Det er Vibbedilles skyld! Det er hun som sier at det ikke går an å starte å lage all julepynten i desember. Nei, at jul det begynner man å planlegge lenge før sommerferien. Så derfor satt jeg her om dagen og strikket med gult garn.
Mannfolka i heimen spurte litt sånn forsiktig hva jeg strikket. og når jeg svarte grytekluter med påskekyllinger så de ut som levende spørsmålstegn.
Men jeg er ikke ei sånn som strikker en gryteklut eller tre per kveld. Og i tillegg kan det fort gå mange kvelder mellom hver gang jeg tar i strikkepinnene. Maaaange kvelder.
Derfor sitter jeg i desember, midt i julestria, og strikker på påskegrytekluter i håp om at de kanskje kan bli ferdige til påske. Så kan jeg jo for eksempel kose meg med å strikke julenisser i solveggen på hytta i påsken.
Jeg er på plass nummer 16 i dag! Hører dere? Plass nummer 16!!! Dette går veien.” Kokkejævel er fremdeles øverst, men jeg er nummer 16!!!
Og hva er da mer fornuftig enn å komme med en kjærlighetserklæring til Gamle Gubben Grå? Kokkejævel langt der oppe på bloggtoppen skriver om at det siste året har vært tøft, også for forholdet mellom han og Kjærest. At det er et mirakel at de har kommet gjennom det – sammen.
Det er og et Herrens Mirakel at Gamle Gubben Grå og jeg har holdt ut med hverandre i 31 år.
For det har ikke vært en dans på roser dette livet vårt, og vi er to ganske så forskjellige personligheter som takler livets opp- og nedturer på hver vår måte. Det går en kule varmt i heimen innimellom, men vi er nå her fremdeles – sammen.
Jeg er usikker på om jeg vil påstå at jeg er forelsket. Det strømmer ikke en intens varme gjennom meg bare jeg hører han grynte der borte på sofaen. Og det er vel litt avhengig av hvordan han ser på meg om sitringen i magen kommer. Men smiler han mot meg – sik at smilet også når øynene, ja da er jeg solgt! Det er litt vanskelig å forklare, men Gamle Gubben Grå har en måte å smile på når han har det bra som liksom lyser opp hele ansiktet hans. Før var det nok at han så meg for å få ansiktet til å lyse opp. Etter tretti år har jeg ikke alltid samme virkning. Forståelig nok, det er ikke alltid denne kjerringa går rundt som en vandrende solstråle.
Etter et langt liv sammen, vi har jo vært sammen over halve livet, har det liksom gått seg til. De helt store kranglene kommer sjeldnere og sjeldnere. Jeg tror ikke jeg har hatt et raserianfall mot mannen jeg elsker på minst – to døgn.
Ungene har blitt voksne og klarer seg selv. Jeg har de siste årene kjent på en ro som jeg ikke kan huske sist jeg følte. Endelig har vi igjen tid til å være kjærester. Det føles godt. Det er masse spennende som skjer, og jeg gleder meg vilt til en framtid som jeg ikke helt vet hva vil bringe. Jeg gleder meg til å dele den med mannen jeg elsker.
Jeg vet at vi begge er stolte over å ha klart å bevare forholdet og kjærligheten gjennom 30 år. Kanskje ikke den glødende altoppslukende kjærligheten, men den trygge, gode kjærligheten. Tryggheten ved å ha en ved min side som alltid er der og alltid har vært der.
Å klare og bevare kjærligheten og holde ut sammen i over tretti år er ikke alle forunt. Vi er heldige som har klart det.
De neste årene håper vi å få bedre tid til hverandre, bedre tid til gode opplevelser sammen og bedre tid til å dyrke kjærligheten. Da skal dere se at vi blir som nyforelska igjen både Gamle Gubben Grå og jeg.
Sprite hender, på med munnbind. Her om dagen var det klar for en av julens viktigste tradisjoner. Julegaveshopping på det store kjøpesenteret.
For meg blir det ikke jul før jeg har hatt minst en dag hvor jeg tar runden på det store kjøpesenteret en drøy halvtimes kjøring hjemmefra. Så her om dagen dro vi av sted, Gamle Gubben Grå og jeg.
Vi fik kjøpt mange gaver. Jeger i grunn rimelig fornøyd med hvor mye vi fikk gjort før ryggen ikke orket mer. Når ryggen begynner å gjøre skikkelig vondt, finner jeg ikke julegaver heller så da er det bare å gi seg. Men denne dagen fikk jeg unna flere gaver, kjøpt julekaffe til julefrokosten og til og med kjøpt ny jakke til meg selv. Kaffelatte pause ble det også tid til.
Kokkejævel troner fremdeles øverst på bloggtoppen. Jeg er på plass nummer 18. Haler innpå. Om en femårs tid er det muligens jeg so troner øverst.
Toppbloggerens innlegg handler om å våge å elske når man har mistet.
Om å være så engstelig for at noen skal bli revet bort at man ikke helt tør å slippe noen helt inn på seg. Ikke fordi man ikke elsker vedkommende, om det er et nytt barm eller en ny partner, men fordi man ikke makter tanken på å oppleve den sorgen det er å miste noen igjen.
Og det er så lett og kaste seg over tastaturet og hamre løs. En far som innrømmer at han ikke har vært skikkelig glad i den nyfødte sønnen sin og har holdte en bevisst følelsesmessig avstand.. Fordøm, fordøm.
Jeg synes vi ikke skal fordømme, men i stedet trygge Kokkejævel på at det er greit. Det er helt greit og elske noen så vanvittig høyt at du ikke en gang tør innrømme det for deg selv.
At man tror man ved å holde en viss distanse bygger seg et skjold, en rustning, så verden ikke blir så til de grader lagt i ruiner hvis katastrofen skulle skje igjen.
For også jeg har vært der.
Vært der hvor jeg flere ganger i døgnet kjente på redselen for at katastrofen skulle ha skjedd igjen. “Puster han?” “Har han ikke sovet litt lenge nå?” Jeg har kjørt bil med en skrikende baby i baksetet, en baby som bare vil hjem, få ny bleie litt mer pupp og en rolig lur. Og så, når det endelig blir stilt der bak redselsslagen har stoppet på nærmeste busslomme for å gå bak og sjekke “Lever han?” Med det resultat at han på ny våkner og fortsetter hylekonserten .
Jeg har elsket barna fra første sekund!
Jeg kunne ikke få nok av dem. Ønsket å overøse dem med kjærlighet Så mye kjærlighet jeg bare kunne fordi hvis de skulle bli revet bort fra meg skulle det livet de levde være overøst av kjærlighet og varme.
Men jeg forstår de som bygger seg en vegg for å skåne seg selv mot smerten.
Til slutt vil gleden over å elske overvinne redselen for å miste og man tør slippe et nytt menneske inn i hjertet.
Vi har tre fantastiske barn. Og i dag vil jeg skryte litt, nei ikke litt men ganske mye, av Eldste Sønn. For Eldste Sønn er en utrolig fin fyr.
Han ringte Gamle Gubben Grå på søndag ettermiddag. Telefonsamtalene med Eldste Sønn er aldri spesielt lange. Konkret og grei problemløsning som regel.
Gamle Gubben Grå kunne etter telefonsamtalen meddele at Eldste Sønn ville ta en tur hjem til oss i går, altså på mandag. Det var noe med noen smultringer…
Så i går ettermiddag henta Gamle Gubben Grå Eldste Sønn på jobb, og så bar det hjem til han hvor en diger bolle full av smultring-røre ventet. En stor bolle smultring-røre og en ødelagt frityrkoker. Problemet Eldste Sønn trengte løst var en velfungerende frityrkoker og det visste han fantes i barndomshjemmet.
Så mens Gamle Gubben Grå satte i gang med å lage middag, langtidskokt oksegryte, satte Eldste Sønn i gang med storstilt smultringesteking.
Jeg? Jeg koste meg under pelspleddet på sofaen i stua sammen med Charlie Chihuahua. Ja etter at vi hadde labba en tur rundt i nabolaget.
Når kvelden gikk over i natt tronet det et fjell av smultringer på kjøkkenbenken. Eldste Sønn puttet en medbragt boks full av smultringer, sa at vi måtte ta med en del smultringer ut til Bessa – men at resten var til oss. Så da kunne jeg putte nystekte smultringer i poser og slenge de i fryseren. Det ble rundt 100 stykker – mer enn nok både til Bessa og oss.
Som takk for lån av kjøkken satte Eldste Sønn også igjen en boks med hjemmelagede risboller med japp – de var nydelige og kommer garantert til å være borte lenge før julaften. Det er ikke mange mammaer som kan skryte av å ha en sønn på 25 som er flinkere enn mora si når det kommer til julebakst.
Jeg er heldig!
I går ble jeg kjempeglad og følte meg som en sånn derre ordentlig blogger! Ja, du vet Sofie Elise, Isabell Raad og de folka der, ikke kokker fra Alta og kjerringer fra Hønefoss. Jeg fikk nemlig et spørsmål i kommentarfeltet fra en av mine mange lesere med spørsmål om jeg ikke kunne ha spørsmålsrunde på bloggen. Det er jo slike spørsmål helt ekte bloggere får!
Jeg har hatt noen spørsmålsrunder på bloggen tidligere, men da har jeg lånt spørsmålene fra toppbloggerne. Kanskje jeg nå har fått så mange lesere at noen har noen spørsmål på lur!
Jeg er på plass nummer 18 og er fornøyd med det. Kokkejævel er fremdeles på topp. (Men jeg haler innpå)
Kokkejævel lanserte som alle vet julesalg for å liksom få vridd siste rest ut av julesalget. Og skal vi tro hans egen bloggpost var det suksess.
Han skriver her at han forstår at januar og februar blir stille måneder i nettbutikken.
Håper han fremdeles husker det over nyttår, så vi slipper å se han gråtende i fosterstilling mens han tigger om almisser. Jeg vil anta at han har hatt god nok fortjeneste den siste måneden til å overleve frem til mars.
Jeg er amper og surmaga i dag. Jeg har sovet dårlig, eller jeg har knapt sovet. Kroppen har vært vond og jeg har strevd med å finne en god sovestilling. I tillegg deler jeg seng med en snorkende Charlie Chihuahua som breier seg noe veldig. Tror derfor jeg avslutter denne bloggposten her. Sikkert best for alle parter….
Å sende julekort er en fin tradisjonen synes jeg. Skrive en liten, personlig hilsen med penn på kort med koselig motiv og sende til venner og familie.
Det er noen år siden jeg har fått gjort det. Det har liksom blitt med en fellesvisninger på fb, og noen Snap. Kjekt, raskt og tja kanskje ikke like kos?
Det er nok ikke bare jeg som har tonet ned julekortskrivinga. For nissen i gangen som før strutter av julekort ved disse tider henger med tom mage. Ikke et eneste julekort har vi fått i år.
I år tror jeg mange som meg trenger julekort. Finne en personlig hilsen i postkassa. Et håndfast bevis på at et menneske et eller annet sted har tenkt litt ekstra på akkurat deg.
I går fikk jeg sendt avgårde noen julekort. Fler enn på mange år. Men fremdeles er det nok flere som burde fått et kort. Så om du ikke hører noe fra meg så er det ikke sikkert du er glemt for det..
Jeg har fått med meg at Kokkejævel har planer om å skrive sin andre bok. Da er det vel på tide at jeg kommer i gang med å skrive min første bok?
Jeg har liksom gått å venta på at Kagge eller et annet forlag skal ringe, men hittil har det vært ganske så stille. Kan sikkert ha noe med at jeg ikke tar telefonen når det er ukjente nummer som ringer. Tips til forlag som ønsker kontakt; legg igjen en beskjed etter pipetonen eller send sms eller mail.
Men nå har jeg tenkt at kanskje jeg bare skulle ta grep og ta kontakt med en del forlag. Prosessen går antageligvis kjappere på den måten.
Så dermed har jeg nå sendt følgende mail til en del forlag:
Hei, Jeg er ei utrolig kul kjerring på mange og femti år og det dobbelte antall kilo. Jeg lever et utrolig spennende kjerringliv som jeg mener helt klart bør komme ut i bokform.
Hvis du har lest så langt uten å trykke deleate, regner jeg med at du sitter og lurer på om denne kjerringa er mer eller mindre sprøyte gal. Vel, nå skal jeg avsløre noe som gjør at du blir overbevist – ja, om at jeg er sprøyte-gal altså. Jeg er blogger!
Bloggen min heter Kjerringtanker. Kjerringtanker.blogg.no hvis du skulle ha lyst til å sjekke den ut. Siden bloggen kun inneholder mine tanker regner jeg med at den ikke blir sett på som en slik “tenke-tank”, men tankene kan jo være vel så fornuftige for det!
Hvis du fremdeles leser regner jeg med at du har blitt litt nysgjerrig på å vite mer om denne kjerringa.
Jeg har arbeidet 30 år som radiograf. Jeg er sånn delvis frikjøp tillitsvalgt som er vant til å stå på krava for medlemmene. Og så er jeg allergisk mot fortauskanter
Denne allergien har ført til at jeg har en del kroppslige skader som i enkelte tilfeller har blitt fiksa på med skruer, plater og litt ståltråd. Ja, du skjønner sikkert at en 66-modell som er langt fra feilfri knapt et verdt vrakpanten.
NAV og HR og andre bokstavkombinasjonet har begynt å snakke om AAP og uføretrygd, men jeg er liksom ikke klar for å bli parkert riktig ennå. Derfor leter jeg desperat etter en måte å tjene masse gryn.
Jeg tenker at Stortinget er et greit sted å arbeide for ei tenkende kjerring. Og hvis jeg er heldig har jeg fast plass på Stortinget fra høsten av. Jeg er nominert som nummer to på stortingslista for Rødt i Buskerud. (Selv om vi liksom er Viken nå, er det de gamle fylkene dom er stortingskretsene som stiller med lister.) Men vi snakker om Rødt. For tiden har vi kun en eneste representant inne på tinget. Og selv om vi garantert får inn langt fler etter valget er jeg ikke overbevist om at vi får inn to fra Buskerud. Jeg må ha en plan B.
En del av den planen er altså å gi ut bok. Som dere vet har min blogg-kollega, Kokkejævel gitt ut bok. Og kan Kokken, ja da kan sannelig også Kjerringa. Nå går det rykter om at han arbeider med en oppfølger, så da er det på tide at kjerringa kommer med bok nummer 1.
Regner med at dette er et så interessant prosjekt at jeg kommer til å bli nedringt av samtlige forlag i dette vidstrakte landet. Det kan lønne seg å være tidlig ute med å ta kontakt.
Med Vennlig hilsen
Kjerringtanker.
Så nå blir det spennende dager fremover. Jeg regner med at forlagene allerede er i gang med å planlegge julesalget 2021, og det er akkurat det jeg sikter meg inn i mot.
Reklame | Reklame for Kokkejævel.no (enten han liker det eller ikke)
Jeg er fremdeles blant topp 20 på bloggtopplista, og det gleder meg stort. Mitt siste innlegg Gamle Gubben Grå og Kjerringas julekalender del 13 avsluttet jeg med å skrive at julen handler om å glede andre. Jeg er jo godt i gang med det. Har gledet hele slekta og mer til med Lucia-snap tidlig en Lucia-morgen. Så nå tenkte jeg at jeg skulle fortsette med nok en gang å gi Kokkejævel helt der oppe på bloggtoppen et gratis reklameinnlegg. Da kan jeg svare et høyt og klart “JA!!” hvis det skulle stikke en rødkledd gubbe innom Drømmehuset om ei drøy uke og spørre : “Er det noen snille kjerringer her?”
For nå er moroa snart over for i for Kokkejævel.
De varene han ikke får sendt av gårde med posten i morgen, de kan ikke posten love at rekker frem før jul.
For dere som leser dette innlegget etter at siste postforsending har gått fra Alta kan jeg minne dere på at det kommer en nyttårsaften en ukes tid etter julaften, og er det en dag man skal slå til med kulinariske nytelser av ypperste kvalitet så er det vel nyttårsaften
Så løp og kjøp! Du kan fremdeles få eksklusiv lokalmat sendt over 2.000 km som du kan skryte av til den lille eksklusive gjengen du har tenkt å samle på Nyttårsaften! (Regner med pakke i posten i god tid før nyttår fra Alt for den markedsføringsvrien )
Men tilbake til dagen i dag. Kokkejævel er en mann som på så mange områder lever i nuet. (Millionomsetning i ett blogginnlegg, på randen av konkurs i det neste) Og i dag, i dag er det 24% salg på samtlige varer i nettbutikken, så nok en gang Løp og Kjøp!
Eller, du trenger jo i grunn ikke løpe. Du kan bestille kulinariske fristelser fra nettbrett, mobil eller telefon. Det du akkurat nå sitter å knotter på. Trenger ikke løfte på rumpa i det hele tatt. Kjekt ikke sant?
Så mens du logger deg inn på nettbutikken til Kokkejævel for å få tilsendt ett lass med varer slik at den stakkars mannen oppe i Alta kan kose seg med familien sin i stedet for å bruke tiden på varetelling la en liten kjerringtanke streife en liten runde innom pannebrasken.
Kokkejævel er en kremmer, og det gamet behersker han utrolig godt. Det blir nok mindre fortjeneste med 24% avslag – men han tjener fremdeles penger. Det er ikke noe galt i å tjene penger. Jeg vil bare minne mine lesere om at det som regel er for å tjene penger mennesker, også Kokkejævel, driver forretning.
Boka er det forresten kun 10% rabatt på. Vil du ha den rimeligere må du vente til Mammutsalget 2022.
Ønsker alle mine lesere – uten unntak – en fantastisk dag!
