kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Jeg er ei gammal kjerring som ikke forstår stort av slik verden fungerer i dag.  Ikke rart jeg har ramla helt ut av bloggtopplista.  I går var det Isabell Raad og hennes flytende frokost jeg ikke hadde hørt om, og som førte til undring. I dag er det Sofie Karlstad som troner på bloggtopplsta. Og også hennes innlegg fører til undring hos denne kjerringa her.

Sofie har flyttet til Oslo og leier leilighet og har blitt samboer med en kjekkas hun traff da hun var med på Paradise Hotell. Jeg ser ikke på PH, men etter hva jeg har forstått så fant de to tonen der inne, hadde sex, og ble sett på som et par. Nå er de ute av PH-bobla, og har flytt sammen. Så langt henger jeg med. Ungdommen finner hverandre.

Men så ramler jeg litt av lasset.
For Sofie hevder hardnakket at de ikke er kjærester.  Ikke det at de er “ute på markedet”, som Sofie uttrykker det.  Men de har ingen “formell status” ennå.
Det var her jeg ramla av.   For når ble “kjærester” eller “sammen” en “formell status”?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

OK, jeg husker på ungdomsskolen, at det “sammen med2 var en slags formell greie.  Ei eller helst to fnisende venninner gikk bort til en gutt, og spurte fnisende om denne gutten ville “være sammen” med ei tredje venninne som sto pionrød i andre delen av skolegården og ventet spent på svar.
Jeg hadde ei venninne på den tiden som var uhelbredelig forelska i den kjekkeste gutten på hele skolen.  Jeg spurte han sånn ca annen hver måned i to år om han ville være sammen med henne. Svaret var alltid negativt. .

Han jeg en kort tid var sammen med på ungdomsskolen var alt annet enn skolens kjekkas. Men han hadde baller nok (eller ingen kammerater han stolte nok på) til å rødmende spørre meg selv om vi skulle bli sammen.

Vel nok mimring om uskyldig kjærlighet.
Jeg trodde Paradise Hotell deltakere var vokst fra den pur unge ungdomsforelskelsen. Og når vi ble eldre, da ble vi da bare sammen, ble kjærester  uten så mange store formelle ritualer.

Jeg synes en av mine kjærester i den tiden, oppsummerte det greit. Vi to hadde hengt masse sammen de siste månedene.  Det var kino, restauranter og late kvelder sammen flere ganger i uka. Vi snakket sammen daglig på telefon og var utrolig glade i hverandre. “Alle tror vi er kjærester, så da er vi vel det.”

Isabell argumenterer med at de ikke er sammen, ikke kjærester fordi de bare har hengt sammen i to måneder utenfor PH-bobla.
Jeg forstår at det liksom blir en ny start på forholdet utenfor PH-bobla.  Og at man lever litt i en konstruert boble inne i PH.  At verden, og følelsene fort kan fortone seg annerledes når man er tilbake i hverdagen og i det virkelige livet.
Men når hun stiller det retoriske spørsmålet; “Hvor mange av dere blir sammen etter bare to måneders dating? ” da rister jeg uforstående på hodet igjen.

“Måtte vi date hverandre i to måneder før vi ble kjærester?”  spør jeg Gamle Gubben Grå som sitter på andre enden av bordet med kaffekoppen sin.  Han ser litt trøtt på meg.  Spoler tiden tilbake i hjernevinningene, og plutselig når smilet øynene og smilerynkene jeg er så glad i dukker opp i det litt morgen-trøtte ansiktet til Gubben. “Nei, det måtte vi ikke!” sier han med ettertrykk, og det lyser kjærlighet ut av øynene hans.
Jeg er litt bedre på datoer og begivenheter og spoler også tiden tilbake i hodet.   Etter at Gamle Gubben Grå og jeg hadde datet hverandre i to måneder var det nok ingen i vår omgangskrets som var i tvil om at vi var kjærester og et par. Vi var så glødende forelsket at vi vel knapt hadde bakkekontakt.  Etter ca to måneder var Gubben med hjem til gården til mine foreldre for å hilse på familien min, og jeg var med til Hagebyen og hilste på Gubben sine foreldre. Vi var helt klart et par.
Etter fem måneder fant vi ut at vi skulle bli foreldre Datteren var på vei. Da hadde jeg begynt på jobben på Ringerike, og flytt til Hønefoss.  Etter 9 måneder flyttet  Gamle Gubben Grå opp til meg. Sa opp hybelen i Oslo, og begynte å pendle. Etter et år forlovet vi oss, og et par måneder senere ble vi en familie.  Vi hadde ikke så mye tid til å analysere og vurdere forholdet, vi bare var forelsket, elsket hverandre, og lot det utvikle seg derfra.
Nå har vi vært kjærester i snart 30 år.

For Sofie er det å være sammen, være kjærester hellig.
Den er grei. Det har jeg full respekt for. (Selv om jeg er litt usikker på hva hun legger i ordet “hellig”.)
Men det å ha sex med, jeg holdt på å si Gud og hver mann, det har hun ikke noe problem med. Burde ikke det å ha sex være mer hellig enn det å være kjærester? Jeg vet jeg sikkert høres veldig moralsk og gammeldags ut nå.  Men er det å ha sex noe du gjør med “hvem som helst”, mens det å være kjærester er forbeholdt de få?
Jeg skal ikke hevde at jeg mener man skal vente til man er gift med å ha sex. Jeg fikk mitt første barn i 91 og giftet meg i 94..Men jeg mener at det å ha sex og det å være kjærester henger sammen.
Det er sikket jeg som er gammeldags.

Nok en gang tenker jeg at jeg er glad jeg ikke er ung i dag. Det virker så komplisert.  Nå var ungdomstiden full av intriger, kjærlighet, kjærlighetssorg, tanker på hva andre mener, tenker, tror og mer enn nok av følelser og drama også når vi var unge.  Men det virker så utrolig komplisert nå for tiden.

Man lærer utrolig mye av å følge med på disse toppbloggerne. Ta Isabell Raad som eksempel. Hun troner jo fremdeles på bloggtoppen. I dag skriver hun om “Floating Breakfast” flytende frokost. Jeg har aldri hørt om begrepet, men det er som hun sier helt klart veldig instagramvennlig.

Oppglødd viser jeg bildene til Gamle Gubben Grå som sitter halvtrøtt ved spisebordet med dagens første kaffekopp. “Vi må prøve sånn flytende frokost.” sier jeg ivrig. Og viser han bildene av Isabell Raad og frokostbrettet som flyter rundt i bassenget der nede i Bali. “Det ville helt klart gjort seg på bloggen min!”

Gamle Gubben Grå studerer bildene lenge og vell. Som jeg har skrevet før lurer jeg på om Gubben begynner å bli litt senil. Hvor lenge må man studere bilder av Isabell Raad i kledd bikini ute i et svømmebasseng sammen med et flytende frokostbrett med to tallerkener med speilegg, et par glass med juice og to kaffekopper for å catche poenget med flytende frokost?

Til slutt dytter han pc’n tilbake til meg “Vi har ikke noe badebasseng” sier han tørt. “Godt å vite” tenker jeg. “Da er det ikke et badebasseng gjemt i garasjen” (Les om garasjen vår her)  Samtidig er jeg litt oppgitt over at Gubben til tross for alle årene sammen med meg har så lite fantasi og imprivisasjonsevne. “Hva med det skogstjeærnet vi var ved i går” sier jeg. Positiv og løsningsorientert som alltid. “Eller vi kan ta frokosten nede på stranda når vi kjører gutta ut til Høvdingen” Jeg er blitt ivrig nå. “Vi bruker den gule balja på terrassen som brett!”

Gamle Gubben Grå studerer meg nøye. Han sa ikke noe. Guttene var klare for avreise. Jeg heftet meg ikke med å pakke ned frokost eller balje. Det var noe med blikket til Gubben…

Men sommeren er ennå ung. Kanskje blir det Floating Breakfast i løpet av sommeren… Ja hvis det å spise speilegg iført badedrakt midt ute i Steinsfjorden egentlig er noe å trakte etter…

I dag fyller Gamle Gubben Grå år. 56 får å være nøyaktig. Så i dag tenkte jeg å ta litt ekstra vare på Gubben.

Jeg tok meg av morgenturene med hundene og serverte kaffe så fort han kom tuslende i pysjamasen. Avisen hadde jeg hentet da jeg luftet hundene. Alt som trengtes til en fin start på dagen.

Ut på formiddagen pakket jeg ryggsekken med kaffe og boller og ba Gamle Gubben Grå med meg på tur.

Det var kaldt men lettskyet da jeg pakket sekken, men vi hadde ikke kjørt mange kilometerne før vi så at det skyet til og ble i grunn temmelig grått. Jo lengre vi kjørte, jo gråere ble det. Ved Veme begynte det å snudde og snøen hadde lagt seg på plener og i grøftekanter.

Da vi kom opp til de store skoger, og målet for turen, Brekkebygda, var det opphold, men det lå tydelig snø på bakken. Men er man på tur så er man på tur.

Vi tente bål i bålplassen i gapahuken og lekte med hundene før det ble tid for kaffe og boller. Både to- og firbente koste seg, og snøen forsvant.  Det skyldtes ikke minst tassing fra glade hundepoter.

Været ble bare bedre og bedre, og snart var det sol og blå himmel. Tobby tok seg et par bad, men også Charlie Chihuahua nøyde seg med å drikke litt vann.

Det var en fin formidag, men vi måtte forlate de store skoger og sette snutene hjemover. Jeg hadde avtalt å hente Eldste Sønn på jobben.  Han hadde lyst til å komme hjem og overraske Gamle Gubben Grå med tacomidag på fødselsdagen.

Datteren vår på jobb, men snart satt vi andre fire benket rundt spisebordet og koste oss. Og jeg koste meg nok like mye som Gamle Gubben Grå.  Det er så kos når huset fylles med liv.

Niks. Jeg er ikke i Amsterdam. – og ikke tror jeg Amsterdam er paradis heller.
Jeg er på100 plass på bloggtopplista, og bildet er liksom bare for å vekke en viss interesse. Må jo få noen klikk så jeg ikke ramler helt ut av lista.

Det er Isabell Raad på 1. plass som er i paradis. Hun er jo i Bali akkurat nå, og har forflyttet seg fra en fantastisk villa med apekatter til en ny og enda mer fantastisk villa.  Antakelig kommer hun til å forbli der en stund, for hun skriver at hun aldri vil reise hjem.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har aldri vært i Bali.
Men jeg var en tur i Drammen i går. På møter.
Drammen er ok, men ikke paradis.

I dag skal jeg bare være hjemme – nesten.
Har et par kjøreoppdrag for ungene.
Kurvstolene  står på trammen. Kurvgyngestolen på terrassen
Tror Gamle Gubben Grå også skal være hjemme i dag. Eldste Sønn kommer en tur hjem i ettermiddag.
JEG er i paradis

I går var jeg “Røde Brit”. Jeg fartet rundt, deltok, snakket med folk, var engasjert og sprudlende.  Levde.
Jeg hadde en fantastisk dag i går. I går var jeg meg, engasjert og levende.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I dag er jeg bare sliten. Utroligsliten.
Jeg haler meg opp av senga.  Gjør de vanlige morgenritualene, men alt går som i sirup. Ingen ting går på autopilot. Alter bare så utrolig tungt. Kroppen virker ikke.
Kjører Yngste Sønn på jobb, og fortsetter til Drammen. Torsdag og møtedag.Skal jeg fungere i tillitsvalgtsdelen av stillingen min bør jeg møte opp når ledelsen kaller inn til møter. Musklene er spente og kroppen stiv, reaksjon på stress, og det er fysisk ubehagelig.

Fremme i Drammen bøtter jeg ned på med kaffe, men våkner ikke.
Er lett irritabel, og forsøker å holde kjeft. Vet at i dag klarer jeg ikke å  bidra så veldig konstruktivt. Kjenner det meste irriterer meg.
En plansje over et prosjekt. Hvem som sitter i prosjektgruppa i arbeidsgruppene, i styringsgruppa, osv fyller skjermen. “Hva er det egentlig vi driver med?” tenker jeg.  En endeløs rekke av prosjekter, av prosjektgrupper og arbeidsgrupper.  En endeløs strøm av møter. Hva fører det egentlig til?”  Men jeg sier ingen ting. Klarer å besinne meg, selv om hjernen tenker flukt.  Vet at det ikke er i dag jeg bør ta slike evalueringer.
Andre møter er mer konkrete.  Tanken på flukt blir mindre. Klarer å komme med et par konstruktive innspill.  Bøtter ned på med mer kaffe.

Endelig er arbeidsdagen over.
Tar meg god tid hjem. Ingen grunn til å stresse. Stopper og tar en god pause.  Power Nap. Bedre enn å sovne bak rattet.

Hjem.
Sofa og pelspledd. Hver minste lyd gjør vondt. Alle musklene er spent. Føler at jeg ligger tjue centimeter over sofaen. Det tar nesten en time før jeg klarer å slappe ordentlig av, krølle meg sammen og sovne der under pelspleddet. Sover to timer før jeg langsomt våkner litt. Tar en dusj og starter på å lage middag.

I går var jeg Røde Brit, engasjert og levende. I dag er jeg bare sliten

Hei fininger!
Stikker bare innom for å si at hvis du klikker innom Isabell Raad på toppen av bloggtopplista får du  20% på hele Nelly, og da får Isabell litt mer penger å feriere for der nede i Bali. (Ja, hvis du handler på Nelly går jeg ut i fra?)

Jeg har ingen sponsorer selv om jeg er på 92. plass. Så jeg får dra til Drammen og arbeide litt så jeg og får penger inn på konto

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

“Banevokterne” noen ildsjeler som arbeider for at Ringeriksbanen skal bli en realitet hadde innbudt til debatt på Kooperativen, og det ble virkelig stinn brakke!  Rødt var også her godt representert.
Først innledet en som arbeider med “fellesprosjektet” som er prosjektet som arbeider med å få gjennomført  Ringeriksbanen og nye E16 fra Solihøgda til  Hønefoss.  Knut… het han.  Han kom med en viktig opplysning. Det var ikke avgjørende for prosjektet at byplanen blir vedtatt før valget. Det var viktigere med god involvering.
Så var det Arne Nævra , SV og Buskerud sin representant i samferdsel-komiteen på Stortinget. Arne Nævra var flink til å tale, også han kom med gode innspill til debatten.

Så var det et panel av ungdomspolitikere som snakket om hva de som ungdommer synes er viktig for at de skal bli boende i distriktet. Det virker som om ungdommen og Rødt ser ganske likt på mye.  De vil ha grønne lunger, er ikke så opptatt av høyhus og vil bevare småby-preget.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Til slutt fikk de tre ordførerkandidatene debattere.  Det kom vel ikke så mye nytt og revolusjonerende  frem i den debatten, og ikke alle svarene ble jeg klok på.

En lang og engasjerendedag er nå over.

Ikke en 1. Mai uten tog. I år gikk jeg under parolen “BEVAR HØNEFOSS SKOLE”   Der gikk jeg ikke alene.
Det å beholde byskolen er blitt en kampsak mange stiller seg bak, ikke minst barn og foreldre ved Hønefoss skole.
Men også mange andre, vi opplevde og at publikum langs ruta klappet når Hønefoss Skole parolen kom.  Det var gøy!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi var mange fra Rødt i toget. Og også parolen “Hønefoss for innbyggerne, ikke utbyggerne” fikk også bra omtale i lokalavisen.

I år gikk også Gamle Gubben Grå i 1. Mai tog for første gang. Han gikk under en parole om sikre arbeidsplasser.
Jeg er så stolt av han.

Det er klart Røde Brit, komunistspira, heller burde vært ved Russergrava enn i Lunner kirke. Men Gamle Gubben Grå var ved Russergrava. Med sin historieinteresse er det en markering han gjerne deltar på. Han hadde til og med trukket i blåfrossen! Så kanskje jeg kan si at jeg hadde stand-in? Jeg hadde tenkt å rekke begge deler, men da måtte jeg hatt helikopter, eller han Kjell vært litt mindre taletrengt. De sløyfer liksom ikke velsignelsen eller Fadervår i kirken selv om prekenen har blitt litt lang og man ligger bak skjemaet.

Vel, jeg trives i kirken. Det var en fin tale/preken. Og det var sikkert nok av røde mennesker ved Russergrava.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Gamle Gubben Grå og jeg møttes hjemme. Tok en prat og en kaffekopp i kurvstolene på trammen før vi var klare for neste post

De siste fire årene har man på Ringerike hatt 1.Mai hatt en tradisjon med gudstjeneste i Lunner kirke på 1. Mai. Og det litt spesielle er at det er ordføreren, han Kjell, som holder preken. Han Kjell er fra Arbeiderpartiet og så vidt jeg har forstått ikke en som regner seg som personlig kristen. Selv om jeg regner med at han lærte å ha respekt for kjerka da han vokste opp på Blyberghaugen, og han er sikkert både døpt og konfirmert.

Lunner kirke ligger på Sokna, som er to mil vest for Hønefoss. Så det er litt reisevei. Jeg kjenner veien godt. Kjørte strekningen så og si daglig i 10 år da vi bodde på Krøderen, og selv om nyveien korter ned tiden Hønefoss Veme, skjønte jeg raskt at jeg hadde bare akkurat med tid der jeg freste oppover.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men jeg rakk det. Skrensa inn på parkeringsplassen 2 minutter på 11, og nådde våpenhuset likt med at prossesjonen gikk inn i kirkerommet. Snek meg inn bak dem, og fant en plass på en av de bakre benkene.  Nikket blidt til et par på benkeraden foran. En pensjonert tillitsvalgtskollega som både har vært forbilde og samarbeidspartner i mange år.

Det var en fin gudstjeneste. Jeg liker presten i Lunner. Han har en uhøytydelig og folkelig stil. Hørte han i fjor og, da Gamle Gubben Grå og jeg tok turen til Sokna 1.Mai.  Egentlig dro vi da for å høre han Kjell, men han var syk i fjor.  “Wanna-be-ordførerdama” hadde vært stand-in for ordføreren ved bautaen i parken i fjor, men hun dukket ikke opp på Sokna.

Vel i år var Ordføreren på plass. Så etter forbønn tekstlesing, noen salmer og vakker korsang fra Ringerikes Mannskor var det tid for preken. I dag var han Kjell en god taler, og jeg tok meg flere ganger i å tenke for en klok mann han egentlig er.  Han snakket om at når man sier at penger ikke er viktig, så skal man snakke med de som sitter nederst ved bordet, de som har minst  For de vet hvor mye penger betyr. Han sa at det å gå på tiltak fra NAV, prosjekter eller kurs ikke var arbeid som ga følelsen av å bidra. Selv om man forsvant fra ledighetsstatistikken. At man måtte satse på stabile, varige arbeidsplasser. At selv om Norge er et av verdens rikeste land, finnes det fattige her og. At det er flere hundre barn på Ringerike som lever under fattigdomsgrensa. Han så utrolig mye fint og klokt. Jeg husker ikke alt her.

Han sa så mye fint og klokt at da gudstjenesten (endelig) var over, så lå jeg en halv time bak skjemaet.  Vel, da måtte neste punkt på programmet mitt strykes, for jeg skulle vært på Russergrava ved kirkegården i Haug.