Fjellet viste seg fra sin beste side i dag. Rimfrosten hadde farget alle trærne hvite. Det er rikelig med snø og himmelen var klar og vinterblå. Kan det bli vakrere?
Vi hadde satt opp fakkelbokser ved innkjørselen så de danske leietakerne lett skulle finne rett hytte. Veien ned til hytta var brøytet nesten helt med til grastustene, det samme var veien ned til utedoen langt nede i lia.
Ved inngangen ventet ei tent bålpanne og krakker med reinsdyrskinn. Bare å slå seg ned å nyte utsikten og den friske fjell-lufta.
Hytta var varm, og det brant lystelig på peisen. Tente stearinlys og pepperkaker på bordet ønsket velkommen. Sengene var ferdig oppredd, både til de to store og den lille jenta på armen til faren. De var sikkert slitne etter 12 timers kjøretur fra Danmark.
De fikk nøkkel og ble vist rundt i hytta. Så ga vi noen instruksjoner om stenging av hytta, ba de føle seg som hjemme og satte kursen hjemover. Håper de får en fin julefeiring.
Kokkejævel er fremdeles på topp. Forstå det den som kan. I dag skriver han om disse to plastnissene sine som lager julekort til moren sin. Uskyldig nok. Men Kokkejævel som fremdeles er i den der alderen hvor det er utrolig spennende med nakenhet lar selvfølgelig julekortet være en akt-tegning av en nisse. Kun i ført nisselue og fikenblad. Og dette skal jeg liksom sitte å kommentere en fjerde søndag i advent før kirketid. …
Jeg kjenner skuldrene senke seg. Det er alltid godt å komme til fjells, når man først har kommet opp. Vi har rydda og ordnet og gjort hytta klar for utleie. Røde julelys og et par nisser har vi og tatt med for å lage litt julestemning. Det skal ikke så mye til.
Nå har kvelden senket seg. Gamle Gubben Grå ligger på krakken og snorker. Charlie Chihuahua ligger foran peisen. Jeg sitter med et glass rødvin og leser aviser i skinnet fra stearinlysene. Har fylt opp den gamle bollen med potetgull. Jeg kjenner stresset forsvinne. Hjemme i Drømmehusetcer det fremdeles tusen ting som må ordnes før det blir jul. Har også noen gaver igjen som må fikses. Men får ikke gjort noe av det her oppe på fjellet, så det er bare å roe ned.
Den nye ovnen ble kjempefin. Så deilig at den endelig er montert, og ikke minst at det grønne monsteret av en jøtul nummer 4 er historie. Du hvor jeg hatet den ovnen.
I sted, da vi var ferdige med mesteparten av ryddinga satt vi ved bålpanna ute i den mørke desemberkvelden. Slikt gir ro i sjelen.
Begynner nesten å misunne den lille familien som skal feire jul her. Tror de kan få en fin opplevelse. Vi har gjort vårt til at de kan få en perfekt julefeiring.
Som om jeg ikke har noe annet å drive med sånn 3 dager før jul er jeg nå på vei til hytta på fjellet. Det virket som en god idé i september da vi avtalte å leie ut hytta i jula. Alt kunne jo fikses på forhånd så det bare var å overlevere nøkkelen, og med litt planlegging så var vi sikkert godt i rute, ja nærmest ferdig til jul hjemme i Drømmehuset. Ingen skal si noe annet enn at jeg et optimist!
Vi skulle dra tidlig. Men selvsagt ble klokka 10.30 før vi kom oss ut døra. Det er ikke min feil…. Humøret ble ikke noe bedre når Gamle Gubben Grå borte ved hovedveien svinger feil vei. Han må jo selvsagt fylle bensin, vindusspyleveske og kaffe.
Det regner. Er grått og trist. Vi snakker ikke så mye. Gamle Gubben Grå konsentrerer seg om kjøringa.
Første stopp er på Back Café på Hallingby. Kjøper med grovbrød, tyske honningkaker og kanelsnurrer. Ferske bakervarer lettet stemningen i bilen.
Da vi passerer Nes slutter det å regne. Oppover Begnadalen er det Winter-Wonderland. Grått, men skikkelig vinterstemning. Nok av snø.
Vi handler mat på Bagn før vi fortsetter oppover fjellet. Nå var det ordentlig vinter og hvite vinterveier. Skogen står tett med snøtunge graner. Vi kom opp uten problemer.
Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn var oppe å måkte på søndag, og selv om det var kommet noen cm nysnø var det enkelt å komme seg inn i hytta. Nå var det bare igjen å rydde og ordne til leietakerne kommer i morgen
Det er tre dager igjen til jul. Skulle tro jeg hadde annet å drive med enn å sitte her å kommentere utroskap-rykter om plastnissene til en kokk i Alta. Men siden klokka ikke er 7 ennå, resten av huset sover, og plastnissers kjærlighetsliv tydeligvis gir klikk lar jeg det stå til.
Kokkejævel er som dere alle skjønner fremdeles på topp. Og jeg krabbet med mine Homsenisser helt opp på en 48. plass. Plastnissers kjærlighetsliv er tydeligvis tingen.
Utroskap er ikke tingen. Ikke for plastnisser, og ikke for oss andre.
Det er ingen unnskyldning at det bare var en glipp med to fra skrubben etter litt for mye alkohol på årets julebord.
Plastnissen Alvin hos Kokkejævel har vært utro med to lettkledde oppvaskbørster, for de som ikke leser Kokkejævel sin blogg.
Det er heller ikke noe formidlende omstendighet at oppvaskbørstene var med på det, og til og med tok seg betalt. Utroskap er utroskap like fullt, og det å være horekunde er forbudt!
Og Kokken, setningen om at det må være bedre å selge kroppen sin enn å skrubbe skitten oppvask som du skrev 10. desember, synes du det er et flott signal å sende til dine fantastiske ansatte? Regner med at noen av de har tøffe dager i skrubben, nederst i kjøkken-hierarkiet i disse travle desemberdagene.
Plutselig kjenner jeg at tillitsvalgts-hjernen min trer inn, og jeg blir veldig opptatt av lønns- og arbeidsvilkår på et kjøkken i Alta. Jeg trenger seriøst ferie!
Tilbake til plastnissene.
Alf, kjæresten til Alvin, fant ut om utroskapen da han leste bloggen til Kokkejævel og så bildet fra 10. desember. Kokkejævel lå tydeligvis ikke på toppen da han postet det innlegget, for jeg har ikke lest det før i dag. Vel, det er altså Kokkejævel sin “feil” at Alf fant ut at Alvin har vært utro. Og Kokkejævel sier at han angrer nå på at han la ut det bildet av Alvin som hadde seg med to lettkledde oppvaskbørster. Det bør han. For det første. Spurte han oppvaskbørstene og Alvin om det var greit å dele bildet? Tviler sterkt.
Og hvis du, Kokkejævel, angrer så på at du delte det bildet, og dermed har ødelagt juleferien for Alf og Alvin. Hvorfor fortsetter du med å påstå at du er nesten helt sikker på at Alvin også har hatt seg med Bollemus flere ganger og også med Strikkenisse? Tror du det gjør situasjonen noe lettere for Alf at du setter ut rykter du ikke har belegg for. Hvor mange forhold har ikke blitt ødelagt av falske rykter og slarvekjerringer?
Nei, Kokkejævel. Du har helt rett. Du får ikke gjort noe for å hjelpe. Du har alt gjort mer enn nok. Det siste disse to plastnissene trenger nå er mer “hjelp” fra deg.
Det har vært en lang natt. Kroppen min var vond. Det tok tid før både Charlie Chihuahua og jeg fant en behagelig stilling. Klokka hadde passert midnatt med god margin før jeg sovna.
Kjøteren vekket oss etter et par timer med høylytt bjeffing. Jeg sparker til Gamle Gubben Grå som motvillig står opp, men ikke uten protester. Det samme gjentar seg en time etter det, og en halvtime etter det igjen. Ja, bortsett fra det med sparkinga. Jeg ligger helt rolig og later som jeg sover. Gubben står opp uten spark.
Den siste turen, rundt 3 om natta blir det månelyst på soverommet. Gamle Gubben Grå må kle på seg og ta med Kjøteren ut. Hunden vil ikke traske ute i hagen alene må vite. Gamle hunder er som kjerringer, veldig vrange. Charlie Chihuahua og jeg kryper sammen og ligger helt stille under dobbeldyna. Vi hører Kjøteren og Gamle Gubben Grå traske ut i vinternatta. Så sover vi et par timer til før vekkerklokka ringer 05.30.
Gamle Gubben Grå ligger på sofaen i stua når jeg står opp. Jeg lar han ligge i fred. Konsentrerer meg om å få opp Yngste Sønn og få kjørt han på jobb. Ute er det kuldegrader og regn.
Bilen er glasert. Veiene er glasert. Jeg definerer meg selv som kjerring. Liker kjerringkonseptet. Ergo kjører jeg bil som ei kjerring. I det minste på slikt føre.
Drar på jobb før å ta litt kontorarbeid som har hopet seg opp. Ønsker å ta juleferie med god samvittighet. Det er kanskje og greit å la Gamle Gubben Grå få en rolig start på dagen. Det blir fire timer foran Pcn. Men nå har jeg fått gått gjennom alle mail, arkivert og slettet. Planlagt møtevirksomheten de første to ukene i januar, fått tatt tak i et par ting som har ligget på vent og noe som har blitt litt glemt. Juleferien kan tas med god samvittighet. Det føles godt. 2020 kan begynne med nesten blanke ark.
Hjem og frokost. Eller lunsj. Høvdingen ringte. Han trengte noen til å ordne et par erend. “Noen” er gjerne meg.
Og plutselig ble jeg så utrolig sliten. Det er 4 dager til jul, jeg har så utrolig mye jeg gjerne skulle ha gjort for å skape en perfekt jul . Men for å få til det må jeg tilbringe litt tid i Drømmehjemmet. Ikke være i møter, ikke kjøre rundt på glatte veier, ikke traske rundt på kjøpesenter eller haste ut til Høvdingen. Jeg tar en time på øret, jeg sov vel knapt tre timer i natt. Tar en kjapp dusj og så er jeg klar til å sette i gang. Men så stressa at jeg ikke vet hvor jeg skal starte.
Så brøler vi litt til hverandre, Gamle Gubben Grå og jeg. Før vi setter oss ned og prøver sammen å danne oss et bilde av hva vi har igjen som MÅ gjøres for at det skal bli jul. Hva som bør gjøres slik at jeg får den jula jeg ønsker, og hva vi ikke behøver å prioritere og deler så på oppgavene. Og så tar Gamle Gubben Grå handlelista, lover å kjøre ut til Høvdingen og svinge innom polet etter ei flaske rødvin til helga.
Jeg lytter på radio og pakker inn julegaver. Skuldrene senker seg. Å pakke inn julegaver er jo i grunn ganske så koselig. Til de minste i slekta anstrenger jeg meg ikke så veldig med psour og pakkelapp. Er du 4 år eller snart 3 ofrer du sjelden innpakkinga en tanke. Da er alt fokus på spenningen med å se hva som er inni pakka. Men jenter som er i tenårene og gamle bestemødre kan fort ha litt større fokus på detaljer. Så da gjør jeg meg ner flid med papir, bånd og merkelapp. Da jeg skulle pakke inn gaven til familiens “hipster”, en ung mann i 20 årene med et visst engasjement for miljøet føltes det galt å gå for glansa papir. Så da ble det frem med gråpapiret. Gråpapiret ble dekorert med gamle reklamer jeg har klippet ut fra ukebladene jeg fikk tak i da jeg fikk en skatt Til-fra kappen lagde jeg av litt papp fra en av pakkene med til-fra lapper. Den ble skikkelig retro og gjenbruk så det holder.
Så ble det middag og et glass med litt rødt i. Det er tre dager igjen til jul. Jeg kommer nok i mål i år også – omtrent når det lysner av dag julaften morgen.
Jeg unner meg frokost på kafé i går. Syntes jeg fortjente det. Klokka nærmet seg 11. Jeg hadde vært oppe i over fem timer. Bistått et medlem i en samtale med en arbeidsgiver. Hender det føles godt å ha med tillitsvalgt. Snakket med leder om andre utfordringer når jeg først var på det sykehuset. Snakket og med vår nyvalgte tillitsvalgt der om tillitsvalgtsrollen, planer videre og litt sånn “bli kjent.” Har og kjøpt en julegave før jeg dumpa ned ved et kafebord for litt frokost.
Etterpå ble det endeløs trasking rundt på det store kjøpesenteret på leting etter de siste julegavene. Fant mange fine julegaver jeg håper mottakerne blir like fornøyd med som meg.
Da jeg var i bilen med ett lass med gaver oppdaget jeg at det hadde begynt å snø. Skikkelig snø med isende snøflak. Siden det var spådd mildvær og regn utover ettermiddagen, bestemte jeg meg for at resten av julegavene kunne kjøpes i Hønebyen og satte nesa hjemover.
Tok en tur nedom sentrum og kjøpesenteret da jeg kom til byen, og fikk unna en del flere gaver. Men plutselig sa ryggene stopp. Den gjør ofte det når jeg får trasket nok. Så når hvert skritt gjør vondt og alt du ønsker er å flate helt ut er det bare å sette kursen hjemover.
Hjemme var det bare å flate ut på sofaen under pelspleddet med Charlie Chihuahua som katteskinn på ryggen. Ryggen er vond, vond, vond. Kneet værker som besatt. Det er hovnet opp av all labbinga rundt i diverse kjøpesentere. I tillegg har det kommet et lite sår under kneskålen. Er det den løse pinnen som er på vei ut? Jeg bryr meg ikke akkurat nå. Jeg har bare vondt. Det er fyr på peisen, men jeg fryser.
Yngste Sønn kommer hjem. Har vært på langkjøring. Du veit sånn øving på forbikjøring. Sikkert gøy i det føret vi har nå, sludd, snø og travel juletrafikk.
En liten hvil gjør godt. Gamle Gubben Grå drar ned til Eldste Sønn for å hente Kjøteren. Eldste Sønn har lånt hunden tidligere i dag, og tatt sin gamle venn med ned til seg. Jeg vet Gubben handle mat. Jeg har ikke tenkt meg noe sted i dette været.
Gamle Gubben Grå hår ikke vært borte lenge før ytterdøra blir åpnet på ny og inn kommer Eldste Sønn og Kjøteren. Jeg synes Gamle Gubben Grå hår vært litt rask til han å være, men regner med at jeg har duppa av litt. Men nei, Eldste Sønn kunne opplyse at besøket ikke hadde vært kos. Kjøteren hadde ikke likt å kjøre heis, ikke funnet seg til ro i leiligheten og vist med hele seg at han bare ville hjem. I stedet for å ringe oss, hadde Eldste Sønn tatt med seg sin gamle venn, Kjøteren, og satt kursen hjem til oss til fots. Vi snakker her om 7 km med god stigning nesten hele veien, iskaldt regn som pisket som nålestikk og en Kjører på 17 år som vanligvis har nok med å tusle små runder rundt kvartalet.
Det hadde vært litt av en tur. Kjøteren hadde vært utslitt, og deler av strekningen hadde Eldste Sønn bært Kjøteren. Her snakker vi ikke om en liten chihuahua, men om en Australsk gjeterhund. Sliten sønn, og sliten hund. Kjøteren lå kliss våt rett ut i gangen og krabbet ikke opp i hundesenga før det hadde gått bortimot en time.
Vel, begge fikk varmen i seg og litt mat før Gamle Gubben Grå kjørte Eldste Sønn hjem senere på kvelden. Kjøteren fikk bli hjemme. Han ville ikke ut noe mer.
Kokkejævel hadde et innlegg her på onsdag om at han skulle gi seg mens han var på topp. (Selv om han på det tidspunktet ikke var på topp, men skjøvet helt ned på en tredje plass…) Slike utsagn gir selvsagt resultater, og i dag er han tilbake på toppen. Kokkejævel er god på overskrifter, for leser du det med liten tekst har han selvsagt ikke tenkt å gi seg med å blogge. Han kan ikke bare love tre innlegg hver dag.
Jeg lover ingenting, men har som mål å lage et innlegg hver dag. Helst to. Men jeg er jo bare på e 55. plass.
I dag er det nok en gang Rampenissen Alvin som er tema i Kokkejævel sitt innlegg. Alvin har fått besøk av kjæresten Alf som vist nok er fra Syria eller Gratangsbotten. Hvem bryr seg om opphavet til en plastnisse? Eller kjærlighetslivet for den saks skyld?
Det er helt sikkert noen som har bursdag i dag, men det er ikke denne kjerringa. Det er over 8 måneder til jeg fyller 54… Men Sophie Elise øverst på bloggtoppen hadde bursdag i går, fylte 25 år.
Høvdingen hadde også bursdag i går. Han fylte 89 år. Stua var full av barn, barnebarn og svigerbarn og selv om alle ikke var samlet, ikke alle som kan komme en onsdag ettermiddag midt i desember tror jeg han hadde en fin kveld.
På Sophie Elises blogg kan dere se en video om hvordan dere smører på dere selvbruningskremene hennes.
Jeg skal spare dere for en slik video av kjerringa, selv om det sikkert hadde gitt klikk. Men sorry, folkens. Jeg har ikke noe self-tan verken Glød Sophie Elise eller andre merker i huset. .
Ikke har jeg noe eget glødende kosmetikkmerke, eller andre produkter jeg kan kalle “mine”.
Så jeg laget et reklameinnlegg med brune fine ting jeg fant på nett. Klikk i vei, hvert klikk gir meg penger inn på konto – men først når det blir veldig mange av dem Hittil har jeg tjent ca 50 kroner på disse reklameinnleggene mine, men får ikke utbetaling før jeg runder 500 kroner. Så med den farten jeg har hatt til nå, vil jeg gå første utbetaling rundt november 2029.Blir fint å spe på pensjonen med
Eller, det kan jeg selvsagt ikke love. Det hender jeg ikke klarer å holde kommentarene mine for seg selv….
Men Sophie Elise lover oss at dette er hennes eneste kommentar om rumpa si, så får vi se hvor lenge det løftet holder… Jeg har i det minste håp om at dette innlegget skal få meg oppover fra min begredelige 56. plass. (Hva kan jeg egentlig forvente etter det underbukse-innlegget i går–?)
Først vil Sophie Elise referere tilbake til et innlegg hun hadde 16.oktober. Hun setter inn link, så jeg går inn for å se hva hu refererer til. Det er et innlegg som heter “rumpe-oppdatering”. Jeg vet at jeg har lest og kommentert det innlegget, det finner dere her (min rumpeoppdatering, altså. Sophie Elise sin får dere lete frem selv) Les gjerne det først, så kommer du raskt inn i saken.
Heslt skulle jeg ikke ha skrevet en dritt om rumpa til Sophie Elise etter det innlegget, fordi
1. Rumpa til Sophie Elise er like lite interessant som underbuksene til Kokkesnobben.
2. det er barnslig og fordummende. (I følge Sophie Elise) Jeg håper inderlig det ikke er barnslig å operere rumpa si. Jeg håper inderlig ingen foreldre får operert rumpa til ungene sine. At det er fordummende… jeg tror ikke man blir dummere av å operere rumpa si. Botoxen silikonen, fettet eller hva man nå bruker som fyllmasse siver nok ikke inn i hjernevevet. Jeg tror mer at man operere rumpa si fordi man er dum. (Dum og deilig).
Sophie Elise mener og at det er blitt gjort til en mye større sak enn det det er. (Jeg trodde det liksom var vitsen med sånn rumpeekstensjon. )
Jeg skjønner egentlig ikke at rumpa til Sophie Elise skal være så interessant som den faktisk er for mange. 140 kommentarer på det siste innlegget hennes. 75568 klikk! Jeg aksepterer at det gir mange klikk når jeg skriver om rumpa til Sophie Elise, selv om det sånn når man tenker gjennom det egentlig er helt uakseptabelt at rumpa til en ung kvinne skal være gjenstand for en så stor debatt – selv om hun har valgt å leve livet sitt i det offentlige og dele mye av livet sitt. Jeg er glad det ikke er rumpa mi.
Akkurat denne rumpeoperasjonen i L.A. , som hun i grunn har skrevet en del innlegg om, vil hun holde for seg selv. egentlig…
Sophie Elise mener at vi som dumper innom bloggen hennes ikke har gått av å vite detaljer om rumpeoperasjonen hennes. Vel, jeg har arbeidet snart tretti år i spesialisthelsetjenesten. Jeg tror ikke jeg ville ta direkte skade av en operasjonsbeskrivelse.
Selv om hun ikke vil dele alt forteller hun gledelig at hun dro til L.A. med et åpent sinn og åpen lommebok. Hun ville lytte til kirurgen og følge hans anbefalinger.
Det er ikke alltid jeg lytter til kirurger og andre leger jeg møter på min vei… Og det er ikke alltid alle leger lytter til mine anbefalinger. Jeg kan ha anbefalt et par å dra til et sted det er ganske varmt og utrivelig opp gjennom årene….. Men hvis legen har planer om å legge meg i narkose eller kutte i meg med kniv er jeg gjerne litt mer ydmyk.
En gang skulle en asistentlege på kirurgen som jeg hadde idioterklært noen dager tidligere fjerne en føflekk jeg hadde som det hadde gått betennelse i. Han var så nervøs at han mistet skalpell, arteriepinsett og tupfere på gulvet gang på gang. Sykepleieren som assisterte hadde sitt svare strev med å fylle opp med nytt utstyr. Likevel fikk jeg stafylokokker i såret og har et langt fra vakkert arr i dag.
Når det gjelder rumpa mi, så har jeg ikke flyttet på fett eller tatt BBL bare så det er sagt.
Nå tror jeg ikke folk spekulerer så veldig på hvordan kroppen min ser ut. Den er stor og den synes godt. Sånn er det med kroppen til Sophie Elise og. Ja, ikke at den er stor men den synes liksom likevel. Men samme hvor mye folk spekulerer vil hun ikke si noe om hva hun har gjort eller dele bilder… i teorien. Bare fortelle at hun har gått for det som gir det beste resultatet.
Jeg går i kjole hvis jeg vil. Det synes jeg alle bør få lov til. Er det noen som ønsker å ta screen-shot å forstørre rumpa mi ytterligere står de fritt til det, men jeg tror jeg vil anbefale en synstest. Rumpa mi burde synes godt nok.
Sophie Elise vil ikke være rumpe-jenta eller hun plastikk-kirurgi-jenta. Vel, jeg får si som Gamle-ordføreren så til meg “En får være som en er når en ikke blei som en sku” Passer bedre på Sophie Elise enn på meg. Jeg ble akkurat som jeg skulle. Ikke noe plastic-fantastic her.
Jeg mener ikke å promotere plastiske operasjoner, og det gjør jeg da heller ikke. Jeg mener ikke å romantikere det, det gjør jeg heller ikke. Og jeg har heller aldri fått sponset plastiske operasjoner. Bortsett fra da det offentlige betalte for at jeg fikk operert bort et stygt arr etter hjerteoperasjon. Jeg mener at en skal få leve det livet en selv ønsker. Og jeg er for lengst ferdig med å leve slik alle andre ønsker jeg skal leve. Sluttet med det i 1985 da jeg slutta på gymnaset. Jeg kommer til å legge ut bilder av meg selv, selv om jeg ikke ser ut som Sophie Elise. Og jeg driter i hva ungdommen måtte mene om det.
Jeg har aldri påstått at jeg er normal, men jeg er i det minste naturlig. Nå skal jeg slutte dette innlegget med å gratulere Sophie Elise med 25 års dagen. Håper du koser deg masse. Håper du forstår at mange av de som kritiserer deg er misunnelige på deg. Kanskje ikke for utseende ditt, men for suksessen din. Ha en fin bursdag.
