selv er det ingen annen råd. Vi får ta deg med til Storelva. Ja, det er trist. Men sånn er det bare.” Jeg tror ikke stedsnavn i en slik sammenheng alltid kan bidra til å roe ned og trygge urolige, pleietrengende mennesker. Man skal i såfall tenke seg godt om når man velger navn.

Anna Rasmussen har solgt huset sitt i Stavanger, og er selvsagt kjempe glad for det. Hun la det ut under korona-epidemien, og var redd det kunne ta litt tid før det ble solgt.  Men flaks for Anna så gikk det etter første visning.

Jeg har ingen planer om å legge Drømmehuset ut for salg.
Men jeg husker den gode følelsen fra da vi endelig fikk solgt huset i skogen.  Vi overtok Drømmehuset i juli det året og flyttet inn til skolestart.  Huset i skogen ble vel lagt ut for salg i september. Vi hadde både en og to visninger.  Jeg husker ikke hvor mange.  Men det kom knapt folk på visningene.  Markedet for et hus i skogen i ei bygd som kanskje ikke helt er verdens navle var ikke alt for stort.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Så, endelig, i februar året etter vardet noen som tok kontakt med megleren og var interessert i huset.  Det var utrolig spennende, fordi det var jo flere hus til salgs i bygda.  Ett av de var i samme boligfeltet, og hadde omtrent samme pris.  Men kjøperen valgte vårt hus.  De la inn et bud som nok var litt lavere enn det vi i utgangspunktet hadde håpet på, men som var langt fra noe skambud. Det var bare å akseptere, og 1000 kilo minst forsvant fra mine skuldre…

Vier en helt vanlig familie sånn inntektsmessig.  Vi har lite til overs.  Vi har ikke råd til å sitte å betale på to huslån over tid. Å selge huset i skogen skulle jo være med på å finansiere Drømmehuset.  Endelig kunne vi få nedbetal mye av gjelden – og sove litt bedre om natta.

Det er ikke ofte jeg tyr til knyttneven. Ikke som symbol, og ikke i virkeligheten. Jeg er et ikke-voldelig menneske og ordet er mitt våpen.

At en afroamerikaner blir drept av politiet i USA er ingen nyhet.  I 2019 ble 1.099 mennesker drept av politiet i USA. Tallet på antall mennesker som årlig blir drept av politiet i USA har ligget på rundt 1.100 siden 2013.  1.100 mennesker drept årlig av politiet som er satt til å håndheve lov og orden.  Det er noe som er forferdelig galt.

Annonsørinnhold

Januarsalget: Stor oversikt over de beste kjøpene

Selv om den fargede, eller for å si det rett ut – svarte- befolkningen bare utgjør rundt 13%av befolkningen utgjør de rundt 50% av de drepte.Man kan få inntrykk av at livet til en farget person i noens øyne ikke teller like mye som et hvilket som helst annet menneske. For meg er tanken på at noen kan ha en slik holdning til andre mennesker  i 2020 helt absurd.  Det er noe som er forferdelig galt.

Jeg er motstander av alle former for vold.  Jeg forsvarer ikke voldelige opptøyer.
Men jeg forstår at videokuttet der du ser George Floyd langsomt miste livet mens han gang på gang, mer og mer panisk tryglende forteller at han ikke får puste gjør inntrykk.  Jeg forstår at holdningen til politimannen som har kneet godt plassert på Floyds hals, også lenge etter at han blir helt rolig. Og da mener jeg HELT rolig, veller reaksjoner.  Jeg forstår at folk tar til gatene og demonstrerer.

– Jeg vil sette inn det amerikanske forsvaret og raskt løse problemet. Jeg handler raskt og effektivt for å beskytte hovedstaden vår, Washington D.C. Det som skjedde i byen natten før var en skam,

Når den Amerikanske presidenten, vår alles Donald, truer med å sette inn det amerikanske forsvaret mot egne innbyggere for å gjenvinne ro og orden blir jeg redd. forferdelig redd. Det er noe som er forferdelig galt.