I går skrev jeg innlegget Endelig helg. inspirert av Monica som lå på plassen foran meg på bloggtopplista i går morges. I dag er det fremdeles Monica som er foran meg., og i morges handlet hennes siste innlegg om hvor fantastisk lørdagen har vært. Så da sitter jeg her da, med en kopp earl grey te og tastatur og skal skryte helga opp i skyene. La leserne få innblikk i for et fantastisk liv jeg lever.
Sannheten er at helga ikke har vært så fantastisk. Det har ikke vært den fineste helga på veldig lenge. Det har bare vært en helt vanlig helg uten de helt store hendelsene.
Det har vært husarbeid på lørdag formiddag, som det pleier.
Turer med hundene i vakkert vintervær. De går vi jo tur med hver dag, selv om været ikke alltid er like vakkert og landskapet ikke like magisk.
Det ble kaffe-latte på kaffe, som det pleier. Jeg lot meg sjokkere av at en kopp kaffe-latte kostet 10 kroner mer enn en kopp cappuccino, og at den spruten med karamell-sirup som jeg har i kaffe-latten min koster 6 kroner!! Min kaffekopp kostet altså 16 kroner mer enn Gamle Gubben Grå sin. Er det sånn over alt? Tror jeg må sjekke prisene når jeg er rundt forbi og drikker kaffe.
Det ble helt grei middag. Pasta med spinat og varmrøkt laks. Enkel og grei mat laget fra bunnen av og ferdig på en halvtime.
Kvelden ble brukt til TV-titting. Hvert familiemedlem på hver sin skjerm i hvert sitt rom. Snakket litt sammen når vi fylte opp ostepop-bollen eller delte litt på noe smågodt. Høres mulig trist ut, men er egentlig ikke det. Vi snakker mye sammen, en noen ganger er det godt å være i sin egen boble litt og.
Søndagsfrokost med te, varme rundstykker og helgens papiraviser, slik vi har hver søndag. En tur ut med hundene i mildt vintervær. En søndag relativt lik alle andre søndager.
Snart er det middag, håper jeg. Det er Gamle Gubben Grå som skal lage den i dag. Jeg sto for pastaen i går. I dag skal vi ha Ytrefilet av svin med potetmos og rødbetsalat. Sånn ordentlig potetmos laget fra bunnen av, ikke noe pose her.
Litt spent på om det faktisk kommer til å bli laget rødbetsalat. Gamle Gubben Grå hevder at rødbeter smaker jord. Her skal det være raspet rødbeter i salaten. Tror ikke det kommer til å falle i smak hos kokken.
Det har altså vært en helt vanlig helg. Ikke noe som gjør at denne skiller seg ut fra mengden av helger en fyller livet med. Og vet dere hva? Jeg liker det. Jeg er et menneske som setter pris på de helt vanlige dagene vi fyller livene våre med.
Jeg er ikke så glad i vinter. Det tror jeg de fleste har fått med seg. Men jeg må innrømme at når sola skinner, himmelen er blå og trærne er pyntet med hvit, tung våt snø som har frosset til is, ja så er det vakkert.
Bildene er tatt på en av hundelufteturene i går. Det er nesten som å vandre rundt i et eventyr-landskap. Magisk stemning.
Jeg deler også bildene for at mennesker med kun et lite snødryss nå og da kan se at det er full vinter andre steder i landet.
Ringerike og Vågård er ikke noe “snø-høl”. Det finnes mange steder med langt mer snø enn her. Det er januar. At det er nok av snø her er slik det skal være.
Jeg deler også bildene for at folk skal forstå at når jeg som ikke er så veldig glad i vinter vandrer rundt i disse snømassene virker våren litt langt unna. Da er det lov å innimellom bli litt lei når det kommer nok en snøbyge. Det ventes to dager hvor det snør til uka, og neste helg har temperaturen tenkt å krype under minus 10 igjen, skal vi tro meteorologene. (sukk).
Da er det snart tid for å benke seg foran TV’n for å se på tredje delfinale i Melodi Grand Prix. I likhet med et par andre bloggere vil jeg gi min vurdering av dagens finalister med terningkast. Jeg begynte på det ved første delfinale, så da er det vel greit å fortsette?
I folkejurien mener jeg å representere tonedøve kjerringer uten den helt store interessen for musikk. Vi er en del og vi skal høres vi og.
Keiino Damdiggida
Gladmelodi som sikkert kan gjøre det greit. Jeg gir den terningkast 5. Lett å synge med på og å ta glade dansesteg til.
Miia Green Ligths
En ballade litt skrikete stemme på de lengste aaa-ene. Midt på treet. Jeg gir den terningkast 3
Annprincess: “Save me”
Denne melodien var bare slitsom. Jeg gir den terningkast 2.
Vidar Villa: “Mer”
I utgangspunktet liker jeg at artistene synger på morsmålet. Men denne er – om det er mulig – for enkel til å være en sang som kan gjøre seg i MGP. Jeg gir den terningkast 2. (selv om jeg ufrivillig nynner med.)
Thomas Jenssen: “Take me to heaven”
Her var det litt mer fart, fremdeles litt slitsom. Men kan nok “snakke” til noen, om kanskje ikke akkurat kjerring 57. Jeg gir den terningkast 4.
Mistra: “Waltz of death”
Merkelig melodi og sang. Jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg liker den eller misliker den. Enten kan den gå helt til topp eller helt til bunn. Jeg tror jeg faller ned på 4.
Så i følge denne kjerringa bør Damdiggida, Take me to heaven og Waltz og death være de tre som går videre.
Showet begynner om en time, da er det bare å benke seg foran skjermen og se om folket er enig med kjerringa eller om hun befinner seg helt på jordet.
Lørdagsmorgen. Jeg lå helt til klokka 7.30 i dag. Vanligvis er jeg oppe rundt klokka 6, men i dag var kroppen snill og lot meg få sove til klokka var over 7.
Man skulle tro at nå som jeg for det meste er hjemme så er det ikke den helt store forskjellen på hverdager og helg, men faktisk er det større forskjell nå enn da jeg var i full jobb.
Jeg har jo arbeidet turnus i alle år, og en lørdag eller en søndag kunne like godt være en arbeidsdag som en fridag. Det kunne en julaften, nyttårsaften eller 17. mai være og.
Gamle Gubben Grå er utdannet kokk. Han har og jobbet mange helger. I den bransjen, i det minste når han arbeidet på restauranter og steder hvor de arrangerte selskaper, arbeidet han de fleste helger. Å ha fri kun tredje hver helg var helt vanlig.
Så hos oss har det i alle år vært helt vanlig at minst en av oss skal på jobb selv om det er helg eller andre dager “alle” har fri. Ett år før guttene ble født og vi bare hadde Datteren hadde vi en felles frihelg i løpet av ett år.
Nå er det mer orden på helgene. En litt rolig start på dagen. Tekopp og tastatur. Så husarbeid til Drømmehuset er sånn rimelig helge-rydda. En tur til byen og kaffe-latte. Og så en rolig kveld.
Søndag er det og en rolig start på dagen. Varme rundstykker og lesing av papirutgaven av helgeavisene. En litt lengre tur med hundene og egentlig bare kose seg.
Selv om jeg har mer helgefølelse nå enn noen av de årene jeg var på jobb er det ikke sånn endelig-helg-følelse, eller endelig-fri-følelse som jeg kunne føle på når jeg arbeidet. Hvile og rekreasjon er mer likt fordelt gjennom uka. Jeg er ikke så sliten når fridagene endelig kommer. Det er godt.
Når Frodith kunngjør at i dag er stikkordet rosa, ja da må jo bare denne kjerringa dele bilder av det rosa gjestetoalettet i Drømmehuset. Det er så rosa at Gamle Gubben Grå påstår at han ikke går inn der med øynene åpne. Hvis han går inn der i det hele tatt. Han pleier å advare gjester mot å gå inn der, og påstår de gjør det på eget ansvar. Det er visst i hans øyne litt vel rosa og feminint.
Jeg, jeg elsker det og prøver å få trykket inn så mange rosa detaljer som jeg klarer. Siden dette bildet ble tatt har dorullholderen blitt tapetsert med gavepapir med rosa cadillacer og vinduet har fått “blyglassvindu”.
Jeg har og fått tilsendt rosa håndkle fra Solliv.
Den har en snøkule med rosa flamingoer som svømmer rundt i snøen med røde nisseluer. Det er så mye som er feil med den kula. Flamingoer i snøstorm. Svømme mens det snør. Nisseluer om sommeren. Ja for den står der hele året.
Selvsagt har doen sin egen dorull-dukke. Jeg har en på badet og.
Dorullholderen
Det hjemmestrikkede håndkleet jeg fikk til doen min fra Solliv.
Blyglassvindu.
Det jeg har lyst til er å få tak i en rosa lysekrone, og kanskje en peis? Ja og så trenger jeg nye gardiner. De som jeg har på disse bildene hadde plutselig revnet i flere sømmer. Forstår ikke hvorfor. Snart starter loppemarkedsessongen. Jeg får se hva jeg finner.
De siste årene har vi vært gjennom en strømpriskrise her i landet. Prisen på elektrisk strøm som det kister rundt 12 øre å produsere har vi forbrukere måtte betale både 10, 20 og 30 ganger så mye for. Ja enkelte dager som julaften under middagslagingen og på de riktig kalde dagene kanskje enda mer enn det. Forklaringen er at vi skal ikke ha det noe bedre her enn på kontinentet. Og hvorfor skulle norske kraftselskap nøye med å selge strømmen sn på billigsalg til norske forbrukere når de kan få superprofitt nede i Europa?
Myndighetene har vist liten eller ingen interesse for å løse krisa. Men Støre i spissen har de bablet om markedskrefter så man nesten har fått inntrykk av at Støre kom rett fra et møte i Høyre eller NHO.
Når noen minner han på at han er statsminister for Arbeiderpartiet retter han seg opp i ryggen. Blir stiv i blikket og sier med alvorlig stemme; Det er krig i Europa! Så fortsetter han med å forsikre oss om at regjeringen selvsagt følger nøye med.
Det er en fattigdomskrise som bare vokser og vokser her i Norge. Matkøene vokser og flere og flere har ikke lenger råd til å beholde boligene sine. Renta og prisene stiger langt mer enn inntektene. Folk blir mer og mer desperate.
Støre og regjeringen følger nøye med. Men de kan ikke gripe inn. De kan ikke gi Norges Bank beskjed om å rette ned styringsrenta eller ta grep for å få ned den galopperende prisveksten.
Det er krig i Europa sier Statsministeren mens han forsikrer oss om at han følger utviklingen nøye.
Det virker som om ingen har forklart han at når han er regjeringssjef og statsminister forventes det av han at han forsøker å løse kriser som oppstår, ikke kun sitter å følger med som en ren tilskuer.
Nå er en ny krise på vei til å seile opp. På grunn av flom og litt uheldig værforhold tidligere på sommeren ble det er dårlig potetavling i fjor. Vi står derfor i fare for å gå tom for potetgull og pomes-frittes her i potetlandet Norge. Og endelig, endelig tar myndighetene grep. Med en krise som griper så inn i helgekosen til oss alle er det klart myndighetene må ta grep. Hva er vel gullrekka på fredagskvelden hvis man ikke har potetgull? Hvordan ville det bli hvis Norges befolkning ble nødt til å klare seg noen måneder uten pommes.frittes?
Landbruksdirektoratet har satt ned tollen på import av poteter slik at norske potetgullprodusenter kan få importere poteter billigere.
Det er bra myndighetene tar grep så ikke potetgullprisene stiger til himmels. Når det kommer til fredagskosen er det ikke så nøye med markedskreftene. Det er fit at myndighetene tar grep og løser potetgull-krisa.
Jeg skulle ønske de viste like mye handlekraft når det gjaldt fattigdomskrisa og strømpriskrisa også. Jeg tror de for ange opplever som langt verre kriser enn det å måtte klare seg uten potetgull noen fredagskvelder.
Jeg skal ikke klage på vinteren. Jeg skal ikke klage på vinteren. Jeg skal ikke klage på vinteren…..
I går skrev jeg optimistisk Kom mai du skjønne milde. Her om dagen hadde jeg nesten vårfornemmelser. Snøen smeltet, det var sol fra blå himmel og ja, riktig behagelig å ta turen til søppelkassa i bare inne-klær- Ja, med piggsko da. Piggsko må på skal en utenfor døra. Nå laver snøen ned igjen, og det har den gjort i hele dag. Store hvite flak.
Frodith ba oss forte oss å lage snøengler før snøen forsvant sånn i slutten av forrige uke. Jeg hastet liksom ikke med det. Å tro at snøen her skulle bli borte med et trylleslag virket for meg som litt vel optimistisk. Og som dere ser – her i hagen til Drømmehuset er det fremdeles nok av snø til engle-laging hvis noen skulle føle behov for det.
Som sagt, vi får stadig påfyll. Gamle Gubben Grå gikk ut for å starte snøfreseren nå. Jeg hører at han ikke er alene om det her i nabolaget.
Noen griner og sutrer i 6 mnd til det endelig er vår, mens me andre lever hver dag uansett vær.
Skriver Vibbedille der borte på Sola-kanten. Vel, Vibbedille, her på denne kanten av landet har vi vinter mer enn en uke av gangen. Vi har det gjerne fra november til langt ut i mars, kanskje enda lenger. Da er det lov å bli litt motløs og lei når snøen laver ned utenfor vinduet samtidig som man studerer bildene dine med bar mark, gras og grusveier fri for snø.
Jeg skal ikke klage over vinter og snø i januar. Jeg skal ikke klage over snøtunge graner og snøplogkanter. Jeg skal ikke klage over at utenandske trailere på sommerdekk sperrer veiene. Mon tro når Yngste Sønn kommer seg hjem fra jobb i dag. Han skal over Solihøgda. Å kjøre fra Oslo til Hønefoss en strekning som på en varm sommerdag med liten trafikk kan kjøres på en time kan fort ta både to og tre timer på slike dager som i dag. Spesielt på fredager hvor det og er mange som skal til fjells både i Valdres, Hallingdal og på Norefjell. Jeg skal ikke klage på snø og vinter, men send meg noen medfølende tanker når dere vandrer på snøfrie veier og studerer vissent gras og begynnende vårtegn.
Jeg har lenge hatt en følelse av at lokalavisa med jevne mellomrom sjekker hva denne kjerringa lirer av seg på blogg, men nå tror jeg det samme gjelder for de store mediehusene og. Det er helt greit. Jeg skriver i håp om at noen ønsker å lese skriveriene mine jeg. Blir ikke krenket om noen leser det jeg har skrevet og kommenterer det.
Grunnen til at jeg tror jeg er informasjonskilde for journalister også utenfor Ringerike er følgende; Her om dagen skrev jeg innlegget Har du hatt en bra helg, Jonas? Der anbefalte jeg journalister som skulle sjekke masteroppgaver til mulige og umulige ministre å sjekke Masteroppgaven til Trond Giske i tilfelle han skulle være aktuell som ny Forsknings- og Høyere utdanningsminister.
Nå ble det ikke noe ministerpost på Giske. Senterpartiet fant en professor ingen hadde hørt om, men som vist nok skal ha både masteroppgave og doktorgradsavhandling uten feil og mangler.
Likevel har noen i media tatt seg bryet med å sjekke masteroppgava til Trond Giske.
Eller, de har i det minste prøvd.
For Trond Giske sin masteroppgave er unntatt offentlighet. Det var Giske forutseende nok til å ordne allerede da han leverte den i fjor høst. Han skulle ikke ha noe av at noen så han i kortene, eller sjekket at kildehenvisningene var oppgitt korrekt.
Når en masteroppgave er unntatt offentlighet, eller båndlagt så kan ikke studiestedet utlevere oppgaven. Da må de som er interessert i oppgaven henvende seg til den som har skrevet den. Nettavisen har sendt en henvendelse til Giske om å få lese Masteroppgaven han leverte i statsvitenskap i fjor, men har ikke fått noe svar.
Jeg skal ikke kalle det urovekkende, eller påstå at det er feil i en masteroppgave ingen har fått lese. Men det må være lov å kalle det urovekkende og uklokt.
Da Giske gikk ut av Stortinget i 2021, søkte han Stortinget om etterlønn. Det ble innvilget og han mottok derfor etterlønn fra september 2021 til september 2022. I september 2022 bekreftet Giske til Aftenposten at han hadde søkt om etterlønn i ytterligere tre måneder for å fullføre mastergraden. Det er den maksimale rammen for hvor mye etterlønn en stortingsrepresentant kan motta. Også denne søknaden ble innvilget. Giske har altså hatt etterlønn i 15 måneder for å skrive en masteroppgave ingen får lese.
Vi som skattebetalere skal altså betale Giske nærmere 1,4 millioner slik at han får fullført masteroppgaven sin, og så skal vi ikke få innsyn i hva han har skrevet? Jeg synes det er en uklok beslutning.
Jeg er som skattebetaler litt opptatt av å vite hva skattepengene mine går til. Giske som liksom er en av de siste kjente Arbeiderparti-politikere med noenlunde kontakt med grasrota i partiet burde forstå at det ikke er det smarteste sjakktrekket å ikke vise folket oppgaven sin.
Husker dere i gode gamle dager da denne kjerringa turte å uttale seg om toppbloggeren. Hver dag kom kjerringa med sine små refleksjoner over hva toppbloggerne skrev på bloggen sin? Etter at hvem som var på topp sluttet å rullere og den samme kokken, enten han nå heter Tom eller Asbjørn, ble sittende på toppen i måneder og år måtte jeg slutte med det konseptet.
Det å ta en bestemt tekst og så “måtte” ta utgangspunkt i den for egne skriverier er for meg en form for hjernetrim. Samt det er en inspirasjonskilde til å finne tema å skrive om. Så i det siste har jeg forsiktig latt meg inspirere av den bloggeren som til en hver tid ligger foran meg på lista. Slik som jeg i går skrev innlegget Komme lokalavisa i forkjøpet. i går etter inspirasjon av innlegget til Geriatriks eller forrige dagen lot meg inspirere av Allans restaurant-besøk i Tyrkia til ¨skrive om mitt kafe-besøk i Hønefoss.
Vel, i dag er den hjernetrim-øvelsen å komme med et innlegg ut fra Nesfotballens tilbakeblikk på 2009 sesongens mest-skårende håndballspillere.
De som følger denne bloggen gjør neppe det for å få betraktninger om gamle håndballspillere langt nede i divisjonene. Selv kan jeg ikke tenke meg et kjedeligere tema enn håndball. Derfor blir det i dag et tilbakeblikk på 2009. Altså hele året. Hva skjedde egentlig da? Så her kommer litt mimring fra vår ikke alt for fjerne historie.
Jeg leser på Wikipedia at 8. januar var det opptøyer i Oslo som følge av konflikten mellom Israel og Gaza. Pro-israelske demonstranter ble angrepet av anti-israelske demonstranter, og opptøyer brøt ut og at politiet svarte med tåregass.
Noen ting forandrer seg ikke. I dag skal Palestinakomiteen, Rødt og Sosialistisk Ungdom ha demonstrasjon utenfor Teknologiparken i Kongsberg for å demonstrere om at våpen fra Kongsberg blir brukt i krigen mellom Palestina og Israel.
Barack Hussein Obama jr. ble den første afroamerikanske president i USA. Og fikk fredsprisen mest for ting han kanskje kom til å utføre enn for hva han vel egentlig fikk til.
Josef Fritzl blir dømt til livstid. Nå har jeg lest i avisen at han jobber for å bli løslatt. Fritzl sitter i dag i et fengsel for psykisk syke, men vil nå flyttes til en vanlig fengselscelle. Det kan bane vei for en løslatelse, skriver Kronen Zeitung. Så livstid vil i Østerrike si en 15 års tid.
Den 25. juni dette året ble Michael Jackson erklært død. Det husker jeg godt. Jeg har sjelden følt meg så skuffet.
Jeg hadde arbeidet nattevakt og lå og slumret i et folketomt hus. Radioen sto på og i min halvt sovende tilstand fikk jeg med meg at en eller annen mann på 50 år hadde dødd, og at dette liksom var den største nyhetssaken den gangen. Min slumrende hjerne fikk ikke tak i hvem, og hjernen begynte i mer eller mindre bevisst tilstand å finne ut hvem dette kunne være – og konkluderte med at det måtte være Jens Stoltenberg.
Når jeg våknet og fant ut at det bare var Mickael Jackson som hadde tatt kvelden følte jeg meg skuffet.
Ikke det at jeg ønsket Jens Stoltenberg død, men fordi jeg synes at Michael Jackson sin død ikke var noe å ha som hovedsak i nyhetssending etter nyhetssending.
Mulig andre vil mene at Michael Jackson var en viktigere person historisk sett enn Stoltenberg, men de om det.
Stein Erik Hagen flytter deler av familieformuen til Sveits for å unngå formuesskatt. Han var altså tidlig i gang med å snike seg unna å bidra til fellesskapet. Hagen har riktignok ikke selv flyttet til Sveits. Han har nøyd seg med å flytte familieselskapet, deler av formuen og datteren dit.
Joshua French og Tjostolv Moland blir dømt til døden i Kongo. Den ene døde der nede, den andre kom hjem til Norge som fri mann.
Det var stortingsvalg, og Jens Stoltenberg (som ikke døde i juni) kunne fortsette som statsminister i fire år til.
Gåte gjør come-back under kulturfestivalen UKA i Trondheim.
Nå, 15 år senere er de en del av MGP-sirkuset.
Den 28. oktober 2009 advarte Sentralbanksjef Svein Gjedrem om faren for hollandsk syke i forbindelse med Norges Banks rentehevning til 1,5 %. Nå ligger styringsrenta på 4.25%. Om vi har fått den hollandske syken eller en norsk mutasjon strides de lærde om.
Jeg er usikker på hva disse sykdommene er, men jeg forstår at det å satse alt på et kort, som for eksempel olje- og gass og dermed bygge ned all annen industri er dumt. Spesielt når man noen år senere bestemmer seg for å fase ut den samme olje- og gassindustrien.
Og når vi er inne på energi. Finland og Sverigegodkjenner byggingen av rørledningen Nord Stream i Østersjøen. Som de fleste av oss sikkert husker ble Nord Stream utsatt for sabotasje i 2022, og er så vidt jeg forstår i kke i bruk i dag.
Et annet prosjekt som ikke ble helt som forventet var saltkraftverket på Hurum som ble åpnet med pomp og prakt i november 2009. Kraftverket utnyttet osmose som oppstår når ferskvann og saltvann møtes atskilt av en membran. Saltvannet trekker ferskvann gjennom membranen, og trykkøkningen på saltvannssiden gir energi som anvendes til å produsere elektrisk kraft. Det ble beregnet at kommersiell drift kunne skje en gang mellom 2012 og 2015. Men dessverre kraftverket ble nedlagt i 2014. Statkraft brukte 260 millioner på prosjektet, men la det ned etter å ha matchet de beste analysene de hadde av fremtidig kostnadsnivå, med prisene i et nedadgående kraftmarked. Det er vanskelig å se at dette kommer til å bli konkurransedyktig i våre markeder leser jeg i en artikkel fra Teknisk Ukeblad.
Nå tror jeg ikke kraftmarkedet er nedadgående lenger, men analysene i 2014 forutså nok ikke krig i Europa og andre små ting. Mulig det er en ide’ å vurdere det saltkraftverket en gang til?
Vigrid ble lagt ned, leser jeg. Tross nedleggelse oppdateres nettsiden deres jevnlig. Det har den blitt helt til dags dato. Og Tore Tvedt, lederen, ble dømt for rasisme senest i fjor.
Lille Julaften var det rekord-snøfall med 89 centimeter falt i Hundseid, Vindafjord og kulderekord med −45.6 °C som ble målt i Folldal, Høres kjent ut med snø og kulde.
Etter denne lille gjennomgangen av året 2009 er jeg usikker på om verden har gått så mye fremover på de 15 årene, eller om vi mer stamper rundt på samme plass.
