I innlegge “Hvordan går det med deg?”  skrev jeg i går at jeg håpet at de nye tablettene til Kokkejævel skulle virke.  Bakgrunnen for det ønsket var at jeg er litt lei av å skrive innlegg om smerter.   Men ønsker jeg virkelig det? Sutre-innlegg gir lesere. Kokkejævel er fremdeles på bloggtoppen, og jeg avanserte fra plass nummer 34 til plass nummer 27. Så når jeg nå ser at tablettene til Kokkejævel overhode ikke virker slik han ønsker, skal jeg da bli lykkelig fordi nok et syteinnlegg antakelig vil gjøre underverker for min vandring oppover på blogglista?  Litt usikker, men jeg har i det minste medfølelse med Kokkejævel. Vond rygg er ….relativt altoppslukende.

Vidundermiddelet Kokkejævel hadde så troen på heter Neurontin.  Når jeg leser meg opp på det legemiddelet i Felleskatalogen blir jeg litt forundret over at det er det middelet vikarlegen har skrevet ut. Jeg kan se at det kan ha virkning på neuropati i foten, middelet brukes ved perifer nevropatiske smerter..  Men jeg har forstått det som om smertene i foten til Kokkejævel var forårsaket av prolapset i ryggen.  Altså isjias-smerter som stråler nedover benet og ut i foten, og ikke først og fremst smerter bare i foten, som f.eks. ved diabetisk nevropati.
Jeg må understreke at jeg ikke er lege, at jeg selvsagt ikke har undersøkt kokken, og at jeg kjenner legemiddelet kun fra omtalen i  Felleskatalogen. Men jeg kan ikke se at middelet vil gi lindring for smerter i ryggen, derimot er ryggsmerter en relativt vanlig bivirkning. Ta med deg en utskrift av Felleskatalogen og ta en ordentlig prat med legen, du Kokkejævel.  For det legemiddelet bør ha ønsket virkning hvis du skal putte det i deg.  Det har relativt mange bivirkninger.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Den beste behandlingen for prolaps får du hos en terapeut.  Fysioterapeut, Manuellterapeut, kiropraktor eller lignende.
Jeg er, som alle vet et menneske som ikke trener. Jeg går tur med hunder. Jeg beveger meg. Jeg bruker kroppen min. Men jeg har ikke trent siden siste gymtime på Tinius Olsen skole en gang i juni 87.   Jeg er altså ikke et slikt menneske som tror trening og sunt kosthold kan fikse det meste.  Jeg er i utgangspunktet en anti-trener.
Men har man skiveprolaps og smertene er uutholdelige, ja da prøver man ALT! Også ting man i utgangspunktet ikke har lyst til eller tro på. Min redning da jeg hadde prolaps var trening og behandling hos en manuellterapeut.
Jeg kan ikke huske å ha lest noe om fysikalsk behandling eller trening i innleggene til Kokkejævel.  Kanskje han skulle prøve det? Det skader ikke.

En ting til Kokkejævel må få seg er tålmodighet.  Et prolaps går vanligvis tilbake av seg selv, og jo større prolapset er, jo større er sannsynligheten for at det vil gå tilbake.  Smertelindring, fysioterapi og trening.  Og ta seg en pause på sofaen i ny og ne. Det er løsningen.  Min terapeut sa til meg at jeg ikke skulle gå, ikke stå ikke ligge  og ikke sitte.  Når jeg så spurte hva jeg burde gjøre, fikk jeg beskjed om å veksle mellom å gå, stå, ligge og sitte.  altså ikke være i ro lenge, men veksle mellom å gå, stå, ligge og sitte.  For meg er det som gir mest smerter det å sitte eller stå lenge.

Litt stor interesse for ryggsmerter og Kokkejævel i dag.  Skyldes sikkert at jeg kjenner min egen rygg utrolig godt i dag.  Kjente den godt da jeg kom hjem fra jobb på tirsdag, og den ble ikke bedre av å løfte på det bordet du kan lese om her.

Jeg har og stor medfølelse med Kokkejævel som må klare seg uten telefon.  Dumt å glemme den på utebordet under tidenes regnvær.  Men noen ganger når man sitter ute, er det fort gjort å glemme.
jeg har jo heller ikke min egen  telefon for tiden, men en lånetelefon. Det kan du lese om i disse to innleggene, hvis du skulle ha gått glipp av de. Hva skjedde egentlig med mobilen min og  Oppdatering på telefonen min

Til tross for alt det negative, alt det svarte og triste som omkranser Kokkejævel, har firmaet hans omsetningsrekord.   Fint for han,.  Vi som arbeider i helsevesenet kan forvente oss at alt vi får i årets lønnsoppgjør er enda mer applaus.

Og dermed er jeg i rett modus til en kontordag som tillitsvalgt.

Vi snakkes

I dag har jeg “kontordag” så da tar jeg litt “gjemmekontor” og blir med Gamle Gubben Grå på nye eventyr. Jeg jobbet jo som tillitsvalgt en dag i ferien. Den avspasserer jeg i dag.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

“Jeg fant, jeg fant!” sa Askeladden. Og her om dagen fant jeg et bord som skulle gis bort på Finn som ville være perfekt på terrassen på hytta. Heldige vi fikk det. Så i dag går ferden for å hente det på Nesbyen og kjøre bordet til Valdres.

Det er en kjent sak at Gamle Gubben Grå ikke lengre hører som en ungdom. Så når han skulle plotte inn på GPSen den adressen han trodde selgeren hadde sagt var det ikke noe sted med den adressen  Hva gjør Gubben da? Jo han plotter inn noe som ligner… Det var ikke riktig sted. Og kjerringa ble ikke så veldig imponert. Men vi fant nå frem til slutt.

Hytta hvor vi hentet bordet var et slikt eventyrsted med flere lafta bygninger på et stort hyttetun omkranset av en skigard og stor port. Og nå skulle eventyrbordet bli vårt!

Ferden videre fra Nesbyen gikk opp til Gol og videre over fjellet til Bagn. Vi stoppet på Ellingseter for å la Charlie Chihuahua få bevege seg litt. Da lot vi oss også friste med hver vår store porsjon rømmegrøt.

Hvis noen lurer så er slike villmarksmøbler tunge. Veldig tunge. Gamle Gubben Grå er veldig sterk, men det er ikke jeg. Og på hytta er det et stykke i litt ulent terreng fra bilvei til terrassen. Men vi fikk det på plass! Og det ble så fint! Da gjør det ikke så mye om ryggen skriker litt i kveld.

Vi tok en kaffekopp ved det nye bordet.  Jeg var så fornøyd!  Gamle Gubben Grå fiksa noe med et drensrør og jeg beisa bordplata på det nye bordet.

Så var det desverre på tide å reise hjem igjen. Det var ikke lett å forlate hytta., men vi drar opp igjen på fredag og blir hele helgen. Det blir bra. Mye som må fikses som vanlig.

“Hvordan går det med deg?”  Det er Kokkejævel som har gjenerobret toppen av bloggtopplista som stiller spørsmålet, og litt overrasket over hans plutselige interesse for andres ve og vel svarer jeg at “Jo takk, jeg har det ikke så verst.”  Hyggelig at han bryr seg om meg som er helt nede på en 34. plass.
Men jeg tenkte ikke over anførselstegnene. Selvsagt var det ikke et spørsmål Kokkejævel stilte meg eller de andre leserne sine. Han refererte til et spørsmål noen hadde stilt han.  Vi vet jo hvor interessefeltet hans er.

Da gjorde han som alle vi som ikke vil fremstå som sytete.  Han smilte tappert og svarte “De går greit.”
Er det ikke slik vi gjør alle vi som biter i oss smertene eller putter innpå med tabletter for bare å komme gjennom dagen, enten smertene våre er fysiske eller psykiske.?  Vi lider i stillhet.
Vi går ikke hjem og skriver et syteinnlegg som vi deler med våre 37.500 lesere.

Jeg, for eksempel, kom hjem fra jobb i går, lagde middag og spiste sammen med Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn før jeg bare flata ut på sofaen sammen med Charlie Chihuahua.  Ryggen og kneet var som vanlig ikke godt etter en arbeidsdag i hvitt.  Hadde Gamle Gubben Grå tatt bilde av meg der jeg lå på sofaen og snorket og siklet med åpen munn, hadde jeg ikke lagt det ut på nett. ikke en gang på blogg.
Og jeg hadde aldri, aldri lagt meg flatt på gulvet foran dodøra. Jeg hadde hatt store problemer med å komme meg opp igjen.

Å ha prolaps, slik Kokkejævel har, er vondt. Skikkelig vondt!! Jeg har selv hatt det, og de smertene unner jeg ikke min verste fiende.  Og jeg klagde nok en del, jeg og når jeg hadde det som verst, for det er uten sammenlikning noe av det verste jeg har opplevd.  Et ødelagt kne er barnemat.

Vi får håpe de nye medisinene han tar snart gir litt virkning, for jeg vet ikke hvor mange flere blogginnlegg jeg orker å lese om de smertene.  Samtidig vil jeg jo ha Kokkejævel på bloggtoppen innimellom, så jeg slipper å dele systemet i truseskuffen min eller forevige roomtour på vaskerommet.  (Holder klokelig kjeft om at jeg var sykemeldt i over fire måneder  fordi smertene var så intense). Noen ganger tar det tid før et prolaps “tørker inn.”  Smertestillende midler gjør jo ikke noe med prolapsen.  De døyver bare smertene.

Kokkejævel deler så et bilde av seg selv som sitter krumbøyd i en heis.
Jeg deler bilder av vakker norsk natur.  Bilder jeg har tatt når jeg er ute og beveger meg for at smertene i rygg og kne skal holdes i sjakk. I tillegg gir det meg gode opplevelser og får tankene vekk fra smertene.  For smertetanker kan bli litt altoppslukende.  Å gå på ujevnt underlag skal være bra, er jeg blitt fortalt. Og jeg hadde flere turer med to gå-staver når de mest invalidiserende smertene hadde gitt seg.

Smerter er altoppslukende, og de stjeler fort fokus fra alt rundt personen med smerter.  Man blir fort ganske så egoistisk.  Jeg kom hjem med  knust kne og forventet å leve de neste ukene på en tronestol med Gamle gubben Grå og de andre her hjemme som trofaste tjenere som kunne lystre mine minste vink.  “Hent cola.”  “Jeg trenger en pute under kneet” osv. osv.  Gamle Gubben Grå og de andre dro på hytta til Svigermor og lot meg og krykkene være igjen alene.  Det kan du lese om her .Min mor, telefonterroristen…

Og siden stadige sutreinnlegg jo har bragt Kokkejævel tilbake til bloggtoppen deler jeg noen av mine gamle innlegg fra den gang jeg hadde nyoperert kne, store smerter og utfordringer med at eg ikke bare var omsluttet av medfølelse.  Innleggene er fra 2013, en tid jeg hadde ganske få lesere, så  dette kan jo være til glede for mine 800 lesere.. Jeg vil jo gjerne vandre litt oppover på bloggtopplista igjen.

Husmorfrustrasjon… handler om hvordan det var å komme hjem etter en uke på sykehus og 2 uker på rehabilitering. Hvor lei og frustrert min hjelpeløshet gjorde meg kan dere lese i Jeg vil knekke krykkene og parkere rullestolen – FOR GODT!!!!! Utfordringene med å være alene når de andre dro på hytta kan du lese om i Nye utfordringer i kø… og når man kanskje blir litt for fokusert på egne smerter er det greit å se ting i perspektiv

Og med så mange lenker til skikkelige syteinnlegg, er det nok jeg som er på bloggtoppen i morgen!
Ha en smertefri dag

Dere husker telefonen min? Den som sluttet å virke? Hvis ikke kan dere bli oppdatert ved å lese Hva skjedde egentlig med mobilen min Til de som lever i åndeløs spenning, nordlendingen hadde god grunn for å forsøke å få tak i meg selv om jeg hadde ferie.

Men dette handler om telefonen.  Da jeg leverte den til reparasjon sa de det ville ta to til fire uker før jeg kunne forvente å få tilbake telefonen min. Enkel hoderegning fortalte meg at med min vante flaks får jeg tilbake telefonen min rundt 8. august.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I dag fikk jeg melding om at de måtte sende den til et enda større verksted. Det ville forlenge reparasjonstiden med 10 til 12 dager.

Så nå må jeg belage meg på å ha lånetelefon til rundt 20. august…

Hmf …

Anna Rasmussen har ikke kommet med noe nytt siden hun  reklamerte for graviditetstester på søndag, men er fremdeles på toppen av bloggtopplista.  Jeg har rast ned til en 30.plass.  Fornøyd med plass nummer 30, og jeg da.  Hverdagen har jo begynt igjen.  Jobben kaller. Mindre tid til blogging.
Men siden ikke toppbloggeren, altså Anna Rasmussen, leverer, så tar jeg for meg bloggeren som er på plass nummer 100. Outdoorkids.

Jeg tror ikke jeg har lest på denne bloggen tidligere.  Outdoorkids. Jeg får litt sånne assosiasjoner til naturbarnehage, og siden ungene mine er store og klarer å komme seg ut uten min hjelp har jeg antatt at jeg ikke er i målgruppen for bloggen.
I følge presentasjonen på bloggen er bloggeren en trebarnsmor i slutten av trettiåra som prøver å følge opp ungene i en travel hverdag.  Hverdagsblogg, med andre ord. Den type blogger jeg liker best.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Innlegget jeg skal kommentere er 3 måneder gammelt, skrevet 13. april.  Det er ikke bare Anna Rasmussen som ikke har evnen til fornying.  Det forrige innlegget før det var fra juli 2019.   Litt rart at denne dama ligger på plass nummer 100, men det er vel noen som har klikka seg gjennom en mengde innlegg.

Hun starter g med å si at det er lenge siden sist hun blogget, og at det er godt å være tilbake (for så å forsvinne igjen)

Jeg skjønner ikke helt hva hun skriver om.
Hun skriver at vi alle er vel slik at vi arbeider hardt mot å nåvåre mål, men når vi når målene så går alt i dass og vi gir faan?  Jeg kjenner meg ikke helt igjen i den beskrivelsen.  For hvis jeg når mål jeg virkelig har kjempet for, ja da blir jeg så hoppende glad og fornøyd.. Kanskje lufta går litt ut av meg.  Men det er en sånn fornøyd følelse du får når du endelig har nådd målet som gleder meg lenge. Selv om jeg raskt finner nye mål.
Kanskje hun snakker om noe helt annet.

Noe får meg til å anta at hun egentlig snakker om slanking.  Og er det noe jeg ikke har peiling på så er det slanking. Eller kanskje er det ikke slanking hun skriver om, men livsstilsendringer.  Det å holde seg i form, ta vare på seg selv.  Fremdeles et tema jeg ikke har stor kunnskap om eller interesse for.
OK. De fleste av klærne mine passer.  Det gjelder jo bare å kjøpe den størrelsen man trenger, og ikke den størrelsen man ønsker å komme inn i. Realitetsorientering heter det.  Forresten kom jeg inn i ei bukse som var to størrelser mindre enn det jeg pleier på jobben i går! Det var tomt for de i min størrelse. Jeg vet jeg har gått ned det siste året. Over 10 kilo, faktisk!
Kondisen kunne vært bedre.  Det fikk jeg ikke minst bevist for meg selv da vi gikk En kongelig tur… rett før helga.
Tarmen funker vel som den skal og det blir lettere og lettere å knyte skolissene.
Men jeg kjenner følelsen hun beskriver av å få muskelkrampe i magemuskulaturen når man skal knyte skolissene. “Er det noe mer jeg skulle ha gjort når jeg likevel er her nede?”  Løses ved å sette seg på en stol når man knyter sko.  Det gjelder å være løsningsorientert.

Bloggeren bak outdoorkids prøvde seg med lavkarbo opplegget etter nyttår. Sikkert et nyttårsforsett.  Hun røk på logistikk og tid.  For når man har barn i kjøre-hente-bringe alderen er det ikke like lett å få tid til å lage to middager. En lavkarbo til seg selv og en vanlig til resten av familien.
Og så er hun litt for glad i godis, kjeks og potetgull.  Jeg er som sagt ingen ekspert på området, men jeg trodde både kjeks, potetgull og godis sto på “Nei” lista hvis man liksom skulle holde seg til lav-karbo-dietten.

Hun snakker og om livsstilsendring.  Og at de og som regel går i dass.  Jeg mener, hvor mange synes kruska-kli, vann og et par salatblader er rå-kult i lengden?

Dama bak bloggen leter etter en trylleformel. En livsstilsendring, diett kall det hva du vil som gjør at hun tar av de kiloene hun ønsker.  Klarer å holde seg på den vekten og samtidig kan leve et hektisk familieliv  væresosial med venner uten å ha med egen matpakke.
Jeg er fremdeles ingen ekspert på området, men jeg tror det smarteste og vanskeligste, er å spise litt mindre og bevege seg litt mer. Høres det kjent ut? Jeg tror faktisk det er den eneste trylleformelen som vil føre til livsstilsendring og varig virkning på kondis, vekt og evnen til å knyte skolissene uten å få muskelkrampe.  Så  enkelt, og så vanskelig.

Vel, målet hennes er å være flott, smashing og helt fantastisk når hun fyller førti i mars 2021.
Jeg ønsker henne lykke til med å godta seg selv i den kroppen hun har,   Gjerne få til en sunnere hverdag.  men husk at livet skal leves.

Nå må jeg fly på jobb!

Jeg er på en 27. plass!!!! Det er mandag, sommerferien er over, arbeidsdagen venter.  Men hva gjør vel det?  Jeg er på en 27. plass!!!! Og i dag skal jeg skrive en oppdatering på baby-prøvingen….

For det første, alle dere over 90.000 som klikket dere inn for å lese Anita Rasmussen sin oppdatering på babyplanleggingen, dere la merke til at dette er et reklameinnlegg for graviditetstester?  Hvis 90.000 nordmenn en søndag ettermiddag er opptatt av graviditetstester, ja da tror jeg vi kan forvente en baby-boom ved påsketider.  90.000 babyer er nesten dobbelt så mange babyer som det ble født i Norge i 2019.

Jeg er ikke så opptatt av graviditetstester.  Ikke prøver jeg å bli gravid heller, det toget har nok for lengst gått.  Når eventuelle barnebarn måtte dukke opp har jeg heldigvis ingen innvirkning på.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Anna Rasmussen skriver at hun ikke har hatt eggløsning eller mensen etter spontanaborten i våres, så da tror jeg, dessverre Anna, at sannsynligheten for at du er gravid også er relativt liten.

Jeg forstår at Anna ønsker seg en positiv graviditetstest og et vellykket svangerskap  Mitt råd er slapp av, pust med magen ikke stress. Og så sier jeg som gamle doktor  Andersen (tidligere gynekolog på sykehuset) “De barna, de barna, de kommer når de kommer…”

For selv om vi kan designe kjøkkenskapene våre ned til minste detalj, og bestille den perfekte trappa til huset vårt når ingen av de trappene som finnes på nett er perfekte, ja så kan vi ikke bestemme når vi skal bli gravide og på den måten designe vår egen familie helt slik vi ønsker.  Heldigvis.

Jeg forstår at Anna blir trist og skuffet over at hun ikke blir gravid slik hun planlegger.  Det er sårt. Det er vondt, og det er slike slag livet gir. (Håper jeg ikke hører alt for kald og kynisk ut. For jeg mener ikke å være det. Bare påpeke at livet ikke alltid går helt på skinner.  Og at det er greit.)

Jeg forstår at hun er skuffet, og oppgitt og har mista troen på at de skal få det til. Men hun vet at de kan få barn. De har alt tre. Og hun har prøvd bare ett år.
Tenk på de som prøver år etter år og aldri blir gravide.
Hun har og i løpet av det året hatt flere spontanaborter. Så kanskje kroppen ikke er klar for et nytt svangerskap?  Stress ned Anna.

Og Anna, nei ønsket om et fjerde barn når du har tre velskapte barn fra før kan ikke være like sårt som ønske om å få et barn for de som har prøvd i årevis uten å lykkes. Sårt, ja! Et savn, ja! Men ikke like sårt som for de som aldri opplever å få barn. Det nekter jeg å gå med på.(Nå kan du kalle meg en ufølsom gammel kjerring .)

Og når du hisser deg opp over denne ufølsomme kjerringa, husk da at jeg vet noe om å savne et barn. Jeg har mistet to. Et i krybbedød, et i dødfødsel. Om jeg fikk 1.000 andre barn hadde ikke det kunne erstatte de som døde. Likevel tror jeg fortvilelsen til ufrivillige barnløse over aldri å få barn er større enn fortvilelsen man føler over at barneflokken ikke ble så stor som man ønsket.

Eller… Sorg og fortvilelse kan ikke måles i styrke. Den enes sorg er ikke værre enn den andres. Man kan ikke sammenligne og konkludere med hvem som har det værst, hvem det er mest synd på. Og jeg synes synd på Anna.

Men det er ingen selvfølge å bli gravid, samme hvor mye man måtte ønske det. Det er ingen selvfølge at svangerskap, samme hvor etterlengtede de er, fører til at en ny verdensborger blir født. Og det er ingen selvfølge at mirakelet som blir født er et levende, friskt barn. Det hender livet gir deg slag på slag. Det føles ikke rettferdig, men det er slik livet er. Livet er ikke alltid rettferdig.

Å ikke bli gravid når man ønsker er ikke “noe man ikke får til”. Etter tre barnefødsler og flere spontanaborter bør man kanskje gi seg selv og kroppen litt tid, litt ro. Ikke stresse med å bli gravid. Så blir man nok gravid igjen når kroppen er klar.

Anna Rasmussen har tre flotte barn. Jeg kan forstå at hun ønsker seg nummer fire. Jeg skulle ønske at jeg hadde fem barn som nå begynte å bli store, og ikke “bare” tre. Men livet ville det ikke slik.  Jeg likte ikke å se mødre med barnevogn de første månedene etter at Tiril døde i krybbedød. Det var tøft å gå i barnedåpen til niesa mi tre dager etter at vi hadde hatt bisettelse for Anders. Men jeg har aldri vært sjalu på mennesker som har barn på alder med de jeg mistet. Men jeg er kanskje mer redd enn andre for at noe skal gå galt når familie, venner eller kollegaer er gravide. Jeg vet hvor skjørt livet kan være.

jeg vet ikke hvor lenge jeg orker å utsette meg for nye skuffelser på rekke og rad som aldri tar slutt.

Sitatet er fra Anna Rasmussen sitt innlegg. Og understreker ikke det utsagnet det jeg forsøker å si? Ikke utsett deg for disse skuffelsene. Ta en pause fra å forsøke å bli gravid. Gled deg over de tre flotte barna du har. Du kan ikke designe familien din slik du ønsker, samme hvor urettferdig du føler det er.

Og så er vi tilbake til reklameinnleggets kyniske realitet. For selvsagt finnes det hjelpemidler i fleng du kan få kjøpt på nett hvis du ikke får de barna du ønsker når du ønsker det. Ufrivillig barnløshet er god butikk. Anna har nettopp kjøpt en sperm=test for å sjekke om feilen ligger hos mannen. For i følge Anna er det lettere å gjøre noe med dårlig sædkvalitet enn hvis “feilen” skulle ligge hos henne. Slik jeg forstår det jeg finner på medisinske sider på nett er ikke det å fikse menns dårlige sædkvalitet noe hokus pokus. Selv om jeg ikke tviler på at man kan få kjøpt “tryllemidler” på nett. Som jeg nettopp sa, ufrivillig barnløshet er big business.

Anna Rasmussen har fått testet seg så mange ganger. Det kan ikke være noe “galt” med henne. Og hun er lei av å bli fortalt at spontanabortene er tilfeldig. Hun vil ha et vellykket svangerskap nå, og et velskapt barn om noen måneder slik at familien matcher huset, interiøret og livet slik hun har designet det.

Hun vil ha et svar på hvorfor ikke livet hennes blir slik hun har designet det. Hun vil ikke gå livredd i månedsvis når (hvis) hun blir gravid. Hun vil ha et svar så problemet kan løses og hun kan sitte med et nytt familiemedlem i armene om noen måneder.

Jeg får så lyst til å holde rundt henne. Gi henne en klem og si: “Jenta mi. Samme hvor mange prøver og tester du bruker pengene dine på kan ingen garantere deg et nytt barn. Slapp av, pust med magen. Kos deg med de tre barna du har. Og dukker fjerde mann opp, blir det bare ekstra gledelig.

I innlegget Eksotisk ferie….  lovet jeg dere et blogginnlegg fra Hadeland.   Anna Rasmussen skal til Kypros.  Jeg har vært på Hadeland.  Nærmere bestemt Hadeland Glassverk.

Hadeland Glassverk ligger en kort halvtimes kjøretur herfra. Jeg liker å ta en tur dit med ujevne mellomrom.  I går var målet for turen Leonardo Da Vinci utstillingen som er der i disse dager.  Utstillingen viser Leonardo Da Vincis bilder ved hjelp av hypermoderne Sensory4-teknologi akkompagnert av vakker musikk, og modeller av hans oppfinnelser, oppdagelser og kunstverk.  Utstillingen omfatter bilder i stort format som vises ved bruk av Sensory4-teknologi. Interaktive modeller av hans oppfinnelser i full størrelse.  6000 skisser og notater fra hans “codices”
For meg er det de store bildene på lerret som fyller rommet i skiftende tempo akkompagnert av klassisk musikk som gir den store opplevelsen,  Selv om det også var gøy å se på oppfinnelsene hans.  Mange “smarte” løsninger der..
Fine bilder blir det og på slike utstillinger.  Er det ikke Instagramvennlig (og bloggvennlig) det heter?

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Jeg tror telefonen min har blitt gandet. Du vet utsatt for samisk trolldomskunst. Norges svar på voodoo.
For noe av det siste som skjedde før touch-skjermen nektet å lystre var at jeg ignorerte en tekstmelding fra en nordlending. Nå vet jeg ikke om dette mennesket fra nord har sameblod i åra, men jeg tror det.  Og nå, etter at telefonen ble ødelagt er jeg nesten enda mer sikker.

Tekstmeldingen jeg ignorerte var uskyldig nok.  En tekstmelding med spørsmål om vedkommende kunne ringe meg.  Jeg svarte aldri.  For det var min aller siste feriedag.  Vedkommende som ringte og jeg har et rent arbeidsrelatert forhold.  Vedkommende ville aldri ringt meg hvis det ikke hadde noe med jobb å gjøre.  Og siden vedkommende også vet at jeg har ferie,  betyr det at vedkommende ønsket å komme i kontakt med meg at en telefonsamtale ville medføre at om jeg ikke fysisk måtte dra på jobb, så ville hodet mitt begynne å tenke jobbrelaterte tanker.  Ikke noe problem på jobb er så stort at det ikke kan vente til over helga, tenkte jeg.  i det minste til jeg var ferdig med å krabbe opp Sverrestigen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vel, som hevn for å ha blitt nedprioritert sendte garantert denne nordlendingen en gande-flue, eller en hel stim.  Det var en del fluer der blant løvbuskene i Sverrestigen. Og de svermet rundt ei svett og sliten kjerring.  Gamle Gubben Grå merket ikke noe til fluene sa han da jeg klagde. Er ikke det bevis godt nok? Det pleier å være Gamle Gubben Grå som klager på slikt når vi er ute i skauen.

Og som ved et trylleslag vil ikke touchskjermen på telefonen virke.  Ikke mulig å bruke kameraet, sjekke facebook eller sjekke bloggen. Du vet slike livsviktige funksjoner man er helt avhengig av når man er på tur i skauen.  Dere ser sammenhengen, ikke sant?  Sideknottene kunne trykkes inn, men det skjedde ikke noe. Ikke klarte jeg å slå av dri*** heller.

Når vi hadde kommet oss tilbake til bilen, kjørt noen kilometer og stoppet for å kjøpelitt kaldt drikke, ringte telefonen!  bare det var i grunn overraskende. Jeg hadde jo hatt lyst til å knuse faenskapen de siste timene. Og telefonen min står alltid på lydløs, nå ringte den med lyd?!?  Navnet til nordlendingen lyste opp displayet, men telefonen lot seg ikke besvare.

Etter et par minutter lyste skjermen opp og fortalte at noen, sikkert nordlendingen, hadde lagt igjen en beskjed på telefonsvareren min.

Nå begynte jeg å bli litt desperat på å få i stand telefonen, og litt nysgjerrig på hva nordlendingen ville.  Så mens Gamle Gubben Grå var inne og kjøpte drikke, lette jeg gjennom Lille Billefor å se om jeg kunne inne noe tynt, spisst noe jeg kunne trykke inn i et lite hull på telefonen og kanskje re-starte telefonen.
I hanskerommet fant jeg en ensom øredobb. Og hokus, pokus så virket telefonen.

Jeg begynte med det viktigste først. Redigere de bildene jeg hadde tatt bare med sideknottene der oppe på Vindhellavegen. Så var Gamle Gubben Grå tilbake, og vi kjørte videre hjemover.  Personsvar kunne jeg sjekke senere.

Neste stopp var i Hemsedal Det var tid for middag. Og mens vi satt og ventet på pizzaen, konsentrerte jeg meg på nytt om telefonen.  Den hadde klikka igjen!!

Ikke noe problem. Jeg henta jo bare øredobben i hanskerommet. Simsalabim.
Ikke noe skjedde!!

Å den som ikke bare hadde hastet av gårde når telefonen virket. Den som hadde sjekket personsvar, ringt nordlendingen eller rett og slett skrudd av og på telefonen når jeg hadde muligheten.  Ei sliten, sulten og frustrert kjerring ble rimelig oppgitt der på Peppes i Hemsedal.

Ei desperat kjerringgjør desperate ting, og jeg var desperat. Så jeg prøvde alt – uten å kaste mobilen i betong-gulvet. (Hadde god lyst…) Så en av de desperate tingene jeg gjorde var å ta ut og inn sim-kortet ved hjelp av den før nevnte øredobben. Det var ikke smart.
Har du forsøkt å trykke inn kode når touchskjermen ikke virker? Og hvi du har forsøkt, Hvordan synes du det gikk?

Nå er telefonen min sendt inn til reparasjon, og  jeg har låne-telefon de neste to til fire ukene.. Det er fremdeles garanti på telefonen, men jeg er sikker på at disse reparatørene kommer frem til at det er en feil som ikke dekkes av garantien.  Blir nok ny telefon på meg i august en gang….

Jeg kom ikke noe høyere opp på bloggtopplista ved å vise dere  en Roomtour inne i mine kjøkkenskap….. slik jeg hadde håpet på.  Men jeg ramla ikke lengre ned heller. Fortsatt på en 29. plass.
Anna Rasmussen er fremdeles på bloggtoppen.  Hvis jeg skal gjøre som henne for å komme på toppen må jeg straks og med en gang bestille meg en utenlandsreise.  Det kommer jeg ikke til å gjøre.  Ikke bare fordi ferien min nå er over, jeg begynner å jobbe igjen i morgen, men fordi utlandet ikke frister i år.  Jeg har to uker med ferie i september. Opprinnelig hadde jeg tenkt meg til sydligere strøk da.  Men det har jeg ikke lenger lyst til, selv om regjeringen åpner for det.

Anna Rasmussen derimot er hoppende gald fordi hun og familien endelig kan reise til Kypros. Fordi om man kan reise til utlandet, betyr ikke det nødvendigvis at man bør gjøre det.

Utenriksdepartementet fraråder reiser som ikke er strengt nødvendige til alle land. Det er gjort unntak for følgende land og regioner i Norden: Danmark, Finland, Island, Færøyene og Grønland.

Fra og med 15. juli vil det også bli gjort unntak for følgende øvrige land i EØS/Schengen-området: Belgia, Estland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Malta, Nederland, Polen, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike.

Disse landene og regionene har etter Folkehelseinstituttets vurdering tilstrekkelig lav smittespredning.

Som dere ser av regjeringens reiseråd fraråder regjeringen fremdeles reiser som ikke er strengt nødvendige til alle land. Og når de har noen land og områder på sin unntaksliste er det ikke fordi smittefaren på disse stedene ikke er til stede, men fordi  Folkehelseinstituttet vurderer smittespredningen til å være tilstrekkelig lav.

Og hva er egentlig galt med Norge som ferieland?

Anna Rasmussen har ikke fått sommerfølelsen ennå, selv om vi er langt inne i juli.  Jeg lurer på hvor hun var hen under tropesommeren for en to, tre uker siden.  Og hva er egentlig sommerfølelse?  Hva skal til for å få feriefølelse?

Ferien min er som sagt over. Men jeg skal gjøre alt jeg kan for å beholde sommerfølelsen helt ut august.  Og jeg trenger ikke reise til Kypros for å få den.

Jeg hadde håpet at i år var året hvor nordmenn fikk øynene opp for Norge som ferieland.
For kanskje er en tur i Norge vel så eksotisk som år eise til Kypros når du som Anna Rasmussen har vært der hver sommer siden du var liten.  Hva blir da så magisk med å reise tilbake dit?  Det finnes mange magiske reisemål i Norge.

Jeg kommer ikke til å bestille meg sydenferie i mitt forsøk på å nå bloggtoppen.  Men følger du bloggen min, vil jeg fortsette med å dele blogginnlegg om magiske opplevelser her i landet.  Aurlandsfjellet , Stavkirker og geitost…. og Fleischer Hotell…. er eksempler på det.  Og om ikke lenge kommer et innlegg om Hadeland. Følg med, følg med.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Jeg er litt usikker på om jeg synes at det å vise dere kjøkkenskapene våre er skikkelig kult, slik Anna Rasmussen gjør.  Men roomtouren på soverommet vårt som du kan lese her bragte meg fra 30 til 29. plass.  Er det lov å håpe på at en tur gjennom kjøkkenskapene mine skal bringe meg opp på 28. plass?

Om det er “mitt” , Gamle Gubben Grå sitt eller “vårt” system som rår i kjøkkenets skap og skuffer er jeg usikker på.  Husker ikke hvem som pakket ut kjøkkentingene da vi flyttet inn i Drømmehuset for 13 år siden.  Og så har vi vel endret litt på systemet etter som vi har bodd oss til.  Så jeg tror de fleste som bor her i huset er sånn rimelig fornøyd med systemet.

Ingen her i huset “sulter ved brødboksen”. Jeg tror ikke det skyldes systemet i kjøkkenskapene, men at alle her i huset har vett nok til å finne seg mat hvis de er sultne.  Slik har det alltid vært i vår familie.

Som dere ser har jeg i likhet med Anna Rasmussen ikke lagt ut bilder av alle skap og skuffer.  Jeg kan og hevde at det bare er de skap og skuffene som har spesielle løsninger, men sannheten er vel at de det er rot i systemet vil ikke bli vist frem (Har ikke tenkt å bruke hele lørdagen på å rydde kjøkkenskap.)

Jeg vi og presisere at vi verken har valgt kjøkkeninnredning  eller innredningen i skapene selv.  Kjøkkeninnredningen er fra huset var nytt i 1986.  Da vi kjøpte det i 2007sto det i prospektet at kjøkkenet, slitt furuinnredning fra Norema, var modent for oppgradering. Det var og planen, men så fant vi store fuktskader på badet, og måtte pusse opp det for 100.000, så da ble det liksom ikke råd til nytt kjøkken. Lever fremdeles i håpet om at jeg en gang i mitt liv kan få en helt ny kjøkkeninnredning.

Hvis dere ønsker å sammenligne bildene mine med bildene til Anna Rasmussen, husk da at hun tik bildene med en gang hun hadde satt tingene inn i skapene, mens jeg tar bildene 13 år etter at vi flyttet inn. Som dere vl se, har vi fult opp med mat.  Jeg bor jo sammen med en kokk!    Og nok en gang, dette er ikke vårt drømmekjøkken, men det som var i huset da vi flyttet inn.

Verken kjøleskap eller fryser har elektronisk lukking og åpning, men både fryser og kjøleskap klarer alle i huset å åpne.  Vil du lære et barn på tre å åpne fryseren? Legg en pakke iskrem i fryseren så lærer han seg det rimelig fort. (Snakker av erfaring).

Som dere ser av det første bildet har Anna Rasmussen og mitt kjøkken visse likhetstrekk.  Vi har svart kjøkkeninnredning.  Jeg droppa og be familien stille opp på bilde, De som satt samla rundt middagsbordet var uenig i ideen om å fotografere kjøkkenskap og legge ut på blogg. Jeg regner med at de ikke hadde vært mer positivt innstilt til det.

På bilde 2 ser dere tørrmatskuffen vår.  Vi har to av de.  En for bakervarer og en for sånne tørrvarer som brukes til middagslaging. De som satt samla rundt middagsbordet var uenig i ideen om å fotografere kjøkkenskap og legge ut på blogg. Jeg regner med at de ikke hadde vært mer positivt innstilt til det.

Dette er den andre tørrmatskuffen.

Kjøleskapet burde vært ryddet. Der er det vanligvis mye bedre system enn her.

Ikke heng dere opp i øl-lageret.  Det er øl både for far og sønn – og øl kan ligge en god stund før det blir drukket.  Hylla er garantert nesten like full søndag kveld.

Krydderhylla er velfylt.  Og vi har mer krydder i vinduskarmen. Tror knapt det finnes det krydder vi ikke har.  Som jeg har nevnt et par ganger; jeg er gift med en kokk.

Dere får ikke se inne i oppvaskmaskinen vår. Den står og går. Og da blir det så mye krøll hvis jeg åpner døra. Men den er relativt lik de fleste andre oppvaskmaskiner. Har du sett en har du jo sett alle på et vis.

Bildene av skapene med tallermer og glass.  Hvis dere savner vinglassene står ikke de i kjøkkenskapene men i skjenken i spisestuen sammen med de fine middagstallerkenene.  Kjøkkenskapene er forbeholdt dekketøyet vi bruker til hverdag, og vin drikker ikke vi  hver dag.

Kjeleskap.  Legg merke til de to gule grytene. Er de ikke fine?  Den ene er en ekte Le cruesant kjele, den andre en vervepremie i bokklubben.  Jeg elsker de gule kjelene mine!

Skuffen med sleiver etc.

Grytelokk. Hvis dere lurer på hvorfor skapdørene våre ikke er svarte på innsiden, gjett to ganger. Vihar malt de selv, flere strøk – og ikke bare en men to ganger.  Lakka de først i 2007 i en kirsebærlakk før vi tok en runde med svart bengalakk noen år senere….

Bestikkskuff,  Neida, alt matcher ikke. Du har helt rett.

Sånn, nå har du fått den bonusen at du har fått se kjøkkenskapene til kjerringa.  Nå kommer jeg vel til å seile oppover bloggtopplista?