Ah, bena høyt og ryggen strak etter en lang og begivenhetsrik dag. Starta på rådhuset klokka 09.00 i går og forlot rådhuset litt før 21.

Først var det møte i Adhoc-utvalget som skal se på strukturen på Helse- og omsorgstjenester i kommunen. Tanken var at vi skulle sluttføre arbeidet vårt i går.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Vel, det ble en livlig debatt. Vi var i utgangspunktet innstilt på å ha to alternativ, men nå ble det plutselig om å gjøres om å enes om ett forslag. Jeg følte meg ganske ensom om ikke å ønske consensus. Eller, jeg kunne godt gå for enighet jeg, hvis bare de andre var enige med meg!  Jeg synes jeg har gitt og gitt, men nå hadde jeg ikke mer å gi. Når jeg så skisserte hva de som sto for det andre forslaget måtte gi seg på for at vi skulle oppnå enighet og det var blankt NEI! ja da ble valget lett for meg. Da blir det to alternativ.

Denne saken må arbeides med frem mot kommunestyret den 30.9.  Jeg føler et stort press for å ro dette i land. Det skal holde hardt!

Så var det tid for befaring med Hovedutvalget. Først skulle vi til det nye omsorgssenteret som er klart for innflytting. Det har blitt skikkelig fint! Tok et bilde i inngangsområdet og av noen av lampene fra Hadeland Glassverk som går igjen i hele bygget.  De er laget som kopier av lampekupler man fant på loftet på det gamle sykehjemmet da man tømte det før det ble revet. Originalene er nok fra tidlig på 60-tallet

Etterpå dro vi til den nye legevakta som åpnet ved påsketider. Jeg har jo vært der før, men da kom jeg via  ambulanseinngangen på båre og fikk liksom ikke dannet meg et inntrykk av stort mer enn taket og fargene på veggene. Fint med en ordentlig omvisning.

Så bar det videre til nok et nytt omsorgsbygg. Nå en bolig for psykisk utviklingshemmede. Utrolig lekkert her og, men hadde i grunn alt for liten tid. Vi måtte snart være tilbake på rådhuset. Det var satt opp alt for stramt program på disse befaringene. Synd for de som vil vise frem et sted de er stolt over

Var tilbake på rådhuset ett på fire og det weboverførte møtet i Hovedutvalget kan begynne. Fordi det hender folk logger seg på for å se disse møtene live er det jo greit at vi er på plass. Samtidig var det meningen at vi skulle hatt tid til en liten spisepause før kameraet ble skrudd på. Vel, i dag ble det å trøkke bsguett med kyllingsalat i munnen mens kameraet filma.

Skal ikke mase om alle sakene. De var ikke så mange, og heller ikke så interessante. Stort sett orienteringer uten noen debatt.

Hvis du reagerer på at salen ser rom ut er det fordi vi har møtene i Hovedutvalget i kommunestyresalen. Den er så stor at vi får holdt forskriftsmessig avstand.

Vel det var en sak jeg vil nevne.  Vi har et sykehjem på Nes I Ådal.  Det er et tettsted rundt fem mil nord for Hønefoss, men fremdeles i Ringerike kommune. Mange av sykepleierne der nærmer seg pensjonsalder eller har gått av med pensjon i år. Flere er sykemeldt. Det er et godt arbeidsmiljø og sykemeldinger er ikke relatert til arbeidsmiljø så vidt jeg har forstått. Vel, det er altså vanskelig å rekruttere sykepleiere til dette sykehjemmet og det var dette som var oppe som orienteringssak i Hovedutvalget.

Jeg synes de ikke har forsøkt hardt nok for å få i tak folk. De har ikke brukt ekstra lønn som lokkemiddel, kun i forhandlinger hvis folk søker.  De har overhode ikke tenkt kreativt. Det er vanlig å gi noen goder når man forsøker å rekruttere helsearbeidere til distriktene.  Men jeg har en ide om at det hadde passet administrasjonen bra å kunne legge ned sykehjemmet på Nes, eller i det minste gjøre det om til omsorgsboliger . Jeg har blitt styrket i den troen om en ønsket nedleggelse gjennom arbeidet I Adhoc-utvalget.

Forslag til vedtak var å ta saken til orientering. Jeg leverte forslag til vedtak som lød:

Hovedutvalget ser med bekymring på situasjon på Nes.

Hovedutvalget forventer at man har et offensivt rekrutteringsarbeid med de virkemidler man finner hensiktsmessig for å tiltrekke seg nødvendig kompetanse.

Forslaget ble enstemmig vedtatt.  Nå kan jeg etterspørre hvordan det går med rekrutteringen på neste møte og hvilke virkemidler man har tatt i bruk. Fornøyd med meg selv.

Håper dette fører til at vi får flinke søkere. Er du sykepleier, har lyst til å bo landlige fjord og fjell i ei bygd med ny skole, ny stor matbutikk og trivelige folk ikke nøl med å løpe og søke.

Nå var det bare et møte igjen denne dagen. Styremøte i Rødt med gjennomgang av sakene til denne ukens kommunestyremøte.  Ikke de helt store sakene det hellet, men  jeg må vel forberede et innlegg i et par saker. Det kommer jeg tilbake til.

Tolv timer etter at dagen startet kunne jeg settene hjemover. Det var godt  og etter å ha stappet i meg tre pølser med lefse skravlet jeg politikk på utpust og innpust til Gamle Gubben Grå beordret meg til sengs.

NB! BILDE ER ET ILUSTRASJONSFOTO!   BRUK IKKE DAGKREM SOM SOVEMASKE FOR LEPPER NB!

Jeg er på en 11.plass i dag. En plass opp fra i går.  Den som jeg har passert på min vei oppover er Cathrine Ruth, og det er hennes innlegg som får overskriften i dag.  For vet dere at det finnes sovemasker for lepper????  Cathrine Ruth reklamerer i sitt innlegg for “Lip sleeping Mask”  Den finnes i fire forskjellige smaksvarianter, bær, grapefrukt, sitronsorbet, og godteri og tryller såre og sprukne lepper mye og fine i løpet av kun en natt.
Jeg lærer stadig noe nytt.

Det var tirsdag i går, og det er den dagen Martine Halvs tenker tanker. Ti tanker for å være nøyaktig.
Som kjent tenker denne kjerringa mange tanker om så mye hver dag. Men nå altså til Martine sine tanker.
Hun tenker på genserne hun selger til inntekt for kreftforeningen.
Skuffer meg litt at Kreftforeningen ikke var like positiv til Vibbedilles armbånd.

Martine tenker også på en tannkrem hun kjøpte da hun bodde i Stockholm. Link og greier, skikkelig reklame. Martine savner Stocholm hvor hun bodde i fjor vinter. Nå flytter hun snart til USA:
Innimellom savner jeg Oslo enda det er over 30 år siden jeg bodde der.  har ingen av tannkremene jeg kjøpte da.

Reklamen slutter ikke der. Det må jo og reklameres for treningstøy. Rabattkode og greier.
Jeg kommer ikke til å benytte meg av den. Det er vel få om ingen som er mindre opptatt av treningstøy enn meg. Mascara og vippeserum som hun reklamerer for er heller ikke varer jeg kommer til å svi av penger på. Heller ikke boka til Martine Halvs, men det har kanskje mer å gjøre med den store haugen med uleste bøker som fremdeles ligger på hjørnebordet i stua.

Så flyr tankene til Martine videre. Tenk at det alt er 7. september.
Jeg synes og det er rart at sommeren er over. Jeg synes den liksom ikke har startet før den er over. Har sikkert noe med at jeg labba rundt med rullator til langt ut i juli.

Martine lurer på om det alltid har skjedd så mye ekstremt i verden som det har gjort det siste året, og om det bare er et tegn på at hun begynner å bli voksen at hun får det med seg.
Svaret på det spørsmålet er et rungende JA!
Men jeg er enig i at det er sykt at i Texas kan en far voldta sin egen datter og få nesten 100.000,- om hun prøver å ta abort etter seks uker.

Martine slår videre fast at forkjølelse er smittsomt, og alltid har vært det. Så Dagbladet burde ha spart seg krigstypene i helgen. Så enig, så enig.

Martine har og noen tanker om vennskap. Om dårlig samvittighet fordi man ikke klarer å dekke de behov enkelte i vennekretsen har.  Jeg forstår hva hun mener. Jeg har ryddet litt i vennekretsen. Ikke det at noen venner har gått i søpla, bare det at jeg har funnet ut at det er noen jeg ikke trenger å være så tilgjengelig for. Noen som tapper meg for energi og sjelden gir noe energi tilbake. For meg er et vennskap tosidig. Begge bør få like mye ut av det – på sikt. Når jeg sjeldnere enn før er sammen med dette mennesket og alt hver gang dreier seg bare om henne og hennes utfordringer ja da føler jeg for hver gang at det er greit at det har blitt litt mer avstand mellom oss. Greit for meg.
Jeg har flere fantastiske venner jeg vil gå gjennom ild og vann for, og som jeg vet ville gjøre det samme for meg. De verner jeg om, selv om det er flere av de jeg verken snakker med eller ser så veldig ofte. Trenger jeg de vet jeg at de bare er en telefon unna.

Vi hopper raskt videre til Doc og Dask.  Der har det og vært skjønnhet som har stått i fokus. Ansiktsmaske.  Nøyde seg ikke med bare leppe-maske der i gården.
Når jeg leser toppbloggerne i dag forstår jeg at det må bli litt skjønnhet og velvære i dag. Passer egentlig ganske bra for jeg er ganske gåen etter gårsdagen. (Kommer innlegg om den etterhvert.) Tar det litt ut på dagen når Gamle Gubben Grå har reist på jobb og jeg har huset for meg selv.

Monica Vederhus har klart å se en hel film nesten uten å sjekke telefonen.
Gud hvor avhengige vi er av den lille dingsen.

Mat fra bunnen er oppe på en 7. plass.  Jeg tok feil. Plukkfisk var middagsmaten til 3.228 familier i går.
Det ble riktignok slått av Spis og Spar og hennes kyllingruller som 5.062 familier lot seg friste av.
Her i huset var det pølser som ventet meg da jeg kom hjem litt over klokka 21.
I dag skal vi ha Tydalsuppe fra en oppskrift jeg har funnet i et blad.  Det er jeg som skal lage middag, så kanskje kommer det et suppeinnlegg.

Vibbedille skal hekle, men sier ikke hva.  Vel, jeg strikker bjellekrans. Ja når jeg har tid ti lå strikke da. Lenge siden sist jeg strikket en maske. Blir nok ikke noe håndarbeidsinnlegg fra meg i dag.

Ida Wulff reklamerer for matkasse. Har aldri prøvd konseptet, men har hørt om mange som er fornøyd. Er nok ikke helt vår greie.

Stine Skoli har ikke kommet med noe nytt innlegg, men har du ikke klikket deg inn og sjekket terrassen hennes MÅ du gjøre det. Den er helt rå!!!!
Når vi er inne på oppussing… Mamma på hjul har lyst til å pusse opp. Mannen er ikke like lysten på det, men til helgen reiser han bort…  Jeg tror det fort kan utspille seg en thriller inne hos Mamma på hjul i helgen. Her er det lurt å følge med.
Hm… Gubben sa at han skulle jobbe i helga. Kanskje jeg også skulle ta fatt på et oppussingsprosjekt?…

Da er det bare Kokkejævel igjen. Han forbigår jeg i stillhet. Det er best slik. Jeg har både bøker og kokebøker nok.

Det var det jeg visste, barberhøvler og gebiss selger dårlig. I dag er jeg helt nede på en 12. plass.  Og at det er gebisset eller i det minste barberhøvlene og ikke min feil er jeg overbevist om.  Andrea Sveinsdottir som ga meg ideen om å skrive om barberhøvler er helt nede på en 14. plass.  Sånn går det når en ikke fornyer seg!

Mat fra bunnen og Martine Halvs har heller ikke fornyet seg. Likevel ligger de over meg. Å skrive om sykdom, slik Martine gjorde i sitt siste innlegg gir alltid klikk, så jeg forstår hvorfor hun ligger godt over meg på lista. Men at Mat fra bunnen fikk 3.586 lesere til å lage spagetti bolognese til middag er mer uforståelig. Vel, nok om det. I dag kommer hun til å rase nedover på lista. For hvor mange lar seg friste av plukkfisk? Nei skal du hente middagsinspirasjon på blogg gå heller til Spis og spar, hun kan friste med kyllingruller.  Ja, Spis og Spar er også godt over meg på lista, faktisk helt oppe på en andreplass.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Cathrine Rutn er bedre. Jeg skroller et stykke nedover for å finne ut hva hun er bedre av uten å bli klokere. Vel, god bedring. Håper du kommer deg raskt.  Eller blir det feil?
Cathrine Ruth skriver at hun er veldig forsiktig med å gjøre for mye. Det har gått bra i et par dager nå, men hun vil ikke ta noen sjanser.  Kanskje er Cathrine Ruth lurere enn meg. Kanskje er hun litt vel forsiktig.
For når jeg har vært i dårlig form, syk, utslitt, knekt ankel eller hva som nå har feilt meg og jeg føler at energien er tilbake, ja da går jeg på og gjør så mye jeg orker – og kanskje litt til.  Man merker det jo når batterilageret er tomt.
Ja, jeg vet. Det er jeg som er dum. Men jeg må liksom benytte anledningen når jeg har energi så jeg får gjort mest mulig.
Var jeg stygg mot Cathrine Ruth nå?  Vet ikke, men det var hun som skrev at hun var veldig forsiktig

Monika Vederhus hadde og en god dag i går.
Hun tok på seg et antrekk som gjorde at hun ble lagt merke til og dro ut i verden for å glede andre.
Jeg tror hun tenker litt som meg. Benytt deg av de gode dagene og håp at det bli flest av dem.

Monika skriver at skjønnheten kommer innenfra. Føler du deg bra stråler du, selv i rare klær. Jeg tror hun har helt rett.
Litt usikker på om jeg akkurat stråler på dette bildet men, men…..

Vibbedille selger armbånd for å få råd til nye tenner.   Gå inn og sjekk.  Hun har så mange lekre armbånd, selv om det er en del utsolgt nå.  Tipper hun produserer nye på løpende bånd.

Jeg synes jo at det er galt at man må ty til salg av hjemmelagde smykker eller andre kreative løsninger for å fikse tannhelse. Men frem til vi får ordnet en tannhelsereform på stortinget er det slik den sittende regjeringen ønsker at det skal være. Forskjells Norge i all sin prakt.
Visste dere forresten at man holdt på å få til gratis tannhelse for alle en gang på 1920-tallet, men at sterk lobbyvirksomhet fra tannlegeforeningen fikk stoppet det.

Doc og Dask baker eplemuffins. Det var en god ide!!
Yngste Sønn kom hjem med to store poser epler fra Høvdingen på lørdag. De burde brukes til noe. Kanskje burde jeg bake eplemuffins? Men det blir ikke i dag. Jeg skal ha første møte på rådhuset klokka 9 i dag og etter en del møter og befaringer regner jeg med å tilbringe tiden med politikk en 12 timers tid. Så jeg tror ikke det blir noe baking på meg i dag, men kanskje i morgen?

Ida Wulff er opptatt av “Jakten på kjærligheten” Svigerinna hennes er en av deltakerne som jakter på en bonde. Selv er hun over ørene forelsket – i den lille sønnen sin. (Ja og litt forelsket i samboeren og…)

Jeg så ikke Jakten på kjærligheten i går. Jeg sto og frøs på et fortau i Storgata i Hønefoss sammen med tre menn. Og nei, det var overhode ikke noe jakt på kjærlighet i det. Vi var fire politikere fra fire forskjellige partier som ble stående å prate sammen etter et dialogmøte hos Sykepleierforbundet, SV, SP, Høyre og Rødt. Egentlig litt fint.

Vi hopper raskt fra politikken til grunnen til overskriften, nemlig bloggen til Stine Skoli!!
For som så ofte før når Stine Skoli viser frem noe fra hjemmet sitt så er jeg solgt.  Den dama har virkelig en utpreget evne til å lage det lekkert rundt seg.  Har dere sett den terrassen?  Jeg virkelig elsker den!! Hadde ikke Gamle Gubben Grå vært en så fornuftig og jordnær type hadde jeg sikkert vært ute å revet terrassen vår før frokost.   Men det må nok bli med drømmen – i det minste en god stund…
Fy fillern så lekkert!!!

Mamma på hjul har også lyst til å pusse opp. Hun vil rive en vegg og ommøblere. Regner med hun er i full gang med å rive veggen lenge før gubben hennes kommer hjem fra jobb i dag. Bind veggen fast til rullestolen og gi bånn gass, så er det problemet løst….

Da har vi bare Kokkejævel igjen. Han forbigår jeg som vanlig i stillhet. Det er best slik.

Nå må jeg stikke, rådhuset og ikke minst politikerne venter. Det første vi skal kaste oss over er den endelige sluttføringen av strukturutvagets innstilling på hvor vi skal ha sykehjem i fremtiden.
Det blir en spennende dag.

På lørdag var vi som vanlig på plass på torget. Vslgksmpstand er gøy, og i år har vi vært utrolig heldige med bra vær.

Bildet vårt er dessverre noe uklart, det kommer av at vi gikk noen fra Arbeiderpartiet til å ta bildet. De er ofte litt uklare de folka der, i det minste her I kommunen.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

La deg heller ikke narre av Frp sitt varene strandgata i bakgrunnen. Det har ingenting med oss å gjøre, og beviser i grunn at fotografen (fortsatt fra Arbeiderpartiet) ikke har evnen til å fokusere på det som er viktig. Burde jo heller fokusert på å få med met av vårt strandflagg.

Vel, jeg storkoste meg på torget denne lørdagen. Mange gode opplevelser som gjorde at jeg virkelig hadde det bra og smilet og replikkene satt løst.

Jeg hadde ikke kommet frem til stand en gang før moroa begynte. Hør bare:

På vei til standen vår passerte jeg standen til Kristelig Folkeparti. Her ble jeg stoppet av en blid, eldre dame med stråhatt som lurte på om jeg hadde stemt.  Jeg svarte som sant var, at det hadde jeg ikke. Men la til at jeg hadde planer om å stemme på Rødt, og pekte opp mot standen vår.

Den eldre damen syntes det hørtes ut som en dårlig ide og fortsatte sin argumentasjon for sitt parti. Vel, jeg sa at jeg nok likevel Kom til å stemme Rødt, og la til at jeg sto på Rødt sin liste.

Da så hun på meg med en alvorlig mine og sa “Det må du ikke! Du må ikke holde Gud utenfor!” Jeg forsikret henne om at jeg ikke hadde noen planer om å holde Gud utenfor og gikk smilende videre mens jeg undret meg over om Gud virkelig stillte til valg for KrF.

Jeg hadde ikke stått lenge på stand før ei dame kom vinkende og smilende mot meg. En av mine venninner som ikke bor her i kommunen lenger. Vi fikk oss en god prat, og hun hadde til og med med seg en forsinket bursdagsgave til meg. En grønn plante i potte. Hun hevdet at potta passet perfekt til meg. Den var hvit, slik pottene i stuen i Drømmehuset er, og så hadde den pigger…

Pigger?? Jeg har vel ikke pigger?? Jo, venninna mi smilte sitt bredeste smil og nikket. “Jo, du har pigger!”  Jeg spurte en av de andre på Rødt standen om jeg hadde pigger. Hun nikket også og var enig. Jo, jeg hadde pigger – og det var bra. Det varcevnen min til å si fra, evnen til å ta igjen. Så ok da, så har jeg pigger.

Litt senere kom selveste Varaordføreren bort til meg. Han ville bare si at han syntes jeg var blitt dårlig behandlet under NHO debatten her om dagen.  Det gjorde inntrykk at det kom fra han. Han er fra Høyre og kangt fra den politikeren i Høyre jeg snakker mest om. Noen husker kanskje at jeg rundt juletider kom til å benevne han som Støttekontakt og alt det førte til.

Vel, når til og med han klarer å se at det var dårlig gjort at jeg ikke fikk snakke om Rødts næringspolitikk på den debatten til NHO, da er det berettiget harme jeg føler på.

Litt etter dukket en tidligere kollega opp. Og vi gikk oss også en lang prat.  Kanskje ikke bare om politikk, men som kollegaen sa “Jeg er velger, jeg kan snakke om hva jeg vil. Du må bare jakte med” . Det har hin jo rett i. Alltid kos å snakke med henne, samme hva temaet er.

Etter at jeg var ferdig på stand kjøpte jeg meg litt mat og drikke og dumpet ned ved ett av bordene til Kirkens Bymisjon.  Da dukket det opp en fyr som mer fastslo enn spurte om jeg var Brit Bøhler. Jeg måtte spørre om jeg burde kjenne han. For verken utseende eller navnet han presenterte seg med sa meg noen ting.

Han var en av de som var i mot det planlagte høyhuset. Vi fikk oss en god prat, og analyserte hvordan vi trodde denne saken ville ende, hva vi kunne håpe på og hvilke grep som måtte tas. En givende samtale.

Politikk er så utrolig spennende, det er så mange viktige saker som engasjerer. Det er gøy å være en folk gjerne tar kontakt med. Det viser at jeg må gjøre noe riktig.

De som har fulgt denne bloggen en stund har sikkert forstått at når det kommer til skjønnhetspleie, ja da er ikke denne kjerringa helt på nett. Så når Andrea Sveinsdottir reklamerer for barberblad sitter jeg bare og rister på hodet.  I min ungdom brukte man barberblad til to ting (Hvis man ikke var gutt da) Det ene var å hakke opp kokainklumper i mindre biter og ordne stoffet i striper man kunne sniffe, det andre var til å skjære over pulsårene i noen dramatiske og som regel hjelpeløse selvmordsforsøk (Som vel ofte var mer rop om hjelp enn reelle forsøk på å forlate livet.) Siden jeg aldri har brukt narkotiske stoffer eller vært suicidal har jeg aldri hatt behov for barberblad.

Jeg er nemlig så heldig at  jeg knapt har hårvekst på leggene. Jeg skal ikke hevde at de er silkemyke, men det er mer på grunn av arr og andre hudforandringer enn på grunn av pels. Ikke har jeg antydning til bart. Heller ikke i armhulene er det særlig med hårvekst, selv om jeg i min ungdom fjernet litt hår med sånn krem og spatel der. Mest fordi alle gjorde det enn fordi behovet var så stort.  Og jeg er så gammel at jeg føle r det er helt naturlig at musa har litt pels. Ikke velter det ut av badedraktskanten om jeg skulle ha lyst på en tur på stranda heller.
Jeg er heldig slik.

Plasseringa på bloggtopplista er jeg kanskje ikke like fornøyd med.
Jeg er nede på en 10.plass i dag mot en 6. plass i går.  To av de som ligger over meg på lista, Andrea Sveinsdottir og Ida Wulff har ikke kommet med noe nytt. De hopper vi lekende lett over.

Vibbedilles innlegg interesserer meg langt mer.  Hun har behov for tannprotese og har vært hos tannlegen for å få et prisoverslag.

Nå jeg knakk ankelen trengte jeg ikke å tenke på hva det ville koste meg og få den så bra som mulig.  Jeg slapp å be ortopeden om et prisoverslag på de forskjellige operasjonsalternativene for å avgjøre hvilken jeg hadde råd til. Jeg kunne la de legge meg i narkose overbevist om at de ville fikse ankelen så godt de klarte.
Sånn er det ikke når det er tennene du trenger å få fiksa. For av en eller annen grunn er ikke tenna en del av kroppen når det kommer til betaling. Med alle andre kroppsdeler kan du gå til legen og få den behandling du trenger og bare betale en egenandel til du når taket for frikort. Etter det er alt gratis. Slik burde det være for tennene også.

Vi i Rødt har det å få tennene og tannhelse inn under de samme reglene som resten av kroppen som en av våre valgkampsaker.  Det virker som om vi har fått med oss i det minste Arbeiderpartiet og SV på den ideen, så kanskje klarer vi å få en endring på det i neste stortingsperiode. Men enn så lenge må man nok som Vibbedille be om et prisoverslag hvis man ha tenkt å ta vare på munnhelsen sin. Ja hvis man ikke er så stinn av gryn at man ikke trenger å tenke på hva ting koster.

Vel, Vibbedille har fått sitt prisoverslag. Hun må betale litt i overkant av 15.000 kroner for protese (ikke implantat det ville blitt langt dyrere) i underkjeven. Da dekker Helfo en del fordi medisiner Vibbedille går på er en medvirkende årsak til tannproblemene. Egentlig koster behandlingen 22.500.

15.000 kroner er mye penger. Det er mye penger for mange av oss, og selvsagt også for Vibbedille som er uføretrygdet. Hun har ikke 15.000 kroner stående på bok til bruk på nye tenner.

Nå tenker du at dette er en bønn om delta på en spleis, eller om å vippse penger til Vibbedilles tenner. Det er mange bloggere som har prøvd seg på slikt til mer eller mindre gode formål. Men niks, det er det ikke.
Vibbedille har tenkt å skaffe de pengene selv.
Hun har laget masse, masse armbånd som hun håper å få solgt og at det skal gi nok penger til at hun får betalt tennene i underkjeven.

Jeg har to ønsker.
Jeg ønsker at dere skal gå inn på siden til Vibbedille og se om armbåndene hennes faller i smak. Og så ønsker jeg at hvis du som meg synes at det er urettferdig at tenna ikke er en del av kroppen så stemmer du Rødt ved høstens stortingsvalg.

Monika Vederhus har et innlegg om å ta en liten opprydding i hva som er viktig for en. Hva man vil gjøre og hva man må innse at man ikke har tid og overskudd til.
Det er sunt å stoppe opp og tenke litt over slikt en gang i blant.

Mat fra bunnen av har kommet med ny ukesmeny. I dag skal hennes følgere ha spagetti bolognese til middag.
Jeg aner ikke hva vi skal ha. Og i dag blir det Gamle Gubben Grås oppgave å finne ut det

Martine Halvs har alvorlige celleforandringer og HPV-virus.  Det er ingen hyggelig beskjed å få. Og jeg tror ikke det føles som noen trøst at Martine i motsetning til Vibbedille ikke trenger å bekymre seg over hva behandlingen koster.

Martine maser om at alle må gå å teste seg for å kunne få behandling ved eventuelle celleforandringer på et så tidlig stadium som mulig. Det er riktig og en viktig påminnelse.
Ikke minst til meg. For jeg er litt som hun jeg snakket med på torget på lørdag. Vi går ikke til legen hvis vi ikke er syke.

Mamma på hjul hadde og en tårevåt dag i går.  Hun følte på håpløsheten når resten av familien forsvant ut i det klare høstværet og hun ble sittende igjen inne alene. Hun ville jo egentlig ikke noe annet enn å snøre på seg joggeskoa og løpe etter.
Jeg føler så med henne.

Da er det bare Kokkejævel igjen. Og når det gjelder han holder jeg klokelig kjeft. Minner bare om at det kommer ny bok denne uka. Jeg ønsker meg ikke den.

Denne annonsen kom jeg over i gårsdagens Aftenposten. Den er egentlig fra 1970-tallet.

Et firma annonserer etter kvinnelige demonstranter til å stå på en varemesse å demonstrere kjøkkenutstyr.. interesserte bes ringe fru Christensen for å avtale tid for konferanse.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg aner ikke hvordan damene som leste denne annonsen reagerte. Om de så humoren i å annonsere etter demonstranter til å demonstrere hudholdningsutstyr. Det var en del 8. Mars tog på de  tiden hvor kvinner de instruerte for å komme seg vell fra kjøkkenbenkene og ut i lønnet arbeid. Nå skulle de få jobb for denne demonstrasjonen, men likevel….

Tidstypisk er det og at henvendelser skal rettes til fru Christensen.  Når noen sier fru Bøhler til meg i dag, ser jeg meg alltid forvirret rundt og lurer på hvor Svigermor er…

Jeg tror det fort kunne finnes noen kvinnelige demonstranter dom kunne de instruere mot denne annonsen.

Etter en travel dag på valgkamp stand var det godt å ta med seg Charlie Chihuahua og vandre en tur langs elva.

Det går ikke fort. For det er utrolig mye Charlie må lukte på her i byens mest brukte hundeluftersted. Ja og så å vi jo tøffe oss så utrolig hver gang vi ser en annen hund. Jo større, jo bedre! Da står Charlie og sparker med beina så jord, barnåler og visse ting løv fyker rundt han. Hvis de andre hundene ikke forstår at han er livsfarlig er hsn troende til å fly i synet på dem hvis jeg hadde gitt han nok bånd.  I dag var det en diger sjefer og en Newfoundland hund som ble skremt av denne fryktinngytende lille hunden.

Mest sannsynlig ristet de vel bare litt oppgitt på halen før de gikk videre. Hadde de nærmet seg, og fått lov å hilse hadde Charlie hoppet livredd vekk. Han er egentlig ei lita pyse, og bare tøff i trynet.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

I dag er jeg oppe på en 6. plass.  3 plasser opp uten at jeg har provosert noen, håper jeg.  De tre jeg passerte på min vei oppover har ikke kommet med noe nytt. Første bud for å stige i gradene er altså å blogge.
Eller hvis du bare er kjent nok, eller bruker andre plattformer ivrig nok kan du holde deg langt oppe på lista uten å blogge. Det er Stine Skoli og Ida Wulff gode bevis på. Og ja, de ligger selvsagt over meg på lista i dag og.

Vibbedille forteller en historie om naivitet som jeg mener og beviser hva som kan skje når man møter mennesker uten fordommer. Historien kan du lese her. Jeg anbefaler deg å gå inn å lese hele historien, ikke bare min kortfattede gjenfortelling – som jo som alltid er satt litt på spissen.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Vibbedille er på Oslo-tur, og befinner seg sittende på en benk i et strøk av byen hvor narkotikasalg florerer.
Hun har trukket ut for å ta seg en røyk, (helt vanlig sigarett) og har tatt med seg både en kaffekopp og en flaske Pepsi Max. Hun skulle kose seg.
Da kommer det bort en diger branne av en afrikaner, stiller seg foran henne og spør om hun vil ha “Cola”.
Vibbedille vil ikke ha Cola, hun har jo Pepsi Max og takker høflig nei og forklarer det med at hun har iskald Pepsi Max.

Afrikaneren blir litt overrasket over svaret.  Tenker det gikk noen runder i hjernevinningene hans før han forstod sammenhengen.
Her hadde han nærmet seg et menneske han anså som mulig kunde og spurt om hun ville kjøpe kokain (cola)og så takker hun nei med et høflig smil og vifter med ei brusflaske og sier at hun har Pepsi Max??.
Langsomt går det opp for han.
Kvinnemennesket foran han er ikke en mulig kunde. Hun forstod ikke engang spørsmålet.  Og hun svarte han på en høflig måte, som om han skulle være et helt vanlig menneske.
Vanligvis når han spør feil folk, ja så viser de avsky med hele kroppen og forsvinner med raske skritt. Hun her ble bare rolig sittende.
Han slår seg ned på benken sammen med henne og bommer en sigarett eller to, og de ble sittende å småprate sammen et kvarters tid.

Vet du hva, Vibbedille, Jeg tror du gjorde noe bra for den mannen den kvelden.
Han fikk en pause fra livet som narkolanger og narkoman. For et kvarter var han bare en helt vanlig mann som småpratet med en annen røyker over en kopp kaffe. Jeg tror slike små pauser gjør godt for de som sliter.

Nei jeg er ikke naiv. Jeg tror ikke den lille praten med Vibbedille der på benken “frelste” mannen. Jeg tror han raskt gikk videre og lette etter noen som ville ha “Cola”. Jeg tror likevel det gjør godt å møte et menneske som ikke møter deg med forakt, redsel eller avhengighet. En liten prat om alt og ingenting på en benk med et ukjent menneske.  Et snev av normalitet. Noen som så han som person, ikke bare som langer eller narkoman. Jeg tror det gjør godt.

Jeg har møtt en del rusmisbrukere, narkomane og alkoholikere, gjennom jobben som radiograf.  Sett de lutede ryggene, blikket som ikke vil møte mitt og skammen, redselen for forakten de forventer å bli møtt med.
Jeg har alltid forsøkt å møte alle pasienter likt. Være like høflig, vennlig og hyggelig mot  de som er nederst på samfunnsstigen som de som ankommer med en viktig mine, stresskoffert og en pen drakt.
Jeg ser det gjør dem godt samtidig samarbeider de bedre med meg under undersøkelsen.
Kanskje skulle vi alle være litt mindre fordomsfulle. Litt mer åpne i møte med mennesker vi ikke kjenner. Kanskje det ville gjøre verden til et litt bedre sted – for oss alle.

Mamma på hjul skriver også om hvor lite som skal til for å få en pause fra hverdagen.  For henne var alt som skulle til en tur over gårdsplassen og en kaffekopp med naboen.  Litt stueforandring er ofte det eneste som skal til.

Da er det bare Kokkejævel igjen. Hans innlegg skal jeg forbigå i stillhet (nesten)  Bare fortelle at jeg har og væt oppe på toalettet i natt.  For spesielt interesserte kan jeg sende eksakte klokkeslett i egen melding. For den gemene hop tror jeg det har liten interesse, så jeg kommer ikke til å lage et eget blogginnlegg om det.

For noen uker siden var Gamle Gubben Grå og jeg på auksjon. En av de tingene vi kjøpte det var denne messing-kaffekjelen. Den var med I den esken med messingting.  Den er ikke noe staskjele. Den har minst en stor bulk.

Men med litt messingpuss skinner den som det reneste gull i den lave høstsola. Med en Erica  i hat den blitt et blikkfang på terrassebordet.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Det er ikke så mye som skal til bestandig.

I innlegget Tid til å puste….skrev jeg så flott at jeg ville bære sjef i eget liv. At jeg ville styre avtaleboka og ikke at a aleboka skulle styre meg.  Det er viktig for meg, viktig og nødvendig.

Vel, uka som kommer, selve siste innspurten på valgkampen kan bli litt vel hektisk. Men det har jeg I grunn lagt inn i planen. Ta siste innspurt, full fart, og vite at en har gjort alt en kunne for å få et best mulig valgresultat.

Mandag kveld er det debattmøte hos sykepleierforbundet. Den gleder jeg meg virkelig til.  Tirsdag er det møte i Adhoc-utvalget om ny organisering av eldreomsorgen, møte i Hovedutvalget i Helse Omsorg og Velferd. Pluss møte i Rødt Ringerike. Torsdag er det kommunestyremøte før det avsluttes med valgkampstand før familiesamling på lørdag ettermiddag.  Tror jeg har fått med det meste nå.Ja, og de fleste av disse aktivitetene krever litt forberedelser.

I går tikket det og inn innkalling til lønnsforhandlinger på jobbe  på fredag. Fikser det jeg, og dier som radiografer flest; Hold pusten, pust igjen. Jeg tror denne uka kommer til å gå rimelig fort.