Noen må snakke hardt til Gamle Gubben Grå. Når jeg våknet klokka 05.30 i dag og gikk opp for å tisse var han alt oppe. Satt i stua og leste bok. Siden dette er en fyr som så lenge jeg har kjent han har vært utrolig god til å sove alt for langt ut over morgenen er det virkelig overraskende at jeg til stadighet finner han oppe i disse tidlige morgentimene. Jeg setter meg ned i lenestolen i stua og spør om det er noe som plager han siden han ikke får sove. Nei, han får bare ikke sove. Ikke hadde jeg snorka heller.
En grusom tanke slår ned i meg. Kanskje Gamle Gubben Grå rett og slett begynner å bli gammel!!!! Jeg vet jo at gamle mennesker gjerne våkner tidlig.
Så ubarmhjertig er jeg at jeg lanserer den teorien før klokka 6 en søndag morgen.
Men Gamle Gubben Grå fnyser bare av slikt snakk. Han tror heller at det kommer av en overdose med frisk luft. Overdose frisk luft??? Jeg ser ut som et spørsmålstegn. Vel gikk vi en times tur på Røsholmstranda i går, men den turen kan da ikke gi noen en overdose frisk luft?
“Ja, jeg måtte jo løpe etter Charlie Chihuahua i går kveld.” sier Gamle Gubben Grå forklarende.
Jeg slapp Charlie Chihuahua ut i hagen i går så han kunne få tisset før vi gikk og la oss. Noen luftet hund på utsiden av gjerdet, og som den vakthunden Charlie er så kom han seg under gjerdet og forsvant bjeffende oppover veien etter den hunden. Gamle Gubben Grå tok bannende på seg støvler og jakke og gikk etter. Men siden Charlie er ei skikkelig pyse, sto han bare noen meter oppe i veien og bjeffet på hunden som forsvant oppover veien. Gamle Gubben Grå var ute i maks fem minutter. Jeg tviler på at det kvalifiserer til å snakke høyt om “overdose av frisk luft”.
Jeg starter dagen på en god måte, med en skikkelig god og lang latter. Overdose frisk luft. Jeg tror at i dag må Gamle Gubben Grå virkelig få overdose frisk luft. Men det haster ikke før det lysner av dag
Verdens mektigste mann, den Amerikanske presidenten, har fått slettet sin Twitter- konto. Eierne av Twitter mente det var best for landets sikkerhet at det ble stille fra den kanten. Jeg er jo hjertens enig, men likevel er det et tankekors. Hvordan kunne en slik mann i det hele tatt bli president i USA?
Han ba sine tilhengere marsjere mot kongressen, marsjere mot nasjonalforsamlingen. Når andre statsledere har forsøkt på det samme etter et valgnederlag har det blitt sett på som forsøk på statskupp. Statskupp i USA, hvor absurd høres ikke det ut? Hvem er egentlig denne mannen?
Trumps fire år i det hvite hus har vært langt fra ærerik for det amerikanske folket. Han er blitt etterforsket og stilt for riksrett, han har smisket åpenlyst med Russlands Vladimir Putin. For meg som vokste opp under den kalde krigen virker det merkelig. Han har truet allierte og skjelt ut statsledere. Og likevel mente rundt halvparten av det amerikanske folk at dette var rett mann til å styre USA videre. Hvorfor?
Trump bygger opp under en teori om at han er en slags “frelser”, den nye Jesus, som er kommet hit for å redde verden. Og folk tror på det! Tror at det er mørke krefter som jobber for å stoppe Trump fra å redde verden. For meg høres det ut som om noen har sett litt for mange dårlige filmer eller lest for mange dårlige bøker.
Nå er den amerikanske presidenten utestengt fra Twitter. Og med en gang den beslutningen var tatt, raste Twitter nedover på børsen. Kanskje er det noe av svaret på mange av mine spørsmål. Det er penga som rår. Pengemakten som styrer.
“Kom deg ut på tur” sa Nina som kommentar på mitt forrige innlegg. Og siden jeg tror Nina er ei som vil meg vel, så gjorde jeg som hun sa. Jeg lot vaskebøtte være vaskebøtte og tok med meg Charlie Chihuahua og Gamle Gubben Grå ut på tur.
Vi dro til Røsholmstranda, et av de fineste steder jeg vet om her på Ringerike. Ja i det minste sånn litt utenfor sesong. Sånn fra oktober til aprilliker jeg meg godt her, og da har jeg ofte stedet for meg selv. Røsholmstranda er et nydelig sted å legge turen når gradestokken viser 14 blå.
Vi gikk en runde og lot Charlie Chihuahua løpe fritt. Det er gøy å se vor tøff an begynner å bli. Han var jo en liten pyse når det gjaldt å være ute i naturen da vi overtok han. Nå galopperte han på isen, og undersøkte alt fra steiner til strå og greiner.
Det er godt å komme seg ut selv om kulde og snoen fra vannet beit i kinna. Takk Nina for at du “jagde” meg ut.
Det er kaldt ute. Fremdeles ligger nattemørket svart utenfor vinduene. Jeg har forlatt den gode, varme senga. Kroppen orket ikke ligge lenger. Den er alltid vondere når det er kaldt. I går tok jeg meg i å regne ut når denne årstiden er over. Når jeg igjen kan forvente varme, sol og vår. Jeg kom til at det var tre måneder til at jeg kunne være sikker på at elendigheten var over. Jeg er aldri positiv i januar. Den første snøen kom denne uka eller i romjula, kulda kom nå, og jeg er lei etter en håndfull dager.
Gislefoss trenger seg inn i bevisstheten min fra radioen som står på i bakgrunnen Han snakker om snø og sluddbyger. Jeg grøsser! Finner etterpå ut at han snakker om Sogn og Fjordane, jeg bor ikke der. Likevel grøsser jeg, også ved meldingen om at det kommer til å blåse stiv kuling i Berlevåg.
Er det mulig! Her skulle jeg ha en stille morgen for meg selv. Blogg og tekopp. Og hva skjer? Jo selvsagt står Gamle Gubben Grå opp. Og han lager så utrolig mye lyd. Gubben som i går kveld klaget over at jeg skravlet på utpust og innpust i går kveld etter et glass rødvin, nå er det han som terroriserer meg med lyder. Kan han ikke bare øa være å bråke så felt? Hoste, skru på kaffemaskinen, tusle rundt, tappe vann, jeg blir sprø! Og så kaldt det plutselig ble! Selvsagt, han står jo der i døråpningen og røyker. Er det mulig?!?
Som dere skjønner er denne kjerringa i et farlig humør i dag, eksplosjonsfaren er stor.
Jeg har avansert fra en tjuende plass i går til en attende plass i dag, helt uten å skjele til toppbloggerne og hva de skriver om. Ha, toppbloggerne, hvem bryr seg om de?
Kokkejævel føler seg så mandige og tøff og blir hyllet i kommentarfeltet fordi han har turt å hilse på en kritiker på postkontoret. (Finnes det fremdeles postkontor?)
Stineskoli har nok et innlegg om trappa si. Jeg har lest om den før. Den er fin, OK. Men jeg har og trapp i huset mitt. To stykker, faktisk! Og er jeg heldig så skal jeg få Gamle Gubben Grå til vaske minst en av dem i løpet av dagen – ja og han skal også få finne igjen vaskebøtta. Den sto ikke i bøtteskapet i går, og det var ikke fordi den var i bruk: Det er bare jeg som bruker vaskebøtter her i huset.
Andrea Sveinsdottir har et innlegg hun kaller “Mine siste innkjøp – del to.” Del to!!! Hvem har råd til å gå bananas med shopping den første uka i januar?
Isabell Raad har en “life-update-vlogg”. Ikke mye til oppdatering. Den er fra 21.12. Da satt hun i karantene etter en liten snartur til Dubai sånn midt i pandemien. Og hva gjorde denne glamorøse skjønnheten da hun kom ut av karantene i romjula? Jo forlot leiligheten, overlot hunden sin til familien sin igjen og tok første fly tilbake til Dubai. Ikke mye til forbilde, spør du meg.
Sofie Caroline Nilsen sitter i Tromsø og lengter tilbake til den gang hun bodde i en nydelig leilighet på Frogner.
Man kan drømme. En leilighet på Frogner koster fort opp mot 20.000 i husleie i måneden. Svært få 20 åringer som kan ta seg råd til det. En realitetssjekk er kjekt innimellom.
Det begynner å lysne utenfor vinduet. Det er på tide å starte dagen – “Gamle Gubben Grå, Hvor har du gjemt vaskebøtta?”
Ivrig sto jeg med penn og papir og forklarte. Jeg lo av de elendige tegneferdighetene mine og forsøkte igjen. Jeg ville forklare Gamle Gubben Grå prinsippet skoliose, skjev rygg, og hvordan MR bildene viste at jeg har en økt skjevhet i de tre nederste ryggvirvlene. At ryggen i teorien skal være en et tårn av virvler stablet pent opp på hverandre, men at i det tårnet som liksom er ryggraden min så har de nederste virvlene sklidd ut, tippet litt sånn halvveis over på siden. Eller ikke bare litt, markert vil jeg si. Og, ja. Jeg trengte ikke kaste så mange blikk på de røntgenbildene for å forstå at jeg har vondt i ryggen.
Gamle Gubben Grå så på tegningen min, smilte og gikk tilbake til potetskrellinga. “Det forklarer hvorfor du går ved siden av deg selv ” Jeg så på han, litt spørrende. “Ja, overkroppen din er liksom litt til siden for beina dine, spesielt når du er sliten.”
Jeg så litt forundret på han. Han smilte litt forsiktig og klappet meg på kinnet. Var det så tydelig? Jeg følte ofte at jeg var skrev i ryggen, og at jeg liksom må anstrenge meg for å få kroppen i vater, men jeg har alltid tenkt at det var mer enn følelse enn at det faktisk var synlig.
For noen dager siden spurte jeg Hvem er du? og ba leserne mine fortelle meg hvem de var, ikke navn og identitet, men hva ved seg selv de var stolte av. Jeg fikk mange fine svar fra mennesker som kanskje ikke alltid er så vant til å skryte av seg selv. Jeg har og fått tilbakemelding på at folk likte det innlegget, likte å reflektere litt over hvem de var, og hva de er stolte av. Jeg tror slike øvelser gjør oss godt, enten vi skriver ned svarene eler bare tenker for oss selv.
I dag har jeg et nytt spørsmål, inspirert av et radioprogram jeg hørte tidligere i uka.
Nå er jeg ikke opptatt av årtier, altså om 80-tallet var bedre enn 60-tallet. Men om di som leser dette hadde din beste periode i livet så langt i perioden duv ar 0 -10 år, 10 -20 år 20 -30 år osv. De fleste av oss her inne har noen ti-år å ta av.
Jeg er uten å kommentere toppbloggeren fremdeles på plass nummer 20. I dag tar jeg for meg nummer 21 på bloggtoppen. Det er Meglerfru1.
Jeg kjenner ikke Meglerfru1 og bloggen hennes. Men jeg klarer ikke å dy meg med en liten betraktning allerede over valg av bloggnavn. Meglerhus. Jeg vet ikke om det stemmer, men jeg får da liksom ved Bloggnavn som Pilotfrue og og Fotballfrue en ide om at disse kvinnene knytter sin egen identitet opp mot ektemannens yrke eller posisjon i samfunnet om du vil.
Kvinner en del eldre enn meg hadde slike titler, gjerne de som var på alder med bestemora mi, altså født rundt år 1900. Fru Postmester Frantzen. Når jeg var ung var det i kvinnesakens navn ingen som ville titteleres ut fra mannens stilling. Vi kunne jo ikke ta etternavnet hans en gang, uten i det minste å ta vårt eget pikenavn som mellomnavn. Fru Bøhler er og blir Svigermor i mine ører, selv om jeg vel har kunnet hatt den tittelen i snart 27 år.
Nå har altså pendelen snudd igjen, og unge kvinner bruker mannens stilling for å markedsføre seg selv. Merkelig.
Men tilbake til innlegget til Meglerfru1. Hun har bakt en lavkarbo bløtkake som inneholder de rette ingeridensene som mandelmel og noe hun kaller Tagatese som viser seg å være en form for bakesukker.
Kaka ser god ut, krem og jordbær. Men jeg klarer ikke å dyrke meg; Hva er galt med god gammeldags bløtkake? Du vet sånn som min bestemor laget den. Hvetemel, sukker og fløtekrem. Kan ikbe dere unge fruer også ta tilbake den skikken?
Her om dagen satt jeg på det nydelige rosa gjestetoalettet mitt og filosoferte, eller hva man nå driver med når man sitter inne på et toalettrom. Og uten å gå nærmere inn på hvorfor kom jeg til å filosofere litt over do-kosten min mens jeg var der inne.
Den er grå, en billig plastvariant. Sikkert kjøpt på Rusta eller Europris.
Og alle som kjenner meg og doen min forstår jo at det er helt feil. Den må jo være rosa!!
Jeg er et handlingens menneske, og da jeg var ferdig der inne gikk jeg resolutt bort til PC’n for å søke opp en perfekt rosa do-kost.
Det var lettere sagt enn gjort.
Eller ved å søke på engelsk fant jeg en hel haug med rosa do-koster, og do-kost-holdere. Det var alt fra selvlysende til meterhøye flamingoer. Men de jeg synes var kule og som hadde passet perfekt var dyre. fra 400 norske kroner og oppover. Det er mye for en do-kost, og når du får frakt-kostnader i tillegg… Jeg mener, hvor mye penger skal jeg egentlig legge i en do-kost?
I alle gode ektepar deler man på problemene, så selvsagt fikk Gamle Gubben Grå høre om mine utfordringer med å finne den ultimate rosa do-kosten. På meg føltes det som om han ikke tok problemene mine på alvor eller så de samme utfordringene som det jeg gjorde.
Så feil kan man faktisk ta. For allerede agen etter kom Gamle Gubben Grå hjem og overrakte meg stolt og glad en rosa do-kost!
Det er i slike stunder jeg forstår hvorfor det ble oss to.
Siden jeg ikke orker å kommentere Kokkejævel eller toppbloggerne lenger fikk jeg et tips om at jeg kunne ta en annen plassering på bloggtoppen å kverulere over. Det var en god ide. Jeg tror ikke det kommer en “Dagens blogger” hver dag, men sånn av og til. I dag tar jeg for meg bloggen som ligger på plass nummer 7.
På plass nummer 7 finner vi Stina, og Stina er en blogger etter min smak. Nå har det riktignok ikke kommet noe nytt fra Stina siden mandag, og da hadde hun en skikkelig blåmandag. Hør bare:
Selv om vi skrev 4. Januar på mandag følte hun seg fremdeles fyllesjuk etter nyttårsfeiringa. Vel, der var ikke jeg. Et glass rødvin, muligens to, til maten og litt bobler ved midnatt var mitt alkoholforbruk på Nyttårsaften, og jeg var i fin form da jeg sto opp første nyttårsdag.
Stina har stått opp til julepynta hus og fem pakker i pakke kalenderen i hele desember og kost seg med godteri, kaker og julemat hver dag. Nå er det plutselig null godteri, hun må stå opp supertidlig og all julepynten er borte.
Her hos meg er det fremdeles julepynt. 20. dag jul er ikke før til onsdagen. Men så var ikke huset mitt ferdigpyntet før Lille Julaften heller.
Sitter god og mett etter å ha spist julepølse til middag, billig nå og det er kjekt. Januarlønna kommer ikke inn på konto før på tirsdag. Ikke har vi spist opp konfekten vi fikk til jul heller hvis søtsuget skulle bli for stort. Ikke den vi fikk sist jul heller når jeg tenker etter.
Var riktignok oppe kjempestilig jeg og, som jeg er hver dag. 5.30. Det er tidlig! Men det er blitt en vane. Våkner som regel før klokka.
Men si meg folkens. Er det bare jeg som reagerer på at Stina fikk hele fem pakker i adventskalenderen hver dag i hele Desember? Vi snakker om en kvinne på 25 år med hus, hund og samboer!. Hvis alle andre kjerringer, jeg mener kvinner får fem pakker i pakke kalenderen hver dag, ja da vil jeg ha sånn te- kalender neste advent. Hører du Gamle Gubben Grå der du ligger under pelspleddet og snorker? Te-kalender til kjerringa neste Desember!
Som om det ikke er nok at pakkenr, godteriet og julepynten er borte så er også oppvaskmaskinen ødelagt! Hva gir dere meg! Tenk at en hjemmeværende husmor, jeg mener blogger, i en husstand på to må nedverdige seg til å ta oppvasken manuelt! Jeg skjønner godt at voksenlivet suger.
Sosial nedstenging betyr null besøk. Ikke kan du besøke vennene dine, og ikke kan de besøke deg. Og som ikke det er nok, så er det også innført full skjenkestopp. Jeg mener, hvor mener regjeringen skal møtes for en fest da? Ikke hjemme og ikke på byen!
Altså hva skal man egentlig finne på nå? Ikke kan man feste, ikke kan man være sosial ikke kan man drive i hagen og ikke kan man gå tur. Da fryser man i dåfall eggstokkene av seg, i følge Stina. ( Jeg er litt usikker på om hun har medisinsk belegg for å komme med den opplysningen.)
Så hva skal vi finne på nå for å ha det gøy, undrer Stina? Kanskje bare gi f… i alle smittevernreglene og dra en tur til Syden? Nei, det ville ikke Stina funnet på, og ikke håper hun noen andre gjør det heller. Der er vi enige, Stina og jeg.
Nei, Stina må som alle oss andre møte hverdagen, hvor kjip den enn må være.
I morgen, det vil si på torsdag, fikk hun en pakke i posten. En pakke ned frø, da får hun noe å pusle med. Jeg fikk basilikum frø av Miba her på bloggen for noen måneder siden. Kanskje jeg snart skulle så de? Ja inne altså, ute er det rundt 20 minus.
Stina skal også komme i gang med treningen. Det skal ikke. Jeg trener aldri! Ser du meg løpe bør du gjøre det samme. Da er noen ute etter meg- og jeg har brukt kjeften som våpen uten at det har hjulpet.
Og så må hun få funnet frem skiene. Man har liv til å være sosial i skisporet. Jeg har heller ikke store planer om å finne frem skiene, i det minste ikke før til påskeskirennet. Hvis vi kan avholde familiens påskeskirenn da. I fjor ble det Påskeskirenn via Snap
Nei frem ned de positive tankene, folkens. Vi kommer oss garantert gjennom januar så ingen grunn til vinterdepresjon.
Reklame | Boka Eit hemmeleg liv av Sigrun Slapgard.
(Har på ingen måte fått betalt for å skrive dette, men velger likevel å merke det som reklame.)
Gamle Gubben Grå er utrolig interessert i bøker om andre verdenskrig. Og da mener jeg utrolig interessert! En stund før jul leste jeg en anmeldelse av boka “Et hemmeleg liv” som er en historie om Wilhelm Holst. Han var norsk, frivillig under den spanske borgerkrigen, og ble senere britisk spesialagent under andre verdenskrig. Dette måtte være boken for Gamle Gubben Grå. Flott julegave fra meg, tenkte jeg.
Da jeg endelig kom til å tenke på bokanmeldelsen av denne boka en dag rett før jul hadde jeg allerede kjøpt tre bøker til Gamle Gubben Grå i julegave. Men han leser jo bøker hele tiden så en fjerde bok kunne vel ikke skade.
Jeg leste bak på boka for å forsikre meg om at det var riktig bok, og at jeg fremdeles syntes den hørte like interessant ut. Det gjorde den i høyeste grad! For nå leste jeg at Wilhelm Holst også hadde lokal tilknytning. Hans kone, Anna var fra Ådalen, og hans to sønner på 15 og 16 år ble drept i aprildagene 1940 her.
Jeg trenger sikkert ikke fortelle at jeg kjøpte boka. Og så interessert ble jeg at jeg begynte å la og smuglese i boka. Kanskje dette også kunne være en gaveide til Høvdingen? Hvis det finnes noen som er mer interessert i bøker om andre verdenskrig enn Gamle Gubben Grå så må det være Høvdingen. Og ja, dette var helt klart ei bok som også ville falle i smak der! Det fant jeg ut samme kveld når jeg hadde lest de 50 første sidene i boka. Dagen etter dro jeg og kjøpte en bok til.
Gamle Gubben Grå fikk bøker nok til jul, så jeg koste meg med å lese denne boka selv. Og jeg har virkelig kost meg. Sittet nedsunket i en stor, god skinnsnor foran peisen og lest. Historien har vært spennende! Jeg har lært mye om den spanske borgerkrigen, og også om forhold i Norge som jeg ikke var klar over. Den lokale tilknytningen og hendelsene rundt sønnene er gitt god plass. Og for bare å gjøre boka enda mer aktuell bodde Wilhelm Holst siste del av livet i Eventyrveien i Ullevaal Hageby, kun få hundre meter fra der Gamle Gubben Grå vokste opp.
Boka er utrolig godt skrevet, nesten som en roman. Det er mange bilder i boka, bilder Anna og Wilhelm sendte til hverandre gjennom krigsårene. Man vet mye om livene deres og hverdagene både gjennom brev som er blitt tatt vare på og materiell funnet i arkiv i Norge, Frankrike, London og USA.
Jeg er interessert i historie, men ikke så oppslukt av andre verdenskrig. Med både en far og en ektemann som er litt over middels interessert i temaet er jeg i grunn ganske lei temaet. Men dette var ei bok hvor jeg ble fascinert allerede da jeg bladde forsiktig i den. Les selv, og kos deg!
