Laila Anita Bertheusen. Dere vet dama som står tiltalt for angrep på demokratiet gjennom brannstiftelse, skadeverk og trusler mot ledende politikere, blant dem sin samboer, daværende justisminister Tor Mikkel Wara. Jeg har nevnt det før. Saken fascinerer meg.
Laila Anita er en voksen kvinne, eldre enn meg. Det vil si godt over 50 år. Hva kan, hvis hun er skyldig, få en godt voksen dame til å gjøre de tingene hun er tiltalt for?
Det er nærliggende å spørre; Har det rabla helt for dama? Ok. Hun ble forbannet på de teaterfolka, og følte vel at ingen tok henne på alvor når hun mente teaterstykket hadde gått langt over streken for å krenke privatlivets fred ved å eksponere boligen hennes på den måten som det ble gjort i teaterstykket Jeg kan faktisk ha en viss forståelse for at hun i et svakt øyeblikk rabla “rasist” på hus og bil for å få litt mer reaksjon, om ikke annet kanskje fra samboeren.
Men hvis hun ønsket så sterkt den anonymiteten som hun mener ble truet av teaterstykket, hvorfor fortsatte hun med å sende trusselbrev, hvitt pulver og å surre bensinflasker fast til bilen sin? Det ville jo bare føre til mer presse, mer media og mer fokus på henne og familien?
Bevisene for at hun har gjort det blir sterkere og sterkere etter som rettsaken skrider frem. Men det er jo aktoratet sin oppgave å legge frem bevis som underbygger deres teori akkurat som det er forsvarers oppgave å legge frem bevis på at hun er uskyldig.
Konklusjonen skal trekkes når alle bevis, både fra fôrvarer og aktoratet er lagt frem. Jeg liker å forstå hvorfor ting skjer, og hvis Laila er skyldig forstår jeg ikke hvorfor hun skulle ha gjort det hun er tiltalt for. Hva hadde hun å vinne på det?
Det går fort prestisje i slike saker. Politiet trenger å finne en skyldig når forbrytelsen er angrep på demokratiet. Ingen ønsker seg en ny Palme-sak. Dere vet den svenske statsministeren som ble skutt og drept på åpen gate, og hvor man nå 34 år senere har konkludert med at den skyldige er en fyr som har vært død i 20 år.
Men hvis det ikke er Laila Bertheusen som er den skyldige, hvem er det da? Teatertruppen føler jeg er enda mindre sannsynlig.
Reklame | Krysset for reklame da jeg bruker ord som kan oppfattes som reklame
Jeg havner lenger og lenger ned på bloggtopplista. I dag er jeg helt nede på en 29. plass med under 1.000 sidevisninger. Dette går til…. Så her må det tas grep.
Ble litt glad da jeg kunne studere bloggtopplista med begge øynene åpne i dag og konstatere at det har skjedd et skifte på toppen. Isabell er nede på en tredje plass og Andrea Sveinsdottir er helt oppe på toppen. Skal innrømme at jeg er litt lei Isabell og leserne mine har til og med begynt å klage på at jeg skriver alt for mye om Isabell. Klag ikke til meg! Klag til disse bloggerne som ligger på toppen i dag etter dag, uke etter uke og ikke tenker på at jeg blir lei av å skrive om dem.
Vel, gleden over skifte på toppen ble kortvarig. For hva så jeg da jeg åpnet bloggen og gledet meg til å finne ut hva jeg skulle skrive om i dag ? Jo et innlegg med tittelen 20% på Nelly!!!!!- Jeg kjenner humøret synker i meg. Kan ikke toppbloggerne skrive om noe annet? Og i og med at samtlige toppbloggere av en hvis type deler ut rabattkoder til Nelly flere ganger i uka; er det noen som i det hele tatt handler på Nelly uten rabattkode?
Slike innlegg pleier gjerne å ha litt mer innhold enn kun ren reklame. Men hos Andrea er det lite annet å hente. Riktignok takker hun leserne sine for alle fine tilbakemeldinger på sin nye hårsveis, og gratulasjoner med at de har fått solgt leiligheten sin. Men etter den setningen er det stopp. Alt resten ar Nelly.
Nei i fag må jeg nok finne på noe selv skal jeg vandre oppover på bloggtopplista. Ikke mye hjelp å få fra toppbloggerne.
Gamle Gubben Grå gikk ut mens jeg drev å sydde. Ofte er det smart når jeg driver med ting jeg ikke er glad i eller flink til.
Jeg tenkte ikke så mye over hva han drev med, syinga tok all min konsentrasjon. Men da jeg skulle rydde vekk symaskinen etter at jeg var ferdig kom jeg til å kikke ut stuevinduet, og da ble jeg virkelig glad. Tror dere ikke Gubben sto og utvidet søppelskuret!! Det var jeg nesten sikket på at ikke kom til å bli gjort før tidligst neste sommer. Men nå var Gubben i full gang.
Vi har nettopp fått en søppeldunke til der ute ved innkjørselen. Glass og metall dunke i tillegg til papir, organisk, rest og plast. Så da er søppelskuret er blitt for lite.
Utrolig glad for at den jobben blir gjort nå, så slipper vi å ha det som diskusjonstema i hele vinter. Gamle Gubben Grå er flink når han bare får ånden over seg.
I dag satte jeg meg ned for endelig å få sydd kjøkkengardinene til hytta. Stoffet har ligget der et år eller to og ventet på meg.
Det blir kanskje feil å si at jeg gjør noe jeg ikke kan, for jeg har sydd en del gardiner før. Sydde alle gardinene da vi bodde i rekkehuset selv. Ja i sykehusleiligheten og. Så jeg kan sy gardiner.
Jeg har, innerst i hjernebarken et sted ganske gode kunnskaper om gardiner. Arbeidet 4 år i en gardinforetning i ungdomstiden. Så det er ikke helt som jeg begir meg ut på ukjent terreng. Har rettledet msng en kunde. “Du gjør bare slik og slik….” Men det er lenge siden nå.
Jeg har ganske sterke meninger om hvordan det meste innen interiør her i Drømmehuset og på hytta skal være, og jeg har brukt litt penger på både kjøkkengardinene og soveromsgardiner på hytta. (Soveromsgardinene er også fremdeles usydd). Alt for å få de gardinene jeg synes passer perfekt. Men det hjelper lite når de blir liggende i en pose i årevis.
Er i grunnen dumt å kjøpe stoff og tro at man kommer til å sy når jeg vet at terskelen for å sette meg ned ved symaskinen er så stor. For jeg virkelig hater å sy!
Eller akkurat det å sy, tråkke på pedalen og frese av gårde, er jo gøyalt nok. Men symaskiner og jeg er sjelden venner. Og slik startet det i dag og.
Det var svart tråd og selvsagt også svart undertråd i symaskinen. Hvor var den ublekete sytråden mon tro? Jeg vet jeg har hatt en, for en gang i 2014 begynte jeg å falle inn soveromsgardinene for hånd. At det er gjort med ubleket eller kry-farget tråd er jeg sikker på. Noe annet ville ikke falle meg inn. Det mest opplagte stedet å oppbevare den tråden ville i min hjerne være sammen med gardinene. Der var den ikke. Har sikkert “lånt” den til noe annet. En skjorteknapp en gang vi var på vei ut til barnedåp, konfirmasjon eller noe slikt.
I posen med kjøkkengardinene var det heller ingen sytråd. Det synes jeg ikke er så rart. Jeg husker at det var Gamle Gubben Grå som hentet de gardinene i butikken for meg, måtte jo bestilles må vite. Han ville aldri tenke på å kjøpe med sytråd. Og hvis ekspeditøren spurte om han skulle ha med sytråd ville han ikke ture å si ja, i redsel for at tråden i mine øyne skulle være feil.
Heldigvis fant jeg riktig sytråd i syskrinet til Gamle Gubben Grå. Han er et slikt menneske som i motsetning til meg samler slike ting han finner i et syskrin.
Vel når tråden var funnet måtte jeg jo få laget en spole med riktig tråd. Det gikk på tredje forsøk, og ikke uten edder og galle.
Symaskinen måtte så tres. Husker sjelden helt hvordan det er mellom hver gang jeg syr, men i dag gikk det relativt greit Fikk Gamle Gubben Grå til å tre i nåla, så slapp jeg sitte og myse med det.
Så var det bare å begynne med sidefallene. (Håper det er det det heter…) Gamle Gubben Grå foreslo knappenåler, og tryllet frem en boks av de fra sitt rikholdige syskrin. Egentlig er jeg ei sånn kjerring som hverken bruker knapprnåler eller maskeringstape, men jeg lot meg overtale. Vet jo at resultatet ofte blir bedre på den måten.
Symaskinen oppførte seg pent i dag. Jeg har ikke gått tom for undertråd, ikke knekt nåla og ikke fått tråden til å krype ut av nåløyet. Ikke har det blitt noen store tugger med tråd heller. Så nå er kjøkkengardinene ferdige. Soveromsgardinene haster det ikke med. Jeg har jo ikke startet med å pusse opp soverommene ennå.
Godt fornøyd med eget arbeid rydder jeg vekk sysakene. Nå må jeg være litt mer i bevegelse kanskje vaske noen gulv?
Babes! Hvordan går det med dere? Som dere skjønner er Isabell Raad fremdeles på toppen av bloggtopplista. (Hvis man lukker det ene øyet). Jeg? Jeg er på en 29. plass. Isabell er jo i karantene, så hun har faktisk holdt seg hjemme.
I sitt innlegg i går anbefaler Isabell tannbleking til hjemmebehandling. Jeg kom da til å tenke på min gamle lærer fra ungdomsskolen, og en egenprodusert vise han sang for oss i en geografitime en gang på slutten av 1970-tallet. “Gule tenner er lik bra som hvite…” Jeg tror kanskje ikke Isabell Raad er enig i det…..
Isabell sverger til et bestemt merke tannblekemiddel, og det har hun brukt i over fem år nå. Hun har prøvd mange av midlene på markedet For at den setningen skal gi mening, må hun ha brukt de andre midlene for mer enn fem år siden. Kanskje også tannblekemidler har utviklet seg de siste fem åra? Bare en tanke. Jeg innrømmer glatt at jeg nå nok en gang kommenterer noe jeg overhode ikke har greie på.
Vel, det som er sikkert er at Isabell tjener penger på å anbefale dette tannblekemiddelet. Dette firmaet var, i følge Isabell selv, ett av de første firmaene Isabell begynte å samarbeide med. Og de har samarbeidet siden. Ikke rart hun smiler. Money money money……
“Denne tannblekingen er skånsom, effektiv og veldig enkel i bruk! Det følger til og med med en bruksanvisning som forklarer steg for steg. “
Slik skriver Isabell entusiastisk. Jeg vet ikke om jeg synes det er et fantastisk pluss at det følger med bruksanvisning på en slik ting. Jeg ville bli svært betenkt hvis det ikkevar med brukanvisning på et slikt produkt.
Jeg innrømmet i sted at jeg nå nok en gang skriver om ting jeg ikke har greie på. Men jeg klarer selvsagt å lese meg opp på temaet. Da finner jeg ut at hjemmebleking av tenner ikke er noe jeg vil kaste bort pengene mine på.
NRK livsstil ville teste tannblekemidler til hjemmebruk. De hadde tenkt å bruke frivillige mennesker til å teste de forskjellige midlene, men de ombestemte seg etter at Jon E. Dahl, professor og direktør ved NIOM, Nordisk institutt for odontologiske materialer hadde undersøkt produktene. Professoren frarådet testing av midlene på mennesker, fordi produktene enten hadde mangelfulle innholdsopplysninger eller inneholdt stoffer som i verste fall kan skade tenner og tannkjøtt.
I Norge og EU har man av helsemessige grunner ikke lov til å selge tannblekemidler med mer enn 0,1% hydrogenperoksid. I to av midlene var innholdet på henholdsvis 7% og 14% hydrogenperoksid.
Hydrogenperoksid brukes i følge Store norske leksikon til bleking av tenner, hår, ull, silke og papir. Det brukes og til oppgradering av gamle oljemalerier. Og det brukes i medisinen som antiseptisk (bakteriedrepende) middel. Sammen med natriumpermanganat er hydrogenperoksid brukt som drivstoff for torpedoer og raketter. Tror ikke Gamle Gubben Grå ville sette pris på hvis jeg fylte opp kjeften med torpedo-drivstoff. Jeg tror han mener skravla går mer enn greit nok uten.
For å unngå å utsette mennesker for helserisiko, ble NRK derfor anbefalt å utføre stikkprøven på løs-tenner fra mennesker. NRK fikk tennene fra Nordisk institutt for odontologiske materialer. Middelet Isabell anbefaler er blant de midlene som er med i testen. Det er ikke ett av de som hadde for høye konsentrasjon av Hydrogenperoksid, men det er blant de som har mangelfull innholdsopplysninger. Når NRK spør firmaet om slike opplysninger, får de til svar at de holder seg innen for gjeldende regelverk, og etter det svarer firmaet ikke på NRK sine henvendelser. Slikt virker ikke betryggende på meg.
Før undersøkelsen ble iverksatt, ble fargenivået på de ulike tennene fastsatt ved hjelp av en fargeskala. Tennene ble også vurdert opp mot denne fargeskalaen i etterkant av testen. Tennene ble avfotografert dag for dag før og etter bleking. Kameraet hadde nøyaktig de samme innstillingene. Rommet var lystett. Påføringen av blekemidlene og virketiden var i henhold til hvert produkts bruksanvisning. Anbefalt behandlingsperiode på de ulike produktene varierte fra 4 til 7 dager, bortsett fra ett hvor I følge instruksen kunne midlet brukes to ganger om dagen i inntil 21 dager. I NRK din test ble blekeperioden avviklet etter 7 dager. I etterkant ble bilder av hver enkelt tann dag for dag vurdert av Jon E. Dahl, professor og direktør ved NIOM, Nordisk institutt for odontologiske materialer. Bildene var ikke redigert eller endret i ettertid. Professoren fant ingen fargeforandring. på noen av test-tennene. Altså ikke noe jeg ville brukt pengene mine på.
Jeg tviler på at mine opplysninger når inn til Isabell Raad. Hun er jo som før påpekt, kjøpt og betalt av produsenten. Selvsagt er hun fornøyd! En av hovedgrunnene til at hun bruker akkurat dette middelet, (i tillegg til at hun er betalt for å si det) er at hun has så sensitive tenner og tannkjøtt som gjør at det ofte iser i tennene av forskjellige ting, spesielt tannbleking. det har hun aldri opplevd med dette middelet!.
Når jeg innhenter opplysninger om tannbleking fra hjemmesiden til en tannklinikk står det at man ikke bør bleke tennene hvis man har ising i tennene. Da bør man vente til man har isingen under kontroll eller avslutte behandlingen.
I følge Isabell bleker hun tennene sine en til to ganger i måneden. Det settet hun anbefaler har i følge opplysninger jeg finner på nett en pris på 1.198,- kr. Men to blekinger i måneden gir dette en årskostnad på 28.752 kroner. Å bleke tennene hos tannlege eller tannpleier finner jeg at du kan få utført for fra 4.600,- kr. Men si 5-6.000 kroner da. De tannklinikkene jeg nå har vært innom hjemmesidene til fraråder at du bleker tennene oftere enn ca. en gang i året. En tannklinikk skriver det ganske fornuftig synes jeg.
Når du har bleket tennene vil de holde seg hvitere i mange år, kanskje for alltid. Hvis vi tenker oss hvitheten på tennene i en prosentskala og vi bleker dem fra 30% til 100% hvite, vil tennene kunne falle tilbake til 80-90% hvithet i løpet av et år eller to, men det vil ta mange år før de er tilbake på den fargen de hadde før bleking.
Tennene våre misfarges gjerne gradvis opp gjennom livet, og har vi fått gulere tenner over 20 eller 30 år, vil det ta like lang tid før denne gulfargen kommer tilbake etter bleking.
Mange velger å friske opp fargen med en dag eller to med bleking en gang i året. Da bruker man blekeskinnen man brukte ved første bleking og kjøper en ekstra blekesprøyte til oppfriskingen.
Jeg kommer nok ikke til å bleke tennene mine. Men skulle jeg ha gjort det er jeg ikke i tvil over at jeg ville gått til en tannlege eller tannpleier for å få gjort det. Da ville jeg få en tannbleking som virket, de har lov til å bruke sterkere hydrogenperoksid. Jeg ville fått det utført av folk som har kunnskap og erfaring, noe som øker sannsynligheten for at det blir gjort på en trygg måte. Aldri dumt å benytte seg av fagfolk. Og ikke minst, det ville bli langt rimeligere enn den hjemmeblekinga Isabell skisserer.
Isabell som sikkert får tilsendt slike tannblekingssett jevnlig, i og med at hun har et samarbeid med firmaet Hun har gitt de bort til moren og storesøsteren som sier de er like fornøyde som henne. Kjekt med gratis ting man kan gi bort i gave, og selvsagt takker man pent når man får en gave., Jeg takker pent selv når jeg får parfyme av Svigermor slik du kan lese i innlegget Hvem vil lukte som Svigermor?
OK. De av dere som begynner å bli lei av å høre om Regnbuen, kan bare hoppe videre å lese noe annet. Men siden jeg vet en del av dere synes det er interessant og følge mine betraktninger om dette lavterskel tilbudet til mennesker med behov for litt bistand innenfor feltet psykisk helse, så kommer jeg med en liten oppdatering. For eventuelt nye lesere les innleggene La oss kutte hos de som forlanger minst…, Gjorde jeg rett? Sendte en mail og Jeg har fått svar…. så får du med deg hovedtrekkene i saken.
I går ettermiddag fikk vi oppsett fra Sekretariatet om planen for befaringen vi i Hovedutvalget for Helse Omsorg og Velferd skal på den 6.10. Regnbuen sto øverst på lista. Arbeiderparti-representanten var den første til å reagere. Hun sendte raskt mail til Sekretariatet med spørsmål om det virkelig var slik at vi skulle på befaring 6.10. for vi skal jo ikke ha ordinært møte før den 13.10. Skal det altså være befaring den 6.10 og møte den 13.10.? Jeg så mailen fra Ap, og tenkte, så fint at hun spør. Det er sikkert skrivefeil. Befaringen skal være den 13, før møte. Det stemte og greit med tidsskjemaet, og vi hadde jo avtalt på forrige møte at vi skulle på befaring på neste møte. Og så tenkte jeg ikke mer på det.
I dag morges, når Sekretariatet på ny våknet til live kom svaret. Ja det stemmer. Altså skal vi på befaring den 6.10 og ha møte den 13.10. Nå var det min tur til å gripe til tastaturet.
Hvorfor kan ikke befaring og møte legges til samme dag? Hadde ikke det vært mest hensiktsmessig – og økonomisk?
Vi har jo krav på møtegodtgjørelse for hvert møte. Å avholde to møter i stedet for ett vil medføre doble kostnader på møtegodtgjørelse. I Jeg antar at grunnen til at vi skal på denne befaringen en uke før det opprinnelige møtet er at det er kommunestyremøte den 8.10. Det er nok noen som ønsker å overbevise flest mulig politikere om hvor elendig tilstand bygningen er i før kommunestyremøte.
Sekretariatet var raske med sitt svar. De er jo de som bare ordner det administrasjonen og politikerne pålegger dem. Svaret var
Jeg videresender spørsmålet ditt til leder for Hovedutvalget.
En helt riktig og klok handling fra sekretariatet. Så nå sitter vel leder av Hovedutvalget og river seg i håret og lurer på hvordan han skal svare ut det spørsmålet. Jeg vet at han er god på tall, så jeg regner med at han er klar over at et ekstra møte i Hovedutvalget medfører en sum penger som sikkert kunne kommet godt med til oppgradering av bygningen i stedet før å øke utgiftene til politikerhonorar. Vi hadde sikkert fått festa de løse tapetene for de rundt 10.000.. kronene et slikt møte koster.
Nei, jeg har ikke tatt noen koronatest. Det er Isabell Raad HELT oppe på bloggtoppen som har det.
Hadde jeg fått beskjed om at jeg hadde vært i kontakt med en som hadde fått påvist korona, hadde jeg selvsagt blitt litt engstelig frem til prøvesvaret forelå. Jeg er jo i to risikogrupper,. Men jeg vasker hendene, forsøker å holde en meters avstand og bruker hodet på hvor jeg oppholder meg. Og så lar jeg livet gå sin skjeve gang.
Hadde jeg av en eller annen grunn blitt pålagt karantene, så hadde jeg holdt meg hjemme i de påkrevde dagene. Ikke dratt på Kiwi, leer funnet på andre sprell.10dager innenfor heimen klarer vi alle. Det er ikke noe vi bare MÅ…
Når man teller dager tilbake på karantenen til Isabell Raad og familien, er det nærliggende å konkludere med at den som har testet positivt var tilstede på Isabells premierefest. Så fikk Mads Hansen og alle de andre som har kommet med kritikk rett.
Jeg er litt overrasket over meg selv når det gjelder Isabell og den premierefesten. Jeg så på bildene til Isabell da jeg skrev innlegget Vet ikke om det akkurat kan kalles “premierefesten” min….Jeg tenkte at her var det brudd på en god del smittevernregler. Men, og her kommer det som overrasker meg litt. Jeg valgte å ikke påpeke det. Det blir fort litt mye styr når jeg kritiserer toppbloggere. Etterpå ble jeg sur på meg selv for at jeg ikke torde. Har Kokkejævel der oppe i nord fått meg til å bli redd for å si i fra om kritikkverdige forhold hos den toppbloggeren som er øverst på lista? Jeg må skjerpe meg. Kokkejævel kan jeg la være i fred. Vil jo ikke få det til å klikke helt for fyren. (Det klarer han selv.) Men han skal ikke få meg til å endre konseptet på bloggen helt.
For Isabell og familien var det en vekker at de måtte ta korona-test. Det var en vekker på minnelse om at de må ta smittevernreglene myndighetene har kommet med på alvor. Isabell lover å bli enda flinkere på det. Det er bra.! Jeg håper hun heretter følger alle smittevernreglene.
I gårsdagens podast snakker hun om premierefesten og kritikken fra blant annet Mads Hansen. Jeg har ikke tenkt å klikke meg inn for å høre bortforklaringene hennes. Bare påpeke at selv folk du kjenner ut og inn, folk med fine titler, penger eller kjente navn også kan bli smittet av virus. Det samme gjelder pene mennesker i siste mote. Bare nevner det for jeg har møtt folk som ikke kan bli smittet fordi de ikke omgås “den slags mennesker”.
Samtlige i Raad sin familie testet negativt Altså ingen var smittet. Det er bra! Nå kan de feire det – og puste lettet ut og fortsette som om ingenting har skjedd Det gikk jo bra…..
I dag gjør det vondt bare jeg krøller lilletåa på høyre benet. Det kommer stønn, sukk og relativt høye AUU! hver gang jeg prøver å reise meg være seg fra en stol, do eller senga i dag morges. Jeg lurer på om jeg har fått et tretthetsbrudd i høyre fot. Den høyre leggen verker mer enn den pleier. Hjelper ikke på at det er regnvær i lufta i tillegg. Det høyre kneet er dobbelt så stort som det venstre (mildt overdrevet) Ryggen skriker ved hver minste bevegelse. Venstre ankel er direkte vond. Høyre og, men ikke så vond som foten. Den har verket i hele natt.
Men du veden for mestringsfølelse jeg følte i går!!!! Den mestringsfølelsen veier opp for alt ubehaget i dag. For du verden hvor godt det var!
Gamle Gubben Grå, Charlie Chihuahua og jeg dro til Beitostølen for å gå en fjelltur til Gravolskampen og Heklefjell. En lett fjelltur som visstnok skal passe for barn fra 3-4 års alder. Vel, jeg har kjent et par tre 3.4 åringer som ikke hadde gått den turen, men det var en fin tur – en stund.
Været var ikke det beste. Det lå tåke rundt flere av toppene rundt oss. Det var grått, og vi hadde ikke gått mange meterne før vi kjente de første regndråpene. Men for et terreng, og for noen høstfarger! Det var som å vandre rundt i et maleri, og kameraet på mobilen ble brukt flittig.
Turen starter med ei ganske grei kneik med stigning. Det var deilig å føle at jeg var i bedre form enn på lenge, og jeg var nesten ikke andpusten da vi kom på toppen av kneika. Jeg har en medfødt hjertefeil, og har generelt vært mye i dårlig form. I store deler av livet har en slik kneik vært nok til å få meg til å høres ut som en blåhval på land. Nå hadde jeg pust til å vitse med Gamle Gubben Grå, og energi til å fortsette innover det mye flatere terrenget.
Jeg vet. Bildene er ikke av den kvaliteten jeg pleier å ha på bildene mine. Det er Gamle Gubben Grå som har tatt de. Hvorfor skal vi komme tilbake til.
Kameraet på mobilen gikk som sagt varmt, og kjerringa gikk seg og varm. Formen var bedre enn på mange år, og jeg koste meg selv om underlaget var ujevnt. Det gikk opp og ned smale stier hvor jeg virkelig måtte følge med på hvor jeg satte foten. Ja selv gjørmehull og bekker med planke-klopper ble forsært uten at jeg mistet mitt gode humør. Da var det litt verre med Charlie Chihuahua. Men fy søren hvor tøff han ble etterhvert! Vasset ut i de iskalde fjellbekkene eller sølefeltene uten å mukke og før jeg fikk løftet han opp for å bære han over.
Det var godt å føle hvor mye sprekere jeg var blitt det siste året. Gamle Gubben Grå gikk foran, og jeg bak. Han stoppet og holdt øye med at kjerringa hang med og var ved godt mot. Jeg liker å hå bak i mitt eget tempo. Går jeg foran stresser jeg meg selv fordi jeg ikke går så fort som de bak meg kanskje ønsker. Da blir jeg fortere sliten og fortere andpusten. Slik har det vært siden jeg var barn. La meg vandre bsk i mitt eget tempo.
Vi gikk langt, og lengre enn langt. I to timer gikk vi innover fjellviddene. Opp den ene kneika, og ned den neste. Det blåste friskt, og duskregnet meste parten av tiden. Og så, etter nok ei lei kneik opp, nok et gjørmehull som måtte forseres, nok en bekk med iskaldt fjellvann var det nok. Smertene i kne og hofter ble litt vel store og nok var nok. Energinivået på kjerringa var litt vel lavt. Det var tid for ei pause og litt mat.
Vi fant en stein litt i le, og jeg satte meg raskt og hardt ned på steinen. Det var da det skjedde. Det som ikke skulle ha skjedd. For det er dumt for ei diger dundre på over hundre å sette seg hardt ned på en diger gråstein. I hvertfall når hun har mobilen i baklomma.
Det gikk selvsagt som det måtte gå. Skjermen sprakk og telefonen ble svart. Ja for å bære ærlig gikk kjerringa i svart hun og.
Jeg var sliten. Vinden ute. Det regnet, og tåka kom nærmere og nærmere. Og telefonen var ødelagt. Ikke kunne jeg fotografere, noe som er det kjekkeste med å gå på tur.
På bildet forsøker jeg å varme Charlie Chihuahua litt mens vi sitter i ro. Hvis dere ser nøye på labbene hans er de mer grå enn hvite slik de er til vanlig. Han er våt og blir kald når vi sitter i ro.
Vi snudde. Det gikk fint et stykke. Men jeg fikk mer og mer vondt, og ble mer og mer sliten. Den siste kneika ned gikk på ren viljestyrke. Det føltes som om hele meg verket. Jeg var andpusten og det banka i brøstet. Jeg visste at nå var det snart helt tomt for krefter. Dette har jeg vært med på før.
Men jeg kom meg til bilen. Det føltes utrolig godt å sette seg godt tilbake i bilsetet, drikke resten av vannflaske og sakte sette kursen hjemover.
Jeg var utslitt men lykkelig. Vi hadde hatt en fin tur. Jeg hadde gått en lengre og mer krevende tur enn på lenge. Og jeg hadde gått mye lengre enn på svært mange år før jeg ble skikkelig sliten.
De av dere som har fulgt meg og bloggen min de siste ukene har ikke kunnet unngå å ha fått med dere at jeg er litt opptatt av Regnbuen. Dette dagtilbudet til brukere innen psykisk helse som ikke kan være i huset “sitt” lenger. Hvis du trenger en oppdatering på temaet les innleggene. La oss kutte hos de som forlanger minst…, Gjorde jeg rett?, Sendte en mail
I går fikk jeg svar fra Saksbehandleren. Han videresender dokumentasjon på at huset ikke er i topp stand.
Jeg ser av omfang at det nå er så graverende skader (etterslep) som gjør at bygget sårt trenger en del strakstiltak. Dette være seg utettheter i konstruksjon, store utvendige råteskader (fare for brekkasje/nedfall), innvendig tapet løsner fra vegg, gulvbelegg er utslitt, murpuss i kjeller faller av. Ikke minst maling av utvendige fasade/rep og murskader/løs puss. Alle disse tingene påvirker det fysiske miljøet, og er av slik karakter at det påvirker drift/bruk/brukere på en negativ måte.
At huset er stengt av bygningstekniske grunner kan jeg ikke se av den dokumentasjonen jeg har mottatt. At det trengs vedlikehold JA!!! At det er store etterslep på bygningsmassen, JA!!! Men det har jeg i grunn aldri betvilt.
Så var det rapporten etter branntilsynet. Den jeg er mest opptatt av. Det argumentet som veide tyngst for meg når jeg gikk med på at brukerne skulle ut av bygningen var at det var stengt etter branntilsyn. At det ikke fantes tilstrekkelig med rømningsveier hvis den gamle trebygningen skulle ta fyr. Jeg kunne ikke la tilbudet fortsette i en bygning som brannvesenet hadde stengt. Om den står det:
Slik opplysningen er skrevet, kan det virke som om det har vært gjennomført et branntilsyn ved «Regnbuen», og saksbehandler bekrefter å ha brukt noe tid på å finne slik dokumentasjon. Jeg har forelagt dette for brannsjef, som etter å ha undersøkt saken har kommet med en tilbakemelding om at så ikke har skjedd.
Nei vel. Så det har ikke vært noe branntilsyn. Da har jeg kanskje grunnlag for å føle meg lurt? Jeg tror Saksbehandleren også er litt inne på den tanken for han skriver i mailen sin:
Jeg er noe forundret over at du antyder at argumentasjonen fra saksbehandler er basert på fri fantasi, løsrevet fra enhver faglig begrunnelse. Dette ville i så fall være forsøk på å føre hovedutvalget bak lyset, noe som for oss er utenkelig.
Det er betryggende å høre at Saksbehandleren ikke ville finne på å forsøke og føre hovedutvalget bak lyset. Så siden jeg nå har fått garantier for at det er utenkelig, trenger jeg ikke tenke mer på det…..
Saken skulle egentlig så vidt jeg har hørt vært avsluttet i Hovedutvalget. Men i går var den oppe i Formannskapet . Jeg har grunn til å anta at de papirene jeg etterlyste også ble etterlyst der. Født har ingen faste medlemmer i Formannskapet. Men jeg snakket med noen fra et annet parti, og fikk forståelse for at dokumentene ville bli etterspurt også der. Jeg så ikke møtet på WebTV, men skal se det i opptak. Det er ikke lagt ut i arkivet ennå. Relativt vanlig, det er jo tidlig på morgenen ennå. Kommer nok i løpet av dagen.
Men litt uro har jeg nok skapt med mine spørsmål. For nå nettopp fikk jeg, og alle de andre i Hovedutvalget kopi av min korrespondanse med Saksbehandleren. Det samme fikk Kommunalsjefen. Jeg regner med at saken kommer til å komme opp på sakskartet til Kommunestyret om to uker.
Noen mennesker har litt sære greier de liker. Isabell Raad er en av dem. Hun elsker å se andres mathandel!?!??? Jeg kunne ikke være mindre interessert . Jeg mener, hvilken interesse kan andre folk ha av hva jeg putter i handlekurven på Kiwi? Og jeg skal love dere at jeg ikke står og følger med på hva en foran meg i køa legger på båndet i kassa. Da må det være noe virkelig sært, eller noe som får tankene mine til å trekke sine egne konklusjoner, Som for eksempel 30 kilo sukker og en kilo gjær……. (Jeg bor på landet..)
Isabell er blitt lei av å spise på restaurant og take-away, derfor har hun kjøpt inn til opptil flere middager hun kan lage hjemme, noe hun ikke har gjort ved tidligere handler hun har delt. Vel her i huset blir de aller, aller fleste middager laget her hjemme. Billigst slik.
Nå skulle jeg gjerne ha delt bilder av denne kjerringas mathandel. Men det går ikke. For i går klarte jeg å knuse mobilen min. Det kommer et innlegg om det senere.
