Sitter på trammen en søndag formiddag og koser meg med lørdagens Aftenpost. God, tykk papiravis. Søndagen på sitt beste.
Leser til min overraskelse at min gode, gamle venn Ludvig er i hardt vær. Han var visst ikke den mannen jeg trodde. Jeg blir trist. Oppriktig trist. For jeg og Ludvig har hatt et langt forhold. Ja, vårt første ordentlige møte ligger så langt tilbake som i 1983. Hva er det jeg ikke har sett?
Mannen jeg snakker om er Ludvig Holberg. En satiriker av rang, og en stor forfatter som skrev tekster som fremdeles har aktualitet godt over 200 år etter hans død. Nå ønsker enkelte krefter å rive ned statuen av han som står foran Nationaltheatret. Hvorfor? Jo, da de 15.000 var å demonstrerte i Spikersuppa forrige helg var det en av demonstrantene som fikk øye på statuen av Ludvig Holberg og kom til å tenke på en anekdote en norsklærer hadde fortalt en gang. Ludvig Holberg var slavehandler.
Jeg trodde jeg kunne min Holberg. Han interesserte meg, fascinert meg og ble viktig for meg på 1980 tallet da jeg gikk på Gymnaset. Det var blandt annet Holberg og Holbergs diktning jeg ble eksaminert om da jeg var oppe til Norsk muntlig ved utgangen av tredje-gym. (Hvor fornøyd jeg var med utspørringene i Gammel-norsk ved den samme eksamen er en annen sak.) Men her jeg sitter på trammen en stille søndag kan jeg ikke erindre at han var slavehandler.
Jeg googler litt. Og jo, ganske riktig. Holberg plasserte i 1730 600 riksdaler i det vestindiske Compagniet som blant annet drev med slavehandel. 600 riksdaler var en stor sum på den tiden. Året etter angret han seg, og trakk ut investeringen ut. Ikke nødvendigvis fordi han mente at det var noe galt med slavehandel, men fordi han trodde det var mer lønnsomt å i investere i eiendom.
Og det ligner mer den Holberg jeg husker. Han var ikke så veldig god med økonomi og penger. Men er en feilinvestering i 1730 god nok grunn til å rive en av våre fremste dramatikere og forfattere ned fra sokkelen nesten 300 år senere? Jeg mener nei! Det er ikke på grunn av en investering på 600 riksdaler en 12 måneders tid at han ble plassert på sokkelen.
Jeg tror det passer her og avslutte med et Holberg sitat, tilegnet de som vil rive han ned fra sokkelen.
Du sier så sant at jeg har en liten spinkel hjerne.
Jeg tok en runde i kjøkkenhagen og luka og ordnet litt i morges. Jordbærplantene er fulle av blomster. Nok sol og regn nå så får vi saftige jordbær om en måneds tid. Jeg gleder meg. Ikke noe er som å sitte på trammen med en skål nyplukkede jordbær.
Krydderkake er og i fint driv. Planter ut krydderurtene ettersom de kommer i hus. Har timian, sitrontimian, basilikum, persille, gressløk og oregano. Ja og koriander. Den vokser alltid villig.
Rabarbraen er stor og fin i år. Tror dette er andre sessongen vi kan høste av den. I bakgrunnen ser du litt av sukkerertene. Vi har og noen løkplanter og noen maisplanter. Allergien derimot tror jeg har visnet hen. På terrassen har vi tomatplanter og paprika.
Kjøpte bringebær for to år siden. I fjor var det noen få bær, men i år har jeg håp om større avling. Ser blomstene så vidt har begynt å komme.
Noen ganger skulle en tro at jeg har grønne fingre, men det er vel heller bonde-genene dom tyter frem.
En mann bærer sine plager med stoisk ro. Biter i seg smertene og går på. Holder sine problemer og utfordringer for seg selv. Tar grep, og løser de. Et skikkelig mannfolk sitter ikke og sutrer!
Jeg leser det jeg har skrevet en gang til. Skildringen av et tradisjonelt syn på en mann, i det minste da jeg vokste opp. Jeg synes det er helt greit at menn gir uttrykk for smerter, og jeg mener helt klart ikke at menn eller kvinner skal gå å grunne på store problemer uten å snakke med noen, uten å få hjelp.
Når tankekjøret blir for stort trenger vi alle hjelp til å sortere tanker, eller bare noen å tømme det ut over. Det å søke hjelp er ikke tegn på svakhet. Det er tegn på at man handler, tar grep, søker hjelp og forhåpentligvis klarer å få løst opp i flokene. Det er handling. og vi liker alle en handlingens mann!
Det å søke hjelp for de store utfordringene, og hva som er store utfordringer må enhver definere selv, det å skrike høyt AUUU!! i smerte går helt greit. Men jeg tror jeg har vært klagemur for litt for mange i litt for mange år. Jeg klarer ikke sutring. Men sutring mer jeg evinnelig mas over smått og stort, det samme om og om igjen på en endeløs repeat.
Kokkejævel sutrer der oppe på bloggtoppen. Jeg er bare på en 45. plass, og det er muligens denne kjerriga ikke alltid er like blid når hu skriver blogginnlegg. Men jeg håper jeg ikke blir oppfattet som sutrete. Rasende og forbanna, ja. Men ikke sutrete.
Kokkejævel er som vi alle har fått med oss nyoperert i skulderen, og har av den grunn vært litt hjelpeløs et par dager. Den deilige følelsen av å bli dullet med er deilig, men går raskt over i irritasjon over alt man ikke klarer, alt man må ha hjelp til. Jeg vet hvordan den følelsen er. Jeg har vært der selv. Det kan du lese om i dette innlegget. Jeg vil knekke krykkene og parkere rullestolen – FOR GODT!!!!!
Det er ydmykende og frustrerende. Men for meg og Kokkejævel er denne hjelpeløsheten bare midlertidig. Tenk på de som har det slik hele tiden, og vet at de vil ha det slik hele livet. Tenk så frustrerende det må være Tankene mine går til en annen blogger sikkert mange av dere kjenner. Mamma på hjul. Kokken har liksom litt lite å sutre over selv om han må ha hatt hjelp til å feste sikkerhetsbeltet, knyte skoa og ta på seg skjorte. Mamma på hjul måtte ha fire sterke bærere for å komme seg på hytta. Å få hjelp til slike småting som å feste setebelte, knytte sko og ta på seg en bluse er så dagligdags at hun ikke skriver om det. Men det er like ydmykende og frustrerende for henne å ikke være selvhjulpen som det er for Kokkejævel. Likevel sutrer hun langt mindre enn han.
Kokkejævel innser heldigvis at han sutrer.” Det finnes ferdig skjært ost. Skjorta kan sitte på hele tiden, og sko trengs ikke å knytes.” sier han og viser at han er en mann. Bare et godt tips; Kokkejævel. Hvis du ikke har tenkt å knyte skoa, velg sko som ikke trenger knyting. Å snuble fordi man tråkker i sine egne skolisser, kan fort bli svært smertefullt når man har den ene armen i fatle og liksom ikke noe å ta seg for med.
Jeg tar meg i å sende noe medfølende tanker til Kjærest og Datter, for Kokkejævel innrømmer at han i tillegg til å sutre, er han og irritert hele tiden, Med andre ord overhode ikke lett å være i hus med. Jeg var nok heller ikke den enkleste å være i hus med da jeg hadde ødelagt kneet. Ja, så ille var jeg at Gamle Gubben Grå og guttene emigrerte på hytta til Svigermor. Nye utfordringer i kø…
I tillegg til hjelpeløshet, og smerter plages nok Kokkejævel i likhet med meg av litt mye tankekjør for tiden. Man blir liksom ikke noe lettere å ha med å gjøre av den grunn. Tankekjøret mitt har jeg tenkt å holde for meg selv. Det ville ikke bli noe mindre, heller tvert i mot, om jeg delte det på bloggen. Det finnes folk som leser bloggen min kun for å finne ting de kan bruke mot meg. (Og nei, du ser dem ikke i kommentarfeltet. De har andre måter å forfølge meg på.)
Kokkejævels tankekjør dreier seg om fremtiden til den ene delen av bedriften hans. Jeg kan forstå at slikt tankekjør er en belastning. Han vil gjerne vite når man kan forvente og åpne buffetservering igjen.
Jeg vet ikke når det blir tillatt. Danskene har åpnet for buffetservering. Det kan jo gi håp om at det ikke er så lenge til at det åpner for det her i Norge og. Håper det kan gi kokken et lys i mørke, tenne en gnist av håp om snarlig løsning.
Etter tiraden om buffetservering går Kokkejævel tilbake til å sutre over smertene igjen. Han sa til svigermoren sin at smertene var mindre, men det var de ikke. Han bare prøvde å spille tøff. Så nå skriver han det på bloggen slik at Svigermor skal forstå at han har det vondt fremdeles. Svigermor leser bloggen og kommenterer ofte.
Når Kokkejævel leser gjennom innlegget sitt innser han at han sutrer.
Datter er med venner. Kjærest har stukket av, orket ikke mer. Han sitter inne og irriterer seg og synes synd på seg selv. Orker ikke gå ut på verandaen selv om sola skinner og det sikkert er mye bedre å sitte ute i sola en inne på sofaen. Men han vil ikke ha det bra. Han vil sitte inne og sutre:
Slik sutring har jeg lite til overs for. Og den går alltid mest ut over en selv.
Han innser at han kanskje ikke burde ha skrevet noen blogginnlegg i det hele tatt disse dagene. DET kan jeg være enig i….
Noen ganger når problemene, jeg mener utfordringene, hoper seg opp er det beste å ta en liten time-out. Reise vekk og håpe at man klarer å la tankene bli igjen hjemme. Så siden det er litt mye tankekjør for tiden brukte Gamle Gubben Grå og jeg dagen til å dra på tur.
Vi hadde bestemt oss for en rundtur og satte kursen mot Kongsberg. På veien stoppet vi på Åmot for å fylle bensin på bilen og litt Farris til oss.
Vi kjørte gjennom Kongsberg uten å ta oss tid til å stoppe. Vi hadde bestemt oss for å kjøre opp Numedalen og så over Dagali til Geilo og Halkingdalen nedover igjen til Hønefoss.
Så første stopp ble hos denne kokken her på litt nord for Lampeland sentrum. Så ikke så veldig fancy ut, men skinnet kan bedra. Jeg kjøpte bare mer drikke, men Gamle Gubben Grå ville ha lunsj. Valget falt da på klassikeren Karbonadesmørebrød med løk. Mens vi ventet på maten gikk jeg en runde med Charlie Chihuahua som selvsagt var med på tur. Da kjente jeg lukten av stekt karbonade komme fra vifteanlegget til kroa. Ikke noe hurtig-varming i mikro her nei. Da jeg nærmet meg terrassen der vi hadde benka oss hørte jeg raske knakkelyder. Hakking av løk? Karbonadesmørebrødet kom på bordet, og det så virkelig fristende ut. Tykk god karbonade, perfekt stekt i følge Gamle Gubben Grå. Fersk-stekt løk sånn blank og fin at jeg bare måtte snause litt. og rikelig med tomat og agurk ved siden av. Vi vet hvor vi skal stoppe neste gang vi er på de kanter.
Jeg er litt svak for kirker. Spesielt stavkirker. Så det ble en tur bortom Nore Stavkirke. Stavkirken er fra 1167, men er bygd på flere ganger. Opprinnelig var kirken bygd med tverrgående mot nord og syd, svalganger, kor og korsarmene med apsis. (Apsis er en halvsirkelformet utvisning av en bygning.) Dette skilte Nore kirke fra samtidens kirker både i Norge og Europa. Desverre var ikke kirken åpen. Jeg skulle gjerne hatt en titt inn. Det sies at den er rikt dekorert, ja ikke en eneste flate skal være urørt av malernes pensler på 16- og 17 hundretallet.
Så gikk turen videre. Det ble noen kilometer i bil i dag mens landskapet varierte utenfor vinduene. Etter at jeg en gang mistet mobiltelefonen ut av vinduet på bilen i fart på ei bru mellom Ålesund og Åndalsnes er ikke Gamle Gubben Grå så veldig glad i at jeg fotograferer ut av vinduet når vi er ute å kjører.
Vi tok oss også en stopp og en liten spasertur oppe på fjellet mellom Dagali og Geilo. Jeg tror det snødekte fjellpartiet på bildet er Hallingskarvet. Mye snø i fjellet fremdeles.
Vi stoppet på Gol og spiste litt, ellers gikk turen nedover Hallingdal raskt og uten stopp. Jeg 21 tida bar vi hjemme igjen. 1 dags ferietur over. Batteriene litt ladet. Tankekjøret har fått litt fri.
Kokkejævel er fremdeles på bloggtoppen. Sidevisninger i tusentall. Og det til tross for at han i grunn ikke leverer de beste innleggene for tiden. Det er jo ikke så lett å komme opp med de mest brilliante blogginnleggene når man enten er plaget av at abstinensene river i kroppen eller sløver rundt i morfinrus.
Kokken innrømmer selv at han har uinteressant innhold, at bloggen er kjedelig og at overskriften er langt fra fengende. Ja, han advarer mot det allerede i overskriften. Men leserne klikker seg inn tross advarselen og legger igjen kommentarer som “Leser nå bloggen din, med eller uten overskrifter, jeg!
Like fengende, nær sagt uansett hva det handler om 😊” han har taket på leserne, det skal han ha, for innlegget jeg sikter til hadde ikke innhold.
Jeg derimot hadde bare litt over 400 lesere i går, og er nede på en 46. plass. Men siden jeg har kokt sammen en overskrift som nok vil gi klikk, så tenker jeg leserne kommer til å klikke seg inn på bloggen min som gale i dag.
Med overskriften i boks kaster jeg meg over innlegget, og det må jo ta utgangspunkt i Kokkejævels innlegg ellers er jeg ikke tro mot konseptet mitt.
Kokkejævel har det bra. Det er godt å høre, for jeg ønsker ikke kokken noe vondt. Han er ikke kvalm lenger etter narkosen. Han putter fremdeles morfintabletter i seg, skal slutte med det i dag. Dermed har jeg mine ord om rusa Kokkejævel i overskriften i behold. Abstinensen kommer av at jeg antar at han fremdeles er snu-fri. Fra i dag blir han nok mindre rusa, for da skal han bare gå på “Forte” og noen tabletter han ikke vet hva er. Her mener jeg det er på sin plass å komme med en advarsel. Sånne toppbloggere som Kokkejævel er jo forbilder for mange, og siden jeg tror mange av de som følger bloggen til Kokkejævel er damer på 50 pluss med mange vondter og plager (omtrent som meg) TA ALDRI, ALDRI TABLETTER DU IKKE VET HVA ER!!!! Ikke om du har fått den fra en kokk fra Alta, venninna i syklubben, hun du traff på kjøpesenteret eller en sjarmerende mann som sier at han er lege.
Kokkejævel så seg rundt der han lå på operasjonsbordet for noen dager siden. Seks personer styrte rundt han. Han kom til å tenke på hva dette egentlig kostet, og på hvor heldige vi er i Norge som får helsetjenestene dekket av det offentlige. Jeg er enig med Kokken. HURRA FOR VELFERDSSTATE!! Håper alle er med på slå ring rundt den.
Ellers er det fornuftig å dvele litt ved økonomi og skulderoperasjoner. For skulderoperasjoner og andre slike dagkirurgiske operasjoner er god “butikk” for sykehus. Det er et stort fokus på overforbruk av disse operasjonene nettopp fordi de blir sett på som lettjente penger for sykehusene. Og i et sykehusvesen hvor det er bunnlinja som rår, er det greit å ta med seg noen lettjente penger .Nytteverdien for pasienten kommer noen ganger i andre rekke. Ofte kunne pasienten ha like god nytte av 6 måneder med rehabilitering.
Resten av blogginnlegget til Kokkejævel skal jeg la stå uten kommentarer. Ikke stort å kommentere heller. Håper innleggene tar seg opp når han er rusfri, hvis han skal fortsette å ligge på bloggtoppen.
Overskriften kunne jo tyde på at dette skulle handle om sykehushverdagen min. Eller kanskje i hvilken tilstand jeg mener ledelsen er i når de tar noen av sine beslutninger. Men jeg kunne da ikke finne på å skrive samfunnskritiske innlegg om egen arbeidsplass! Nei, det er selvsagt Kokkejævel som har vært i full narkose.. For som jeg tippa på i går, handlet neste innlegg fra kokken om skulderoperasjonen hans.
Kokkejævel har hatt kroniske, uutholdelige smerter i en 15 års tid. Men fordi han er en mann, og til og med en arbeidende mann, har han ikke klart å finne en dag som passet slik at han fikk lagt seg under kniven.
Men i går tok han seg altså endelig tid og råd.
Og han er jo en toppblogger av rang, så den første selfien tar han så fort han er klar i sykehusskjorte og bokser.
Den neste når han har fått på seg operasjonshette og kommet seg opp i sykehussenga.
Eller rettere sagt to, ett med og ett uten operasjonshette.
Det første han gjør etter å ha våket av narkosen er selvsagt også å ta en ny selfie.
Jeg er i grunn litt lei slike pasienter som skal ta selfier til stadighet mens jeg driver og undersøker dem. Hindrer effektiviteten også til tider. Det er ikke bra. At pasienter hindrer effektiviteten i helsevesenet mener jeg. Vanskeliggjør å nå målene i måltavla og overskuddet på bunnlinja på den måten.
(Sorry, glemte at jeg ikke skulle skrive systemkritisk om helsevesenet, er så lett å tråkke noen på tærne.)
Kokkejævel er i det minste fornøyd med effektiviteten på Klinikk Alta. Det eneste han har å sette fingeren på er at det ikke var trompetfanfarer da ha kom inn døra. Og at det heller ikke var noen som gikk foran og strødde roseblader da han ble eskortert fra venterom til operasjonsavdelingen. Skjerp dere Finnmarkssykehuset! Jeg kjenner Administrerende Direktør der oppe. Jeg kan ringe å klage for kokken. Det er ikke bare ho Gerd Liv som har mektige venna…
Kokkejævel svarte så godt han kunne på legene og sykepleiernes spørsmål. Han hadde på forhånd bestemt seg for ikke å lyve om vekta, men erkjenne hvert eneste gram. Han mente det var lurt, siden perioden hadde planer om å kutte i han. Nå tror jeg de fleste helsepersonell tar disse opplysningene som omtrenteluge størrelser. Både antall kilo og antall sigaretter er tall pasientene har det med å ta litt lett på når det kommer til realitetsformidling. Og kokken. En ting er perioden og kniven hans hvis du har glemt å oppgi de siste 10 kiloene. Jeg ville og ha oppgitt riktig vekt til anestesilegen, han som ordner med bedøvelsen. Det skal litt mer til for å legge en hest i narkose enn en chihuahua….
Sjelden har jeg vært så glad for å se Kokkejævel øverst på bloggtopplista.
Det får ikke hjelpe om han fremdeles ikke skriver om stort annet enn at han forsøker å bli snus-fri. Han som har herjet topplista de siste par dagene hadde jo også et ganske ensidig budskap.
Vel, litt nytt kommer Kokkejævel med. I dag skal han operere skuldra si.
Jeg tror at jeg vet hva de neste innleggene hans kommer til å handle om….
Bunnytrash er fremdeles på bloggtoppen. Dog ikke med “mer ” enn 48.442 sidevisninger i går mot 95.564 dagen før. Men det er utrolig høye sidevisningstall og underbygger innholdet i det innlegget jeg skal kommentere i dag. Det går an å nå frem med sitt budskap uten å klumpe seg sammen 15.000 mennesker for å demonstrere i disse pandemi-tider. Og selv om jeg bare er på 46. plass hadde jeg over 600 sidevisninger i går, som er et bra antall sidevisninger til meg og være. Innlegget mitt i går Åpent brev til en rasist i 2020… ble heller ikke postet før klokka 02.00 i dag (gjesp), så jeg regner med det kan og vil nok nå flere lesere.
Om det ikke er så mye jeg og Bunnytrash er enige om, er vi enige om at å delta på den demonstrasjonen i Spikersuppa forrige fredag ikke var så veldig smart.
Men der stopper enigheten!
For jeg er ikke enig i at politikerne og media kommer med feilaktige påstander om rasisme i Norge.
Jeg kjøper heller ikke at debatten om rasisme er fordummende.
Forresten er det en ting til vi er enige om. Det er at det å innse sin egen idioti og å innrømme, om så bare for seg selv, at man er idiot, ja det er det visst flere som kan ha utfordringer med…
For når Bunnytrash hevder at Norge er det minst rasistiske landet i verden, lurer jeg på hvor han har den opplysningen fra. Hvordan han kan underbygge den påstanden slik at et tenkende menneske som meg kan godta den. Mine nett-søk på rasisme for å få frem noe som kan minne om en skala på rasisme. Det finner jeg ikke. Hvordan kan man forresten undersøke hvor rasistisk et land eller en befolkning er? Jeg vil tro at man fort kan komme til å spørre spørsmålene på en slik måte at man kan lede svarene i en eller annen retning. “Hei, jeg kommer fraNorsk Galupp. På en skala fra 1 til 10, hvor rasistiske er du?” Tipper jeg ville svare 0 eller 1 for å opptre som politisk korrekt.
Påstanden om at Norge er et av verdens minst rasistiske land finner jeg derimot gjengitt i mange artikler på sider som jeg ikke ser på som kildenøytrale. Skal jeg ha evidens for mine påstander må jeg liksom ikke hente informasjon ufiltrert fra Resett eller antirasistisk senter.
Når Bunnytrash videre hevder at de landene som majoriteten av de ikke-vestlige innvandrerne kommer fra er blant de mest rasistiske landene i verden, synes jeg det er en påstand han bør underbygge bedre. Hvilke land mener han er mest rasistiske? Å si “landene de fleste av de ikke-vestlige innvandrerne kommer fra” er litt lite nyansert. For det første, hvis jeg skal kjøpe påstanden, regner jeg med at det er forskjell på de ulike landene. Og da vil jeg gjerne vite hvilke land han mener er mest rasistiske. Kildehenvendelser hadde også vært greit – og da kilder med litt troverdighet. Buunytrash sier jo at “alle” vet dette, og de som ikke vet det må bli mer opplyste- Så opplys meg!
Smak også litt på dette utsagnet. “Norsk politi er i verdensklasse, dét er også et faktum. Så da trenger vi ikke politikere som Ine Eriksen Søreide og Audun Lysbakken” Når Bunnytrash ønsker å bytte ut folkevalgte med politi, hva er det han øsker da? Å innføre en politistat?
Misforstå meg rett. Jeg kan godt bytte ut både Søreide og Lysbakken. Men da vil jeg bytte de ut med Moxnes og Marie Sneve Martinussen. Sneve Martinussen som utenriksminister hadde ikke vært en dum ide, selv om hun hadde vært enda bedre som finansminister. (Drømmer meg bort…)
Slutt med drømmene og les sakte det han leser en gang til. Det som står i setningen jeg har uthevet betyr da et ønske om å bytte bort lovlig valgte politikere med politi. Det blir jo å gå fra et demokrati til en politistat.
Videre maner Bunnytrash til at vi må holde fokuset vårt på å bygge et trygt og godt land.
Men er ikke landet vårt rimelig godt og trygt allerede? Er ikke vi i de fleste målinger blant ett av de beste landene å bo i, å vokse opp i og leve i? Har vi ikke lyktes rimelig godt i å bygge en velferdsstat som er et bra sted å være- for alle?
Selvsagt har vi forbedringspunkter, og som opposisjonspolitiker er jeg ofte en av de første til å påpeke disse. Men sånn sum sumarum er det da ganske OK her?
I går ble i dag før jeg var ferdig med innlegget mitt. Fokus kan flytte fjell…. kalte jeg innlegget og det handler om assimileringspolitikken vi har drevet her i landet. Det var ment som min kommentar til kokken som vanligvis befinner seg på toppen av bloggtopplista. Rasisme har jeg og skrevet om i innleggene “Nei svarte liv betyr ikke like mye som meg og mitt” og Endelig tar folk til gatene og tro meg, i dag kunne jeg godt tenke meg å skrive om noe annet. En aldri så liten rumpeopperasjon for eksempel. (Er det ingen toppbloggere som driver med slikt lenger?)
Men i dag er Bunnytrash på toppen av bloggtopplista med 95.564 sidevisninger, tre ganger så mange som kokken. Og Bunnytrash har et innlegg han har gitt tittelen Rasisme er motbydelig hilsen rasist i 2020.
Jeg kjenner en klump i magen som vokser etter som jeg leser Bunnytrash sitt innlegg. Skal jeg virkelig utsette meg for å kommentere dette? Jeg husker tilbake til august da jeg skrev innlegg både på bloggen og i lokalavisa om at jeg ikke likte at Sian (Stopp islamiseringen av Norge) skulle ha stand på torget her i byen. Det ble en god del tilbakemeldinger både som leserinnlegg og “hyggelige” hilsener på mail, blogg og sms. Du kan lese litt om det i innleggene Roasten i går – eller valgkampstand om du vil… og Nye lesere…
Jeg vet at bare det at jeg skriver bokstavkombinasjonen Sian gjør at jeg sikkert får en hilsen fra deres leder Lars Thorsen. Og jeg spør meg selv, er det verdt det?
Så sukker jeg og belager meg på nok en lang økt foran pc’n når kvelden kommer og arbeidsdagen er over. For hvis ingen orker å ta diskusjonen, hva skjer da?
Bunnytrash tar først for seg raseteorien. Finnes det forskjellige raser? Eller er alle mennesker uavhengig av etnisitet, hudfarge, kultur, og religion samme rase? Jeg tenker over problemstillingen.
Religion har helt klart ikke noe med rase å gjøre. For hvis det hadde det, ville en jo endre rase hvis man konverterte til en annen religion. Og skulle man forfølge den teorien, så ville vel en som var døpt straks og umiddelbart endre rase når han melder seg ut av Statskirken? Og slik jeg har forstått raseteorien, så er rase noe konstant. Noe som ikke varierer gjennom livet.
Kulturbegrepet er så mangt. Hva er norsk kultur? “Mot i brøstet” eller torader? Trønderrock eller Hamsun? Bunad eller burka?
Og har jeg og mine besteforeldre den samme kulturen? Eller endres kulturarven med generasjonene? Og hvis kulturarven endres fra mine besteforeldre til meg og endres igjen før mine fremtidige barnebarn når bestefarsrollen kan kultur da ha noe med rase å gjøre?
Etnisitet. Jeg smiler hver gang jeg hører det ordet. Tenker på min første periode som vara til kommunestyre. Jeg var da så heldig å få møte i det kommunestyremøtet hvor vi skulle velge hvem av oss politikerne som skulle sitte i det nyopprettede innvandrerrådet. I forslaget til vedtak sto det at minst en av de folkevalgte som skulle sitte i dette rådet skulle være etnisk norsk.
Jeg lurte litt på det der med etnisitet, og gikk på talerstolen og spurte: “Hvordan definerer man etnisk norsk?”. Den definisjonen kunne ordføreren, rådmann eller noen andre vise fortelle meg at var en person hvor alle fire besteforeldrene var født i Norge. Den neste halvtimen var det et salig renn av politikere opp på den talerstolen, spesielt fra den borgerlige siden, for å argumentere for at selvsagt var de etnisk norske til tross for ei bestemor fra Danmark eller en britisk bestefar!
Vel, i følge den definisjonen er jeg etnisk norsk. Det er mer enn man kan si om Gamle Gubben Grå og ungene våre. Svigermor som er født i Tyskland ødela det opplegget. Men er Gamle Gubben Grå, ungene, Svigermor og jeg av samme rase?
Hvis man da heller til den tro at vi alle er en og samme rase uavhengig av etnisitet, hudfarge, kulturarv og religion. Hvordan kan man da hevde at noen er rasister? Bunnytrash stiller spørsmålet.
Bunnytrash filosoferer videre. Hva er en rasist? Er ikke det en tilhenger eller snarere utøver av rasisme? Jeg tenker litt over dette spørsmålet, og jo. Jeg er enig i Bunnytrash sin definisjonen på rasist. Eller kanskje mer riktig å si at det er en tilhenger av rasismeteorier.
Bunnytrash fortsetter tankerekka. Hva er så rasisme? Og han svarer: “Rasisme, tidligere omtalt som raselære, er forestillingen om at menneskeheten kan kategoriseres i ulike raser som hver tillegges et sett egenskaper og som rangeres etter verdi. ” Definisjonen har han lånt fra Wikipedia.
Jeg kan og lese, og google. Så jeg leser litt videre i Wikipedia-artikkelen at rasisme er tradisjonelt forstått som en oppfatning eller sett av holdninger som tar utgangspunkt i at mennesker kan deles inn i raser, og at disse kan rangeres etter deres verdi. Denne formen for rasisme kalles for klassisk rasisme. (Bunnytrash sin definisjon på rasisme.)
Nyrasisme eller neorasisme baserer seg på en oppfatning om at rasismen i løpet av 1900-tallet til i dag har endret seg. Tilhengerne av neorasisme-begrepet mener at det eksisterer mange ulike syn og begreper på hvordan rasismen har endret seg, men deres fellesoppfatning er at det har skjedd et retorisk skifte på den politiske høyresiden hvor ordet ‘’rase’’ er erstattet med ordet ‘’kultur’’.
Når fokuset så er endret fra rase til kultur går rasismeteorien i neorasismen ut på at forskjellen mellom de ulike kulturer er uforenlige og at kulturblandinger vi føre til konflikt. Skiftet fra ‘’rase til ‘’kultur’’ blir sett på som overgangen fra den klassiske rasismen til såkalt neorasisme. Neorasisme bygger opp en motstand mot innvandring av ikke-vestlige flyktninger og innvandrere.
Neorasismen er nok mer fremtredende i dag enn den klassiske rasismen.
Bunnytrash forsikrer oss om at han ikke er rasist.(Altså etter den klassiske rasismedefinisjonen.) Han begrunner det med at han har venner fra en rekke land som han lister opp. Han har og reist en god del.
Om han er like sikker på at han ikke er rasist hvis han hadde lest hele Wikipedia-artikkelen og tenkt litt over neorasisme-definisjonen er jeg mer usikker på.
Jeg kan si med hånde på hjertet at jeg verken er rasist eller neorasist.
Denne toppbloggeren er en vitebegjærlig fyr. Når han leser i avisen eller hører på nyhetene om hendelser, så ønsker han mest mulig kunnskap om hendelsen. Han ønsker å vite hvem som har krasjet, stjålet, rømt, startet bilbrann, voldtatt eller drept. Jo mer han vet, jo bedre kan han forstå hvorfor ting skjer. Vitebegjærlighet har da ingen ting med rasisme å gjøre. Så hvorfor mener da noen at Bunnytrash er rasist, når han i egne øyne bare er vitebegjærlig?
Bunnytrash hevder at mediene ikke opplyser om etnisitet på personer som har utført kriminelle handlinger når utøverne ikke er etnisk norske. Det får være en påstand som står for Bunnytrash sin regning.
Han begrunner det med at mediene snakker om «mannen fra Oslo», «jenta fra Lier» eller «trønderen».
Vel, jeg vet ikke hvordan det er med Bunnytrash, men når jeg leser om «mannen fra Oslo» eller «jenta fra Lier» så tenker jeg ikke automatisk på at han har sikkert hatt alle fire besteforeldrene sine barnefødt i Hovedstaden, eller at hun er et resultat av generasjonslang innavl i Lierbygda. Og for meg er det da utrolig uvesentlig om han, mannen fra Oslo har ei bestemor fra Danmark eller om jenta fra Lier har en bestefar fra Islamabad. Det er vel ikke bestefaren som har krasja den bilen?
Så peker Bunnytrash på noe jeg faktisk kan gi han rett i. Det er at når man begynner å diskutere innvandrere, migranter, asylsøkere osv, så kommer raskt rasismebeskyldningene og rasiststempelet når man går tom for argumenter. Jeg tror at vi som ønsker å ta kampen mot rasisme er mer tjent på å ikke gå til skyttergrav-argumentasjon.
Jeg mener ikke at alle som er for en strengere innvandringspolitikk nødvendigvis er rasister slik Bunnytrash påstår mange mener.
Man er heller ikke automatisk rasist fordi om en stemmer Frp. Jeg kjenner mange Frp politikere som jeg ikke ser på som rasister.
Når det derimot gjelder folk som leser Resett og HRS, og deler deres syn…. Kall det gjerne fordommer, men da vil jeg nok tenke i mitt stille sinn at jeg har med en rasist å gjøre.
Men jeg er ikke sikker på om jeg i en eventuell diskusjon ville sett på det som hensiktsmessig å fortelle han hva jeg tenkte. Kanskje litt lettere å nå inn med overbevisende argumentasjon om du ikke ødelegger debattklimaet med å idiot-erklære motparten?
Så begynner Bunnytrash å “vie oss”, altså bruke det retoriske vi-knepet. I Norge vil vi gjerne vite hvilken påvirkning innvandring har på samfunnet vårt. skriver Bunnytrash. Som et samfunnsengasjert menneske kan jeg gi han rett i det. Jeg ønsker å vite hvordan det meste påvirker samfunnet vårt. Og selvsagt vil jeg vite sannheten. Hvorvidt vi får den gjennom media, er jeg og Bunnytrash uenige om. Jeg tror ikke politikere og media tåkelegger sannheten og villeder folket. I det minste ikke hvis du er litt kritisk til hvor du finner informasjonen din. Det kan jo være greit å sjekke et par andre nettsider enn Resett og HRS.
Kritikken av regjeringen, at den ikke alltid tar de valg som gagner landet vårt, kan jeg være enig i. Men at de bevisst villeder oss og gir oss en konstruert virkelighet synes jeg blir en litt villedende påstand.
Når Bunnytrash påstår at norske medier og norske politikere hevder at det ikke er noen sammenheng mellom drapene på Maren Ueland og Louisa Vesterager Jespersen i Marokkoi desember 2018 og islamister vet jeg ikke hvilke medier han har søkt informasjon hos. Jeg tok et raskt google-søk, og alle kildene jeg slo opp inneholdt informasjon om at drapsmennene var islamister som hadde sverget troskap til den islamske stat. Og da snakker jeg nettopp om de kildene Bunnytrash kritiserer. VG, Dagbladet, TV2, Aftenposten og NRK.
Bunnytrash hevder videre at det er mange i Norge som mener at masseinnvandring er bra for landet vårt. Det er mulig at det finnes en del mennesker som mener det, men jeg tror at de fleste av oss som mener at vi skal ta i mot en del asylsøkere og flyktninger ser på det som et samfunnsansvar mer enn noe vi skal utnytte for egen eller landets vinning. Man kan gjøre noe godt for andre uten at man tenker på hva man selv har å vinne på det. Det er noe som i det minste jeg har med meg i det jeg anser som en del av den norske kulturarven.
Jeg mener ikke at jo flere som kommer, dess bedre, Men jeg er ikke redd for et fargerikt fellesskap. Jeg er ikke redd for mangfold.
En av teoriene innen neorasisme er at mennesker fra andre kulturer står for en overvekt av all kriminalitet i landet. I det minste når det gjelder overfall og ran. Jeg antar at når det gjelder fyllekjøring og skattesnusk er det fremdeles bred enighet om at etnisk norske er overrepresentert.
La oss se på statistikk. Når det gjelder voldtektssituasjonen i Norge i 2018 var i følge politiets oversikt 82% av de anmeldte norske statsborgere. Jeg antar at Bunnytrash ikke er så opptatt av statsborgerskap på gjerningspersonene, men det var den beste statistikken jeg fant. Og i likhet med hun som krasjet bilen, er det vel i grunn relativt uviktig hvor bestemora til en voldtektsmann ble født?
Hovedargumentet for Bunnytrash til hvorfor han er så innvandrerskeptisk er fordi han mener at en del ikke-vestlige innvandrere tilhører farlige religioner, har en ukultur og har farlige ideologier.
Jeg tror det finnes farlige ideologier, usikker på om en religion egentlig kan ses på som farlig, selv om det er blitt begått ugjerninger av virkelig grusom karakter som er forklart berettiget med å henvise til religion. Det tror jeg gjelder for alle religioner, kristendommen innbefattet. Likevel tror jeg det mer er på bakgrunn av menneskers tolkning av religionene enn religionene i seg selv.
Bunnytrash hevder han blir kalt rasist fordi han er for en streng innvandring- og integreringspolitikk.
Det kan muligens komme av argumentene han bruker for å grunngi sitt syn?
Han blir kalt rasist fordi han har skrevet leserinnlegg om innvandrerungdom som kastet kinaputter på hundene hans, og fordi han har skrevet om den gangen han ble overfalt av fem personer.
Om rasistkarakteristikken er berettiget i disse tilfellene kommer jo ut fra tekstene han har skrevet, innholdet. Og jeg har ingen planer om å søke opp de for å finne ut om rasismeanklagen kan ha noe for seg eller ikke.
Jeg har tidligere i dette innlegget slått fast at jeg ikke setter likhetstrekk mellom det å stemme Frp og det å være rasist. Ikke alle som stemmer Frp er rasister, men jeg tror flertallet av rasistene som velger å stemme fort kan stemme Frp. Man behøver heller ikke å være rasist fordi om man mener at Sylvi Listhaug og Christian Tybring Gjedde er tøffe.
Om man er rasist fordi man er islamkritisk er jo og avhengig av hvordan og hva ved islam man er kritisk til.
Man blir selvfølgelig ikke rasist selv om man er ateist. Jeg tror, eller vet, at en del antirasister også er ateister.
Når Bunnytrash så begynner å dra inn sukkerkulør, Pippi Langstrømpe, juleribbe og Nasse Nøff blir han i mine øyne bare usaklig.
Jeg er som sagt ikke rasist. Langt der i fra. Men jeg tror også på ytringsfrihet, høflighet og respekt for andre mennesker (uavhengig av religion, hudfarge og fødested til bestemor) Og jeg vil også beholde korset i flagget vårt og ikke bytte det ut med halvmåne og stjerne. Når Bunnytrash hevder han blir sett på som rasist på grunn av et slikt tankesett, tror jeg alle forstår at det nok ikke er på grunnlag av denne troen at enkelte kan se på han som rasist.
En liten ting helt til slutt, Bunnytrash.
Jeg kommer heller aldri til å slutte å komme med meningene og kjerringtankene mine. Det gjør meg overhode ikke til en rasist, så langt der i fra!
“Fokus kan flytte fjell” sier Kokkejævel i sitt innlegg øverst på bloggtoppen. Han sikter til de massive demonstrasjonene mot rasisme som pågår rundt i verden. Ja, fokus kan flytte fjell, og her i Norge klumpet 15.000 seg sammen foran Stortinget mens de ropte slagord så dråpesmitten regnet over forsamlingen.
Når jeg har kritisert demonstrasjonsformen på sosiale medier der venner med de beste intensjoner roser viktigheten av disse demonstrasjonene får jeg så hatten passer. Nok en gang har jeg klart å hisse på meg noen av de røde og radikale vennene mine.
Hvilken demonstrasjonsform synes du de burde valgt? Kronikker, delebilder på facebook og underskriftskampanjer har ikke vist seg å ha noe særlig effekt.
Dette er en av utfordringene jeg fikk i en av debattrådene. Nå tror jeg kronikker, delebilder og underskriftskampanjer har sin effekt. Det handler om bevisstgjøring og holdningsendring. Og selv om jeg ser at de massive demonstrasjonene i USA nok har en effekt der borte, er jeg usikker på om politiet i USA vil slutte å trakassere afroamerikanere fordi 15.000 mennesker klumper seg sammen foran stortinget i Oslo. Sorry kamerat!
Men tilbake til utfordringen. Hvis man nå først skulle demonstrere, hvilken demonstrasjonsform synes jeg man skulle valgt? Vel, det finnes mange måter å demonstrere på. Jeg foreslo svarte sørgebånd på overarmen eller det å få hengt “Black lives matter” banner på strategisk viktige steder for å få maksimal oppmerksomhet. Men som sagt, jeg tror det viktigste er å få til bevisstgjøring og holdningsendring.
Og siden vi snakker om bevisstgjøring, og om Kokkejævel, så peker Kokkejævel på noen viktige punkter. Fokus kan flytte fjell. Og nå som fokuset er på politivold mot svarte i USA, la oss flytte fjellet litt mer mot hjemlige trakter. Hvordan står det til med rasisme og trakassering av mennesker på grunn av etnisitet osv. her på berget?
Hvordan har vi for eksempel behandlet samene i en ikke alt for fjern fortid?
Norge førte en aktiv assimileringspolitikk mot det samiske folkets kultur og levesett fra 1700 tallet og frem til nå nylig. Salige Petter Dass hevdet at hele den «samiske slekt er med hedensk tåke bedekt» og selv om det å være bedekt med hedensk tåke nok var en grovere beskyldning på Petter Dass sin tid enn i dag, så forstår vi vel at det ikke akkurat er å regne som hederlig omtale.
Fra slutten av 1700-tallet og utover på 1800 tallet var det viktig å bygge opp en nasjonal kultur også i nordområdene og samisk kultur og språk ble sett på som halvvilt og djevelsk. Myndighetene og kirken ble opptatt av at samisk kultur og ikke minst språk måtte undertrykkes. Nasjonalisme og teologi smeltet sammen og ideen om samene som et underutviklet og usivilisert folk bredde om seg.
Lappefolket er et barnefolk i mer end en henseende. De står som folk på barnets umiddelbare, naive, uudviklede standpunkt, og det er et fornorskningens formål som folk at bringe dem fram til mands modenhet – om dette da er muligt. Dette er et stort og varigt mål at arbeide for.
Sitatet er hentet fra Prost Andreas Gjølme og er fra 1886.
For de som tror samene stilltiende fant seg i denne fornorskingen kan ikke ha hørt om Kautokeinoopprøret den 8. november 1852. Men til mine kamerater som tror 15.000 med plakater og slagord er den mest virkningsfulle demonstrasjonsformen for å få fokus, så satte samenes opprør nok litt mer varige spor.
De samiske opprørerne gikk til angrep på representanter for den norske staten. Opprørerne drepte brennevinshandleren og lensmannen, satte fyr på huset til brennevinshandleren og pisket sognepresten og husstanden hos både presten og brennevinshandleren.
To av opprørerne, en kvine og en mann ble også drept under kampene.
Opprørerne ble overmannet av noen andre samer.
Til de av mine kamerater som nå begynner å vurdere væpna revolusjon, revurder ideen.
,For av opprørerne ble fem dømt til døden, hvorav tre ble omgjort til livsvarig straffarbeid mens to ble halshugd. Ytterligere åtte ble ømt til livsvarig straffarbeid, elleve til straffarbeid i mellom ett og tolv år og fire til kortere fengselsstraffer.
Kanskje er 15.000 i Spikersuppa en bedre demonstrasjonsform tross alt, jeg mener hvis du ikke er så opptatt av straffarbeid, og er litt glad i hodet ditt.
Den norske assimileringspolitikken startet med opprettelsen av Finnefondet i 1851, og ble ikke avsluttet før opprettelsen av samerettsutvalget og Sametinget i 1987.
Finnefondet var en bevilgning over statsbudsjettet for å finansiere tiltak innen skolevesenet for å assimilere (fornorske) samer og kvener.
Midlene ble brukt blant annet til lønnstilskudd til lærere som viste særlig effektive fornorskningsresultater og premiering av skolebarn som raskt lærte seg norsk. Jeg er ikke sikker på om de lærerne som fikk mest lønnstilskudd på grunn av sine effektive fornorskningsresultater alltid var de beste pedagogene. Men det var kanskje ikke så nøye.
Rundt 1870 oppsto en negativ fokusering på samene i vitenskapelige arbeider. Samiske graver ble gravd opp, og skjelettene utgravd. Så ble det foretatt skallemålinger for å fastslå rase og intelligens. Jeg er litt usikre på om de mente at samer var tjukkere i hue enn nordmenn eller omvendt.
Skoleinstruksen av 1898 forbød samer og kvener å arbeide som lærere i språkblandede skoler. Instruksen ble også tolket slik at lærere skulle påse at elevene heller ikke brukte samisk eller kvensk (finsk) i friminuttene.
Fra da av innførte norske myndigheter en helhetlig assimileringspolitikk som tok sikte på å «minske minoritetenes identitetsfølelse og indre samhold og gjennom aktiv bruk av samfunnsinstitusjonene utvikle en sterkere norsk nasjonalfølelse hos kvener og samer».
I 1901 ble det for første gang bevilget offentlige midler til statlige internatskoler for samer og kvener.
Hensikten med internatene var å isolere samiske og kvenske elever fra sine opphavsmiljø og effektivisere assimileringspolitikken. 7 år gamle barn ble sendt på internatskole for å isolere de fra sine opphavsmiljø for lettere å fornorske de. Er dette en politikk vi er stolte av? Og den fortsatte til langt opp på 1960-tallet.
I samme periode ble antall samiske og kvenske elever ved Tromsø lærerskole dramatisk redusert og kurs i samisk og finsk for lærere stanset. I praksis ble det innført yrkesforbud for lærere med samisk eller kvensk bakgrunn.
I denne perioden iverksatte også norske myndigheter en systematisk fornorskning av stedsnavn i Finnmark, der opprinnelige samiske stedsnavn i mange tilfeller ble erstattet med norske stedsnavn. Hensikten var å underbygge og skape en oppfatning av norsk historikk og bosetting på samiske områder.
I 1902 reviderte Stortinget Jordsalgloven. Loven foreskrev nye regler som ga jordsalgskommisjonen i Finnmark anledning til å nekte bortfeste og salg av jord til samer, kvener og andre av «fremmed nasjonalitet». §1 i Jordsalgloven slår fast;
Afhændelse maa kun ske til norske statsborgere og under særlig hensyn til at fremme bosættelsen af en for distriktet, dets opdyrkning og øvrige nyttiggjørelse skikket befolkning, som kan tale, læse og skrive det norske sprog og benytter det til daglig brug.
Omfanget av fornorskningen kan blant annet måles i rapportert etnisitet i folketellinger. I 1930 oppga 61 % av befolkningen i Kvænangen at de var samer eller kvener, mens 39 % sa at de var norsketniske. Ved folketellingen i 1950 var prosentandelen som oppga at de var samer eller kvener redusert til 0.
Skoledirektør og statens kontrollør av statens fornorskingspolitikk, Christen Andreas Brygfjeld , bygde sin praksis på en raseteori der den «samiske rase» var underlegen den «norske rase». I 1923 skrev Brygfjeld;
Lapperne har hverken hatt evne eller vilje til å bruke sitt språk som skriftspråk…. Det [samiske folk] hadde ingen evne til på egen hånd å heve sig op på et høiere kulturtrinn uten veien gjennom det norske språk og kultur… Det har alltid vært skjæbnens tilmålte del for et lite, veikt naturfolk, at det aldrig har kunnet stå sig mot det sterkere kulturfolk som det lever iblandt. Det har gått på samme måte med lapperne… De få individer som er igjen av den oprinnelige lappiske folkestamme er nu så degenereret at det er lite håp om nogen forandring til det bedre for dem. De er håpløs og hører til Finnmarkens mest tilbakesatte og usleste befolkning og skaffer den største kontigent herfra til vore sindsykeasyler og åndssvakeskoler.
Det er ikke bare over dammen at man trodde at en rase er overlegen andre.
Skoleinstruksen fra 1898 som forbød bruk av samisk i skolen, gjaldt gjennom hele 1950-årene og i enkelte områder helt til ut i 1960-årene. At elever skulle ha rett til undervisning i det samiske språk, og med samisk som undervisningsspråk, ble først slått fast så seint som i 1967.
Det er ikke foretatt en offentlig granskning av norske myndigheters assimileringspolitikk eller -tiltak overfor samer eller kvener. Norske myndigheter har heller aldri akseptert juridisk eller politisk ansvar for assimileringspolitikkens konsekvenser, verken for enkeltindivider eller samene som folk. Det er det kanskje på tide å få gjort noe med?
Kokkejævel sier at rasismen mot samer lever i aller høyeste grad fremdeles. Ingenting frambringer så mye sinne som når bygda han bor i får nytt skilt med tre språk, norsk, samisk og kvensk. Da kommer ofte hagla fram og man skyter på skiltet for å markere.
Skyting som markeringsform vil jeg heller ikke anbefale mine kamerater som leter etter bedre markeringsformer enn de 15.000 i Spikersuppa. Væpna har liksom aldri vært helt meg. Forresten synes jeg det å skyte på skilt er en litt dum og barnslig markeringsform. Jeg vil ikke kalle den lavpannet, for jeg er ikke noen tilhenger av slike kraniemålinger for å slå fast intelligens, men du skjønner sikkert hva jeg mener.
Vi sør på kan sikkert le litt av dette. Men spør en du kjenner med nord-norske aner om han er same. Hvis han ikke er det, kan spørsmålet bli sett på som en ren fornærmelse.
Og taterne. Taterne ble også utsatt for en hardhendt assimileringspolitikk. fra norske myndigheter. Politikken hadde en klart diskriminerende virkning. Fremdeles i år 2020 har politikken som ble ført store konsekvenser for taterne/ romfolket. Tvangsbosetting og omsorgsovertakelse av barn er vel ikke tiltak vi kan være stolte av. Men det ble gjennomført i stor stil i perioden 1907 til 1986. 1986, er ikke lenge siden.
Staten overlot gjennomføring av denne politikken til “Norsk misjon blant hjemløse” Og selv om “Misjonen” sto ganske fritt til utforming av politikk og tiltak, handlet de på vegne av staten.
Barn ble tatt fra foreldre og plassert i barnehjem og fosterhjem. Omsorgsansvaret ble overført til “Misjonen” I løpet av to generasjoner ble en tredjedel av barna født i tater-/ romanifamilier bortsatt av barnevernet.
Misjonen gikk inn for å bryte kontakten mellom foreldre og barn.
Mange av barna ble etter omsorgsovertakelsen utsatt for overgrep, mishandling eller omsorgssvikt.
De voksne taterne ble forsøkt bosatt på Svanviken arbeidskoloni.
Der ble hverdagen deres kontrollert på en svært inngripende måte. Ledelsen på Svanviken overtok taternes privatøkonomi, barneoppdragelsen, post ble kontrollert og i perioden fra 1947 til 1970 ble 40% avkvinnene som var på Svanviken sterilisert under oppholdet.
I dag finnes det fremdeles i det norske samfunnet negative fordommer mot taterne. Og mange, også i offentlige etater har kunnskap om folkegruppen og dens rettigheter som nasjonal minoritet.
Og alle de nye folkegruppene som har kommet fra 1970 tallet og til nå.. Hvordan behandler vi de?
Og homofile? ….
Er vi sikre på at det er politivold mot afroamerikanere i USA som er det riktigste og viktigste å demonstrere mot?
Jeg tror vi har nok å ta av her i vårt eget land.
Kanskje vi skulle feie for vår egen dør først?
