Det var utrolig godt å komme hjem. Godt å regjere på sofaen hjemme med pelspledd og familien min i umiddelbar nærhet. Noen utfordringer har det vært, å få kjerringa inn i huset var ikke like lett til tross for “rampe”. Tror dere det finnes YouTube videoer som kan lære Gamle Gubben Grå hvordan han skal få det til før jeg må forlate huset neste gang? Det hjalp liksom ikke på at det begynte å regne, nesten sludde mens vi holdt på. Vel, jeg kom inn…

Inne ventet en nydelig rosebukett fra Vivian, Mamma på hjul. Jeg ble rørt til tårer – så utrolig koselig!  Den står her på salongbordet så jeg kan glede meg over de glade fargene. Tusen, tusen takk nok en gang!

Med høy rularor, doforhøyer og litt galgenhumor har vi klart oss bra gjennom kveld og natt. Og jeg har til meg å være, klart å være ganske tålmodig. Vente litt, og ikke mase for mye på Gamle Gubben Grå.

Det ble litt annen frokost enn vanlig i dag, for da Gamle Gubben Grå gikk ut etter avisen lå det en eske med 3 skolebrød og et kryssordblad i postkassa. Gave fra snille Vibbedille! Så utrolig kos! Så da ble det kaffe og skolebrød til frokost. Og de skolebrødene var virkelig ferske! Jeg visste ikke en gang at vi hadde et slikt tilbud på Hønefoss. Og ja, jeg delte med Gamle Gubben Grå.

Så med kaffe og skolebrød koser jeg meg med bloggerne fra plass 100 og oppover. De på toppen holder jeg meg klokelig unna.

Karidansen på plass nummer 100 har fått korona-vaksine. Hun tar oss på en god måte gjennom prosessen fra hin fikk mail fra Helse Norge, og til hun fikk stikket i armen. Hvor mange ganger hun tenkte at det er fortsatt mulig å ombestemme seg.

Jeg har og fått en mail fra Helse Norge i dag! Ksnskje det er min tur til å få vaksine!!! Har ikke åpnet den ennå, trenger kodebrikka mi. Livet blir lettere her hjemme hvis jeg ikke maser for mye på Gamle Gubben Grå, men lar ting skje litt i hans tempo. Om jeg åpner den mailen nå eller om en time er ikke så nøye. Det kan hende det bare er innkalling til gipsbytte og sårinspeksjon. Jeg skal det om noen få dager.

Bentes kjøkken, mat fra bunnen. Deler oppskrift på linsesuppe. Så er du glad i matoppskrifter som er gratis på blogg, så er dette bloggen for deg.

Akkurat linsesuppe ser jeg ikke for meg at det blir her i Drømmehuset mens Gamle Gubben Grå står ved grytene. Han liker ikke alt som kan minne om vegansk.

På plass nummer 98 er Midtlivskrise. Det samme innlegget med bilde av en dryppet Jonas (hund) som jeg har kommentert før. Jeg sender noen varme tanker til Marit og håper hun har det greit.

Slagferdig på plass 97 er en blogg og et blogginnlegg jeg håper mange får med seg. Dere kan lese det her.

Jeg har vært inne på denne bloggen før. Det er bloggen til ei dame som har hatt hjerneslag.  Hun skriver om rehabilitering og om livet sitt før og etter slaget.  En flott blogg om ei beintøff dame.

I dette innlegget som hun har kalt “Århundres mor” skriver hun om datteren som fyller år. Om hvordan hun som 23 åring fant ut at hun var gravid, så langt fra planlagt. Om en oppvekst for datteren med dårlig råd og en Mamma som ikke deltok på foreldremøter og skoleavslutninger.  At om hun til tross for alt, også må ha gjort mye bra. Fordi datteren i dag er en flott ung kvinne.

Århundres mor er overskriften, men Slagferdig føler seg som alt annet enn århundres mor. Jeg tenker hun har gjort så godt hun har kunnet. Om du er en god mor handler om noe helt annet enn å møte opp på foreldremøter og håndballkamper. En god mor er mer hva som skjer innenfor husets vegger enn at du viser omverden en perfekt fasade. Og som Slagferdig skriver, unger kommer ikke med bruksanvisning. Man forsøker seg frem og gjør så godt en kan.

På plass 96 er det også i dag Kjærlighetsterapeuten. Det samme innlegget som jeg kommenterte i går.

Gamle Gubben Grå og jeg har klart oss bra til oss å være de timene jeg har vært hjemme. Litt tilløp til opphetet diskusjon da vi slet med å komme oss i hus. Men ellers har det gått greit.  Jeg smører meg med tålmodighet og teller til 1.000 når ting ikke skjer like raskt som jeg ønsker.

Hva jeg tar med meg fra bloggerne i dag? Jeg må sjekke mailen fra Helse Norge. Og så venter jeg på resten av frokosten Vibbedille hadde bestilt. Jeg skal og forsøke å få svart på  alle som har ønsket meg God bedring de siste dagene både her på blogg og på andre sosiale medier.

God morgen!  Jeg har hinket meg en tur på do, med rulator. Tar ingen risiko. Nå sliter jeg med å finne roen igjen, så hvorfor ikke blogge litt?

“Hvis du er en av de som ikke har det så bra, så hør meg nå – det vil bli bedre. Vær god mot deg selv. Så god du kan. Om det er å gå en tur. Liten eller stor. Om det er å danse til god musikk.” sier Eline på bloggen Eline redder verden litt. Jeg forstår hva hun mener i innlegget “Psykiske problemer forsvinner ikke selv om sola kommer” som hun er på plass nummer 100 med i dag.  Men  Eline, jeg tror det blir lite både med tur og dans på denne kjerringa de neste ukene.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Redneckfrue er på plass nummer 99. Hva er det med disse fruebloggerne? Har disse kvinnene ikke sin egen identitet? Må de liksom definere seg selv ut fra mannen og hans stilling? Jeg tror aldri jeg har sett en mannlig blogger skape identiteten sin ut fra hvem kona er. “Mannen til hun som strikker” eller “Flyvertinneherren” finnes liksom ikke på blogghimmelen.

Ellers ville Redneckfrue fortelle oss et godt tips. Det er smart å tømme alle vanntanker i campingvogna før vinteren. Ja, hun har sågar med bildebevis på hvorfor det er lurt….

Adalsjente på 98. plass har et innlegg fra før påske. En slik spørsmålsrunde. Jec heier litt på henne, for hun bor i nærområde mitt. Ung jente på AAP som ønsker at hun en gang skal klare å arbeide 100%.

Arbeidsutprøvingen min derimot blir nok lagt på is en stund. Når jeg leser meg opp på trimalleolær fraktur, som er den skaden jeg har i ankelen finner jeg følgende: Det er en dansk side, men jeg regner med at danske og norske knokler gror ganske likt.

• 6 uker: Legen din vil fjerne støpselet.
• 9 til 12 uker: Du kan gå tilbake til kjøring.
• 2 til 4 måneder: Enkelte limping er normal.
• 3 til 4 måneder: Du kan vanligvis gå tilbake til normale aktiviteter, unntatt sport.
• 4 til 6 måneder: Du kan vanligvis gå tilbake til sportsaktiviteter.

Det er ikke uvanlig at noen mennesker tar opptil 2 år for å få en fullstendig gjenoppretting og returnere alle normale aktiviteter uten halt.

Altså, gips i 6 uker. Det vil si til 31. Mai. Gamle Gubben Grå må være privatsjåfør frem til tidligst 21. juni. Akkurat det gleder jeg meg ikke til å fortelle han…jeg kommer til å halte til bortimot august,  og kan vanligvis først da begynne med normal aktivitet. Sport kan jeg begynne med rundt midten av oktober. Så det blir ikke noen skauturer på meg før snøen kommer, og da bør jeg kanskje la være?

Siden det beinet er langt fra bra i utgangspunktet så kan jeg vel se for meg at jeg fremdeles halter meg gjennom livet når vi skriver 2023..  Det blir litt Fillern i dag og….

På 97. plass har Ole tatt ordet igjen. Han er jo dom vi alle husker en covid-19 skeptiker. I dette innlegget tar han for seg boka til en svensk lege for å bevise sine påstander.  Ikke nok med det, hsn kopierer inn halve boka. På engelsk så klart. Sorry folkens, men jeg orker ikke lese og oversette hele teksten for så å plukke den fra hverandre.

Har og følelsen av at de fleste bokanmeldelser som vil komme fra meg de neste ukene vil bli mer skjønnlitteratur. Ja, for om ikke noe annet bør jo bokhaugen på hjørnebordet bli litt mindre….

Kjærlighetsterapeuten på plass nummer 96 viser et tegn man kan gi hvis man vil varsle om at man lever i et voldelig forhold og trenger hjelp.  Det er mange som har fått en tøffere hverdag nå dom landet stenger ned.

Sånt skal ikke fleipes med. Og jeg har verdens snilleste Gamle Gubben Grå som aldri vil legge hånd på meg, men det er ikke å stikke under en stol at de neste ukene vil bli tøffe for både Gubben og meg. Vi kommer til å tilbringe mye tid sammen. Og jeg kommer til å se på arbeid som skal gjøres og som ikke blir gjort når jeg mener det skal gjøres.

Jeg er ikke lett å være sammen med når jeg trenger hjelp, og mener at de rundt meg bør være tankelesere. Jeg hørte når jeg snakket med Gamle Gubben Grå på telefon i går at han liksom ikke ser frem til å få meg hjem. For vi kommer til å møte en del utfordringer i hverdagen. Ja, sånne praktiske utfordringer.  Samtidig vil ei inmobil kjerring sette begrensninger også for hva Gubben kan gjøre. Det blir ikke noen hyttetur på hytta med utedoen langt nede I lia på noen uker på oss. Ingen av de fotturene vi har planlagt blir noe av..

Jeg synes faktisk synd på Gamle Gubben Grå.  Han hørtes fortvila ut når vi snakket om de praktiske utfordringene.

Nei nå er foten litt mindre vond, så jeg tar en liten dupp. Det er fortsatt et par timer til frokost. Vi blogges.

Det mørkner utenfor sykehusvinduene. Det går mot natt. Sykepleieren har alt vært her med pillene jeg skal ta for natten. Jeg skal spare dere for bilder av de eller fortelle dere hva de heter eller hvor mange jeg har fått det siste døgnet. Det er nok til å gi smertelindring.men ikke nok til å bli smertefri.

Langsomt begynner det å gå opp for meg. Det er lenge til jeg igjen kan gå på tur med Charlie Chihuahua og Gamle Gubben Grå.  6 uker før gipsen skal av, og jeg igjen kan begynne å belaste beinet. Først da kan jeg begynne å trene opp igjen ankelen.  Dette kommer til å ta tid.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Er det lov å synes litt synd på seg selv i dag? Føle at dette hadde jeg ikke helt fortjent?  For jeg gjør det, synes synd på meg selv. Samtidig som jeg holder krampaktig på optimismen og stayerevnen der jeg hinker rundt med den høye prekestolen. Frem og tilbake til do. Kan jo ikke ligge rolig, selv om det er det jeg har fått beskjed om. Ligge i ro med benet mest mulig høyt.

Jeg har ikke svart på alle kommentarer og ønsker om God Bedring. Det har vært mange både på blogg og andre plattformer. Men jeg har lest de alle. Det er godt å føle varmen og medfølelsen.

Nå dunker det som besatt i beinet. På tide å ta pillene til natta og forsøke å finne en god stilling. I morgen skal jeg skrive om mer enn meg selv.

Husker dere jeg skrev om Svartkulp i innlegget før i dag?  Vel. Gamle Gubben Grå og jeg bestemte oss for å ta lunsj om ikke akkurat ved Svartkulp så et annet skogstjern. Grønntjern har jeg hørt det heter.

Vi tok med oss matpakke og kaffe og dro avsted. Snart var vi ved tjernet, 9g kaffe og matpakke ble funnet frem.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Isen lå ennå ute på tjernet, men hadde begynt å gå langs land.  Etter å ha kost oss i sola en stund bestemte vi oss for å gå runden rundt tjernet.

Vel, som dere kanskje forstår av det øverste bildet gikk ikke det så bra….

Det er en fin sti, nærmest en traktorvei rundt tjernet og vi ruslet fornøyd rundt i det fine været.  På skyggesiden var det litt bløtt. Gamle Gubben Grå sklei et par ganger,, men jeg klarte meg bra. Det pleier å være omvendt.  Jeg synes det er litt kult at jeg klarer meg bedre en  Gubben.

Men så var det min tur til å miste fotfeste. Jeg sklei i leira med det høyre beinet. Det som er fullt av metall. Jeg hørte en knekkelyd, og tenkte nå går det til hel… med kneet og alt metallet.

Heldigvis gikk  det bra med kneet, konstanterte jeg før jeg veltet meg over på magen for å prøve å reise meg opp. Gamle Gubben Grå sto alt klar med mobilen for å forevige den seansen.

Det gikk ikke. Foten ga etter, og når jeg kikket ned så jeg lett feilstilling og en stor hevelse.  Det tok meg ikke så mange minuttene å innse at jeg trengte en ambulanse.

Gamle Gubben Grå ringte, og snart var ambulanse på vei. Så var det bare å smøre seg med tålmodighet.

Det tok ikke så veldig lang tid før Gamle Gubben Grå kunne meddele at han så en ambulanse på hovedveien som ikke går så langt fra tjernet, og snart kom den humpende innover traktorveien mot meg der jeg lå.

Den kom nesten helt frem før den ble stående å spinne i søla i den siste kneika.

Ambulansemedarbeiderne hoppet ut, og undersøkte meg forsiktig. De stillte raskt den diagnosen jeg egentlig ikke ville høre. Det er ikke noe gøy når de sløyfer ordet “mulig” foran brudd. Men jeg hørte  ikke mulig bli nevnt en eneste gang.

De fikk meg raskt opp på båra. Men vanskeligere ble det å få båra forbi ambulansen på den smale og sleipe skogsbilveien. De ville jo helst ha meg inn døra det bak uten å risikere å velte meg ned i grøfta.

De ringte etter assistanse, og raskt kom brannbilen til det frivillige brannvesenet innover traktorveien med blinkende blålys. Med fire sterke menn til å bære var jeg raskt i sikkerhet i ambulansen. .

Ambulansen rygget så de 4 – 500 meterne tilbake til et sted de kunne snu. Selv med spjelk rundt ankelen kjentes det godt….

Så bar det avsted til legevakta. Kommunelegen trengte bare et blikk på foten før hun konkluderte med brudd og det bar videre til røntgen.

Snille kollegaer tok godt i mot meg, og de kunne på direkte spørsmål fortelle at det ikke så bra ut. Både ordet “kløna” og “Du gjør det alltid skikkelig når du gjør noe” ble nevnt – i tillegg til mye medfølelse og ønske om lykke til.

Neste stopp akutten. Og for å gjøre en lang historie kort. Komplisert brudd i ankelleddet. Og etter noen timer ble det operasjon….

Nå er en ny dag og nye muligheter! Jeg tror det blir en rolig dag.

Husker dere at jeg danset våren inn på lørdag? Og at jeg gjorde det etter en utfordring fra selveste Frodith? Hun skulle lage en utstilling av dansende bloggere på Galleri Frodith.

Nå er utstillingen åpen. Gå inn på bloggen tilGalleri Frodith og se alle som danser våren inn. Det er et innlegg til å bli glad av.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Som jeg skrev i innlegget Hva gjø jeg nå?  så har Elander lagt ut noen treningsøvelser som vistnok er enkle å utføre hjemme hvis du ønsker å bygge muskler. Og jeg fikk straks ideen at om det ikke ville føre til de helt store musklene, kunne det bli tidenes blogginnlegg. Man kan jo oppnå popularitet og klikk ved å by litt på seg selv.

Så av med kjolen, og på med treningstøy!

Øvelsene til Elander ser enkle ut når han gjør de, der på taket borte i Hollywood. Om de er like enkle å utføre for ei 54 år gammel kjerring som ikke har trent siden siste time med gymnastikk. Dvs. Juni 1987, er en helt annen ting.

Jeg leser gjennom øvelsene, og bestemmer meg for den som ser enklest ut. Jeg skal sitte på en stol og så løfte begge bena samlet opp og så trekke knærne mot meg.

Sitte på en stol går helt greit. Fornøyd smiler jeg til fotografen. Charlie Chihuahua følger godt med. Han tenker at nå blir det underholdning!

Så var det det å løfte begge bena sammen oppover og rett ut. Litt sjokkert erfarer jeg at det ikke var så lett… Det gjør det ikke enklere av at jeg nesten får latterkrampe.

Litt sjokkert må jeg etter gjentatte forsøk innrømme for meg selv at det går ikke!

Men man er da løsningsorientert. Se her! Her har jeg fått opp ett bein!

Og her har jeg fått opp bein to.  Og ja, jeg klarte noen repetisjoner før latterkrampa tok meg.

Å trekke knærne mot magen? Bare å glemme.

Jeg klarer det greit i liggende stilling på sofaen etterpå. Men var et sterkt signal til meg selv om at litt mer styrking av en eller annen muskelgruppe kanskje ikke hadde vært så dumt…

Jeg dropper å prøve de andre øvelsene. Å ha føttene på en krakk og hendene på gulvet for så å foreta push-ups vil fort føre til knust nese.  Og å heise seg opp og ned fra stolen bak deg med rette ben og ødelagte albuer er plent umulig – også i teorien.

Men om ikke annet har magemusklene fått trent seg. Det er lenge siden jeg har ledd så mye

Da jeg begynte å blogge om toppbloggene lå jeg rundt plass nummer 100.  Jeg startet dette prosjektet for å sette søkelys på hva toppbloggerne skrev om, vinkle det opp mot kjerringlivet mitt, og på den måten sette fokus på hvor merkelig det var at hva folk smurte inn kroppen sin med eller spiste til lunsj kunne være så utrolig interessant.
Så forsvant litt etter litt de “gamle” bloggerne.  Sophie Elise og Isabell Raad ble avløst av bloggere som var gamle nok til å være foreldrene deres – og et mer variert innhold begynte å dukke opp.
Jeg likte det Man fikk mer fornuftige temaer man kunne dykke ned i, prøve å skape debatt. (Noe jeg vel og har klart en del av.)

Når jeg klikker meg gjennom de fem på topp i dag så mister jeg all lyst til å skrive om toppbloggerne.  Eller det bli litt feil. For det er mye jeg har lyst til å kommentere, men jeg er usikker på hvor lurt det er.
Jeg konkluderer at vi tenger et skifte på bloggtoppen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så i dag snur jeg ryggen til bloggtoppen og tar i stedet for meg de fem nederste på bloggtoppen. Altså plassene 96 -100.  Jeg er overbevist om at jeg finner like interessante blogger der.  Kanskje jeg kan bidra til at de får flere lesere.

På plass nummer 100 finner jeg For Svingende.
For Svingende er bloggen til et Dansebandprogram som sendes på flere små radiokanaler. Radio Toten, Radio Modum, Radio Hallingdal, Nea Rado + Radio Rana, Radio Laagendalen og Salangen Nyheter.  Liker du dansebandmusikk kan du logge deg innpå denne bloggen og laste ned ukens programmer.
Jeg liker konseptet, selv om jeg ikke er så glad i dansebandmusikk.

På plass nummer 99  ligger Garmanorama
Dette er et innlegg om en grilltur til Svartkulp.  En grilltur i nydelig vårvær mens isen fremdeles ligger på vannet. Jeg nyter bildene og får lyst på tur.  Jeg forstår at Svartkulp ikke ligger så langt fra Sognsvann som er et kjent turområde for meg fra den tiden jeg bodde i Oslo.
Jeg spør Gamle Gubben Grå om han vet hvor Svartkulp er, og  det vet han.  Han klarer også å fortelle meg hvor det er – jeg har nok vært der jeg og.

På plass nummer 98 ligger Midtlivskrise, og denne bloggen kjenner jeg godt selv om eg må innømme for meg selv at det er en stund siden jeg sist var innom.  Midtlivskrise var den første bloggen jeg fulgte tett, og Marit var en av de første som kommenterte på bloggen min.  Jeg blir glad over å se bilde av en dyvåt Jonas, hunden til Marit.  Ikke fult så glad når jeg forstår av blogginnlegget at livet ikke er så bra for tiden.
God bedring, Marit.  Jeg vet du er en stayer og har kommet deg opp mange ganger når livet har vært litt trått.

På plass 97 ligger Norge og verdens nytt
Innlegget er noen dager gammelt og er en lenke til en artikkel om en skuespiller jeg aldri har hørt om som visstnok er død av kreft.  Jeg klikker meg ikke videre.

Når jeg klikker meg inn på plass nummer 96 kommer smilet frem  Ikke bare fordi jeg kan nyte synet av en topptrent Cornelius Elander som trener på taket av boligen sin i Hollywood, men fordi han i tekst og bilder viser “Den beste treningen å utføre hjemme”   Alle dere som har fulgt bloggen min en stund så vt dere at er det noe jeg ikke driver med, så er det trening  Likevel begynner en tanke raskt å leke i hjernen min. Hva med om kjerringa prøvde seg på noen av disse øvelsene?  Det tror jeg ville bli tidenes blogginnlegg.

Hva tar jeg med meg fra bloggerne i dag?
Jeg får lyst på en tur til Svartkulp.
Jeg må lese litt inne på bloggen til Midtlivskrise. Det bli som å snakke med en god venn.
Og så var det de der treningsøvelsene da…….

Det er sommer, det er sol og det er søndag! I det minste føles det som sommer her jeg sitter i gyngestolen på terrassen og koser meg i sola.

Jeg sov litt lenge i dag. Var ikke oppe før klokka var over 8.  Når Charlie Chihuahua sto opp en drøy time  etter meg, tok vi dagens første luftetur i kjole og crocs uten tanke for jakke og skikkelig fottøy. Utrolig godt!!

Putene til pallesofaen på terrassen hadde blitt båret ned i går. Nå var det min jobb å dansere de. Men her må nok nye puter til, for det var jordslag på nesten alle trekkene, og mange av innetputene hadde fått hull.  Vel, de fleste av de har vi overtatt fra andre via finn.no og det er noen år siden. Så det er greit med litt fornying.

De fleste putene gikk rett i søpla. Er par fikk være med et år til. Og de sitteputene vi har brukt i ryggen får et opphold i havegynga på plena. Det er ikke så ofte vi sitter der, men de passer i farge selv om de har litt jordslag.

Mannfolk!!! Ja noen ganger kan ei kjerring som meg bli både frustrert og forbanna, for trur dere ikke Gamle Gubben Grå nekter å bli blogger!!?!!

Hvis du har lest innlegget Noen må ta ansvar….før i dag skjønner du hva jeg mener. Hvis ikke, gå inn og les ddeg opp på hvorfor jeg har et slikt brennende ønske om at Gamle Gubben Grå skal opprette en blogg.

Ja jeg synes Gamle Gubben Grå er direkte vrang i dag. Jeg har jo kun bedt han om å opprette en blogg. Jeg har overhode ikke forlangt at han skal blogge!

Ikke får jeg opprettet en blogg inne på miniblogg.no heller. Han nekter plent å svare på om han har en Gmail konto, og hva passordet på den er.  Nei vi er ikke et slikt par som vet alt om hverandre og har hverandres passord. Vi har tillitt nok til å la den andre ha et privatliv.

Ja, ja. Kanskje jeg bare skal innse at selv om jeg hadde syntes det var gøy å dele bloggtoppen med Gamle Gubben Grå, så er ikke det hans drøm….

Dette toppbloggerkonseptet blir rarere og rarere, og hvis ikke bloggtoppen skal bli en ren farse, så må noen ta grep.  I dag dukket et nytt blog-navn opp på topplista.  Før jeg klikket meg inn lot jeg bloggnavnet ta et par ekstra runder i hjernevinningene.  Hadde jeg vært innom bloggen Christineemilie før? Det er mange blogger med kvinnenavn.  Men nei, jeg klarte ikke å relatere noe til navnet. Spent klikket jeg meg inn. Nykommere er spennende, og nykommere jeg ikke ha registrert må ha et bra budskap siden den fyker rett inn på fjerdeplassen.

Når jeg kommer inn på bloggen blir min forundring stor, for denne nykommeren på bloggtoppen har ikke kommet med et eneste innlegg.!
Hvordan kan en blogg uten et eneste blogginnlegg nå bloggtoppen?
Må ikke nye blogger starte på mimiblogg – eller hva det heter? Jeg mener jeg har lest noe slikt….

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg klikker meg inn på “om meg”, og da går et lys opp for meg.
For Christine Emilie er ikke et nytt navn på blogghimmelen.  Om vi ikke har lest så mye hun har skrevet, så har de fleste av oss lest mye om henne.
Klikk inn her så tror jeg dere forstår hvorfor jeg ikke kommenterer ytterligere.  Det er noe med et Huskors.

Så Christine Emilie når bloggtoppen uten å ha skrevet et eneste blogginnlegg noensinne.
Ida Wulff er på bloggtoppen selv om hun ikke har kommet med noe nytt innlegg på mange dager.
Føles ikke det litt urettferdig for alle som blogger og blogger uten å nå mer enn halvveis opp på blogglista?  Det finnes jo så utrolig mange flotte blogger der ute.  Mange som hadde fortjent å komme opp og frem.  Mange som har så bra innlegg at det hadde vært riktig og få deres budskap frem.

Mamma på hjul og mannen hennes ble sittende ensomme tilbake da resten av familien dro på hytta.
Etter en litt kjedelig fredagskveld var det bare en ting å gjøre.  Pakke bilen og dra etter.
Nå ble Gamle Gubben grå og jeg sittende alene igjen i går kveld vi og. De to eldste ungene har jo flyttet ut for lengst, og Yngste Sønn dro til en kollega fra jobben for litt sosialt samvær en lørdagskveld.
Gamle Gubben Grå og jeg pakket ikke bilen og dro etter.  Er ikke sikker på om det hadde blitt så populært om vi hadde gjort det. …

Da er det bare en blogger til igjen å kommentere. Mette Ask.  I mitt innlegg Toppbloggeren feilinformerer…..  kommenterte jeg at jeg mener Mette Ask kom med feilinformasjon.  Det var to ting i hennes innlegg på fredag jeg reagerte på.
Det ene var at hun skrev at helsearbeidere har en plikt til å la seg vaksinere.  Det har de ikke, men jeg forstår at mange kan føle et press for å ta vaksinen.
Det andre var at innlegget hennes kunne gi inntrykk av at ikke alle ville få gratis vaksine.  Det vil vi.

Når Mette Ask i dag skriver om at hun er redd for å ha påvirket noen negativt kan jeg forstå det.  Men jeg synes innlegget hennes på fredag med unntak av de to små setningene var balansert og bra.

Jeg tolket ikke henne som en vaksinemotstander, men som ei som reflekterte over hvor vidt hun ønsket å ta en vaksine, ikke bare følge regjeringens anbefalinger uten å reflektere.  Det er bra. Man bør alltid reflektere over sine valg.
Jeg som ikke er i tvil om at jeg skal ta covid-19 vaksinen, tok ikke svineinfluensavaksine- og det var et bevisst valg.

Da Covid-19 kom til landet var min største bekymring at helsevesenet skulle kollapse. At arbeidsdagene på sykehuset skulle bli uutholdelige, at kollegaer skulle bli stående i umenneskelige dilemmaer.
Mye av min tid og energi de første ukene gikk med til å tilrettelegge for at det ikke skulle skje. avtaler måtte inngås, turnuser måtte endres.

Jeg har egentlig ikke vært så redd for egen helse. Til tross for at jeg har et par underliggende sykdommer som gjør at jeg er i risikogruppa hvis jeg skulle bli smittet, så har det ikke vært noe som har gjort meg engstelig.
Jeg kan basale smittevernruiner, hoster i albuen, vasker hendene og holder mg hjemme nå jeg er syk.
Jeg har og fulgt alle de andre smittevernreglene og anbefalingene som har kommet og ikke bekymret meg så veldig ut over det. Jeg har litt sånn holdning til livet at jeg ikke tar bekymringene på forskudd, men løser de hvis de dukker opp. Samtidig er jeg klar over at ungene og Gamle Gubben Grå har væt langt mer redd for meg enn det jeg har vært selv.
Jeg har ikke vært så engstelige for dem. Jeg tror heller ikke de har vært engstelige for egen sikkerhet heller. Ingen av de er i risikogrupper.

Nå Mette Ask skriver at Covid-19 ikke har rammet oss i Norge så hardt som vi fryktet, har hun helt rett i det. Vi har vært heldige når vi sammenlikner oss med mange andre land.
Jeg antar at en av grunnene til det er at vi ikke bor så tett her i landet som mange andre steder, og at nordmenn stort sett har vært lydige mot de viktige smittevernrådene.

Jeg håper så mange som mulig tar vaksinen.  Jeg tror det er veien til å få myndighetene til å gjøre det vi alle ønsker, åpne samfunnet vårt igjen.  Men alle må ta sitt valg. Vi har heldigvis ikke vaksinetvang her i landet.  Jeg ville ikke likt å leve i et samfunn hvor myndighetene med makt sprøytet medikamenter inn i innbyggerne mot deres vilje.

I går hadde jeg en alle tiders Lørdag. Jeg koste meg i sola på torget sammen med gode venner.  Det var så utrolig godt! Jeg vil så gjerne dit igjen at det føles som den naturligste ting i verden og ikke som en ekstraordinær fantastisk hendelse.

Hva lærte jeg av toppbloggerne i dag?
Jeg tror Gamle Gubben Grå snart må få egn blogg, (han trenger jo ikke blogge)