I dag leste jeg en artikkel i Aftenposten fra jeg tror det var forrige helg. Jeg ligger ofte litt på etterskudd med avislesinga. Men denne artikkelen viser så utrolig godt hvorfor jeg vil verne om velferdsstaten og et samfunn med små forskjeller.
Historien er sann. Den er fra i år, altså vår tid. Og den er fra vårt naboland Russland.
I Russland bor det en norsk familie. Jeg mener det var Aftenpostens korrespondent i landet. Kvinnen i familien og hushjelpen deres er omtrent jevngamle, i midten av trettiåra. De blir begge to smittet med koronaviruset, antakelig av hverandre, for de ble syke omtrent samtidig.
Men der stopper likheten.
For mens den norske kvinnen en måned senere ikke har hatt feber, kun hoste og mistet smak- og luktesansen har hushjelpen akkurat blitt skrevet ut av sykehus med permanent skade på lungene.
Den norske familien gjorde det enkelt. De bestilte hjemmebesøk fra det mest anerkjente medisinske senteret. De tok koronatest av familien. For begge foreldrene var de positive. Sønnen testet negativt. Legen på hjemmebesøk tok og blodprøver for å sjekke om de hadde forhøyede verdier på andre prøver. Så fikk de en lang liste med medisiner og vitaminer de skulle ta. Regninga kom på 12.000 kroner, som selvsagt blir dekket av forsikringen. Null stress.
Hushjelpen tok ikke kontakt med helsevesenet. Hun gikk på jobb. Hun er gjestearbeider fra Ukraina. Frem til hun får russisk statsborgerskap må hun betale for den helsehjelpen som er gratis for russere. Hun tok seg ikke råd til å ta den billigste koronatesten på 200 kroner. Ikke trodde hun det var covid-19 hun hadde heller. Så hun vandret rundt på byens apoteker med 39 i feber på leiting etter antibiotika.
Når den norske familien endelig fikk overtalt hushjelpen til å la seg hente av en offentlig ambulanse og bli kjørt til ett av de omgjorte sykehusene for korona-pasienter hadde hun store problemer med å puste. Det viste seg at hun hadde dobbeltsidig lungebetennelse og hadde behov for oksygentilførsel.
Hushjelpen hadde ikke råd til å la være å gå på jobb. Det er når jeg hører slike historier jeg er så glad for at jeg bor i en velferdsstat hvor vi får full lønn, også når vi er syke. Også i Norge finnes det arbeidstakere som ikke har råd til å gå glipp av en dagslønn.
Hushjelpen trodde og at helsehjelpen ville være svært dyr og at sannsynligheten for at hun i tillegg måtte betale bestikkelser til ambulansepersonellet og andre underbetalte helsearbeidere for å få behandling. Det hadde hun erfart når hun hadde trengt helsehjelp tidligere.
Hushjelpen fikk gratis behandling denne gangen. Moskvas myndigheter har gjort unntak for gjestearbeidere dom blir alvorlig syke med covid-19. Ikke måtte hun betale bestikkelser heller. Hun fikk oksygenbehandling et par uker.
Hun kommet til å overleve, men lungefunksjonen er redusert med 60%. Hun kan ikke arbeide på lang tid. Mest trolig vil hun ha varig nedsatt arbeidsevne.
Viruset gjør kanskje ikke forskjell på fattig og rik, men likevel rammer den de fattige hardest. De har ikke råd til å være syke, ikke råd til behandling og ikke tillit til at de får nødvendig helsehjelp hvis de oppsøker helsevesenet.
Noen ønsker at helsevesenet i Norge også skal utvikle seg i denne retningen. Sykelønn er under stort press. Høyre vil innføre fritt brukervalg som i praksis legger markedet, altså helsevesenet, åpent for private tilbydere. Privste tilbydere som kan selge tilleggstjenester til de som trenger det – og har råd til det. Allerede i dag kan man ved de private røntgeninstituttene få MR-undersøkelse på dagen hvis du betaler selv, mens det er flere ukers ventetid på en undersøkelse betalt av det offentlige.
Rødt ønsker å reversere denne utviklingen. Vi ønsker oss ikke et todelt helsevesen. Vi ønsker oss et samfunn med små forskjeller.