Det er så mange fine blogger som aldri når førsteplassen. En av de er Solliv. Jeg skriver ikke dette fordi hun nevnte bloggen min i dag, men fordi jeg vil sette søkelyset på bloggen hennes og et tema hun tok opp i helgen. HØREAPPARAT!
Solliv skriver om mye, men blant annet om det å være hørselshemmet. På lørdag da hun skulle nyte den første feriedagen med å kose seg med et blad kom hun over en annonse som fikk engasjementet hennes til å gå helt til topps. En annonse for usynlige høreapparat du kunne klikke diskret hjem fra en eller annen nettbutikk. Eller de var ikke usynlige da, men så ut som vanlige headset/ørepropper. Da ville jo folk ta deg for å være en topp moderne forretningskvinne og ikke ei tunghørt dum kjerring. Solliv så rødt! Og jeg, jeg liker som kjent folk som ser rødt….
For hva er vitsen med “usynlige” høreapparat? Høreapparat er et hjelpemiddel på lik linje med krykker og rullestoler. Jeg kan forstå at folk som er avhengige av krykker innimellom har lyst til å knekke dem, og at mennesker som sitter i rullestol ønsker at de ikke trengte stolen men kunne bevege seg fritt som alle andre. Men å humpe rundt på usynlige krykker eller trille av gårde på usynlige rullestoler ville jo bare se merkelig ut.
Det er jo funksjonsutfordringen som er problemet, ikke hjelpemiddelet. Og jeg klarer faktisk ikke å fatte hva som føles stigmatiserende eller flaut med å bruke høreapparat! Det er jo mye teitere å ikke høre hva folk sier, ikke kunne delta i en samtale eller risikere å svare totalt feil på alt folk sier fordi du gjetter deg til hva folk sier. Da fremstår du raskt som litt dum.
Med et høreapparat, eller ved at du sier fra at du hører dårlig, vil folk raskt ta hensyn. Se på deg når de snakker. Snakke tydelig slik at du kan delta i samtalen. Det må da være bedre enn å fremstå som dum?
Og til slutt. Hvorfor kjøpe høreapparat på postordre når du kan få et høreapparat tilpasset deg gratis eventuelt en liten egenandel hvis du tar en tur til fastlegen?
Ta en tur innom Solliv og hørselsbloggen hennes. Bloggen handler om mye mer enn hørsel, men i helgen ble hun så engasjert at det var hovedfokuset.
Satt litt morgentrøtt og skrollet gjennom forsiden på blogg.no og leste de bloggene jeg pleier, og de som fenget på grunn av bilde eller overskrift. “Ut i friluft” skrev om markjordbær.
Markjordbær….. finnes det noe mer sommer enn markjordbær….
Jeg tok med meg en skål og tuslet gjennom duggvått gras ut i hagen til stubbe etter de gamle edelgrana vi felte for noen år siden. Der vokser det markjordbær. Jeg plukket bær i skåla. ble nesten en neve full.
Så svingte jeg innom kjøkkenhagen og tittet over jordbærplantene og. Nå ble det mer i skåla, Tok med bærene inn. De fikk bli en del av sommerfrokosten.
Når jeg var barn vokste det masse markjordbær oppe i skogen bak huset, Vi pleide å gå dit med små plastkopper og pukke jordbær. Noen ganger var Mamma med plukket med raske fingre markjordbær i et litermål. Så gikk vi hjem. Mamma stekte vafler og rørte markjordbær med litt sukker.
Nystekte vafler med rørte markjordbær – og litt rømme. Finnes det noe bedre.
Gode sommerminner.
I dag er Isabell Raad tilbake på bloggtoppen, og dere vet hva det betyr? Shopping!!!!
Og for det det var søndag i går, og butikkene var stengt så snakker vi selvsagt nettshopping. Hva ellers skulle man bruke en regnværssøndag på? Selvsagt er det 20% på Nelly hvis du bruker koden fra bloggen hennes. (og hun får selvsagt prosenter av det du handler på hennes rabatkode-link.)
Dette er fakta-opplysninger, og har ikke noe med å gjøre narr eller mobbing å gjøre.
Bildet som illustrerer blogginnlegget er av Isabell i en rosa bikini – selvsagt med reklamelink til bestilling. Jeg er usikker på om det hadde vært en like stor click-bite hvis denne kjerringa lot seg avbilde i en rosa bikini, så jeg dropper det.
Når var det jeg ikke lenger sto på plassen min i karusellen og roterte rundt karusellmakerens sentrum?
Løsrev jeg meg, eller ramlet jeg av?
Jeg skulle ønske jeg hadde vært modig og tøff, og løsrev meg for å velge min egen vei og ikke den uendelige rundgangen rundt karusellmakerens nav.
Men jeg har alltid vært litt klønete, hatt dårlig motorikk. Så sannheten er at jeg ramla av i en sving.
Det var en feil, en skrue som hadde løsna eller noe sånt.
Jeg har vært en feilvare hele mitt liv.
Har du forsøkt å hoppe på en karusell i fart? Finne tilbake til plassen din i den evige rundgangen?
Hoppe på en karusell i fart – med dårlig motorikk? Glem det!
Du kommer til å gå på trynet, eller bli hengende fast under karusellen med et arm eller bein og så bli slept med i karusellens glade dans mens du sliter hull på buksene dine og knær og albuer blør.
Jeg vet. Jeg har forsøkt gang på gang.
Etter hvert ble jeg lei av å bli dratt rundt i støvet.
Så rett før jeg ble hudløs ga jeg opp å finne tilbake til plassen som var tiltenkt meg.
Jeg stablet meg på beina igjen.
Snublet av gårde for å se om livet kunne ha noe annet å by på enn den evige runddansen på karusellen.
Jeg fant meg.
Støvete, hudløs, og såret.
Men fri! Fri fra den evige runddansen.
Jeg har ikke noe stort alkoholforbruk. Klarer meg fint uten, men i blant synes jeg det er godt med et glass vin på fredags- eller lørdagskvelden. Når jeg sier ett glass, mener jeg ett glass. Jeg sitter og nipper til det hele kvelden, fyller det sjelden opp på nytt. Treliteren står ofte til den begynner å bli eddik før den er tom.
Her i byen har polet flytt på seg, og jeg er overbevist om at denne flyttingen gjør at jeg kommer til å drikke enda sjeldnere alkohol. Sikkert greit nok, men jeg lurer på om det å få folk til å handle mindre alkohol var målet med flyttingen, så sterkt står ikke Krf her i kommunen.
Første gangen jeg droppa alkoholen var fredag for to uker siden. Jeg hadde hatt en lang og slitsom arbeidsuke, og på vei hjem tenkte jeg å kjøpe med meg ei flaske “sommerfugler”, En lett perlende rosa vin som er god å ta et glass av på trammen om sommeren. Tenkte liksom å markere at nå var det sommer og helg.
Men der jeg sto i kø i Kongensgate og hvert øyeblikk bikka bakketoppen ned mot Tippen kom jeg på at polet hadde flyttet. Skulle jeg kjøpe med meg vin, måtte jeg snu bilen, kjøre til Kuben, byens kjøpesenter og traske gjennom halve senteret ned til polet.
Jeg var sliten, lei og litt smågrinete. Det siste jeg hadde lyst til var en tur på “senteret” en fredag ettermiddag. Jeg fortsatte kjøreturen over bybrua, svingte en tur innom Kiwi i Hønengata og dro hjem. Man lever greit en fredagskveld uten “sommerfugler.”
I dag irriterte på ny polets nye plassering meg. Den ødela hele logistikken min. Jeg skulle en tur til byen. Skulle handle badebukse til Gamle Gubben Grå. Hvorfor kan du lese om her. Jeg skulle ha noen nye kjøkkenkluter og jeg skulle handle inn til helgen.
På menyen i dag og i morgen sto to av Erik Gulbrandsen, matskribent i Aftenposten, sine oppskrifter. Vi skulle ha hjemmelaget bacalao i dag, og laksetartar i morgen.
Gulbrandsen er utdannet Sommelier, og kommer med vinanbefalinger til rettene sine. Siden det er helg og ferie, synes jeg slik er litt gøy å teste ut.
Men så var det dette med logistikken på lørdagshandelen da.
For å handle badebukse og kjøkkenkluter er det mest fornuftige stedet å dra i Hønefoss Kuben. Og jeg synes det er helt greit med en tur på Kuben på en lørdag. Kanskje treffer jeg noen kjente jeg kan ta en kaffekopp med. På Kuben ligger også polet, så langt så greit.
Men siden den før nevnte Gulbrandsen i noen av sine oppskrifter har ingredienser jeg er usikker på om jeg finner, som for eksempel ferdig utvanna klippfisk og grillede paprika på glass til bacalaoen, hadde det vært greit å vært i matbutikken før jeg dro på polet. Jeg gidder liksom ikke kjøpe en portugisisk hvitvin til over 200 kroner flaska, perfekt til bacalao, hvis jeg skal ha laksetartar til lørdagsmiddag.
I gode gamle dager, da polet lå der det skulle, hadde jeg dratt på Kuben. Kjøpt badebukse og kjøkkenkluter, drukket kaffe latte med hasselnøtt. Forhåpentligvis funnet noen å skravle med og kost meg glugg i hjel.
Så hadde jeg dratt på Meny i Osloveien. Gjort lørdagshandelen, svingt innom polet på vei hjem og kjøpt vin som passet til lørdagsmiddagen enten det nå ble bacalao eller laksetartar. Og alt hadde vært helt greit.
Men nå, nå blir alt kaos. Ja da. Jeg vet at det er en Menybutikk også på Kuben. Men logistikken blir likevel litt mer tungvint. I-landsproblem Jeg innrømmer det gjerne, men hallo. Dette er en blogg. Når ble det forbudt med
I-landsproblem i en blogg?
For nå dro jeg på Kuben. Kjøpte badebukse til Gamle Gubben Grå og kjøkkenkluter. Gikk så på Meny og handlet til helgen. De hadde både ferdig-utvannet klippfisk, grillede paprika og alt det andre jeg trengte. Litt mer var det og som sto på lista til helgehandelen, så det ble full handlevogn. Tre fulle bæreposer.
Det er korna-tider. En myndig securitas vakt står og passer på at det ikke er flere enn fem kunder inne på polet samtidig. Det gjør at køa for å komme inn på polet strekker seg fra inngangen til polet, forbi krakkene der de som sitter og hviler slitne bein og ser på folkelivet sitter, Nå kan de sitte og glo på polkøa, og har mistet utsikten til rullebåndene som fører kunder til etasjene over eller under. Vi som står i køa står der til almen beskuelse for de på krakken og alle andre. siden de på krakken ofte er de samme, dag etter dag, kan de fort føre oversikt over hvor ofte den enkelte borger er på polet. Vi bor i en liten by hvor alle kjenner alle, eller i det minste mange. I sånne situasjoner er det ikke alltid ok å vite at man som lokalpolitiker er en “lokal kjendis”. Køa, med sperrebånd og alt som hører til går helt bort til minibanken. Jeg føler ingen trang til å stå i den køa eller vandre inne på polet når det endelig blir min tur med tre fulle bæreposer med matvarer pluss en med badebukse og kluter. Ikke har jeg trang til å entre polet med full handlevogn heller. Så jeg går i bilen med matvarene og drar så ned igjen på polet.
Det er rundt 28 grader ute, og til tross for at bilen står i parkeringshuset på toppen av Kuben, blir det fortvarmt inne i bilen. En glovarm bil er ikke det ideelle stedet og oppbevare rå laks til laksetartaren eller ferdig utvannet klippfisk. Ikke smør, eller andre meieriprodukter heller. Men må man så må man.
Jeg håper turen gjennom køsystemet går raskt, og at jeg ikke møter noen kjente på min vei gjennom Kuben som har lyst til å drikke kaffe, for da må jeg takke nei.
Snarturen ned igjen på polet tok 25 minutter. Det nye polet har mindre vareutvalg og mindre lokale enn det gamle. Jeg fant den portugisiske hvitvinen til bacalaoen, men ikke den musserende vinen til laksetartaren.
I går avanserte jeg fra 40. plass til 32. plass, så i dag fortsetter jeg min ferd mot toppen av bloggtopplista. Og i dag gjør jeg det med å skrive om trapper. For øverst på lista i dag ligger “Speiltvillinger”.. De bygger så vidt jeg vet hus, og innlegget i går dreier seg da om trappa mellom første og annen etasje (regner jeg med.)
Og for ei trapp!
Innlegget er illustrert med ikke mindre enn fem bilder av trappa, så jeg får dannet meg er ganske godt bilde… Den er spesialbestilt etter bloggerens egne tegninger, for samme hvor mye hun søkte på nett fant hun ikke den perfekte trappa noe sted.
Jeg er ganske detaljfreak når det gjelder interiør selv, og kan lete lenge før jeg finner det jeg ser på som perfekt. Me trappene i Drømmehuset har jeg ikke skiftet ut. Den slitte trappa opp til loftet har blitt malt koksgrå, og kjellertrappa er ei standard furutrapp med åpninger mellom trinnene. De burde vært både slipt og lakka.
Trappa til Speiltvillinger er et smykke!
Den mangler enn så lenge rekkverk og vegger(?) men blomstervase og høye sølv-staker med tente stearinlys er på plass. Det er viktig å prioritere det viktigste først. Det er jo tre barn i familien.
Håper jeg og får se bilder av trappa når rekkverket og veggene er på plass. Litt spent på materialvalget. Tør jeg tippe på glass?
Jeg er ganske god på en-dags-ferieturer, og i går hadde Gamle Gubben Grå og jeg en slik en-dags-ferieturer Og, du verden for en dag det ble!!!
For vet dere hva? Vi fant Norges svar på den franske riviera! Ja, jeg ble helt forelsket i denne perlen av et sted. Like forelsket som jeg er i Cannes og i Antibes.. Lykke, tenk den franske riviera bare et par timers kjøretur hjemmefra! Jeg snakker selvsagt om Åsgårdstrand.
OK. Jeg skal innrømme at jeg var ganske irritert da vi ankom. Vi kom oss litt for sent av gårde. Gamle Gubben Grå er utrolig treig når vi skal ut av døra. Han skal alltid en mengde ting før vi kan dra, mens impulsive meg egentlig bare vil reise meg opp gå ut døra og sette meg i bilen. Låse terrassedøra, lufte hunden, sette på oppvaskmaskin og andre ting Gamle Gubben Grå finner nødvendig er for meg unødig heft. Gud vet hva han somlet med i går, for det var jeg som luftet Charlie, likevel var jeg ferdig lenge før han. Ja, det gikk faktisk over en time fra jeg bestemte oss for å dra til Åsgårdstrand til vi satt i bilen.
Vi kom selvsagt ikke raskere frem av at jeg måtte stoppe på Fretex Åssiden når vi likevel var i nærheten. Siden det er coronatider har Fretex begrensete åpningstider, og jeg har ikke vært der siden i starten av mars. Men sånt pirk som at dette og bidro til senere ankomst tar vi ikke med i beregningen.
Turen Drammen – Åsgårdstrand var varm og litt lengre enn jeg hadde regnet med. I tillegg måtte vi lete litt før vi fant en ledig parkeringsplass da vi endelig kom frem, og ja, det var jeg som kjørte. Blodsukkeret var lavt, jeg var tørst, varm og altså relativt sur og grinete da vi endelig fikk parkert og kom oss ut av bilen.
Det første vi måtte gjøre var å finne et sted og spise lunsj, og det hastet! Her gjaldt det å få opp humøret på Kjerringa før hun gikk helt ut av konseptet.
Jeg strenet bort til den første og beste bygningen jeg så med noen bord i nærheten. Da det viste seg å kun være en kombinert do og is-kiosk for badestranda var det dråpen som gjorde at det nesten rakna oppe i toppen på kjerringa.
Gamle Gubben Grå hadde brukt øynene godt, og pekte raskt ut en annen bygning ute på moloen få meter fra der vi sto, og sa at han trodde det var en restaurant. Jeg mønstret bygningen. Og så raknet det fullstendig i hodet mitt.
For bygningen så ut som noen Moelven-brakker som var stabla sammen. Joda, det vaiet i norske flagg. og det så ut som om det kunne være en takterrasse på toppen av brakkene, men det gjorde det bare enda mer “Harry” i mine øyne. Ei relativt gretten kjerring hadde absolutt ikke kjørt to timer i en overopphetet bil for å spise lunsj på et slitent og møkkete gatekjøkken, og det forklarte jeg Gubben i klartekst!
Shangrila!! Jeg fnøys mens jeg labbet etter Gamle Gubben Grå mot brakkene. “Det er ikke sikkert det er så dårlig som du vil ha det til” forsøkte Gubben seg. “Det heter Grand Brygge. Jeg tipper det liksom er en del av Grand Hotell. Det burde jo bety relativt bra kvalitet.” Jeg ble ikke overbevist av den opplysningen. “Så du mener høy kvalitet er det som kjennetegner Grand, for eksempel på Hønefoss?” spurte jeg surt. Gamle Gubben Grå ble stille. I vår familie har vi av forskjellige grunner et litt anstrengt forhold til Grand Hotell på Hønefoss.
Det så bedre ut på nært hold. Det måtte selv jeg innrømme. Ved inngangen sto to av disse lampene. Gamle Gubben Grå pekte på de, og sa for å muntre meg opp “Kanskje vi skulle ha to slike i porten hjemme!” Han vet jeg har litt sansen for sære ting. Jeg mønstret lampene. Ble ikke enig med meg selv om at dette var det endelige beviset på et skikkelig Harry Shangrila-konsept på restauranten, eller om de var rå-kule.
Innenfor døra var det rent, pent, delikat og utrolig svalt og godt. Jeg ble raskt i bedre humør. På terrassen på sjøsiden av bygningen var det fullt på de bordene som lå i skygge. Og de bordene som lå badet i sola, virket alt for varme. Litt nølende entret vi takterrassen. Ingen parasoller, det er sikkert for værhardt. Men det blåste litt, det føltes helt ok å sette seg ned for en matbit og litt kaldt drikke.
Plutselig var ikke dette et så verst sted for en sommerlunsj,. Egentlig et riktig bra sted. Jeg så meg fornøyd rundt.
Enda mer fornøyd ble jeg da maten kom på bordet. En stor porsjon med blåskjell! Jeg hadde drømt om blåskjell hele formiddagen. Finnes det noe bedre sommermat en dampede blåskjell? OK at focacciaen var litt vel tørr i kantene. Focaccia skal ikke være krispy..Men jeg fikk Ailo, store flotte blåskjell sol, blå himmel, lukta av salt sjø og en duggfrisk lettøl. Verden kunne i grunn ikke være bedre.
Etterpå gikk vi og tittet i den hvite sørlandsidyllen. Hvite bygninger, hvite stakittgjerde, masse roser og trange snirklete gater. En skikkelig somnerperle.
Mange fine detaljer. Det er ikke bare i Cannes man kan treffe på berømte filmskuespillere…
Sånne butikker som den på bildet pirrer min nysgjerrighet. På papp-biten står det forøvrig at du ikke skal teste hengekøya, så jeg lot det være selv om den så veldig fristende ut.
Etter litt byvandring måtte vi ha en kaffe og is pause på Munchs Cafe. Et messingskilt ved inngangen fortalte at hvis vi trengte juridisk rådgivning kunne vi oppsøke Martin Pedersen på baren på andre siden av gata. Gamle Gubben Grå og jeg humret litt over det.
For de som ikke er like gamle som Gamle Gubben Grå og meg, så kan jeg fortelle at Martin Pedersen har fått den tvilsomme æren av å bli karakterisert som Norges største bankraner. I perioden 1974 til 1980 foretok han 19 væpnede ran fra banker og postkontor og skal ha fått med seg over 13 millioner kroner før han ble arrestert i 1981. Det siste ranet var av Norges Banks pengetransport i Drammen hvor han fikk med seg 10 millioner kroner. Det såkalte Drammensranet.
Han ble avslørt da han forsøkte å veksle inn nye, nummererte sedler fra Drammensranet i en bank i Sveits. Politiet ble ganske overrasket da det viste seg at Dramnenraneren var en 29 år gammel kunsthandler fra Tønsberg. De ble sikkert ikke noe mindre overrasket da denne 29 åringen i forhør uoppfordret tilsto nesten samtlige uoppklarte store bank- og postran på Østlandet.
Han ble dømt til 12 års fengsel, og sonet 8 av de. I fengselet tok han juridisk embetseksamen, og etter løslatelsen fikk han jobb på advokatkontore til Advokat Olav Hestenes, og senere i Rikstrygdeverket som førstekonsulent før han flyttet til Åsgårdstrand og begynte som kombinert juridisk rådgiver og kafé vert.
Vi trengte ikke noen juridisk rådgivning, så vi hadde det bra på vår side av gata. Kaffen ble servert i store kopper og isen var utrolig god.
Man kan ikke besøke Åsgårdstrand uten å få med seg at stedet er stolt av at Edvard Munch følte tilknytning til byen. Munch kjøpte et sommersted der i 1897, og tilbragte hver sommer der i tyve år. Mange av maleriene hans er malt i byen.
Gamle Gubben Grå og jeg tok en tur opp til det gamle feriehuset og atelieret til Munch. Det hører liksom til når en er på de kanter.
Vi vandret litt rundt i småbåthavna. Deilig og bare vandre rolig rundt og ta bilder og se seg om. Så gikk jeg i bilen og hentet badetøyet. En flott badestrand ligger midt i byen, og jeg mente det ville være det perfekte stedet for årets første bad.
Gamle Gubben Grå er ingen bader. Hans unnskyldning for ikke å ha med badetøy i går var at han ikke eide noen badebukse. (Gjett hva jeg har kjøpt i dag .)
Det ble ikke tatt noen bilder av badeseansen. Ikke fordi jeg er så bli ferdig, eller fordi linsa sprakk. Men rett og slett fordi Gamle Gubben Grå mener at folk fort kunne reagere hvis en gråhåret mann med langbukse, caps og jakke begynte å fotografere badende mennesker. Jeg ser den…
Vel, jeg koste meg i vannet. Det var 22 grader i sjøen. Masse folk og et helt supert badested.
Når dagen gikk mot natt satte vi kursen hjemover. En kort ferietur, men så utrolig godt. Forhåpentligvis blir det flere slike korte ferieturer i sommer.
Det er Gamle Gubben Grå som henter posten her i huset. Det var noen konvolutter til meg. Konvolutter med det nydeligste navnet du kan tenke deg på forsiden…. Vel, det med det nydeligete navnet var kanskje å ta litt hardt i..
I motsetning til Kokkejævel der øverst på bloggtoppen faller jeg ikke helt i staver over å se navnet mitt på noen konvolutter. Det er sikkert derfor jeg har falt helt nede til plass nummer 40.
Og om et bilde av meg skulle dukke opp på forsiden av lokalavisa, så skal jeg love dere at det ikke er forelskelse jeg føler – men mer en kritisk vurdering av bidet. Smiler jeg for mye? Eller ser jeg for sur ut? Har de fremhevet dobbel-, for ikke å si trippel hakene mine?
Jeg er overbevist om at jeg heller ikke hadde følt forelskelse hvis bildet av meg hadde prydet forsiden av ei bok. Stolthet, ja, men ikke forelskelse. Forresten, hvis jeg skulle ha gitt ut bok, ville jeg hatt et mer spektakulært bilde enn heddingen på bloggen min som forsidebilde..
Når jeg tenker meg om tenker jeg: “Det er sannelig på tide at denne kjerriga gir ut bok “. Jeg mener, det er det verden trenger! Midt opp i selvhøytidelige Kokkejævler, koronakrise, og rasismeopptøyer trenger verden ei bok fra ei kjerring som kan sette skapet på plass. Forstår ikke hvorfor ikke mailboksen min renner over av tilbud fra forlag som ønsker å gi ut den boka. Her er det noen som helt klart har sovet i timen. Men det er fremdeles ikke for sent. Bare ta kontakt så kommer vi sikkert til enighet.
En så lenge må alle mine hundrevis av tilhengere nøye seg med bloggen. Og følg med for om en liten stund avslører jeg hva jeg drev med i går. Jeg lover dere at det vil bli illustrert med mange flotte bilder.
Eller hvor rik jeg kommer til å bli gjenstår å se. Men jeg kommer sikkert til å bli rikere. Jeg mener for hver enkelt krone jeg tjener, jo litt, om mikroskopisk, rikere blir jeg ikke sant?
Grunnen til at jeg forventer økte inntekter er at jeg har inngått slik partnerskapsavtale om reklameinntekter på bloggen.. Det skal bli spennende å se hvor rik jeg blir. Regner jeg kommer til å velte meg i luksus…
Det var litt stille fra meg på bloggen i går. Jeg tilbragte dagen på kommunestyremøte. I nesten 12 timer fra klokka 10 til 21.30. Det var en lang og engasjerende dag
Jeg vil ikke gi dere et fullt referat av møtet, slapp av. Jeg skal bare nevne høydepunktene.
Vi besluttet at kommunen skal kjøpe inn et regnbueflagg.
I runn ikke en stor nyhet, og i grunn ganske selvfølgelig. Grunnen til at jeg nevner saken er at den ble fremmet av en representant som har vokst opp og levd 2/3 av livet sitt i Midtøsten. Han hevder selv at han er heterofil, og har vokst opp med det synet på seksualitet og kjønn som er vanlig i hans kultur.
Han måtte gå noen runder med seg selv før han bestemte seg for om han skulle fremme dette spørsmålet slik han var blitt bedt om av en partikollega uten plass i kommunestyret.. Orket han og ta den belastningen det ville være og ha navnet sitt under et slikt forslag? ville det medføre negative reaksjoner mot han og familien hans fra andre i innvandrermiljøet? Ville det føre til at han ved neste valg ville miste mange av sine velgere? Mange så jo på han som “deres” representant kanskje mer på bakgrunn av felles kultur, innvandrerbakgrunn enn det at han representerer Arbeiderpartiet. Det står respekt av at han fremmet forslaget!
Rødt hadde to interpellasjoner. Den første gjaldt en av Nannas hjertesaker. Vi må ha en reell mulighet SFO også for barn med spesielle behov. I dag følger det ikke nødvendigvis assistentressurser med SFO tilbudet, og er derfor ikke et reelt tilbud for mange barn med spesielle behov. Vel, Nanna og vi i Rødt får fortsette kampen. Vi fikk bare det vanlige svaret om at SFO ikke er en lovpålagt oppgave, og at alle som søkte om SFO plass fikk det. Det stemmer for så vidt. For hvis du vet at barnet ditt ikke får den hjelp det trenger i SFO, ikke får ed assistent, ikke får den hjelp det måtte trenge, ja da søker jo ikke foreldrene om SFO plass. Da finner de andre løsninger.
Rødt sin andre interpellasjon hadde vi mer hell med. Det var om kommunen skulle støtte oppropet om at Norge må ta i mot enslige mindreårige flyktninger fra flyktningleirer i Hellas. Det forslaget fikk vi flertall for. Det var bare Høyre minus 1, Frp og en representant fra Ap som gikk i mot. Vi fikk flertall! Slike seire føles godt! Godt jobba Nanna!
Så var tiden kommet til økonomi. Nærmere bestemt regnskapet for 2019..
Etter noen kritiske spørsmål fra Arbeiderpartiets gruppeleder følte Rådmann behov for å gå på talerstolen og forklare at vi sliter med å holde budsjettet i Helse og Omsorg. Vi sliter med å holde budsjettet når det gjelder tilbud til barn og unge med spesielle behov. I tillegg er brukerne av disse tilbudene alt for kravstore. De leverer i tillegg alt for ofte klager til fylkesmann, Klager som de ofte fikk medhold i.
De svakeste blant de svakeste er for kravstore og i tillegg såpass frekke at de våger å klage når tilbudet ikke svarer til forventningene. Jeg ble så sint at jeg så Rødt og entret talerstolen uten helt å være forberedt. Vel, det ble tydelig tale!
Timene gikk. Vi vedtok at vi skulle utvide prosjektet med miljøarbeidere i skolen, at vi skulle levere tilbakemelding på at vi opplevde å se mindre politi i gatene etter nærpolitireformen uten den helt store debatten.
Et verbalforslag om å opprette kontorfellesskap for kommunale arbeidsplasser ute i distriktene i kommunen skapte mer debatt. Mange har i de siste månedene arbeidet mye hjemmefra. Vi tenkte at hvis man la til rette for kontorfellesskap ute i tettstedene ute i distriktet, kunne folk få mulighet til å arbeide fra nærmiljøet sitt og samtidig ha et arbeidsfellesskap. Man kunne og leie ut kontorplasser til andre som arbeider i privat sektor. Du verden for en debatt et slikt forslag avstedkom. Men jeg tror det ble flertall til slutt.
Leksefri skole er også en av Nannas hjertesaker. Hun fikk nesten i gjennom et prøveprosjekt i fjor. Eller i det minste at skolene skulle “diskutere leksepraksis” Nå har de diskutert, og ingen av skolene ønsker å delta på noe prøveprosjekt om leksefri skole. Da er jo saken grei. Vi kan jo ikke tvinge skolene, selv om vi vet at mange foreldre hadde ønsket en slik ordning hjertelig velkommen. At debatten i grunn uteble hindret ikke folk som er langt eldre fra å entre talerstolen for å fortelle om “Da jeg var barn gjorde vi lekser, og så var vi ute i gata og lekte mellom BarneTV og Dagsrevyen…” Jeg var flink. Jeg gikk ikke på talerstolen og påpekte at verden muligens hadde gått videre siden han var barn på 1960 tallet….
Ny organisering og strategi for kommunens eiendomsvirksomhet er en sak som for meg virket like kjedelig som den høres ut. Men saken var om vi skulle organisere eiendomsvirksomheten som et kommunalt foretak eller ikke. Heldigvis ble det ikke. Jeg liker ikke foretaksorganisering etter flere år i et helseforetak.
Vi vedtok å reparere den gamle ovnen på krematoriet. Men hva vi gjør med krematoriet på sikt klarte vi ikke å ta stilling till. Det er for mange representanter som lider av beslutningsvegring. mer om krematoriesaken kan du lese her Memento mori
I en sak om Ringerike kommune og seriøsitetskrav innen arbeidslivet for våre underleverandører. For eksempel ved bygging i kommunens regi. Som legevakta, omsorgssentrene og skolene vi driver og bygger ble debatten heftig og det gikk en kule varmt. Varmt og overopphetet møtelokale bidro ikke til å roe gemyttene akkurat.
Arbeiderpartiet glemte som vanlig at de er et arbeiderparti noe som falt representanten fra LO tungt for brystet. Det var lett å se at fyren var forbanna. Dolket i ryggen av sine egne som han ble. Jeg spår at det lokale Arbeiderpartiet snart får en ny utmelding, og at benken til de uavhengige blir utvidet…
I saken om Akson, nytt felles pasientjournal for alle i helsesektoren fikk jeg med meg 7 stykker på at det ikke er en god ide å undertegne intensjonsavtalen. Men syv er langt fra nok for et flertall. Grunnen til at jeg er i mot avtalen er ikke at jeg er i mot et felles journalsystem, men at jeg har liten tro på dette systemet som både IKT Norge og Legeforeningen advarer mot. Det vil og bli relativt dyrt. SV- som var for- tror beløpte fort er snakk om flere titalls millioner for vår kommune. Jeg tror ikke det er der vi bør bruke midlene og ressursene innen helse og omsorg.
Nå var det bare en sak igjen. Etterbruk av de fire skolene. Det har jeg skrevet om her Gamle skoler kan brukes til så mangt—- Debatten gikk friskt.
Hønefoss skole ble som man også mente i Formannskapet et sted frivillige kan få leie seg inn.
men Eikli ble en liten seier. Skolen skal rives og området detaljreguleres i tråd med byplan Det vil si til bolig og eller privat og offentlig tjenesteyting. Men Frp leverte forslag på at vi ikke skulle selge området. Smart.Det ble faktisk enstemmig vedtatt. Det gjør at jeg kan få realisert mitt ønske for området, rimelige førstegangsboliger for ungdom som vil inn på boligmarkedet.
Det vare i går. Det var godt når vi endelig kunne gå ut i sommerkvelden og dra hjem Det be sen middag på terrassen og et par glass med cava når jeg kom hjem. Klokka var over ett før vi krøp til køys.
Jeg vet at noen av dere synes slike innlegg er både lange og kjedelige. Men noen av oss er slik skrudd sammen at vi synes politikk er viktig og gøy. Hva mener du om politikk?
