Jeg er tilbake på plass nummer 16!!! Det gjør meg lykkelig.
Men når jeg tar for meg Kokkejævels innlegg langt der oppe på bloggtoppen er det noe jeg ikke helt forstår.
Han har “prøveåpning” av nettbutikken. Men nettbutikken har jo vært åpen i over en måned?!?
greit at han har fått seg lokale i stedet for å administrere nettbutikken hjemmefra. Det er greit at varelageret liksom ikke overtar hele stua. Men jeg trodde opplegget med en slik nettbutikk var at det var det stedet han står og pakker varene og sender de avgårde. Ja, selvsagt også der han mottar varene, og lager et system så det går greit og effektivt å pakke det kundene bestiller. God plass, system og orden. Og ja, jeg forstår den sofagruppa forfolk som stikker innom..
Men når Kokkejævel sier at gårsdagens omsetning var et glass gele og ei pakke flatbrød er vel bare det en del av sannheten. For han sier han har stått og pakket varer. Er ikke det varer som skal fra nettbutikken til kundene? Er ikke det en del av omsetningen i en nettbutikk – eller rettere sagt er ikke det det som er omsetningen i en nettbutikk? De varene han sender ut til nettkundene?
Denne julekalenderen ble ikke helt slik jeg hadde forventet da ideen datt ned i hodet mitt en kveld i november. Jeg hadde jo tenkt at dere skulle følge Gamle Gubben Grå og meg gjennom en haug med kakebaking og andre førjulsgreier. Særlig kakebaking tenkte jeg jeg skulle ha mange innlegg om.
Og ja vi har bakt kaker. Eller ikke vi, men Gamle Gubben Grå og Eldste Sønn. Og ja, noe har jeg tatt bilder av. men ikke alltid. Vi har over 7 slag i boks. Og 2 hele kransekaker. Både jeg og Gubben har kjøpt hver vår, men liksom glemt å fortelle det til den andre.
Huset er vasket, og må sikkert vaskes igjen før jula ringes inn om noen dager.
Julepynten kommer sakte men sikkert opp. Bilder kommer når alt er på plass.
Gavene er stort sett ferdig handlet. Burde tatt mange flere bilder av meg stressende rundt for å finne den perfekte gave. For det har jeg brukt mye tid på. Alt for mye, kanskje.
Men nå har jeg fri disse site dagene før jul. Følg oss i innspurten mot den store høytiden. Vi har fremdeles mange krumspring på lur.
Rett utenfor Hønefoss sentrum ligger Veien kulturminnepark. De arkeologiske utgravningene ved Veien-feltet har vist at dette har vært et viktig møtested gjennom 3 000 år, eller kanskje enda lenger. De eldste sporene etter mennesker på dette stedet er omkring 5 000 år gamle.
Kulturminneparken inneholder et av Nordens største gravfelt fra eldre jernalder, men det er også gjort funn fra bronsealder og yngre jernalder. Det mest oppsiktsvekkende funnet er kanskje spor arkeologene fant etter et ca. 8 x 47 m stort langhus (gildehall) fra jernalderen. Langhuset er blitt rekonstruert på stedet og sto ferdig i 2005.
Og det er dette Langhuset dette innlegget skal handle om. For her en dag så jeg noe som fikk denne kjerringa til å sperre øynene opp og hjernevinningene til virkelig å surre oppe i topplokket.
Vi snakker her om et Langhus, en bygning som er laget som en tro kopi av en gildehall fra jernalderen. En tro kopi av et hus bygget for mer enn 1000 år siden. Den yngre jernalder slutta rundt 1050. Et hus fra Vikingtida. Og vet dere hva? Vikingene har tent adventslysa!
Lange lyslenker var tent langs hele taket og Langhuset lyste godt opp i vintermørket over frostlagte jorder og kunne tydelig ses helt bort til E16 og Vekrysset. Og det denne kjerringa da selvsagt undrer seg over er passer det med lyslenker på et hus som skal være et autentisk hus fra Vikingtida?Jeg mener jeg tviler på at det var vanlig å pynte husene med elektriske lys i 1050. Bruken av elektrisitet i Norge startet i 1877, og det er vel ei stund etter jernalderen? Og selv om kristendommen ble Norges offisielle religion i 1020, tviler jeg på at det var så storstilt julefeiring.
Her på berget har vi drukket jol i uminnelege tider. I norrøn tid samla ein seg til ein midtvinterfest som varte i sånn cirka tre dagar. Her skulle en blote til gudene, drikke øl og leve godt. Og jeg ser for meg at det sikkert var mye feiring av jol i den gamle gildehallen. Men lyslenker….
Her kommer et nytt svar på spørsmålene fra spørsmålsrunden. Hvilket yrke ville jeg valgt hvis jeg ikke hadde vært radiograf?
Jeg tror jeg kunne ha trivdes med mange forskjellige yrker Jeg arbeidet flere år i ungdommen med å stå i en gardin og utstyrsbutikk. Det trivdes jeg veldig godt med.
Det har vært litt medieoppmerksomhet her lokalt etter at jeg på talerstolen på kommunestyremøte sist fredag kom til å si at ordføreren ikke trengte støttekontakt. Det skulle jeg aldri ha sagt.
Det er visst både hårreisende respektløst og ondsinnet mobbing å gi uttrykk for at man har full tiltro til at vår kjære ordfører klarer å ivareta alle ordførerens arbeidsoppgaver – selv om hun ikke har varaordføreren ved sin side 24/7.. Forstå det den som kan.
I mitt første innlegg på talerstolen i denne saken (ikke i det med støttekontakten, men det som omhandler inhabilitet) forsøkte jeg å appellere til Varaordførerens anstendighet. Jeg sa at det gikk på troverdigheten til oss politikere hvis vi kuttet i tilbudet til kommunens innbyggere den ene dagen og bevilget oss selv dobbel godtgjørelse den neste.
Jeg forsøkte å appellere til hans anstendighet og hans samvittighet. Jeg ba han tenke seg godt om. Om noen kanskje kunne mene som meg at han var inhabil når vi skulle avgjøre om han skulle ha 50% eller 100% frikjøp.
Da det var mulighet for å kalle inn vara hadde ikke sakens ufall endret seg om han var eller ikke var i salen. Det var kun snakk om å opptre anstendig og ikke skade tillitten til oss folkevalgte.
Han fulgte som kjent ikke anmodningen.
Når Ring Blads journalist spør han om ikke mange av Ringerikes innbyggere vil reagere på at han ikke erklærte seg inhabil svarer Varaordføreren at det kommer an på hvordan Ring Blad vinkler saken.
De siste dagene har vi som lesere sett hvordan Høyre har tatt regien på avisens vinkling. Først et leserinnlegg fra to representanter fra Unge Høyre ledsaget av to fra AUF som snakker om hvor hårreisende respektløst jeg opptrådte.
Så i går et leserinnlegg fra en leser som er fortørnet over det han oppfatter som mobbing av ordføreren.
Hadde det ikke i anstendighetens navn vært litt ok om den leserinnlegg-forfatteren hadde husket å nevne at han var nestleder i Høyre når han skrev et innlegg i en politisk debatt i avisen?
Vel Høyres mediestrategi har virket. Henaug fikk den vinklingen han ønsket. Fokuset er på mobbing og respektløshet.
Alle har glemt at det saken gjaldt var om vi skulle ha en varaordfører i 50 eller 100%.
Alle har glemt at saken gjaldt om vi skulle bruke en halv eller en hel million på lønn til Varaordfører Henaug.
Ale har glemt at han ikke så det problematisk og selv være med å avgjøre det.
Og jeg, jeg sitter fremdeles å lurer på hvor det ble av anstendigheten.
Jeg er på plass nummer18. Skal jeg være tro mot mitt eget konsept skal jeg i dag nok en gang skrive om pinnekjøtt. Denne gangen et temaet ikke sau kontra lam, eller for i nord og sør. Er du opptatt av slike ting kan du lese om det i Lam fra Lofoten eller lam fra et kloster….eller i innlegget I dag snakker vi om pinnekjøtt…..
Men i dager det altså Det ultimate pinnekjøttmåltidet som er tema. Kan jo komme godt med å lese meg opp på det og. Pinnekjøttet ligger i matboden, og Datteren har lenge mast om at vi må bestemme når vi skal spise pinnekjøtt. Jeg tror det er yndlingsmåltidet til svært mange i familien. Så det blir nok pinnekjøttmiddag enten nå en av dagene før jul eller i romjula. Det blir å finne en dag som passer for alle, og vi kan ha god tid rundt måltidet.
Kokkejævel helt der oppe på bloggtoppen sier at man skal vanne ut kjøttet i 10 – 12timer. Jeg pleier å la det ligge “natten over” . Tipper det blir litt lenger enn Kokkejævels anbefaling. Men det får gå.
Kvalitetskjøtt har jeg fiksa! I år går vi for sau fra Hemsedal.
“Kok skikkelig godt opp, og skum av” sier Kokkejævel. Jeg følger han på det. Men tenker med meg selv at jeg kanskje ikke alltid er like flink til å skumme av. Og da blir neste tanke; hvorfor “skummer man egentlig av” når man koker kjøtt? Jeg googler litt. “Skum er stivnede proteinrester” Høres ikke så appetittlig ut akkurat, men man skummet av kjøttet lenge før befolkningen ble helsefanatikere. Hvorfor?
Åh, hvor er Gamle Gubben Grå når man kunne trenge hans ekspertise? Han ligger fremdeles og sover. Jeg tror ikke det er en god ide å gå å vekke han for å spørre om proteinrester…
Men hei. Hvorfor driver jeg å skriver om skumming av kokt kjøtt?
Det har da ikke noe med pinnekjøtt å gjøre! Samme hva Kokkejævel skriver; pinnekjøtt skal dampes. Ikke kokes. Det vet sa alle! (Helst på “hjemmesmidde” som betyr spikkete bjørkepinner har jeg lært.)
Da trenger jeg ikke vekke Gamle Gubben Grå eller bry hodet mitt mer med den skumminga.
Kokkejævel tilsetter en hel potte frisk rosmarin.
Skulle jeg ha kokt pinnekjøttet så hører det med rosmarin skikkelig digg ut! Nesten så digg at jeg kan vurdere det med kokingen. For rosmarin og sauekjøtt, det passer sammen som hånd i hanske.
Kokkejævel vet ikke helt hvor lenge kjøttet skal koke.
Det vet jeg! Det skal dampes (eller kokes) til det slipper beina. Og det tar gjerne ett par timer eller litt mer.
Kokkejævel har så pinnekjøttet i steikeovnen et kvarters tid for å få fettet knasende sprøtt.
Jeg vil ha knasende sprø svor på ribba – ikke på pinnekjøttfettet.
Jeg tror ikke jeg skal stappe pinnekjøttet mitt i steikeovnen. Det vil fort bli tørt, og til og med brent. Men mulig det ville gå bedre hvis jeg overlater den biten til Gamle Gubben Grå?
Kokkejævel viser et bilde av kokte poteter med strå av tørket dill, og jeg er straks tilbake i barndommen. Kjenner formelig lukta! Tror ikke det var så vanlig i barndomshjemmet, men jeg befinner meg straks på kjøkkenet til “Bestefar i Land” (Morfar bodde i Søndre- Land, kommune) Der var det orden og poteter med dillstrø, eller persille.
Kokkejævel skriver at hvis man på død og liv skal dampe pinnekjøttet så bruk poteter i stedet for de der hjemmesmidde bjørkepinnene. Det skal vidt bli utrolig bra.
Siden jeg ikke har vært ute å spikka bjørkepinner ennå er jeg villig til å teste ut det. Tenker at fettet eller væsken ller hva det nå er fra sauekjøttet vil gi god smak til potetene. Kokkejævel anbefaler mandelpoteter. Ja, det må jo være noen kokefaste poteter vil jeg tro.
Så kommer Kokejævel trekkende med denne mjødurtgeleen sin.
Jeg googler mjødurt. Finner ut at det inneholder salisylsyre og ble brukt smertestillende midler i gamle dager, Jeg tenker det holder med øl som smertestillende under familiemiddagen.
Hm, tror dere mjødurtgele også kunne gå bra sammen med svineribbe? Noen ganger får jeg behov for litt smertelindring under julemiddagen. Hvorfor kan du lese i innlegget En perfekt jul Jeg sier ikke mer.
Som tilbehør til pinnekjøttet bruker Kokkejævel rotmos med vanilje.
Vanilje har ikke noe i rotmos å gjøre, ferdig snakket! Jeg liker ikke vanilje i noe, til nød i kaker..
Jeg er enig med Kokkejævel i at pinnekjøtt ikke trenger saus. Godt å høre at vi kan være enige om noe?
Skjenning har jeg aldri prøvd, men er villig til å gi det er forsøk. Tror det i grunn kan være rimelig godt til pinnekjøttet
Konklusjon.
Jeg damper pinnekjøttet på poteter og tilsetter frisk rosmarin i vannet. Har godt med dillstrø på potetene jeg serverer som tilbehør. Rikelig med rotmos – uten vanilje.
Og, Kokkejævel, kan du sende meg et glass mjødurtgele før familieselskapene starter igjen? Det hender jeg trenger smertelindring.
Det begynner å nærme seg jul, og tradisjon tro har jeg flere gaver igjen å kjøpe.
Men i går fikk jeg pakket inn alle de jeg har her hjemme. Jeg fikk og sortert det som skal til forskjellige julehjem, slik at hvis noen skulle dukke opp her med gaver har jeg posene klare. Kjekt og hvis jeg eller noen av mine plutselig skal i en eller annen retning hvor disse posene hører hjemme.
Jeg har igjen å pakke inn gavene til Gamle Gubben Grå. Han vaket rundt pakkebordet, så det måtte utsettes. Det blir vel først gjort i smug inne på soverommet etter at Svigermor har kommet på julaften tenker jeg. Det er viktig med tradisjoner!
Den tradisjonen er nok sikket årsaken til at jeg fant alle til/fra lappene, de fine pyntebåndene og rullen med fjorårets julepapir innerst i kroken på soverommet da jeg gjennomgikk alt rotet der for å se om jeg hadde noen flere julegaver jeg hadde glemt. Har liksom “gavelager” i en stor kurv der. Så kjøper jeg gaver hele året når jeg får noen gode ideer. I år dukket det bare opp en gave som jeg helt hadde glemt, og et par , tre slike “kjekt å ha gaver. ” Du vet sånne gaver som kan pakkes inn i full fart hvis det plutselig skulle dukke opp noen du ikke helt hadde forventet å få gave av.
Mens jeg sitter slik og skriver kommer jeg på at det står en ganske stor julegave innerst inne i klesskapet mitt. Den må jeg ikke glemme, for den tror jeg mottakeren blir gald for. Mulig det er noen flere julegaver der også… Det må undersøkes senere i dag.
Her om dagen hadde jeg Spørsmålsrunde på bloggen, og jeg fikk inn utrolig mange fine spørsmål. Svarene på de første kan du lese her og her.
Nå er turen kommet til å svare på Solliv sitt spørsmål om hva jeg liker best å gjøre en solvarm sommerdag. Jeg tror svaret mitt må bli å sitte i kurvstolene på trammen sammen med Gamle Gubben Grå.
I dag er jeg på en plass nummer 17. En plass ned, men fremdeles blant topp 20 og med utrolig mange sidevisninger. Dette er gøy!
Kokkejævel er fremdeles på bloggtoppen og det er han som skriver om sin nye arbeidsplass.
Jeg, jeg har innsett at jeg må begynne å lete etter min nye arbeidsplass. Det er utopi å tro at jeg har kropp til å komme tilbake til det hektiske livet som turnusradiograf.
Får jeg en jobb jeg trives med, kan jeg godt jobbe 12 timer i hektiske perioder. Driver jeg med arbeidsoppgaver som engasjerer meg glemmer jeg tiden og kan sitte i timevis. Vi er litt like sånn, Kokkejævel og jeg.
For Kokkejævel er det viktig med en sofagruppe på hans nye arbeidsplass. En sofagruppe hvor man kan sette seg ned med en god kaffekopp og kanskje ta i mot kunder til en hyggelig prat.
Jeg forstår behovet. Det høres lurt ut.
For meg er det ikke så farlig med sofagruppe, men mulighet for en kaffekopp hadde vært greit.
For Kokkejævel symboliserer sofagruppa alt det motsatte av det han før har stått for tempo, effektivitet, blod, svette og tårer.
Vel, på min nye arbeidsplass kan det godt vær et viss tempo, bare jeg ikke trenger å løpe eller bevege meg så veldig raskt. Det har liksom aldri vært min sterke side. Effektivitet liker jeg. Jeg liker at ting blir gjort, at beslutninger blir tatt og at man får arbeidet unna. Blod i form av akutt medisin, skader og sånt føler jeg meg vel litt ferdig med. Svette er greit, hvis det ikke kommer av for store fysiske utskeielser, men mer på grunn av høy aktivitet. Tårer har jeg ikke så mye i mot. Andres helst. Det å bety noe for noen, hjelpe noen å se gledestårer eller lettelse er fint. Det å trøste noen som finner verden håpløs er også oppgaver jeg liker.
Jeg synes og det er greit med en arbeidsplass hvor det er lov å vise følelser, lov å kunne felle noen tårer hvis det er behov for det uten at det blir sett på som en svakhet.
Det er ikke bare hos Kokkejævel det har sagt stopp. Det har sagt stopp hos denne kjerringa og. Hun må ta grep og finne på noe nytt. Noe som gir litt mindre belastning på kroppen.
Jeg er veldig selvstendig, ikke sær, selvstendig. Det beste hadde nok vært å begynne for meg selv. Å skape noe selv. Det hadde jeg likt. Men det forblir nok med drømmen.
Nei jeg har ikke sluttet på sykehuset. Jeg er delvis sykemeldt. Men jeg tror jeg må ta grep skal jeg få slutt på karusellen av stadige sykemeldinger. Jeg må finne på noe nytt før jeg sliter meg helt ut.
Nå har klokka passert 9. På tide å gjøre noe annet enn å sitte å knotte. Det nærmer seg jul. og jeg har masse jeg skal ordne. Jeg liker det. Liker å være i aktivitet.
Som dere kunne lese i dette innlegget har jeg mange trivelige lesere.. Og vet dere hva? Jeg er glad i dere alle sammen. Jeg er glad i deg og, Kokkejævel. Jeg trives godt med å skrive til dere og det gjør meg godt når jeg forstår at mine skriverier gir andre mennesker noe.
Ha en fin dag. – Og hvis du veit om en jobb som kunne passe for ei tenkende kjerring, nøl ikke med å ta kontakt.
For noen dager siden skrev jeg om julekort. At det ikke kom så mange kort lenger, og at nissen på veggen i gangen hang med slunken mage enda det bare var ti dager igjen til jul. Hilsninger går ikke i postkassa lenger, men kommer i stedet som en statusoppdatering på fb. Ikke like personlig, men mye mer effektivt. Jeg liker gode, gammeldagse julekort og har i år sendt ikke så mange som før – men idet minste noen. Til neste år tror jeg Gamle Gubben Grå og jeg skal lage oss sånne foto-julekort. Det kan bli kult!
Vel i går kunne jeg endelig legge kort i magen til nissen på veggen. Hele to kort!!
Det ene var fra Svigermor. Svigermor svikter aldri når det kommer til julekort..
Det andre var fra et for meg totalt fremmed dame. . Alt jeg vet om henne er fornavnet, og at hun leser bloggen min hver dag.
Jeg ble oppriktig glad og rørt over det julekortet. Det ble Gamle Gubben Grå og jeg Vi ble liksom gående å smile litt for oss selv utover hele kvelden. Og kjære kortsender, i går trengte jeg en slik hilsen. Det er slike små ting som ofte teller så utrolig mye. Juleglede!!!
