I går ettermiddag skrev jeg en Bokanmeldelse Jeg ga kanskje ikke boka terningkast seks, men jeg slaktet den overhode ikke. I grunn  en grei anmeldelse, men muligens ikke et av mine beste innlegg.

Når det så ut på kvelden dukker opp en laaang kommentar under denne bokanmeldelsen blir jeg litt overrasket. Og da jeg leser hva Undrende skriver er det min tur til å bli undrende.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For Undrende påstår at hun har brukt helgen på å lese seg opp på diverse blogger, og har dermed funnet ut at jeg er en person som er sykelig opptatt av hvor jeg er på bloggtopplista og av å mobbe andre bloggere.

Jeg har jo levd med disse mobbebeskyldningene en stund. Men nå har jeg jo endret hele bloggkonseptet mitt. Nå mobber jeg da ingen, og bokanmeldelsen var overhode ikke negativ. Jeg har endret bloggkonseptet mitt for å gi meg selv fri fra disse forbanna beskyldningene. For hver gang noen fremstiller meg som en mobber blir jeg oppriktig trist og lei meg. Det føles så blodig urettferdig!

Undrende stopper ikke der. Hun har selvsagt googlet meg. Hun forteller at i følge Ring Blad er jeg en mobber  og hun er sjokkert over at jeg i tillegg er helsearbeider og Rødt politiker.  Så der i kommentarfeltet under en bokanmeldelse gjør Undrende det hun kan for å sverte mitt gode navn og rykte. Jeg føler avmakt og sletter kommentaren.

Man kan slette kommentarer fra kommentarfeltet, men å slette det fra hodet mitt er litt vanskeligere. Og der har den kommentaren ligget og gnagd i hele natt.

For det er mye som ikke stemmer i den kommentaren. Hvis denne Undrende har brukt helgen til å lese bloggen min, hvorfor har hun ikke begynt med de nyeste innleggene? Hvorfor er det de innleggene hvor jeg kan oppfattes som en mobber hun har klart å plukke ut? Når jeg sjekker statistikken min er i grunn få av de innleggene klikket på de siste dagene. Selvssgt kan hun ha lest alle innleggene over en lengre periode, men ville da mobbeintrykjet være det inntrykket som står igjen?

Og hvis du tar et googlsøk på meg tror jeg du kommer langt ned på lista før du kommer til den artikkelen som sto på nettavisen 12 timers tid før den forsvant i glemselen slør her på Ringerike.

Jeg kan og google.

Men først starter jeg med å sjekke hvilken mailadresse som har sendt kommentaren. Beklager Torild, men du er ikke så anonym i kommentarfeltet som du kanskje tror. For plutselig sitter jeg med et navn. Og vet du hva Torild? Det er ikke første gang du har kommentert bloggen min. Hvorfor prøver du å gi inntrykk av at det er første gang du leser den?

Jeg kan som kjent også google. Og med både for- og etternavn er det ikke noe problem å finne ut at du bor i Alta. Tilfeldigvis det samme stedet det stakkars “mobbeofferet” kommer fra.

Jeg gjenoppretter kommentaren. Den kan få stå. Så kan alle få se hvor malplassert den er.  Så kan fler enn meg undre seg over hva undrende Torild fra Alta ønsker å oppnå. Hva som egentlig ligger bak en slik kommentar.

Nei, undrende Torild fra Alta. Du får finne på noe annet enn å prøve å piske i gang en ny bloggkrig med meg.  Jeg har annet å bruke tiden min på.

Mange av dere har hørt meg nevne bokstabelen på hjørnebordet som jeg nå endelig kanskje får tid til å gjøre noe med.  Her er den! Og som dere ser har jeg lesestoff en  stund!

Som dere kan lese i innlegget  Bokanmeldelse er jeg ferdig med den første. Jeg er og godt i gang med nummer to. Hvilken bok det er røper jec først når jeg er ferdig. Det samme hvilken sjanger det er. Den haugen inneholder det meste.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Siden jeg jo plutselig har god tid har jeg kastet meg over bokstabelen på hjørnebordet. Eller det var Gamle Gubben Grå som valgte bok for meg. Han fikk sendt den opp på sykehuset mens jeg fremdeles lå der. Hanne Kristin Rohde sin bok “Det du ikke vet”.

Rohde skriver god krim. Hun kan faget etter 25 år i politiet. Historien om et spebarn som blir funnet i en fryser, og jakten på hvem som har lagt barnet der er det lett å la seg rive med i.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er et rikt persongalleri som Rohde skildrer bra. Både når det gjelder etterforskeren Wilma Lind, de andre i politiet eller i miljøet rundt fryseren og eieren av den.

En medrivende Krim perfekt til late sommerdager, eller når du ligger med beinet høyt.

Det som plager meg mest med situasjonen jeg er i er at  jeg er så avhengig av Gamle Gubben Grå.  Når jeg våkner om morgenen er det lettest for meg å gå ut på Gubben sin side av senga. Da bør Gubben ha stått opp så jeg slipper å krabbe over han. Han bør og ha hentet inn rulatoren som står på gangen.

Jeg får mat når Gamle Gubben Grå gir meg mat – og drikke. Og det er mange små ting til i løpet av en dag hvor jeg trenger hjelp. Jeg hater og har alltid hatet å be om hjelp. Det er utrolig vanskelig. Gamle Gubben Grå er og en utrolig dårlig tankeleser. Dette er nok vår største utfordring denne perioden.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I går la jeg meg rundt 23.  Puttet inn på med smertestillende og prøvde å finne en ok stilling.  Gamle Gubben Grå satt oppe og leste til klokken var rundt 04.

Jeg våknet litt før 6. Jeg måtte på do. Jeg lå til halv åtte og håpet at Gamle Gubben Grå skulle våkne og føle for å stå opp for en røyk om ikke annet. Han våknet ikke. Jeg kunne ha vekket han, bedt han stå opp gi meg rulatoren, starte dagen. Sulten var jeg og.

Selv om Gamle Gubben Grå er verdens snilleste mann når han får tenkt seg om ville ikke dette gitt oss den optimale starten på søndagen.  Helligdagsfredrn ville bli brutt før dagen egentlig hadde begynt.

Så jeg sto opp. Hinket meg rundt senga, støtte meg på kommoden og åpnet døra. Fikk tak i rulatoren og kom meg på do.

Mestringsfølelsrn var stor.  Koste meg oppe i et par timer før Gamle Gubben Grå kom subbende i pysjen sin.

Nå har han stått opp. Jeg har fått tekoppen min og snart blir det varme rundstykker.

Det skrives så mye på diverse blogger om sinnsyke smerter som herjer kropper i årevis. Om mennesker som trosser disse smertene, putter innpå med smertestillende og spurter opp nærmeste fjelltopp.

Jeg ligger rett ut. Flere esker med smertestillende tabletter er i umiddelbar nærhet. Og selv om jeg putter inn på med de, har jeg ingen trang til å bestige Ringkolltoppen, Gyrihaugen eller en av de andre lokale toppene. En tur ut på det rosa toalettet virker som mer enn stor nok utfordring for meg.

I dag er optimismen og ståpåviljen borte. I dag har jeg lyst til bare å krølle meg sammen på sofaen og synes synd på meg selv. Hvorfor i huleste måtte jeg gå rundt det tjernet? Hvorfor i huleste kunne jeg ikke holdt meg på beina?

Jeg vet at de tankene ikke hjelper. Jeg vet at det å grave seg ned i selvmedlidenhet ikke er lurt. Samtidig vet jeg at jeg kanskje trenger en slik dag nå. En dag for å la sannheten synke skikkelig inn. Jeg har klart det igjen! Beinet som var ødelagt nok i utgangspunktet er blitt enda mer ødelagt.  Jeg har ikke hatt en smertefri dag siden sist jeg ødela meg for snart 8 år siden. Jeg tror jeg kan glemme å få en smertefri dag igjen uten å bære neddopet.

Bruddene i ankelen kommer til å gro. Skruer og nagler kommer til å holde beinbiter på plass. Men beinet kommer aldri til å bli som det var.

Jeg kommer til å komme meg opp igjen. Jeg kommer til å delta i samfunnet, gå på møter, engasjere meg.  Men beinet kommer til å plage meg, lenge.

I dag krøller jeg meg sammen under dyna og synes litt synd på meg selv.

Jeg sukker. Inne på bloggen Tursiv leser jeg om en flott tur på en godt merket løype og med fsktaplakater med jevne mellomrom. Plakater som kommer med historiske opplysninger om stedet eller annet av interesse. Typisk en slik tur Gamle Gubben Grå og jeg liker å gå.  Så kikker jeg ned på det gipsa beinet mitt og sukker igjen.  Om jeg er heldig og alt går slik legene – og jeg – ønsker så kan jeg begynne å gå turer i skogen igjen i midten av oktober. Det vil si likt med at den første snøen og isen kommer.

Keb spiser potetgull.  Det samme gjør jeg. Men å ligge rett ut å spise potetgull frem til oktober virker heller ikke som en god plan. Tror ikke det vil gjøre opptreningen lettere. Begynner å merke i den ene overarmen at musklene får kjørt seg når jeg hopper rundt med høy rulator. Kjenner at jeg begynner å bli lei . Det er fremdeles over fem uker igjen til jeg skal fjerne gipsen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Kanskje det er mitt litt dårlige humør som gjør det, men innlegget til Vabofamily fremstår for meg som uforklarlig sutrete. Hvis du ikke kjenner til denne bloggen så er det bloggen om en familie med elve barn. Hva som fremstår som sutrete? Jo at den eldste sønnen dessverre har blitt 18 år og ikke er et barn lenger.

Det der skjønner jeg ikke. Den derre holdningen mange mødre og noen fedre har av vemod over at barna vokser til.

Ja, for det er ikke bare Vabofamily som sliter med at barna blir store. Jeg hører det på jobb, leser det i bursdagshilsner på fb og noen ganger på blogg. Det er liksom så sårt, vondt og vanskelig at barna blir voksne.

Jeg husker at Datteren hadde startet på folkehøgskole. En kollega av meg skulle liksom trøste meg. Hun visste hvor tøft det var Datteren hennes var jo studert i nabobyen og var borte flere dager i uka.

Jeg hadde to gutter hjemme. Datteren fikk et år på folkehøgskole som vi håpet skulke bli fantastisk. Hva skulle jeg deppe for?

Nå bor bare et av barna våre hjemme. En flott voksen mann. I går kom Eldste Sønn på besøk. Vi hadde en hyggelig kveld hjemme med koselige samtaler med reflekterte unge voksne. Jeg føler ikke at jeg har mista barna mine selv om de er blitt voksne. Det er liksom bare sånn livet er.

Frilufts Heidi tar opp et annet interessant spørsmål. Kan det bli for mye kropp? Hun har tatt utgangspunkt i Heges lille rom sitt innlegg om samme tema. Bakgrunnen er et nytt sjekkeprogram på TV hvor folk møter de de skal sjekke nakne. Mens jeg skriver dette innlegget snakker de om det samme TV programmet på nitimen på radioen i bakgrunnen.

For meg kan det helt klart bli litt vel mye fokus på kropp.  Et slikt TV program appellerer ikke til meg verken som seer eller som potensiel deltaker. Jeg forstår ikke hensikten med programmet, annet enn å være spekulativt  Spille på kropp og sex. Og JA for meg kan det bli for mye fokus på kropp. Spesielt når kropp blir brukt utenfor der det for meg føles naturlig. Et sjekjeproram på TV er et typisk slikt eksempel.

Mere kropp er det på bloggen klare grenser. Blogge  til ei som  har klart å slanke seg fra elefant til svane. 43 kilos vektnedgang og utdannelse dom coach måtte til for å nå det målet. Imponerende! Og her er fokus på kropp på sin plass.

Jeg har og som mål å gå ned i vekt.  Og gjennom mye fjas og tull i går da vi satt og snakket med guttene ble det bestemt at Gamle Gubben Grå skal kjøpe diamant piercing til meg når jeg veier under 100 kilo.  Jeg liker slike utfordringer.

Hva tar jeg med meg fra bloggerne i dag? Vel det må være å komme under hundre  –  og kanskje dytte den potetgullbollen litt lenger vekk.

Sakte TV er liksom tingen. Det startet ned Hurtigruten minutt for minutt og fortsatte med Bergensbanen.  Ja nå har jeg til og med hørt om mosjonister som streamer treningsturene sine minutt for å vise alle hvor spreke de er.

Så nå lurte jeg på om det er noen interesse for at jeg monterer et webkamera på foten så alle kan se hvordan ankelen min gror minutt for minutt?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

NB, tror første høydepunkt blir om 38 døgn når gipsen fjernes…..

I dag kom pakka som aldri dukket opp i går.  Som dere kanskje husker fra innlegget Og livet går videre…fikk vi levert skolebrød og kryssordblad fra snille Vibbedille i går morges. Utrolig kos gjort, og vi ble kjempeglade!!

Det ble ikke Vibbedille.

For hun hadde bestilt mer. Så etter noen meldinger mellom oss  for å høre hva jeg hadde fått tok hun kontakt med firmaet. Hun ville og finne ut hva den kryptiske meldingen vi begge hadde fått om at leveringen ikke var komplett betydde. Når resten ville bli levert. Hun fikk til svar at “Resten av bestillingen gikk tapt i leveringa” hva nå det betød.

Jeg forsikret Vibbedille om at vi var utrolig glade for det vi hadde fått, og at hun ikke skulle stresse mer med det. Men Vibbedille var fremdeles ikke fornøyd,

Så i dag kunne vi hente inn denne pakka sammen med avisen. Pakka inneholdt 2 grove rundstykker, 2 sjokoladescones. Nydelig skinke, kryddersalami, en god ostebit  1 liter appelsinjuice og 200 gram filtermalt nybrent kaffe.  Tusen, tusen hjertelig takk Vibbedille.

Bakervarene var ferske og alle tingene smakte utrolig godt. Jeg ble så mett at jeg fremdeles har igjen halve sjokoladesconsen min – og ja jeg delte btodelig med Gamle Gubben Grå. (og litt med Charlie Chihuahua)

Den venter ikke forgjeves som venter på noe godt.

Jeg kjenner hvordan de smertestillende tablettene begynner å virke. Jeg synker sammen i putehaugennog tenker at det er rart at noen i det hele tatt vurderer å sette seg bak et ratt når de har proppet i seg smertestillende tabletter. Det hadde ikke jeg turt, uavhengig av hva legen måtte mene. I neste sekund sukker jeg oppgitt. Bilkjøring ja, det er en god stund til jeg kan sette meg bak et ratt igjen. Er jeg heldig skjer det i løpet av juni måned.

Så konsentrerer jeg meg om de nederste på lista. Kariannenesse har ikke kommet seg helt etter jule og nyttårsfeiringa. Ikke så rart kanskje, innlegget er skrevet 3. Januar.

AnneB derimot har vært ute og fotografert vårklær. Jeg sukker igjen. Blir en stund til jeg kan svinse rundt å leke modell. Kanskje like greit. Jeg føler meg ikke som en modell akkurat nå. Da måtte det være for rulatorer og doforhøyer. Jeg er glad Gamle Gubben Grå ikke har fått for seg å fotografere toppbloggeren når hun kommer dundrende på et bein med rulator kliss naken på vei mot do om morgenen. Et syn for guder, men nei takk, jeg vil helst ikke se bilde..

Kjøkkenhageprosjektet i Kvitlyngveien vekker mer interesse. Selv om jeg kanskje ikke har så store forhåpninger om å gå gjort så  mye i kjøkkenhagen de første ukene har jeg tro på at Gamle Gubben Grå kan gjøre en innsats. Kanskje får vi opp drivhuset før jeg får av gipsen. Jeg tror jeg skal gi han den utfordringen

Zhuo koser seg med at kirsrbærtrærne snart blomstrer i Kristiansand. Vi har et prydepletre dom blomstrer om en stund. Det kan jeg hibke ut på terrassen og se. Lurer foresten på om Forsythiaene har sprunget ut. De hadde nesten det på mandag.

På plass 96 har Bent Erik Sandnes en spillanmeldelse som merkelig nok vekker min interesse. Jeg tror ikke det kommer som en overraskelse at denne kjerringa ikke akkurat er noen gamer.  Men spillet Farming Simulator 22 som kommer til høsten vekker min nysgjerrighet. Kanskje kan dette bli årets julegave til noen.

Nå kjenner jeg at pillene har gjort meg trøtt, så det blir nok en høneblund her på Hønefoss.

For et par uker siden søkte jeg på en jobb som jeg  ser på som nesten perfekt for meg.  En stilling jeg virkelig har lyst på. En stilling jeg kan snakke levende engasjert om, enda jeg bare har søkt på stillingen og ikke helt vet hva innebærer. For øyeblikket fremstår den som rene drømmejobben.

I går midt mellom legevisitt og gipsbytte ringte de fra firmaet og lurte på om jeg kunne komme på intervju.

Å dra på jobbintervju er ikke akkurat det du tenker mest på når du ligger nyoperert på sykehus og vet at du ikke kan trå på beinet på 6 uker, og at det er et par tre måneder til du forhåpentligvis er relativt sprek igjen.

Men det er drømmejobben!

Og det er en jobb jeg skal kunne klare å ivareta uten å tråkke for mye eller bruke kroppen for mye. Så jeg sa at selvsagt ville jeg komme på intervju!! Jeg sa og at jeg hadde brukket ankelen og forsikret meg om at jeg kunne komme meg til avtalt møterom i rullestol. Det skulle gå bra.

Så på tirsdag skal jeg på jobbintervju – i rullestol. Jeg skal fokusere på mulighetene, ikke utfordringene. Jeg skal vise meg fra min beste side selv om jeg ikke kan gå eller stå.

Livet har stadig overraskelser på lur. På mandag slo de bena vekk under meg, på onsdag tente de en flamme av håp. Livet lever, og det er sjelden kjedelig rundt meg.