Jeg lovet dere å komme med et blogginnlegg om mat i løpet av dagen. Og ideen min var å lage mat fra bunnen av, virkelig imponere dere. Jeg er nemlig ikke så håpløs på kjøkkenet som jeg liker å gi inntrykk av. Jeg lagde børek på søndag ikke sant? Vel dere har vel i grunn bare mitt ord på det, men det er helt sant.
Det er også helt sant at vi som regel, eller i det minste veldig ofte lager mat fra bunnen av. I går for eksempel hadde vi…… thai-suppe fra pose….. Men på søndag hadde vi hjemmelaget børek, laget helt fra bunnen av.
At det ikke ble middag helt fra bunnen av i gårder fordi Gamle Gubben Grå lagde desserten helt fra bunnen av. Franske bondepiker! Jepp, det er sånn vi serverer her i Drømmehuset på en helt vanlig mandag i januar. Smuldrer opp tørre croisanter, blander det med kanel og brunt sukker, koker epler og står i. Da er det lov å lage en litt enklere hovedrett. Jeg mener når man gjør seg flid med desserten.
I dag er det jeg som lager middag. Det er ikke noe dessert i dag, eller det er igjen litt av de franske bondetuppene. Det får holde.
Det blir ikke noe mat fra bunnen av heller. Det blir mexikansk gryte. Du vet, pose fra Toro, litt vann og kjøttdeig. Men jeg stekte kjøttdeigen helt selv. Helte i vannet og rørte gjorde jeg og. Kom ikke her! Jeg er ikke helt analfabet på kjøkkenet.
Vi lager stort sett mat fra bunnen, altså. Vi hadde hjemmelaget børek på søndag…
I dag dro jeg relativt tidlig til byen. Skulle jo kjøpe badevekt må vite. Var også innom apoteket og hentet ut diabetesmedisiner. Så gikk jeg på kafé. Det var tid for årets første kaffe-latte på kafé. Livet leker.
Hadde så vidt satt meg og begynt å kose meg og knotte på telefonen. Hva gjør en alene på kafé liksom? Da kom det ei inn i kafeen som jeg forsåvidt kjenner, eller vet hvem er er vel mer dekkende. Foreldrene våre var mye sammen da jeg var barn, og vi ungene var jo ofte med. Denne damen er litt eldre enn meg, så vi lekte ikke akkurat sammen som barn. Hun hadde mer en passe-på, aktivisere rolle. Er vel en fire, fem år eldre enn meg. Vi har nok ikke sett så mye til hverandre de siste 45 årene, men hilser på hverandre når vi møtes, utveksler nytt om gamle foreldre og andre familiemedlemmer.
Vel, hun var skravlesyk og ble stående ved bordet mitt så jeg ba henne sette seg. Vi behøvde jo ikke sitte alene ved hvert vår bord. Hun var ikke vond å be. I disse dager er det mye ensomhet. Mange som trenger å snakke litt. Det trengte denne damen og, ja kanskje trengte vi det begge. Det ble en hyggelig prat en halvtimes tid.
Etter kaffekoppen gikk jeg mot bilen. Men da jeg kom til parkeringshuset så jeg bilen til Gamle Gubben Grå. Var han på senteret? Badevekt og medisiner ble plassert i bilen, og så ringte jeg Gubben. Det er lite som er så koselig som å gå på kafé med mannen i mitt liv.
Selvsagt turte han ikke annet enn å lystre ei kaffetørst kjerring, og snart satt vi på kafé og koste oss. Ja det var til og med Gamle Gubben Grå som spanderte.
Vel, Gamle Gubben Grå blir litt røyksugen etter litt kaffe, så etter en halvtime gikk vi videre. All denne kaffen hadde gjort at jeg måtte et nødvendig ærend og vi gikk hver vår vei mot hver vår bil. Det er ikke alltid dette paret er så samstemte.
Når jeg var ferdig med mitt høyst nødvendige ærend og var på vei mot bilen hvem tror dere jeg møtte? Jo “Verdens beste pensjonist”!
For de som ikke kjenner “Verdens beste pensjonist” så var hun før “Verdens beste kollega”. Vi to var dream-team på jobb og har hatt utrolig mye kos, slit og moro sammen. Nå har jeg verken sett eller snakket med henne siden før pandemien.
Dere skjønner det sikkert. Veien kunne ikke gå annet sted enn til nærmeste kafé. Vi hadde så utrolig mye å snakke om.
Dette har vært en alle tiders dag, og jeg har fått skravla fra meg for ei stund. Sånne dager kan jeg leve lenge på.
I går formelig spammet jeg bloggen med innlegg. Hele fem innlegg ble det i løpt av dagen. Skrev om alt fra toppbloggere via reiser til Trump, vaksine og utslitte kjerringer. Men hjalp det? Niks. Ligger like ford… på plass nummer 24 i dag og.
Hva er det toppbloggerne har som ikke jeg har?
Kokkejævel troner som vanlig på toppen.
Han hadde to innlegg i går. Ett innlegg om vekta si. Banansokker og badevekt, og en kroppsvekt som går opp og ikke ned. Heldigvis fulgte han ikke oppfordringen fra Bien i forrige uke om å vise oss hele kroppen så vi med selvsyn kunne se rumpa minke, eller i dette tilfelle øke.
Lønninga kommer inn på konto i dag. Kanskje jeg skulle skeie ut og kjøpe ny badevekt? Det hjalp ikke å skifte batterier, Den gamle badevekta vår er avgått med døden.
Det andre innlegget til Kokkejævel handler om at de ringte fra sykehuset i Tromsø,, og at Kokkejævel kan få ryggoperasjon. Det innlegget kalte han “Hei, det er fra Universitetssykehuset i Tromsø” Og plutselig forstår jeg hva jeg gjorde feil, i det minste med innlegget Gammel utslitt kjerring får en ny sjanse Det innlegget burde selvsagt hatt tittelen “Hei det er fra Fretex, er du klar for å bli gjenbrukt?”
Isabell Rad er på andreplass, enda det ikke har komet noen oppdateringer der siden 20. desember.
Den strategien tør jeg ikke prøve på. Hadde det ikke kommet lyd fra denne kjerringa før 4. februar tror jeg jeg hadde ramla helt ut av bloggtopplista.
Spis og spar har et innlegg om middagstips for hele uka og et innlegg om frokost tips. Alle mattipsene er selvsagt lavkarbo.
Jeg må ha et innlegg om mat i dag. Mat selger. Kan ikke love at det blir lavkarbo. Jeg forstår fremdeles ikke at det skal være så veldig sunt å maule pålegg uten brød.
Andrea Sveinsdottir har skjønt det samme med meg. Hun har flere innlegg i løpet av dagen. Hele tre stykker.
Først har hun et innlegg om uka som gikk, et reklameinnlegg hvor hun får vist frem en del plagg fra Nelly og H&M.
Lurer dere på hva jeg bedrev tiden med i forrige uke anbefaler jeg at dere leser innleggene Der kom hverdagen
Da tror jeg dere får med dere uka mi sånn kort oppsummert, og uten reklame.
Andrea Sveinsdottir har også et rent reklameinnlegg for Nelly,
Det siste innlegget hennes er en ukes meny. Jeg antar alle rettene r lavkarbo, og de er i tillegg vegetar. Hun innrømmer at hun nok ikke selv kommer til å forholde seg til denne ukesmenyen. Hun skylder p rester fra forrige uke. Jeg antar sannheten er at hun og samboeren får noya av all lavkarbo, vegetariske trend-retter og skeier ut med en diger burger fra nærmeste burgersjappe.
Reklameinnlegg dor Nelly får du ikke fra meg. Men jeg tror nok jeg må komme med flere innlegg om mat.
Mat fra bunnen av skriver selvsagt også om mat. No annet burde være overraskende. Men i går deles det ikke oppskrifter, i stedet kan du vinne matkasser for 5.000 kroner. Ja, det er selvsagt et reklameinnlegg for Adams matkasse. Fristende å delta. Jeg vet om mange som har gode erfaringer med slike matkasser. Men jeg lar det være. Har vårt eget system på middagslaging her i Drømmehuset. Og ja, vi lager masse mat fra bunnen av.
Da er planen lagt for dagens blogginnlegg.
Jeg må få kjøpt meg badevekt slik at jeg kan dokumentere på blogg hvor feit jeg er.
En tanke. Siden denne bloggen er et slikt enkeltmannsforetak, og jeg kjøper badevekta for å blogge om vekt, kan jeg da trekke den av på skatten? Erverv til inntektservervelse eller hva det nå heter?
Vel en tur til byen gir meg en mulighet til å drikke kaffe-latte! Har ikke gjort det siden i fjor en gang (Nærmere bestemt nyttårsaften-formiddag) Kom akkurat til å tenke på at jeg fikk kaffe-latte av Gamle Gubben Grå på bensinstasjonen i Vikersund på søndag, men siden den ble drukket i bilen så teller liksom ikke det……
I byen kan jeg også hente ut litt mer diabetesmedisiner på apoteket. Kjekt å gjøre flere ærend samtidig.
Jeg må og lage et mat-innlegg. Frokostinnlegg blir litt for seint, jeg ser frokosttallerkenen allerede er tom, brødskivene med pepperskinke ar gått ned på høykant. Men det er min tur til å lage middag, og den prosessen kan jeg jo ta dere med på.
De som følger bloggen min tett vet at jeg er delvis sykemeldt. Sykemeldt fordi jeg ikke klarer å stå i jobben som turnusradiograf. Jeg har for mange vondter.
NAV har overtatt oppfølgingen av meg, og de har tildelt meg tiltaket oppfølging som det heter på byråkrat språket. Det betyr at jeg skal få oppfølging og hjelp til å finne en jobb jeg vil klare å stå i.
Jeg har fått tildelt at denne oppfølgingen skal skje via Fretex sin avdeling for sånn oppfølging. De hadde visst kortere ventetid enn Jobbspesialisten til NAV. Via Fretex skal jeg få karriereveiledning og oppfølging har jeg blitt lovet, og som den optimisten jeg er er jeg veldig glad for dette tilbudet, og har gledet meg til å komme i gang.
I dag ringte de mens jeg sov under pelspleddet på sofaen. Ryggen trengte hvile etter en økt med litt husarbeid. Telefonen var som vanlig på lydløs, dårlig vane etter en hverdag full av pasientbehandling og møter. Men disse Fretex-folka er virkelig noen skapninger. Ja slike folk jeg virkelig liker. De hadde sendt en melding med det de lurte på, og det var kort fortalt om det passet meg at denne oppfølgingen startet med første samtale på fredag? Hvis både dag og klokkeslett passet skulle de sende meg link til teams-møte. Grei og effektiv beskjed. Jeg svarte bekreftende, og sendte mailadressen min for sikkerhets skyld.
Nå går jeg og gleder meg til fredag. Gleder meg til å komme i gang. Dette blir bra, håper jeg.
Nå har vaksinen som skal redde oss kommet til landet og vaksineringa er godt i gang. Og plutselig er debatten i gang, hvem skal få vaksine først? Det mest påfallende i denne debatten er at alle roper MEG!!!!
Legeforeningen mener at selvsagt må leger og annet helsepersonell få først. Utdanningsforbundet mener at lærerne må prioriteres. Raymond mener at selvsagt må de i Oslo få først, og slik kunne jeg ha fortsatt.
Regjeringen valgte å vaksinere de eldste og sykeste først, og har fått kritikk for det. Ikke minst da to av de gamle som fikk vaksinen døde et par dager senere. To totalt bortkastede doser der i noens øyne.
Alle kan ikke få først.
Derfor synes jeg det høres fornuftig ut at de som har mest nytte av vaksinen blir prioritert først. Og ja, de eldste og sykeste er de som har størst nytte av å bli vaksinert. For selv om smitten nå brer seg i alle aldersgrupper, er det fremdeles de eldste som blir sykest. Fremdeles er det de eldste som dør.
Helsearbeidere har blitt opp-prioritert i vaksinekøa. På sykehuset der jeg arbeider blir de første vaksinen
e satt denne uka. Det gjør at vi unngår at halve staben er smittet og ute i karantene hvis det skulle bli et stort trykk på et helseforetak. I dag er en hel ortopedisk post stengt på grunn av smitte blant personale. Man kan fort tenke seg hvor kritisk det hadde vært hvis det var en intensivavdeling.
Ja, vi ønsker oss alle denne vaksinen og helst så fort som mulig. Vi ønsker alle at alt skal bli som før, at vi kan møtes og ha besøk og gjøre akkurat det vi vill. Og forhåpentligvis kommer vi dit – snart.
Når det gjelder vaksinen er jeg glad det er de eldste som får vaksine først. De trenger den for å overleve. De trenger den så de kan ta i mot besøk av familie og venner også i den siste delen av livet. Med alle beboerne på sykehjemmene vaksinert kan man igjen åpne sykehjemmene for normale besøk. Det tror jeg blir bra.
Nei, det er ikke bare eldre mennesker som blir smittet av korona. Mest sannsynlig kommer vi alle til å bli smittet en eller kanskje flere ganger. Det regjeringen ønsker å forhindre med alle smitteverntiltakene er å unngå at for mange blir smittet samtidig.
Smittetallene er høye nå. Mange er smittet, men de fleste som er smittet har bare små symptomer og blir ikke syke.
Av de som blir syke med feber og hoste er det en liten del som blir så syke at de trenger sykehusinnleggelse. De fleste av de som trenger det er fremdeles enten blant de eldste av oss, eller de har underliggende sykdommer. Det er antallet sykehusinnleggelser og antall døde ved våre sykehjem vi ønsker å holde på et så lavt nivå som mulig. Dette er viktig så helsesektoren også klarer å ta seg av alle andre som blir syke. Folk slutter ikke å få hjerteinfarkt, hjerneslag eller kreft fordi om det er en pandemi.
Så pust med magen folkens. Alle får vaksine i løpet av året. Og jo flere som blir vaksinert, jo mer åpner samfunnet forhåpentligvis opp. Vær glad for at man starter med å vaksinere de som samfunnet har mest nytte av at er vaksinert. De som kan risikere å dø, og ikke bare få en uke under pleddet på sofaen. Ved å vaksinere de eldste og de som har underliggende sykdommer først kan vi raskere åpne samfunnet og få den vanlige hverdagen tilbake. Det er jo det vi alle ønsker.
Ja, jeg vet at fuglen på bildet er en svane og ikke en due, men jeg hadde ikke noe bilde av ei due og det er ikke pent å stjele. Derfor tenker jeg at denne uskyldsrene svanen kunne få lov å illustrere innlegget mitt. Det er i det minste en hvit fugl. Det får holde.
Det jeg vil sette fokus på er at Christian Tybring Gjedde mener seriøst at Donald Trump fortjener å få fredsprisen. Donald Trump nominert til Nobels Fredspris, det hører ut som en dårlig spøk. En dårlig spøk eller noe et uopplyst fjols innestengt i en eller annen kjellerstue kunne fantasert i sammen.
Men Christian Tybring Gjedde er ikke en tulling, en uopplyst fyr som ikke helt forstår samfunnet rundt seg eller de utenrikspolitiske spørsmål. (Håper jeg da,) Han har en bachelorgrad i statsvitenskap fra Loyola Universety i Chicago og mastergrad i internasjonal politikk fra University of Denver i Colerado.
Han har arbeidet som underdirektør i Forsvarsdepartementet i avdelingen for økonomi og styring.
Christian Tybring Gjedde har sittet på stortinget for Fremskrittspartiet siden 2005 og har sittet både i Finanskomiteen så vel som i Utenriks- og Forsvarskomiteen.
Jeg mener, til tross for at han kommer fra Fremskrittspartiet må vi da kunne regne med at denne 57 år gamle mannen med oppvekst på Oslo beste Vest er en relativt opplyst fyr. Jeg kjenner mange glupe mennesker fra Fremskrittspartiet jeg!
Denne opplyste mannen nominerte altså Donald Trump til Nobels Fredspris så sent som i høst.
Donald Trump, en fredselskende politiker som i løpet av sin første uke i presidentstolen innførte forsterket grensekontroll og begynte planleggingen av en grensemur mot Mexico.
Videre gjennom sine fire år i presidentstolen har han nærmest startet handelskrig med Kina og avsluttet nedrustningsavtaler med Russland.
I fredens tjeneste har han presset NATO-allierte land til å øke forsvarsbudsjettet sitt til 2% av BNP. Som vi alle vet er det ikke noe som virker så fredsbevarende som økte militære ressurser.
Jeg synes ikke det er et fredsbevarende sjakktrekk å flytte den amerikanske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem, et område som FN og de fleste andre land ser på som okkupert og annektert område.
Slik jeg ser det har Donald Trump lenge før stormingen av kongressen bevist at han absolutt ikke er i nærheten av å kvalifisere til fredsprisen. Dette tror jeg alle oppegående mennesker ser ganske så klart. Men ikke Christian Tybring Gjedde. Det eneste han oppnådde med sin nominasjon rent bortsett fra hoderystende latterliggjøring, var en telefonsamtale fra Donald Trump selv.
Jeg forstår at det kan virke smigrende å bli oppringt av den amerikanske president, men i dette tilfell mener jeg helt klart at måket ikke helliger middelet.
Etter stormingen av kongressen ville det være naturlig at Tybring Gjedde hadde revurdert den nominasjonen. At han hadde sagt noe om at de siste dagers hendelser hadde fått han til å innse at Trump ikke lenger var aktuell for fredsprisen. Litt sånn i etterpåklokskapens lys, og vi hadde forstått han.
Men Christian Tybring Gjedde var ikke der. Nei han syntes fremdeles at Nobels Fredspris til Donald Trump var en fantastisk god ide. Og han begrunnet det og. Han begrunnet det med at man må klare å skille snørr og barter. Mulig Trump hadde gjort mye dumt, men han var fremdeles en fredens mann. For å underbygge begrunnelsen tok han som eksempel at hvis en person får Nobels prisen i litteratur, jaså er det ingen som forventer at vedkommende også skal være et forbilde i alle andre fag som for eksempel i fysikk eller medisin.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke helt forsto den sammenligningen.
For greit nok at ingen forventer at Donald Trump eller andre mulige fredsprismottakere skal vise eksepsjonelle kunnskaper om fysikk og medisin eller litteratur for den saks skyld., men burde de ikke ha noen meritter når det gjelder fredelig samkvem i verden å vise til?
Som jeg lovet dere i sted vil jeg dele noen linker til mine siste reiser, og jeg begynner med gårsdagens reise til Vikersund. Den kan du lese om i innlegget Søndagstur
RØSHOLMSTRANDA
Skal man liksom slå gjennom som toppblogger må man stadig være på reisefot. Såpass har jeg lært sv å følge blant annet Isabell Raad. Og tidlig januar, nærmere bestemt på lørdag var jeg på en liten reise til Røsholmstranda. Den kan du lese om i innlegget Kom deg ut på tur….
HALDENJORDET
Allerede første helgen i januar var jeg på årets første reise. Den gikk til Haldenjordet, en bydel i Hønefoss. I tidligere tider var Haldenjordet ikke et sted du beveget deg ute etter mørkets frembrudd, spesielt ikke hvis du kom fra Sydsiden av byen. Men nå har bydelen fått egen kirke, og ryktene skal ha det til at det arbeides med å opprette flere fortau. På sikt blir det nok et idyllisk sted.
HØNEFOSS SENTRUM
i romjula var jeg en tur i Hønefoss sentrum. I området dere ser her har det tidligere vært både torg, offentlig toalett, rutebilstasjon og vinmonopol. Et viktig knutepunkt med et yrende liv.
Nå er det kun boliger for de kondisjonerte, NAv-kontor og tomme butikklokaler. Ryktet skal ha det til at REMA 1000 vil etablere seg i området men jeg regner med at det blir kortvarig. Alle andre som har forsøkt å etablere seg i disse byggene har ganske raskt sett seg nødt til å se seg om etter rimeligere lokaler. Vi snakker om en gårdeier som ennå ikke har forstått at leietakere som betaler litt i leie er bedre enn ingen leietakere i det hele tatt.
RIBBEMARSJEN
Den siste reisen jeg vil mimre er Ribbemarsjen En strabasiøs reise Gamle Gubben Grå og jeg foretok andre juledag. Her var det rå muskelkraft og føttene som fikk kjørt seg, da hele reisen foregikk til fots.
Som dere ser er det fint mulig å foreta mange reiser selv i disse korona-tider. Det gjelder bare å se mulighetene. Og nå er jeg spent på å høre om dine siste reiser
I går morges små-ertet jeg Gamle Gubben Grå etter at han heldet at han hadde fått Overdose frisk luft….. Vel, i går var det kanskje jeg som fikk ei overdose av den samme friske lufta.
Etter søndagsturen satte jeg, og jeg presiserer jeg – og ikke Gamle Gubben Grå – i gang med å lage søndagsmiddag. Alle vet at middag på søndag godt kan være noe enkelt og greit som en burger fra nærmeste burger-sjappe. Men en søndagsmiddag det er ordentlig mat. Det er mat som lages fra bunnen av. Og i går var det altså min tur til å lage søndagsmiddag.
Jeg lagde en form for “Børek” som jeg har funnet oppskrift på i et blad. Det var stekt kjøttdeig med lø, tomat og masse krydder som skulle rulles inn i tre lag filodeig. De tre lagene filodeig skulle pensles med en blanding av gresk yoghurt, egg og smeltet smør mellom hvert lag. Porsjonen min holdt til syv slike pølser med kjøttdeig og filodeig. Det var gøy, men litt tidkrevende oppgave. Og litt sånn, “Går dette bra?” full skjerpings så ikke disse pølsene røyk før jeg fikk de opp i den ildfaste formen. Så det pumpet litt stress-adrenalin i kroppen. Ja, jeg blir stresset av slikt. Selv om det gikk bra. Det var bare ca en spiseskje med fyll som datt på kjøkkengulvet, og det var Charlie Chihuahua kjapp til å spise opp. Det matvraket er aldri langt borte når jeg driver på kjøkkenet.
I tillegg var jeg stressa på tid.
Ville bli ferdig med matlaginga og i det minste fått maten i steikeovnen før jeg skulle på styremøte i Rødt Viken. Selv om det var et digitalt møte på zoom bør jeg jo sitte ganske konsentrert ved PC’en, og ikke stå på kjøkkenet og rulle filodeig.
Jeg rakk det ned åtte minutters margin.
Digitale møter er kjempe-kjekt. Ikke minst når deltakerne befinner seg fra Halden til Hønefoss, Sparer massereisetid, og jeg begynner å bli mer og mer glad i møteformen Engasjementet er det heller ikke noe å si på i slike møter.
Så når jeg var ferdig med møte og middag, ja da ble jeg liksom litt sliten og trøtt. Det ble sofa og pelspledd. En liten strekk en times tid før jeg skulle våkne til live igjen om en times tid og karre meg ned i kjellerstua for å se på 71grader nord kjendis. Jeg er litt spent på hvordan Isabell Raad klarer den utfordringen.
Det gikk som det måtte gå. Jeg våknet til live når Gamle Gubben Grå slukket alle lys og gjorde seg klar til å gå til sengs. Da hadde klokka passert 22 og alt for sent for å følge Isabell på lineær TV.
Jeg fulgte Gamle Gubben Grås eksempel og krøp til køys.
Såpass skjønner jeg av bloggkonseptet at skal en blogg som min holde seg blant de 20 øverste på bloggtopplista, ja da må det komme blogginnlegg fra denne kjerringa. Da kan man ikke ligge å purke og sove under et pelspledd i timevis. Så i dag ser jeg resultatet av gårsdagens latskap. Jeg er nede på en 24. plass.
Nei i stedet for å ligge der under pelspleddet burde jeg fantasert opp mareritt om barnevernet som Kokkejævel. Eller kanskje en annen instans enn barnevernet da. Det hadde vel ikke lokket lesere til min blogg om jeg fantaserte om barnevernet siden det yngste “barnet” mitt er 23 år. Skatteetaten kanskje? Eller etterretningstjenesten. Ja, etterretningstjenesten hadde gjort seg som en troverdig fantasi. Jeg er jo rabiat kommunist.
Jeg kunne jo og laget en ukes-meny slik som “Mat fra bunnen”. Hun har 9.000 flere sidevisninger enn meg der hun ligger på andre plass. I det minste burde jeg klart å lage ettinnlegg om den fantastiske søndagsmiddagen min. Og jeg sverger, det var også intensjonen. Begynte med å ta bilder og alt, men så fikk jeg litt tidsnød og det med å ta fine mat-bilder er ingen enkel oppgave. Så det ble med tanken. Elendig toppblogger med andre ord.
Isabell Raad som jeg hadde planer om å følg på TV i går klarer det jeg bare kan drømme om. For selv om hun ikke har kommet med et eneste blogginnlegg siden 20. desember i fjor er hun fremdeles på en tredjeplass. mens jeg seiler nedover på lista så fort jeg ikke har fire innlegg i døgnet. Verden er urettferdig.
Kona til gir meg litt håp Hun har ligget under meg på bloggtopplista lenge nå Sikkert fordi det ikke har kommet noen blogginnlegg fra den kanten på ei stund. Men to raske innlegg i løpet av helgen, og hun er tilbake balt topp fem.
Det gir meg håp. Håp om at jeg også skal klare å karre meg over plass 21 igjen.
Hadde jeg i likhet fått en ny jobb slik som Kona til hadde det sikkert dratt lesere. Er ikke like spennende med ei utslitt kjerring på vei ut av arbeidslivet. Men jeg har ikke gitt opp håpet om å komme meg i arbeid igjen, om ikke annet satser jeg jo stort på å komme meg inn på Stortinget til høsten. DA får jeg noe å skrive om, og forhåpentligvis mange lesere, hvis jeg får tid til å blogge da. Stortingslivet er ganske hektisk har jeg inntrykk av.
Jeg skal skjerpe meg, jeg lover! Denne dagen skal det komme de herligste blogginnlegg som perler på en snor fra denne kjerringa. Jeg starter med å herme etter, jeg mener la meg inspirere av, Andrea Sveinsdottir. Det kommer snart et innlegg med linker til alle mine spennende reiser i det siste.
Jeg arbeider og med noen saftige innlegg om ting i samfunnet som engasjerer eller irriterer meg. Følg med, følg med!
Siden Gamle Gubben Grå mente han hadde fått Overdose frisk luft….. av fem minutters løpetur etter Charlie Chihuahua i går kveld tenkte jeg at i dag skulle han virkelig få lufta seg.
Jeg søkte litt på nett for å finne et nytt og spennende turmål og bestemte meg ganske raskt for Øya i Vikersund. Det er en avgjørelse jeg ikke angrer på, for turen ble magisk.
Vi parkerte ved “senteret” i Vikersund, der polet, Kiwi og Coop Prix er, og gikk gangveien sørover. Snart var vi ved en trebro som førte oss over til Øya.
Vi fant en sti, bred og godt opptråkket. På andre siden av elva, eller fjordarmen, så vi at det gikk sti med flere broer også på den siden av elva vi kom fra. Vi får utforske det området en annen gang.
Snart kom vi til en ny bro på stien vi gikk på, og Gamle Gubben Grå mente vi skulle gå over den. Vi gjorde det, men kom til at da ville vi jo bare komme til den siden av elva vi kom fra, og ikke rundt Øya slik vi hadde planlagt. Så etter å ha studert noen mølle-ruiner gikk vi tilbake over brua og fortsatte rundturen.
Nå var vi kommet på sydspissen av Øya, og turen tilbake mot bilen gikk på østsiden av øya, på solsiden. Det var nydelig der vi fikk utsyn utover vannet. Januardagen var klar og fin, og sola skinte fra nesten helt klar himmel.
Vi var snart ferdig med runden. Den er på 1.8 km, og siden vi labbet i rolig tempo og tok oss god tid både til fotografering og til å la Charlie Chihuahua snuse og undersøke alt han ønsket brukte vi en liten time før vi var tilbake ved brua og satte kursen mot bilen.
Som dere kanskje ser på bildene var det en del svaner her. Jeg hadde med litt brød til dem, og fikk et par fine bilder som takk for maten.
Skal man gjøre karriere som toppblogger og influenser må man jo holde seg oppdatert på hva som skjer i bransjen. Så jeg tar en sveip innom de virkelige toppbloggerne for å se hva de er opptatte av. Man må holde et øye med konkurrentene i denne bransjen, såpass har jeg forstått.
Kokkejævel forbigår jeg i stillhet. Hans innlegg om kannibalisme er et innlegg som burde ha vært en snap-spøk til gode venner og familie. Men fortsett slik, så er det ikke lenge før det er jeg som kan trone på toppen av lista,
Stineskoli sitter fremdeles “på trappa og venter på a Martha” som Vazelina Bilopphuggers sang en gang tidlig på 80-tallet. Litt usikker på om Stine liker å bli sammenlignet med Vazelina, men det er ikke mitt problem.
Men så, på tredje plass Andrea Sveinsdottir! Endelig et blogginnlegg etter min smak! For Andrea har spørsmålsrunde på bloggen siin. Og dere kjenner meg. Jeg stjeler bare spørsmålene. Det folk lurer på om en toppblogger er vel det samme som de lurer på om en annen toppblogger, altså meg? Så her setter vi i gang, sette blir gøy!
Har du noen hudpleie-tips som gir masse fukt?
Hudpleie er ikke min sterke side. Jeg har kremer i skapet mitt på badet som jeg bruker hvis problemet blir for ille. Jeg aner ikke hva de heter. Fikk de i julegave av Svigermor jula 2019. Men kjenner at hendene mine hadde hatt godt av litt krem nå, Vinterkulde og anti-bac. er ingen god kombinasjon.
Straks tilbake!
Sånn med nysmurte hender, et par nysmurte varme rundstykker og en stor kopp te er jeg klar for neste spørsmål.
Hvor har du det for tiden?
Jeg tror de mener “Hvordan har du det for tiden?” Svaret på det spørsmålet er relativt bra. Gidder ikke fokusere på det som ikke er bra i dag.
Hvor er bysten du har i stuen fra? Bystene jeg har i stuen er kjøpt på Fretex og i Luxor.
Hvem var dine nærmeste på Love Island og er du fortsatt venn med noen av dem?
Har ikke vært med på Love Island
Hvordan er det å være influenser?
Jeg liker å skrive, og å få tilbakemeldinger på at det jeg skriver får andre til å reflektere. Så jo, det er ok å være influenser. Får jeg alle leserne mine til å stemme Rødt ved høstens valg er det et ekstra pluss.
Du virker veldig original, hva tenker du om de som kopierer alt og alle?
Takk for det! Jeg har alltid vært en original. “Bare jeg er meg, se opp for etterligninger” sto det på russekortet mitt den gang i 85. Hva andre gjør er deres problem. Jeg ønsker ikke påvirke alle til å bli som meg, men jeg ønsker folk til å reflektere litt mer over ting i samfunnet så vel som i egne liv.
Har du alltid likt å trene?
Jeg har aldri likt å trene, og har ikke gjort noe som kan minne om trening siden siste gymtime som var våren 87.
Har du noen tips til hvordan man kan holde seg unna godteri i uka?
Enkelt ved å la være å kjøpe godteri.
Dette er bare en teoretisk løsning som ikke er så lett å gjennomføre i praksis.
Har dere lyst på en hund til? I så fall hvilken rase og hva vil du at den skal hete?
Jeg tror ikke det blir noen flere hunder på oss på en stund.
Alle våre hunder har vært omplasseringshunder. Da har de navn når de kommer. Rase og lynne er viktig når vi tar til oss en hund. Men nå tror jeg vih ar mer enn nok med Charlie Chihuahua
Hvordan tv-benk har du kjøpt?
Har ikke kjøpt noen TV benk de siste 13 åra. Hvor den vi har ble kjøpt og hva den kalles aner jeg ikke. Der hadde Gamle Gubben Grå frie tøyler.
Hvordan vil du at Morten skal fri når den tid kommer?
Jeg har ingen formening om hvordan Morten eller noen andre burde fri. Men kanskje på en litt mer romantisk måte enn Gamle Gubben Grå. Han bare nevnte nesten i en bisetning at han hadde bestilt time til oss hos byfogden.
Drømme-program å være med på?
Jeg kommer nok aldri til å bli noen reality-stjerne. Hverken Paradise-Hotell eller 71 grader nord er noe for meg. Ikke Farmen eller Skal vi danse heller. Men Dagsnyttatten eller Debatten kunne vært kult.
Hva heter gardinene du har i stua og hvor er de kjøpt?
Aner ikke hva de røde julegardinene heter, men de er kjøpt på Kid interiør.
Hva fikk deg til å melde deg på Love Island?
Har du tungt for det? Jeg har ikke meldt meg på “Love Island”
Hva savner du mest med singellivet?
Nå er det veldig lenge siden jeg var singel. Men kanskje det at ingen andre roter i huset mitt?
Savner du å bo i Larvik?
Larvikersikkert en helt ok by. Har vært der et par ganger. Men jeg kan ikke si at jeg akkurat savner å bo der….
Resten av de fem på topp er lite interessante. Isabell Raad har fremdeles ikke kommet med noe nytt, hun storkoser seg fremdeles nede i Dubai med den nye kjæresten ser jeg på Instagram.
Lavkarbomedhanne har lavkarbovafler på menyen. Og jeg spør nok en gang; Hva er så himla galt med karbohydrater?
Kort oppsummert er det man skal påvirkestil i dag, kanibalisme, kjøpe ny trapp, svare på en hel haug random spørsmål, fly til Dubai og spise vafler uten mel. Relativt variert i det minste.
